Tidevannet løfter alle båter

Kommentarer
923

For noen av selskapene, kanskje særlig SalMar, men også til en viss grad Grieg Seafood, var det på forhånd fryktet tilbakeslag. For SalMar var det det faktum at selskapet har slitt i sitt kjerneområde, Midt-Norge, både med lus og sykdom (ILA). For Grieg Seafoods vedkommende er det historikken med konstante skuffelser som har vært kilden til frykt.

Men fasit viser at begge banket forventningene ned i støvlene.

Skivebom
Størst utslag fikk SalMar, som fikk et lettelsesrally, trolig også ispedd noe shortinndekning, på over ni prosent onsdag. Når selskapet tjente 103 millioner kroner mer enn de gjennomsnittlige forhåndstipsene er det tydelig at analysekorpset kollektivt har bommet.

Også Grieg Seafood gjorde det skarpt – hele 28 prosent høyere EBIT enn estimert. Idag stiger Grieg Seafood med nær tre prosent på børsen. Selv høykostprodusentene kan levere knalltall med dagens rekordpriser for laks. Tidevannet løfter alle båter.

Færøyiske Bakkafrost er fortsatt best og mest lønnsom av børsoppdretterne, men ved høyere dekningsbidrag per kilo utjevnes de relative forskjellene mellom aktørene. NRS’ og SalMars virksomhet i Nord-Norge, et område som profitterer på lave lusenivåer, var nemlig ikke langt unna på lønnsomhet per kilo.

Innsidesalg
Både Lerøy Seafood Group og Marine Harvest leverte som ventet og i tråd med meglerhusenes forhåndstips. Det mest bemerkelsesverdige for sistnevnte var at de to primærinnsiderne Ole-Eirik Lerøy (styreformann) og Alf-Helge Aarskog (konsernsjef) begge lettet seg for aksjer, etter at kvartalsresultatet ble offentlig kjent. De følger med det i fotsporene til hovedaksjonær John Fredriksen som solgte aksjer for fire milliarder kroner i begynnelsen av mars.

I likhet med hva som var tilfelle etter Fredriksens nedsalg har ikke investorene lagt nevneverdig vekt på innsidesalgene. Marine Harvest holder seg fortsatt over 130 kroner per aksje – nær tidenes toppnotering.

Salgsstrategi
Etter å ha studert tallene til de børsnoterte oppdretterne for årets tre første måneder er det særlig to ting som står frem:

* Produksjonskostnadene har økt betydelig. Særlig drevet av den stadig mer inflaterte lusebekjempelsen, men også økte fôrkostnader på ryggen av en svak krone.

* Kontraktsstrategien, eller kanskje helst en mangel på en sådan, har vært avgjørende for hvor høye dekningsbidrag aktørene har kunnet høste i kvartalet. I en periode som vi har sett så langt i 2016, hvor spotprisene har løpt til dels vesentlig høyere enn det noen med vettet i behold torde si høyt før jul, er det de med lav andel av eller ingen fastpriskontrakter som har scoret stort.

I andre kvartal løper mange av fastpriskontraktene ut. Disse har vært bundet opp i vesentlig lavere priser enn hva spotmarkedet har tilbudt i samme periode. Utsiktene til en strammere tilbudsside, ikke minst drevet av Chiles algesjokk, vil sørge for flere knepp opp på kontraktsprisene som nå skal reforhandles.