Arnøy Laks krever klare spilleregler for næringen

Nyheter
0

Oppdretteren fra Skjervøy i Troms mener det nærmest er umulig å forstå hvor myndighetene vil med grunnrenteskatten.

Daglig leder i Arnøy Laks, Håvard Høgstad, sier til iLaks at det er vanskelig å drive et konsern når de er på pålagt en ekstra beskatning som de ikke vet hva vil lande på til slutt.

– Det føles rart å slakte flere hundre tonn laks i januar, og så ikke vite hva man skal betale i skatt for det vi jobber med, sier han oppgitt.

Han sier at det kan virke som at det for utenforstående var en mindre komplisert sammensetning.

– Fra utsiden så ser vel dette her enkelt ut ved første øyekast, men nå tror jeg at de må ha fått en annet syn på saken. Grunnrenteskatten har vært et moving target med alle adhoc-løsningene man har kastet inn i prosessen. En dialog i forkant av en slik innføring, hadde så absolutt vært en fordel.

Da iLaks snakket med Høgstad i sommer, fortalte han at han så mørke skyer på himmelen knyttet til formueskatt på konsesjonsverdier. Da handlet det om å berge stumpene, mente han.

Sammeligner
Høgstad sier at oppdrettsnæringen stadig blir sammenlignet med både olje og kraft. En sammenligning han skjønner lite av. Han mener at det er galskap å sette i gang uten at det er en endelig klarhet i hvor skatteleggingen skal skje, og hvilke fradrag som blir reelle for selskapet.

– Når man selger kraft, så vet man nøyaktig hvor mye hårføneren trekker av kraft. Kilowattimer er en del av det metriske systemet. Da er sammenhengen enkel.

– For oss så er det store forskjeller i produktspekter. Her snakker vi om sløyd laks, fileter – hele eller i porsjoner, med og uten skinn og bein. Det er ikke mulig å etablere like klare standarder her.

Han peker på at det for kraftleverandørene er, slik han forstår det, fradrag på utbygging og investeringer.

– Jeg forutsetter at man ikke begrenser fradraget for investering i kraft til bare demningen, og at man også får fradrag for investering i turbinene. Men om vi skal investere i smoltproduksjon, som er noe av de viktigste og mest omfattende investeringene vi gjør i vår verdikjede, da skal dette holdes utenfor skattesubjektet.

Les også: Trenger ikke mange år på skole for å skjønne at det er sjø-delen som skaper arbeid på land

Foto Arnøy Laks.

Skjervøy
I forrige uke ble kjent at Lerøy skrinlegger den planlagte filetfabrikken på nettopp Skjervøy. Høgstad sier at det hele er et tap for hele lokalsamfunnet.

– Det ville vært en berikelse. Ikke bare for Lerøy, men for alle aktørene her.

– Alle lever i det samme samfunnet og vi har jobbet hardt over tid for å utvikle bærekraftig industri her oppe, hvor alle er tett på hverandre. Det er klart at en slik beslutning påvirker oss alle.

Etter at forslaget om grunnrenteskatt kom i høst bestemte Arnøy Laks, sammen med flere andre oppdrettere, at de ønsket å heve vekstkjøpene sine på grunn av de usikre tidene og politisk risiko.

De mente at det var for stor risiko og at de ville være å skyte seg selv i foten ved å presse opp sin egen formue.

Private tapere
Høgstad mener det er tydelig at det er de private små aktørene som kommer til å bli skadelidende fremover om regjeringen ikke gjør noe for å endre utregningen av konsesjonsverdiene opp mot formuesskatten.

– Vi kan gjerne skatte mer på overskudd, de årene vi har overskudd, men nå legges det opp slik at eierne må ta ut betydelig mer penger som burde vært investert i driften. Vi vil risikere å bruke like mye penger på eierne som vi bruker på smolt.

Hvorfor formuesskatt på konsesjonsverdiene er ødeleggende er han ikke i tvil om.

– Det er ikke reelle penger som man har fysisk. Det er penger man må ta ut av driften. Overskudd eller ikke. Dersom vi ikke tjener penger på driften, tvinges næringen til en avvikling av det lokale eierskapet.

– Grunnrenteskatt er skatt på penger man faktisk har tjent. Jeg mener her at formueskatten på konsesjonene har mistet fokus i debatten og en skatteskjerpelse som kun rammer de familieeide havbruksaktørene. Det blir en mangedobling på alle kanter her, avslutter han.