Bærekraft-ambisjoner kveles av regulering

Kommentarer
0

– Vi må forbedre handelsavtalene.

Slik åpnet Emilia Gargallo Gonzales North Atlantic Seafood Forum (NASF). Hun er Trade Officer i EU innen akvakultur og det maritime. Hun leder an prosjekter for å gjøre næringene grønnere, mer sømløse, mer like og mer transparent. «The Farm to Fork Strategy» er et prosjekt som skal senke fotavtrykket og akselerere en bærekraftig næring.

Det er dette som ville forfølge meg de neste dagene.

Hvordan skal man drive denne næringen de kommende årene? Hvordan skal det bli lettere å handle og hvordan skal norske, som utenlandske, foretak driftes?

Det har vært noen innholds- og lærerike dager på NASF, og jeg sitter igjen som et nytt menneske for å være ærlig. Det hører også med til historien at jeg bare har vært journalist innen laks og oppdrett i noen få måneder, så læringskurven har vært bratt. For å si det mildt.

Hva er det egentlig som skal til for at det skal bli bedre?

Emilia Gargallo Gonzales. Foto Sindre Nordeide

Chilenerne driver dårlig
– Det er et stort samtaleemne at chilenerne driver dårlig oppdrett. Det kan jeg avkrefte på det sterkeste, sa Steven Rafferty, CEO i Cermaq, fra scenen.

Han legger skylden på byråkratiet. Papirarbeidet som må gjøres og alle problemene som oppstår når møljen med papirer skal fylles ut. Ofte manuelt. Så hvordan skal dette fungere på tvers av landegrenser? Nye regler spiller alltid en rolle. Kanskje til og med et nytt språk som papirene skal oversettes til? Han har bodd i Chile i flere år og kjenner bransjen godt.

Fiskenæringen er et globalt marked. Fisk produseres, fisk slaktes, den pakkes i emballasje, merkes og sendes.

Kommentar, Sindre Nordeide

Det får meg til å huske på at det er nettopp dette Gagallo Gonzales nevnte i sin åpningspresentasjon.

Problemet med handel i EU har store utfordringer grunnet at de respektive landenes systemer ikke snakker sammen. Vi har ikke et felles system for hvordan fisk skal produseres, hvilken emballasje man kan bruke, kan det spores tilbake til rognstadiet, er etiketten laget av biologisk nedbrytbart materiale, kortreist, langreist, bortreist. Det eneste vi vet er at vi må bli bedre…

Fomler i blinde
Jeg snakket med en del mennesker under de tre dagene på konferansen. En ting jeg bet meg fast i, var en samtale med bærekraftansvalig hos en av de store oppdretterne på Vestlandet.

– Vi følger alt vi blir pålagt av myndighetene. Reguleringer, miljøkrav, bærekraft, alt rapporteres, sa han oppgitt.

– Det er vanskelig når man ikke en gang vet hvordan man skal reguleres i nær fremtid. Verdisetting av konsesjoner og beskatning er et stort tema hos mange. Flere vet ikke om de kan drive videre. Du kan si man fomler i blinde og håper at man lander der myndighetene bestemmer vi skal være i fremtiden.

Vi er nå i en tid hvor lakseprisen har nådd nye høyder. Nyheter om rike oppdrettere og verdier i hundremillioners klassen er hverdags. Ja, mange har tjent gode penger opp gjennom årene, men skal norske oppdrettere reguleres til å måtte selge utenlands? Det er frykten for mange.

Svett i hendene
– Om du kan peke på en person som satt i august 2020 uten å være svett i hendene, da vil jeg gjerne snakke med han, kom det fra en samtale jeg tyvlyttet på.

Det er sjef for et av de største meglerforetakene i Norge. Han var tydelig på at det ikke er særlig lenge siden man ikke hadde noe anelse om hva som mulig sto oss alle nært forut. Ville markedet krasje med pandemien vi sto ovenfor?

Det er nesten litt befriende å tenke at den angsten mange følte for under to år siden faktisk var nokså reell. Uansett hvor mye politikerne nektet og roet oss ned.

Om vi ser på tallene for mange oppdrettere fra nettopp 2020, ser man enkelt at man kunne miste litt håp.

Leder an
Det er få næringer i Norge som har fått så mye negativ omtale som nettopp oppdrettsnæringen. Det er også få næringer som har gjort så mye som nettopp oppdrettsnæringen for å forbedre inntrykket. Uten å få annerkjennelse for det.

Norge baner vei ved å ta vare på dyrevelferden, vi tar vare på miljøet, vi rydder opp og vi tar i bruk ny teknologi. Alt for å gjøre fremtiden grønnere og bærekraftig. Viktige temaer.

Det er dette jeg sitter igjen med etter tre dager.

At vi ønsker å vise at vi er best på vårt arbeid for fremtiden. Men at det sømløse ikke er på plass. Kanskje i Norge, men vi handler innenfor handelsavtaler vi ikke kontrollerer. Det virker ikke som alle tror at prisene vil være like høye fremover, som de er nå, men de håper selvsagt det. Selskaper bruker store ressurser på å drive bærekraftig. Så er man likevel livredde for at myndighetene, etter alt oppdrettsnæringen har gjort for å skape et nytt bilde av dem, skal overregulere dem til døde?

Norge viser frem fiskenæringen som noe vi er stolt av. Da må myndighetene også være på side med oppdretterne.