ANNONSEARTIKKEL |
- Vi sitter på en råvarebank langs kysten
Mens oppmerksomheten i havbruksnæringen ofte rettes mot biologiske utfordringer som lus, sykdom og fiskevelferd, peker flere aktører nå på en annen utfordring som kan bli avgjørende for fremtidens konkurransekraft: tilgang på materialer og kraftige verdikjeder.
Gjennom prosjektet SirkAQ har oppdrettere, forskningsmiljøer, gjenvinningsaktører og leverandørindustrien de siste fire årene samarbeidet om å utvikle en sirkulær verdikjede for plastutstyr i havbruk.
Utgangspunktet er betydelig. Om lag 230.000 tonn plast er til enhver tid i bruk i norsk havbruksnæring, der store deler består av materiale med høy kvalitet og lang levetid.
- Vi har lenge vært opptatt av hvordan havbruksnæringen kan redusere klima- og miljøavtrykket sitt. Gjennom SirkAQ har vi dokumentert at plast fra utrangert utstyr kan inngå som råvare i nye produkter uten å gå på kompromiss med kvalitet eller sikkerhet, sier Hanne Digre, bærekraftsdirektør i ScaleAQ og prosjektleder for SirkAQ. Nå inviteres det til konferanse i Trondheim.
21. oktober arrangeres Materialsikkerhet 2030, der hensikten er å rette blikket mot sirkulærøkonomi og hvordan sikre råvarer for fremtiden.
- Hvordan tar vi dette videre? Hvordan skal vi som næring ta inn over oss at vi må tenke mer sirkulært? Hvordan skal vi industrialisere det hele? Vi ønsker å invitere både forvaltning, myndigheter, organisasjoner, lokale interesser og ikke minst oppdrettere til å diskutere og la seg inspirere, forklarer Digre.
Fra pilot til dokumenterte resultater
I prosjektet er det etablert en lukket verdikjede der brukt plastutstyr samles inn, sorteres, kvernes og gjenvinnes til nytt råstoff. Dette råstoffet brukes igjen i produksjon av nye flytekrager.
De fire første flytekragene produsert med resirkulert materiale har nå vært i drift i nærmere ett år, hos Sinkaberg i Ytre Namdal.
Ifølge aktørene bak prosjektet viser både tester og dokumentasjon at løsningene tilfredsstiller kravene som stilles gjennom standarder og regelverk.
- Dette handler ikke bare om gjenvinning. Det handler om å ta vare på verdifulle ressurser som allerede finnes i næringen og bruke dem på nytt. Når vi kan dokumentere at produktene fungerer minst like godt som tradisjonelle alternativer, viser det at sirkulære løsninger er fullt mulig å realisere i praksis, sier Digre.
Mener teknologien er klar
SirkAQ har bestått av Oceanice, Sinkaberg, Norner Research, Sintef, Oslo Met, Hallingplast, Future Materials Norsk Katapult Senter og ScaleAQ. Prosjektet er finansiert gjennom grønn plattform ordningen med støtte fra forskningsrådet, Innovasjon Norge og SIVA. Prosjektet viser at den teknologiske risikoen er betydelig redusert, forklarer Chief Operation Officer i ScaleAQ, Ståle Sæther.
- Vi opplever at teknologien i stor grad er på plass. Det vi nå ser er at utfordringen handler mer om hvordan marked og regelverk verdsetter dokumentert sirkularitet. Skal næringen lykkes med å skalere slike løsninger videre, må det også bli økonomisk attraktivt å velge resirkulerte materialer.
Han peker på at de siste årene har vist hvor sårbare globale forsyningskjeder kan være. Pandemi, geopolitisk uro og handelskonflikter har skapt økt oppmerksomhet rundt tilgang på råvarer og materialer.
- Havbruksnæringen har en betydelig ressursbase langs norskekysten som i mange tilfeller fortsatt behandles som avfall. Vi mener det er et stort potensial for å skape mer verdi av materialene som allerede finnes i omløp, fremfor å være avhengige av å importere nytt råstoff, sier Sæther.
PowerGuard holder lyset i gang ved strømbrudd
Prosjektpartnerne mener neste steg blir å få på plass virkemidler som kan bidra til å løfte sirkulære løsninger fra enkeltprosjekter til industriell skala.
Ifølge Digre utvikler den sirkulære økonomien seg for sakte dersom markedet alene skal drive frem endringen.
- Vi ser et behov for tydeligere insentiver og krav som premierer dokumentert ombruk og resirkulering. Mange virksomheter ønsker å bidra, men da må rammebetingelsene trekke i samme retning, sier hun
- Den smarteste råvaren er ikke nødvendigvis den som må importeres neste år. Den kan allerede finnes langs norskekysten i dag, sier Digre.
