– Bekymringsfull utnyttelsesgrad av brønnbåtene

Nyheter
1401

Brønnbåter er flere ganger nevnt som en kilde til å spre smitte og lus mellom regionene. Denne bekymringen verifiseres videre i en ny hovedoppgave fra Norges Handelshøyskole. Den har fått tittelen «The Norwegian Live Fish Carrier Fleet», og er skrevet av Marius Skaar Strand og Sindre Flak Stovner.

I følge AIS-trackingen, gjort i oppgaven, viser den at de mindre brønnbåtene går over svært store strekninger. De er hyppig i bruk, og de går til mange ulike lokaliteter. De største brønnbåtene benyttes i mye mindre grad i like mange regioner.

I arbeidet med modellering av havstrømmer og spredning av lakselus, peker det også i retninga av at den måten brønnbåtene brukes i dag, utgjør en smitterisiko mellom regionene.

Bør effektivisere bruken
– En mer effektiv bruk av de tilgjengelige brønnbåtene vill være med på å redusere denne smittefaren. Da vil en brønnbåt i større grad kunne operere i et mindre område, og med færre lokaliteter, mener Strand.

Faren for tap av biomasse, stress og smittespredning øker i takt med antall lokaliteter en brønnbåt besøker. I oppgaven pekes det på to faktorer som i en viss grad kan løse denne utfordringen.  Enten ved å heve de tekniske kravene, eller ha strengere regler som vil begrense i hvilket område en brønnbåt kan gå.

Nye tekniske krav er allerede under utarbeiding. Fra 1.januar 2016 skal alle brønnbåter ha AIS-sporing, samt automatisk logging av bunnventilenes stilling. Det andre kravet går på utstyr og prosedyre for desinfeksjon av transportvann (inntaks- og utslippsvann). Disse kravene skal i beste fall være på plass innen 2019, men det vil trolig drøye lenger med å få implementert.

Tøffe krav for de minste
– Mens kravene til AIS og logging av bunnventilene dreier seg om mindre investeringer, reiser desinfeksjon av transportvannet større utfordringer. Dette kravet vil medføre større investeringer, noe som i praksis vil være vanskelig for fartøyer under 600 kubikkmeter, mener Stovner.

Han peker videre på at de brønnbåtene som i dag kan holde kravene om desinfeksjon, er de aller nyeste. Det er også disse som  i dag dekker færrest regioner.

– Hyppig bruk av få og mindre båter er derfor en utfordring som vil vedvare videre inn i 2017, og frem til alle brønnbåter dekker kravene, sier Stovner.

Når det gjelder å begrense brønnbåttrafikken, er dette noe som kan bli en konsekvens av trafikklyssystemet som regjeringen etter hvert skal innføre.

– Dette kan få en negativ innvirkning på brønnbåtbruken ved at restriksjoner innføres i såkalt rød sone, samtidig som produksjonen kan bli kraftig redusert eller stoppe opp i perioder. Sånn sett kan brønnbåter i perioder stå ubrukt. Samtidig vil dette begrenset den geografiske bruken av hver enkelt båt og redusere smittefaren til andre regioner. Men da fordrer det å ha nok brønnbåter tilgjengelig i alle regioner for at det skal ha effekt, understreker Strand.

Større og færre tilbydere
– Dersom det nye regelverket settes i gang, vil strukturen i markedet gå i retning av et mer sentralisert marked med færre og større tilbydere. De større selskapene vil stort sett operere de største fartøyene, og de mindre selskapene operere de små. Dette vil resultere i at noen få store aktører som trolig vil oppleve økt konkurranse seg i mellom, mener Stovner.

Han peker videre på et annet utviklingstrekk at oppdrettsaktørene selv går inn og bygger egne brønnbåter. Dette gjøres som et ledd i å få kontroll over hele verdikjeden, ved å redusere kostnadene. Marine Harvest og Nova Sea (deleid av MHG) er begge eksempler på dette .

– Videre vil det at flere oppdrettsaktører ønsker å entre brønnbåtmarkedet kunne føre til færre kontrakter for de rederiene som eksisterer i dag. Dette vil øke konkurransen, samtidig som behovet for tonnasje vil avta, avslutter Stovner.