Angelvik retter skyts mot Eriksson: – Ikke tvil om at hans kommentar dreide seg om den nåværende runden med utviklingstillatelser

Nyheter
292

Statssekretær for fiskeriministeren, Roy Angelvik (Frp), stiller seg uforstående til at administrerende direktør i Sjømatbedriftene, Robert Eriksson, mener departementet har svart på noe helt annet enn hva Sjømatbedriftene har adressert.

– Jeg registrerer at Sjømatbedriftene har reagert på hvordan utviklingskonsesjonene er fordelt, og etterlyst en gjennomgang av dagens praktisering av utviklingskonsesjonene. Det er ikke tvil om at Robert Erikssons kommentar til media og Sjømatbedriftenes brev til departementet dreide seg om den nåværende runden med utviklingstillatelser. Vi har svart på det Sjømatbedriftene har spurt om, sier Angelvik til iLaks.

Tilsvaret fra Angelvik kommer etter at Eriksson fortalte til iLaks søndag at han mener departementet har svart på noe helt annet enn hva Sjømatbedriftene har adressert.

Erikssons reaksjon kom etter at Sjømatbedriftene fikk blankt nei fra departementet, på sitt forslag om å sette ned et partssammensatt utvalg for å gå igjennom hvilke kriterier som skal legges til grunn for fremtidige tildelingsrunder.

For tidlig
– Vi kan være enige om at det er fornuftig å evaluere ordningen, men det er for tidlig. Selv om Robert (journ. anm. Eriksson) er utålmodig må ting gjøres i rett rekkefølge. Først må alle sakene behandles ferdig, sier Angelvik.

Han mener de allerede kan slå fast at den midlertidige ordningen med utviklingskonsesjoner har vært et godt virkemiddel for å få til et teknologisk løft i havbruksnæringen.

– Både små og store oppdrettere med ulike teknologiske løsninger får tillatelse til å utvikle nye konsepter for oppdrettsnæringen. La meg trekke frem Måsøvals semi-lukkede og halvt nedsenkbare konsept som ett eksempel. De fikk tilsagn om tillatelse av Fiskeridirektoratet så nylig som forrige uke. Til nå har tolv konsepter kommet gjennom nåløyet, og flere er på vei, sier Angelvik.

Uavklart om det blir ny runde
– Regjeringen har i Granavolden-plattformen sagt at vi vil bruke utviklingstillatelser til å utvikle nye og bedre løsninger for havbruk og sjømatnæringen. Det er ikke tatt stilling til om eller når det eventuelt blir en ny runde med utviklingstillatelser, forteller Angelvik.

– Utviklingskonsesjonene skal bidra til at næringen kan vokse videre i en miljøvennlig og arealeffektiv retning. Søknadene viser kreativitet og innovasjon, og på den måten er en ordningen en suksess. Vi ser blant annet lukkede anlegg i sjø, nedsenkbare anlegg og offshore-pregede anlegg. Nå må vi få et bilde av effektene. Først da kan det gjøres en meningsfull evaluering, avslutter han.