Over seks tiår fylte glinsende fett fra hundretusenvis av hval råstoffbehov til multinasjonale konserners margarin- og såpeprodukter. Hoffleverandørene var norske hvalfangere. Fra spekkjelene like etter århundreskiftet ble fyrt opp på Sør-Georgia til det flytende kokeriet Kosmos IV ankret opp i Sandefjord på slutten av 1960-tallet, skulle hvalfangst dominere og forme utviklingen av finansmarked, konsumvarer og kapitalisme i Norge.
Den britiske polarhelten og aksjespekulanten Ernest Shackleton hadde på Sør-Georgia sett hvilke enorme muligheter som lå i hvalfangst.
«When I get back I will make a company for whaling here, on a capital of £50,000 one can make for certain 50 to 100 thousand pounds a year net profit. It is a gold mine only very few people know of it», skrev han i et brev til Ernest Perris, journalist i The Daily Chronicle.
Gullrushet som fulgte hvalfangsten skulle bygge formuer en knapt hadde sett maken til i norsk historie.
Hvalkokeriet KOSMOS 3. Kilde: Kristiansen, Egil
«Kjære Chr. Fredrik. jeg akter nu å bygge et nytt kokeri 20 000-25 000 tonns damp- eller dieseldrevet med størst mulig kokekapasitet og et kokeriarrangement, som du finner mest fordelaktig. Hilsen Anders. PS: Jeg skal også ha 7-8 hvalbåter. Sett deg i forbindelse med Smiths Dock. Det haster…»
Anders Jahre hadde ingen tid å miste. Han bestilte bygging av storsatsingen Kosmos ved Belfast-verftet Workman, Clark & Company. Byggesummen ble 275.000 pund.
Kosmos skuffet ikke. Hvalkokeriet produserte 119.400 fat hvalolje i sin første sesong. Etter to sesonger var selskapet gjeldfritt. Og aksjonærene hadde fått 40 prosent utbytte.
Fakta: Gevinster med autonome silkasser
Framos fjernstyrte LiftUP-system gir en rekke fordeler innen sikkerhet, drift og fiskevelferd:
Octavian Forlag er spesialisert på sakprosa og historiske dokumentarbøker. Forlaget, som ble etablert i 2004, er basert i Godvik, like utenfor Bergen. Foruten forlagsdriften er Octavian Forlag også eneeier av nettavisen iLaks.no.

