Uklarhet om HCB-infisert fiskefôr

Nyheter
527

«Oppdrettsfisken som har fått fôr med fiskemel som var forurenset med miljøgiften HCB er trygg å spise. Selv om fisken er påvirket av fôret vil et måltid med slik oppdrettslaks bare bidra med en liten andel av den mengden HCB vi tåler å spise hver dag hele livet», skriver Mattilsynet i en pressemelding tirsdag.

Budskapet står i kontrast til pressemeldingen fra Mattilsynet 25. august. Da hadde Mattilsynet ferdigbehandlet klagen fra tre fiskefôrprodusenter som hadde søkt om dispensasjon til å bruke fôr med miljøgiften HCB i. Konklusjonen var at omsetningsforbudet opprettholdes. – Det er viktig å hindre at denne giften spres i verdikjeden, sa da regelverksdirektør i Mattilsynet, Kari Bryhni.

Opprettholdt omsetningsforbud
Det var fiskefôrprodusenten Skretting som i en kontroll påviste forhøyede nivåer av miljøgiften HCB i et parti fiskemel fra Peru. Mattilsynet ble varslet om saken, og fattet et vedtak om omsetningsforbud.
– Vi opprettholder vedtaket om omsetningsforbud. Dette er et forbudt stoff vi ikke vil ha i matkjeden. Fôret kan derfor ikke brukes. HCB kan gi alvorlige skader på helse og miljø. Stoffet kan spres over store avstander med hav- og luftstrømmer og konsentrerer seg opp i næringskjeder i naturen, uttalte Bryhni.

Var ikke fôret trygt likevel?

– Nå er det sånn at i regelverket som er fastsatt er det satt en grenseverdi på fiskemel og fiskefôr. Dette er risikohåndteringstiltak for å redusere at folk skal bli eksponert for dette fremmedstoffet. Denne saken viser at regelverket har beskyttet folk, forklarer Mette Kristin Lorentzen i Mattilsynet til iLaks.

Risikovurdering
For å sikre trygg mat brukes det en systematisk og vitenskapelig tilnærming.
– Først identifiseres en fare, så gjøres det en vurdering av denne faren i form av en risikovurdering. Det er ekspertgrupper som består av forskere som gjør slike vurderinger. På bakgrunn av risikovurderingen kan det iverksettes tiltak for eksempel i form av grenseverdier å holde risikoen på et lavt nivå. Når det gjelder HCB er det satt grenseverdi på flere steder i fôr-kjeden både på ingredienser og blandinger.

– En hendelse som dette har testet om systemet virker. Har det virket sånn at maten er trygg? Selv om fiskemelet hadde høyere innhold enn grenseverdien tillater så har ikke det ferdige fôret inneholdt mer HCB enn grenseverdien for fôr tillater.

Fiskemel utgjør kun en brøkdel av fiskefôr. Det aktuelle fiskemelet har gått inn i et fiskefôr, bestående av mange ingredienser, som har tynnet ut miljøgiften. Dette har deretter blitt fôret fisken, som ikke nødvendigvis tar opp i seg all miljøgiften. Til slutt har miljøgiften blitt så utvannet at fisken er trygg å spise.

Forbudt å fortynne
– Det er bruken av fiskemelet som er ulovlig. Dette var jo egentlig et uhell, det var uheldige omstendigheter som hadde medført at det var HCB i dette fiskemelet. Normalt er det ikke høyt innhold av HCB i fiskemel fra Sør-Amerika. Når fiskemelet var ulovlig ble også fiskefôret ulovlig, utdyper Lorentzen.

– Poenget er at det er forbudt å fortynne. Og grunnen til at det er forbudt å fortynne er at dette er et stoff som ikke brytes fort ned, og så har det den evnen at det blir tatt opp fra omgivelsene og oppkonsentreres i næringskjeden, sier hun.