– Veterinærinstituttet sin bekymring om PD er berettiget

Tekna Havbruk og Fiskehelse og Akvaveterinærenes forening (AVF) skriver i dette leserinnlegget at de mener den nye PD-forskriften ikke er en forbedring av tidligere forskrifter. 

I Dagens Næringsliv 28.12.2017 kunne vi lese om fiskeriministeren som mener den nye «PD-forskriften» (Forskrift om tiltak for å forebygge, begrense og bekjempe pankreas sykdom (PD) hos akvakulturdyr) er et skritt i riktig retning når han svarer på veterinærene Britt Bang Jensen og Brit Tørud sin kritikk av den samme forskriften.

Akvaveterinærenes forening (AVF) og TEKNA havbruk og fiskehelse (TEKNA) ønsker derfor å informere ministeren om at den nye PD-forskriften etter våre vurderinger ikke er en forbedring av tidligere forskrifter. De bidrar nå tvert imot til å bygge opp et nytt smittereservoar og å flytte grensen for PD enda et steg videre nordover. Vi er enige med forskerne på Veterinærinstituttet i sin kritikk – den nye PD forskriften kommer ikke til å hjelpe fisken den er ment til å beskytte.

I utgangspunktet var AVF og TEKNA fornøyde når det ble klart at strategien mot PD skulle oppdateres og 2 forskrifter skulle bli til 1; en fremtidsrettet nasjonal forskrift for å bekjempe den mest smittsomme virussykdommen oppdrettsnæringen sliter med. Utkastet som ble sendt ut på høring lovet langt på vei godt, og derfor ble vi alle meget overrasket over den forskriften som Nærings og Fiskeridepartementet (NFD) kunngjorde i august 2017. Det var noe helt annet enn det som ble sendt ut på høring, og havbruksnæringen og fagmiljøene stilte seg uforstående til flere av punktene.

Det er i forskriften lagt opp til et obligatorisk prøvetakingsregime som oppdrettsnæringen aldri har sett maken til. Tilsynelatende brukes nå prøvetaking som et politisk verktøy for å vise til «kontroll» med sykdommen. Dessverre er det ikke slik at sykdommen forsvinner ved å kun intensivere pålagt overvåking. Verdien i sykdomsovervåking ligger først og fremst i at tidlig deteksjon, og informasjon om smitte fra overvåking, blir brukt for å sette inn tiltak mot sykdommen gjennom en helhetlig strategi.

Videre poengterer Tørud og Jensen at fagkunnskapen tilsier at det viktigste reservoaret for PD er oppdrettsfisken, og det mest effektive tiltaket for å bekjempe PD vil være å fjerne smittet fisk. Når anlegg med syk fisk nå gis anledning til å produsere videre i områder som er ment å være fri fra PD, er ikke dette forenlig med å stoppe spredningen nordover.

Slik som PD-strategien i den nye forskriften er lagt opp skal altså alle til enhver tid ha kontroll med sykdomsstatusen, men om fisken blir syk er det ikke sikkert det får noen konsekvenser.

Vi mener tiltakene mot PD, strategien og formålet i PD-forskriften ikke samsvarer med den faglige begrunnelsen og ressursbruken som pålagt prøvetakning medfører.

Fiskeriministeren sier også i den samme artikkelen at «En tilnærming med utslakting av syk fisk har vært prøvd nå i en rekke år for å holde sykdommen sør for Hustadvika. En mengde fisk har vært slaktet ut over de siste fem årene. Til tross for dette har hverken næringen eller myndighetene lyktes med å stanse videre spredning.» Dette medfører ikke riktighet da Hustadvika har vist seg som en effektiv smittebarriere for å hindre spredning av PD subtype SAV3 nordover helt siden den ble implementert i 2007. Ved fortløpende å fjerne smittede fiskepopulasjoner nord for Hustadvika har ikke denne subtypen spredt seg nordover.

Spredningen av PD kom imidlertid etter introduksjon av en ny subtype PD-virus (SAV2) i Norge, og strategien i «SAV2-forskriften» i 2012 resulterte dessverre i etablering av sykdommen i hele Sør-Trøndelag. Det er et viktig poeng at den medvirkende årsak til at PD sprer seg nordover over barrierene skyldes flytting av smittet fisk heller enn at barrierene ikke forhindrer vannbåren smitte. Fiskeriministeren viser altså med dette utsagnet at han ikke har forstått sykdommens smittedynamikk, og har heller ikke satt seg inn i en av de mest grunnleggende delene av historikken til PD.

AVF og TEKNA mener PD-forskriften slik den foreligger i dag, ikke tjener formålet og at den i altfor stor grad er diktert av politiske føringer. Politiske føringer med kortsiktig perspektiv uten mål om å bekjempe sykdommen. Slik kortsiktig tankegang for smittsomme sykdommer kan få store konsekvenser på sikt og effektivt kunne sette en stopper for den veksten av oppdrettsnæringen som fiskeriministeren taler så varmt for. Fiskeriministeren er vel også klar over at PD står på listen til OIE over smittsomme sykdommer som viktige handelspartnere kan bruke for å hindre eksport av norsk laks.

PD er en alvorlig sykdom med negative konsekvenser for fiskevelferden, men som det er mulig å bekjempe over tid. For å lykkes trengs en sterk forvaltning med et langsiktig perspektiv, som tar innover seg de faglige innspillene fra en samlet faggruppe innen fiskehelse og havbruk. Det er nå vi velger vei, å ta opp kampen mot PD eller fortsette å leve med den. Nå gjenstår det å se om fiskeriministeren blir med å legge premissene for en bedre fremtid for fisken i merdene, for en langsiktig og bærekraftig vekst i oppdrettsnæringen.