– Vi kan lykkes med andre arter enn laks

Nyheter
146

Ved overgangen til årets siste måned har den norske sjømatnæringen eksportert sjømat for 83,2 milliarder kroner. Laksenæringen går så det suser. Norge ligger også fremst på både kunnskap og teknologi når det kommer til laks. Men så stopper det der. Foruten laks og ørret har man ikke lykkes med å oppdrett andre arter. I alle fall ikke foreløpig.

I en artikkel på Forskning.no ble det forskuttert at den nye oppdrettsarten kan bli flekksteinbit. Den skal i følge professor Mette Sørensen ved Nord Universitet, være enklere å oppdrette enn torsk og kveite.

Noe av problemet for å lykkes ligger i befruktningen. Steinbit i fangenskap er ikke er synkronisert, og skaper utfordring. Dette jobbes det nå med å finne en løsning på. I ett av prosjektene er det laget en spermbank for hunnfiskene når de er klare til å slippe eggene. Får man til befruktningen er mye trolig gjort.

Man har lykkes med oppdrett av rognkjeks. Mye grunnet at den kan startfôres med pellets. FOTO: HENRIK MUNDAL ANDREASSEN

Trenger frisk kapital
En av de store utfordringene som ikke går på biologi, er trolig tilgang til kapital.

– Det virker som om virkemiddelapparatet har brent seg på satsning som har vært dreid mot nye arter. Hovedfokuset i dag for eksempel i Forskningsrådet,  er laks og arter som støtter oppunder laks (rensefisk), og arter på lavere trofisk nivå (alger, krill etc). Selskaper som i dag forsøker å dra i gang oppdrett av nye arter må i veldig stor grad belage seg på privat kapital. Også banker er skeptiske til å låne ut penger for å investere i oppdrett av nye arter som eksempelvis steinbit. Da blir det en utrolig lang vei å gå for små aktører som ønsker å starte oppdrett av nye fiskearter, sier Sørensen.

Kompliserte livssykluser
Sørensen forteller til iLaks at det har vært og er flaskehalser i andre marine arter som for eksempel kveite og leppefisk. I tillegg peker hun på flere utordringer som gjør at man ikke når helt frem med andre arter. Men hun hun har tro på oppdrett av steinbit.

– En av de store utfordringene er at flere av de marine artene har kompliserte livssykluser. De har ofte små larver som må startfôres med levende fôr. Det har tatt lang tid å komme fram til hvordan levendefôr (eksempelvis artemia). Feilernæring på grunn av for dårlig fôrkvalitet har vært et stort problem. Det er derfor en stor fordel med arter som steinbit og rognkjeks som kan startfôres direkte på levendefôr, forteller Sørensen.

Må behersket reproduksjonen
En annen utfordring hun påpeker er å få til vellykket reproduksjon.

– En stor fordel med laks da vi startet oppdrett for 40-45 år siden var at arten hadde kjent livssyklus og vi behersket reproduksjonen. Når vi starter med nye arter må vi først bli kjent med reproduksjonsbiologien. For mange arter i oppdrett er kvalitet på rogn og melke en stor utfordring som resulterer i dårlig overleving hos avkommet, forklarer Sørensen.

Her er det mange faktorer som gjør det vanskelig å lykkes. Professoren peker på dårlig ernæring, for høye eller for lave sjøtemperaturer, stress og feil tolkning av når hunnen er klar for å gyte, som noen aktuelle hindre. Men hun understreker at det ikke er noen klar eller enhetlig forklaring.

Forskerne jobber med å få til befruktning i fangenskap på steinbit. Lykkes man, er mye gjort. Foto: Svein-Arnt Eriksen / Nord universitet

Trenger mer kunnskap
– Det er virkelig mange spørsmål og mye kunnskap som må læres før man behersker reproduksjonen når man går i gang med nye arter.

Videre mener hun at det er viktig å skaffe til veie kunnskap om hvilke krav fisk har til miljøet rundt seg. Både når det gjelder optimale enheter og tetthet for arten. I tillegg må man vite hvilket krav fisken har til vannkvalitet og hvordan den på best mulig måte skal håndteres.

I kjølvannet av at nye arter tas inn i oppdrett, vil også nye sykdommer dukke opp.

– Skal man lykkes må også gode profylaktiske tiltak for å forebygge og hindre sykdomsutbrudd, sier Sørensen.

Til slutt peker hun på marked som en potensiell utfordring.

– Marked er selvsagt også en «risikofaktor» for nye arter. Man må ha en plan for hvilke produkter som skal til ulike markeder og hva markedet vil ha, avslutter Sørensen.