Foto: Hvalfangstmuseet

ANNONSEARTIKKEL  |

Fra fangst i ishavet til multinasjonal konsumindustri

Over seks tiår fylte glinsende fett fra hundretusenvis av hval råstoffbehov til multinasjonale konserners margarin- og såpeprodukter. Hoffleverandørene var norske hvalfangere. Fra spekkjelene like etter århundreskiftet ble fyrt opp på Sør-Georgia til det flytende kokeriet Kosmos IV ankret opp i Sandefjord på slutten av 1960-tallet, skulle hvalfangst dominere og forme utviklingen av finansmarked, konsumvarer og kapitalisme i Norge. 

Den britiske polarhelten og aksjespekulanten Ernest Shackleton hadde på Sør-Georgia sett hvilke enorme muligheter som lå i hvalfangst.

«When I get back I will make a company for whaling here, on a capital of £50,000 one can make for certain 50 to 100 thousand pounds a year net profit. It is a gold mine only very few people know of it», skrev han i et brev til Ernest Perris, journalist i The Daily Chronicle.

Gullrushet som fulgte hvalfangsten skulle bygge formuer en knapt hadde sett maken til i norsk historie.

Hvalkokeriet KOSMOS 3. Kilde: Kristiansen, Egil

«Kjære Chr. Fredrik. jeg akter nu å bygge et nytt kokeri 20 000-25 000 tonns damp- eller dieseldrevet med størst mulig kokekapasitet og et kokeriarrangement, som du finner mest fordelaktig. Hilsen Anders. PS: Jeg skal også ha 7-8 hvalbåter. Sett deg i forbindelse med Smiths Dock. Det haster…»

Anders Jahre hadde ingen tid å miste. Han bestilte bygging av storsatsingen Kosmos ved Belfast-verftet Workman, Clark & Company. Byggesummen ble 275.000 pund.

Kosmos skuffet ikke. Hvalkokeriet produserte 119.400 fat hvalolje i sin første sesong. Etter to sesonger var selskapet gjeldfritt. Og aksjonærene hadde fått 40 prosent utbytte.

Over seks tiår fylte glinsende fett fra hundretusenvis av hval råstoffbehov til multinasjonale konserners margarin- og såpeprodukter. Hoffleverandørene var norske hvalfangere. Fra spekkjelene like etter århundreskiftet ble fyrt opp på Sør-Georgia til det flytende kokeriet Kosmos IV ankret opp i Sandefjord på slutten av 1960-tallet, skulle hvalfangst dominere og forme utviklingen av finansmarked, konsumvarer og kapitalisme i Norge. 
 
Dette er en fortelling om eksplosivt voksende rikdom og merkevarebygging, men også en biologisk tragedie. Et nådeløst møte mellom jordens største dyr, effektiv fangsteknologi og konsumindustri. Dette er en flerfasettert historie om et kapitalfattig lands industrialisering, skattesky redere og multinasjonale fettkjemper, men også om ubegrensede offer og tap. Om norsk polarimperialisme og globalt salg utfordret av stormakter og skiftende konjunkturer. 
 
Dette er historien om «Den siste olje».

Fakta: Gevinster med autonome silkasser

Framos fjernstyrte LiftUP-system gir en rekke fordeler innen sikkerhet, drift og fiskevelferd:

 

  • Rask og automatisk fjerning av død eller skadet fisk reduserer smittepress, forbedrer vannkvaliteten og styrker fiskevelferden.
  • Kontinuerlig drift uavhengig av værforhold gir økt stabilitet og mer forutsigbar produksjon.
  • Mindre manuell håndtering øker sikkerheten for personell, reduserer smitterisiko og frigjør verdifull arbeidskapasitet.
  • Automatisk dataregistrering gir et solid grunnlag for analyse, varsling og dokumentasjon – som igjen bidrar til kontinuerlig forbedring.
  • Kombinasjonen av sensorer, automatisering og fjernstyring gjør dødfiskhåndtering til en kontrollert, dokumenterbar og trygg prosess.

Octavian Forlag

Octavian Forlag er spesialisert på sakprosa og historiske dokumentarbøker. Forlaget, som ble etablert i 2004, er basert i Godvik, like utenfor Bergen. Foruten forlagsdriften er Octavian Forlag også eneeier av nettavisen iLaks.no.

side-area-logo

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua