Algevarsling 4.0: – Vi trenger mer informasjon om alt som skjer rundt, før og etter en slik krise

Nyheter
310

– Det vi ser for oss at vi kan gjøre her og nå, er å ha et enkelt prøvetakingssystem på lokaliteter. Det som er viktig å jobbe med fremover vil være å gjøre det til et regelmessig system, forteller seniorforsker ved SINTEF Ocean i Trondheim, Matilde Skogen Chauton. 

Hun forklarer at de per i dag får tilsendt tilfeldige prøver, som regel når noe skjer eller er i ferd med å skje på algefronten.

– Vi trenger mer informasjon om alt som skjer rundt, altså både før og etter en slik krise. Ikke bare når det har oppstått en krise, sier Chauton under årets Produktivitetskonferanse i Kristiansund.

Behov for informasjon
Chauton mener at næringen har behov for informasjon om mikroalgeoppblomstring på et tidlig tidspunkt, og flere målinger for å forstå hvordan miljøbetingelser og algeblomstringer henger sammen.

– Det finnes flere metoder vi kan jobbe med innen målingene. Vi kan for eksempel ha fjernmålere, altså satellitter som smaler inn data. Fordelen her er at vi får informasjon over de store områdene, mens ulempen på sin side er at de samler informasjon fra overflaten av vannet. Droner, som kan gå lengre ned for å samle informasjon, er også en metode vi kan se nærmere på, forteller hun under Produktivitetskonferansen i Kristiansund.

Det finnes også mer konkrete metoder å måle oppblomstringen på.

– Vi kan utvikle kamerateknologi som kan settes på en bøye og måle i sjøen. Kanskje vi kan klare å gjøre kameraene så gode at vi kan se de største algene i vannet og måle dem der de er? Vi kan også sette sensorer på båter i drift, det er mange som opererer i farvann vi er interessert i å vite mer om. Men, for å gjøre det mer effektivt trenger vi hjelp, sier Chauton.

En spesifikk idé, er å begynne med kamerasyn:

– Vi kan lære kameraet å se etter gjenkjennelige ting. Sammen med de riktige algoritmene som kan skille algene fra hverandre og putte dem i riktige kategorier, kan vi få til bedre overvåking av dem.

På høy tid å se hvordan algene ser ut i felt 
En annen ting selskapet arbeider mye med, er modellering.

– Disse modellene kan gjøres stadig mer tilpasset de ulike algene, her kan vi gjøre det spesifikt for de ulike typene. Alle disse tingene kan bidra til å gi oss masse informasjon. Vi vet mye, men en stor del av det er gjort i laboratorier. Det er på høy tid at vi går ut og ser hvordan det ser ut i felt, der trenger vi økt forståelse, forteller Chauton.

Derfor er SINTEF Ocean for øyeblikket i gang med et nytt prosjekt.

Algevarsling 4.0
– 4.0 har noe med det å gi informasjon i sanntid å gjøre. Vi vil helst ha noe som tikker og måler hva som skjer i vannet akkurat nå. Det kan bidra til å samle masse data og til å utvikle modellene våre som et slags «værvarsel» på algesituasjonen. Dette kan vi bruke til å samle, prosessere og kommunisere og på den måten få mer tilrettelagt informasjon til brukerne våre. I den tiden vi er inne i nå kan vi skape smarte overvåkningssystemer og få et mye bedre bilde av det som foregår. Slik håper vi at vi kan unngå massedød, sier Chauton.

Hvordan er det ment at Algevarsling 4.0 skal finansieres? 

– Vi er et forskningsinstitutt, så vi kan bare komme med forslagene, ikke finansieringen. Økonomien og hvordan det skal løses er helt klart et tema som må bringes på banen, svarer Chauton til en kommentar fra publikum.