Bluegreen priser seg lykkelig over kontrakten med SalMar

Nyheter
0

Nils-Johan Tufte har forsøkt seg på mye, men nå føler han endelig at brikkene begynner å falle på plass for selskapet hans, Bluegreen. 

Telemark og Vestfold har en lang og rik tradisjon for storindustri. Langs breddene av det som er siste del av Telemarkskanalen, ligger fabrikk etter fabrikk. Høye skorsteiner spyr ut røyk som danser med kulden i senhøsten.

Det ligger et industribelte rundt Porsgrunn. Den gamle trebebyggelsen i byen ser ut som illustrasjoner rett fra skolebøkene, hvor historien om den viktige industrien i området ble forklart.

Tømmerfløtingen nedover kanalen har skapt grobunn for liv og økonomisk vekst for de da to fylkene siden 1800-tallet. Det ligger fortsatt en del tømmer her, men det er ikke den samme storindustrien det en gang var. Nå er det ny teknologi og en grønn fremtid som står på menyen. Rett før broen mellom Brevik og Stathelle ligger selskapet som skal ta oppdretts-verden til nye høyder. Bluegreen.

Mye på gang
– Hei, er det deg jeg skal hente? Nils-Johan sitter opptatt med en deadline på et anbud, som han nesten måtte prioritere.

Anbudsrunder trumfer selvsagt det meste. Spesielt i disse økonomisk usikre tider.

– Jeg heter Rune og er prosjektleder hos Bluegreen. La meg ta deg på en liten rundtur og fortelle litt om hva vi driver med.

Det er tydelig at det Bluegreen har mye på gang. På veien kjører vi forbi Norcem Brevik, hvor de er midt i byggingen av et gigantisk karbonfangst-prosjekt. Her sikter de mot å halvere CO2-utslippene for betong-kjempen, en besparelse på 400.000 tonn årlig.

Utenom å prosjektere fjernvarme og annet prosjekter som krever hans ekspertise, pendler Rune frem og tilbake til Island, hvor de har kontrakt på å levere rør og opplegg til et svært landbasert anlegg.

– Dette har vært en veldig viktig prosjekt for oss, og peker bort på de gamle betongblokkene som blokkere utsikten. Det gir god butikk og vi bygger god kompetanse. Men Nils-Johan vil forklare alt om dette.

Det var slik Bluegreen startet for under to år siden. Med teknologi og kompetanse i bunn, så vil de nå bygge stein for stein. Alt de kan bli bedre på, ønsker de å ta del i.

Karbonfangst-prosjektet til Bluegreen. Foto: Sindre Nordeide

Vekst
De har allerede rukket å vokse seg passe store. Fra et lite verksted noen minutters biltur unna hovedkontoret, hvor det nå jobber en håndfull arbeidere som kutter og limer rør og plater i termoplast, til nå å eskalere drastisk. For det er det Bluegreen virkelig er, en leverandør av plast.

– Det var her vi startet opp og det er her vi fortsatt kutter til alt av plater og rør.

Den nye maskinen til Bluegreen. Foto: Sindre Nordeide

Det er ingenting som tyder på at noen av arbeiderne har forstått at det har kommet besøk i lokalet. Dyp konsentrasjon og hørselvern kutter kontakten med omverdenen,  mens de kutter tjukke plastrør med laserpresisjon.

En av de unge guttene hopper til da oppdager folk i lokalet. Lett forfjamselse går raskt over i hyggelig latter.

– Jeg skulle bare vise deg litt om hvor dette startet og hva vi driver med her. Og så ville jeg vise deg den nye maskinen vår, sier Rune og peker inn i et rom i enden av lokalet.

En helt ny maskin, som døgnet rundt kan kutte til plastplater, alt etter ønsket fasong. Nå freses det ut støtter til babyen deres, Marine Donut.

Masseproduksjon
Nils-Johan Tufte er på kontoret sitt. En plakat som viser prosjektet som startet som en idé i 2015, pryder veggen bak pulten hans. Marine Donut. Prosjektet som nå ser dagens lys. Bluegreen har også vært med på flere andre prosjekter knyttet til utviklingskonsesjonene, som Preline og FishGLOBE.

– Men det er Marine Donut som jeg har fokus på, som var vårt prosjekt fra tidlig av, sier han til iLaks.

En hektisk torsdag formiddag med kontrakter og telefoner, men straks skal det roes ned. Deadlinen på anbudet er innenfor rekkevidde, bare en signatur fra sjefen gjenstår. Tufte puster lettet ut.

Han starter med å si at han priser seg lykkelig for at avtalen som ble signert med SalMar. Han er usikker på utfallet om grunnrenteskatten hadde vært på bordet. Ellers så tror han kanskje ikke at prosjektet hadde fått se dagens lys.

– Det kan jeg nesten garantere at hadde blitt kansellert. Jeg vet ikke sikkert, men når man ser på usikkerheten i leverandørmarkedet, så kan man vil jeg påstå at det ville vært fornuftig.

Men nå som de har startet byggingen av en fullskala donut, kan ikke Tufte se noen annen utvei enn at det bare er første i rekken av mange.

– Foreløpig er det en donut SalMar har bestilt, med en opsjon på flere. Drømmen er jo at vi på sikt skal ha en tørrdokk, hvor vi kan ha en fullskala samlebåndproduksjon av donuter. Men det vil tiden vise.

Konstruksjonen til Marine Donut er full av spesiallagede riller for å plukke opp slam. Foto: Sindre Nordeide

Jaguar
Utenfor står en klassisk Jaguar parkert. Den er Nils-Johan sin. Ikke det mest miljøvennlige på markedet, men bilen har en historie, noe som virker å være en gjenganger hos ham. Det er noe usagt og nostalgisk over måten han forteller om hvordan forretningene hans har blitt til.

– British Racing Green.

Han henviser til fargen på bilen.

– Den kjøpte jeg på veit til stranden da jeg bodde i USA. Og den måtte jeg ha med meg hjem også.

Tufte tok mastergraden sin i USA. Byggingeniør på papiret, men det er ikke det han driver med i dag, selv om det garantert har hjulpet han med forståelsen av byggeprosesser. Området hvor Bluegreen nå ligger, har vært i familien hans siden 50-tallet. Mye av det forsvant i konkursen for noen år tilbake. Et tema han ikke ønsker å gå inn på, men som han har nært i minne.

– Bestefaren min og broren hans hadde et firma her som de drev lenge. Så døde broren hans i en bilulykke på 80-tallet, så da gikk det ikke så mye lenger. Jeg er mer eller mindre vokst opp her, hvor jeg siden jeg var liten har jaktet her i skogene.

Han peker utover skogene rundt. Et område som nå er under full oppbygging, med store planer for de kommende ti årene. I ytterkant kan man skimte en kran.

– De skal nå løfte på plass en av delene til donut’en. La oss dra ned, sier han og hiver på seg den neongule jakken.

Enormt
Idet Jaguaren svinger inn på området, får man en virkelig forståelse for størrelsen på monster-prosjektet. Marine Donut ser ut som den kan huse nok middag til et helt fylke. Og kanskje den faktisk kan det.

En av de 14 lukene i konstruksjonen. Foto: Sindre Nordeide

– Er det ikke fantastisk? sier han ivrig.

Jo, fantastisk. Imponerende. Enormt. Uvirkelig. Sikkert en halv ordbok med positive ord kan beskrive giganten som står foran oss. Her er ingenting overlatt til tilfeldighetene. Selv fargene inne i smultringen har de forsket på.

– Det er den fargen som er best for fiskehelsen. Det er den fargen som gir fisken minst stress og som reflekterer lyset på best mulig måte.

Det som kommer som det største sjokket er tykkelsen på veggene. Tre centimeter med plast. Kun plast, med et hav av støtter rundt hele konstruksjonen. Alt i samme materiale.

– Vi kunne laget den tykkere, eller hatt et dobbelt lag av plast, men vi regnet at det vektmessig ville være best med et lag termoplast, så da disse støttene rundt. Plast er vi best på, sier han selvsikkert og troverdig.

Konstruksjonen har 14 luker i toppen. Alle konstruerte og tilpasset slik at «gladlaksen» kan hoppe fritt etter behov, mens de svømmer rundt inne i den enorme konstruksjonen.

– Det er for mye vind i dag. Vi må vente til mandag, sier kranføreren.

En perfekt anledning til å få klatre opp og inn i konstruksjonen.

Nils-Johan Tufte på kontoret sitt. Foto: Sindre Nordeide

Fire land
Selskapet sitter i dag på patenten til Marine Donut i fire land. I Norge, hvor donut’en nå skal leveres til SalMar, men også i Chile, Storbritannia og Canada.

I andre omgang er det Canada han ønsker å satse. Ved siden av Norge.

– Vi har en samarbeidspartner i Canada som vi jobber med. Her ønsker vi å få bygget en donut, slik at vi får vist den frem. Så er ikke markedet der borte så vanskelig som det er i Norge akkurat nå.

Et stikk til de regjerende partiene.

– Jeg må uansett få sagt at forholdet til SalMar er meget godt. Det er viktig å ha en samarbeidspartner som ser og forstår det vi driver med. Derfor vil vi nok gi dem et fortrinn på veien videre. Om de ønsker det selv da, sier han lurt.

Han er tydelig oppgitt over myndighetene og utviklingen i hele havbruksnæringen de siste månedene. Han sier han selv har fryktet for fremtiden, men nå er det bare å holde hodet kaldt.

Gode år
– Vi er skrudd sammen slik at vi er skalerbare, hvor vi har 40 ansatte, mens 35 innleide. Vi har mye ordrereserver, så det er bra. Men om noe skulle skje, så er vi sikret på best mulig måte.

– På papiret er vi et relativt ferskt selskap, men vi har mye kompetanse som har vært med oss over langt tid. Det er viktig å ikke brekke nakken. Jeg har begge grøftekantene av suksess og fiasko, men veldig mange gode år har det vært.

Tufte har lagt konkurser og tap bak seg, men det er tydelig at det har hjulpet han til å bli mer forsiktig og skjerpet. Det ligger mye hardt arbeid fra teamet hans. Det er planlegging, salg, utvikling, innovasjon, men det er også mye som ikke kommer frem. Det handler også om familie, det er frustrasjon, det er drømmer, men også en god del samvittighet.

Tufte har jobbet hardt for å lande avtaler og det å få realisert en drøm. Han er nå et steg nærmere nettopp den drømmen.

Fra idé til realitet for Marine Dont. Foto: Sindre Nordeide