– Debatt om ny havbruksstrategi på ville veier

Nyheter
1458

Havbruksnæringen skal legge en ny strategi for hvordan den skal drives mer bærekraftig i fremtiden. Det krever mest sannsynlig også en bærekraftig debatt. – Der er vi ikke nå, mener Atle Frøysland i Norsk Villaksforvaltning.

Han er opprørt over at næringen selv skal måtte stå og forsvare hvorfor åpen merdteknologi fremdeles skal være grunnpilaren i norsk oppdrettsnæring, også i fremtiden.

Frøysland er daglig leder og var initiativtager til Norsk Villaksforvaltning. Nå engasjerer han seg stort i det som ble fortalt under havbruksstrategimøtet hvor majoriteten av miljøvernsorganisasjonene og interesseorganisasjonene pekte på at den eneste måten å få bærekraftig vekst i havbruksnæringen på, er å lukke laksen inne, eller ta den på land.

Les også: – Det er farlig å styre næringen inn på ett spesielt teknologispor

– Nå er vi på ville veier dersom man mener at vi fremover skal frata næringen alle de naturgitte   konkurransefortrinnene vi har her til lands. Det blir helt meningsløst. Realiteten er at havbruk er en særs viktig næring for landet vårt.

Han peker videre på at mange små og mellomstore lokalsamfunn ikke ville eksistert om det ikke hadde vært for havbruk og den sysselsettingen og verdiskapningen som skjer der.

Tallenes tale
En ny rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning tar for seg status på norske villaksbestander i 2020. Her blir lakselus sett på som den trusselen som er størst og som man ikke har kontroll på. Ser vi på innsiget av laks i 2018 som lå på om lag 600.000 laks viser Vitenskapelig råd sine beregninger at det var et tap av laks på 29.000 relatert til lakselus. Det betyr at om lag fem prosent av tapet av villaks skyltes denne parasitten. Går vi til 2019 var innsiget av villaks på elvene nede i 481.000 laks, mens tap i forhold til lakselus ble satt til 39.000 laks. Det betyr at man da øker påvirkningen til åtte prosent.

–  Det er sikkert åtte prosent for mye, men for min del er jeg mest opptatt av det totale risikobildet. Hva som påvirker villaksen fra rogn til rogn, i elvefasen, fjordfasen, havfasen og på vegen tilbake fra havet til elvene for å føre slekten videre. Hva skjer med dem, spør han? Nå er det også viktig å påpeke at dette er stipulerte tall. Vi vet derfor ikke med sikkerhet hva som er helt reelt, selv om vi kan danne oss et bilde av det. Det vil også være variasjoner i innsig av laks til elvene og andre forhold som ferskvannstilførsel i fjordene etc. som vil påvirke hvor stor skade lakselusen gjør, forklarer Frøysland.

Flere andre trusler som ikke snakkes om
Det er langt fra bare lakselus og rømming som anses som en trussel. Etter havbruk kommer vannkraftregulering og parasitten G. Salaris. I tillegg tar rapporten for seg klimaendringer, mennesklig aktivitet, miljøgifter, overbeskatning og landbruksforurensning.

– Jeg mener derfor det blir meningsløst å sitte og skrike på oppdrett. Nå har villaksforkjempere gjort det i 20 år. Tiden er inne for at realiteten kommer frem. Det er ingen som snakker om oteren i Møre og Romsdal som er en alvorlig trussel, landbruk, vannkraft og veiutbygging. Nå må vi snakke åpent og realistisk om alle trusler villaksen står overfor. Det blir virkelig ikke mer villaks i elvene ved at vi peker ut en syndebukk, og unnlater å jobbe med andre utfordringene i tillegg, understreker Frøysland.

– Næringen tar ansvar
I dag samarbeider Norsk Villaksforvaltning med fire grupper av stiftere. Grunneiere, sportsfiskere, kraftselskap og fem oppdrettsselskap,  Mowi, Lerøy Seafood, Grieg Seafood, Cermaq og Salmon Group. Som styreleder sitter også tidligere administrerende direktør i Nova Sea, Odd Strøm. Dette samarbeidet har de  fått på plass fordi stiftelsen jobber kunnskapsbasert, bredt og lokalt for å sikre mer villaks i elvene.

– Ved å støtte arbeidet vårt for villaksen, viser oppdrettsnæringen at de tar ansvar for den påvirkningen som de har på villaks. Vi med villaksinteresser kan ikke unnvære å gå i dialog med dem vi mener er et problem. Nå er det på tide at villaks interesser og oppdrettsnæringen snakker sammen, og blir enige om felles mål. Lukket oppdrett er sikkert bra og gunstig på sin side, men om miljøvernere og villaksentusiaster mener det er den eneste løsningen, da er de blind på begge øyne, avslutter Frøysland.