Blind på begge øynene?

Atle Frøysland fra Norsk Villaksforvaltning kommer i iLaks før helgen med ganske kvasse påstander. Påstandene er rettet mot alle som har et annet syn enn han selv på hvor fremtiden for norsk havbruk ligger.

Når man kommer med slike påstander bør man også dokumentere og begrunne dem godt. Frøysland gjør ingen av delene, men snakker de “åpne merders sak”, under alter egoet Norsk villaksforvaltning.

Les også: – Debatt om ny havbruksstrategi på ville veier

Han karakteriserer alle som ikke er enige med han som “Blind på begge øynene” i artikkelen fra iLaks. Og dette gjelder da absolutt alle, fra forvaltning, sportsfiskere, villaks-entusiaster, miljøvernere og sikkert da også selskapene som satser tungt på oppdrett på land eller lukkede anlegg i sjø.

Det er mange trusselfaktorer mot villfisken. Der er jeg og Frøysland helt enig. Men enigheten mellom meg og Frøysland stopper der. Frøysland påstår at vi som er engasjert i villfisken kun ser utfordringene fra havbruk. Det er urimelig å si når man ser alt arbeidet som gjøres av ildsjeler for å bedre de lokale forholdene for villfisken. Selv i Hardanger hvor villfisken flere plasser nærmest har vært fraværende i flere tiår, står lokale på for å bedre forholdene i sine lokale bekker og vassdrag. Skuffende er det da å se at samme engasjement er vanskelig å finne for å bedre forhold i fjordene. Rettssakene mot staten grunnet trafikklyssystemet hjelper heller ikke for omdømmet til næringen i denne saken. Det er ikke lenge siden Morgenbladet belyste problemet med å diskreditere forskning fra representanter fra næringen og tilhørende interesseorganisasjoner. Frøysland føyer seg selv inn i denne rekken med utsagnene sine til iLaks.

Vi er mange som er opptatt av villfiskens ve og vel, og mye av vårt fokus går til truslene fra havbruk, men vi er ikke blinde for at bildet er mer sammensatt enn dette. Senest i denne uken publiserte undertegnede og Bjørnar Neteland en kronikk i magasinet Oppstrøms, der påpeker vi viktigheten av at revisjonsarbeidet med kraftkonsesjoner må gjøres ordentlig. Vi ser nærmere på saken om Skjoma-vassdraget, der det ikke er pålagt minstevannføring og viser til at dette er en stor trussel mot laks og sjøaure-bestanden i vassdraget.

7. Vurdering av påvirkningsfaktorer og bestandstrusler for norske laksebestander. Bakgrunnsfargen illustrerer alvorlighetsgrad (mørk farge mest alvorlig). Fargene på punktene symboliserer god kunnskap og lav usikkerhet om utvikling (grønn), moderatkunnskap og moderat usikkerhet om utvikling (gul), og dårlig kunnskap og stor usikkerhet om utvikling (rød). Kilde: NINA

Om man bruker samme rapport som Atle Frøysland sikter til fra vitenskapelig råd, så viser de at dødelighet grunnet lakselus har bestands-effekter i form av redusert innsig av laks, og at beregningene av smoltdødelighet i Havforskningsinstituttets og Veterinærinstituttets modeller gir realistiske resultat. Egg til egg.

Rangert i rapporten ligger truslene noenlunde slik:
1 Lakselus
2 Rømt oppdrettslaks
3 Infeksjoner fra fiskeoppdrett
4 Fysiske inngrep
5 Sur Nedbør
6 Vannkraft

Tidligere ble en ledd av og idiotforklart om man stilte spørsmål om næringen burde være mer fremtidsrettet når det gjelder lukkede anlegg i sjø i fare for fare å bli utkonkurrert fra annen teknologi og andre regioner. Tror ikke det er noen som ler av dette spørsmålet nå to år senere. De fleste som jobber for villaksen, om de er entusiaster, miljøvernere, laksefiskere, oppdrettere eller forskere som satser på ny teknologi, er fullstendig klar over at det er et helhetsbilde med en rekke risikofaktorer.

Men det er svært betenkelig at Frøysland og Norsk Villaksforvaltning ikke vil diskutere, stille spørsmål eller nevne de tre største truslene i rapporten. På den andre siden blir Frøysland svært kritisk når vi på den andre siden, nevner de tre truslene, lakselus, rømt oppdrettslaks og infeksjoner fra fiskeoppdrett. Det dårlige ryktet Norsk Villaksforvaltning har fått i villfiskentusiastmiljøet er fortjent, da en slik dialog har vært gjennomgående siste årene. Båndet mellom Norsk Villaksforvaltning og næringen er åpenlyst, og Atle Frøysland sitt innspill i iLaks bekrefter dette nok en gang. Det er ikke bare betenkelig, det er på tide at noen stiller kritiske spørsmål om hvorfor Norsk Villaksforvaltning er den eneste interesseorganisasjon som ikke vil snakke om havbruk som trussel. Er det for nære bånd mellom næringen og organisasjonen?

Mens Frøysland sår tvil om forskningsverifiserte og reelle utfordringer og avsporer dialogen, velger vi heller å heie frem teknologi og utvikling som kan fjerne de største truslene mot villfisken. Lukkede anlegg i sjø, anlegg på land, gode revisjoner av kraftkonsesjonene, restaurering av vassdragene, en mer skånsom utbygging av infrastruktur, bedre forvaltning i sjø og hindre tjuvfiske. Det er nok av arbeid å ta tak i. Arbeid som Norsk Villaksforvaltning er hjertelig velkommen å bli med å bidra på! Men da uten bind for øynene.