Even Søfteland reagerer kraftig på Marine Harvests stigmatisering av en hel næring som «ikke bærekraftig». Oppdrettskonsulenten ser en økende interessekonflikt mellom børsnoterte og privateide oppdrettselskaper, og ser ikke bort i fra et fremtidig brudd mellom de to gruppene.
Even Søfteland lar seg provosere av at Marine Harvest har brukt sin tyngde til å blokkere et vedtak om produksjonsvekst i FHL.
– Når vi har en demokratisk organisasjon, så kan medlemmene stemme ja eller nei – alt etter om de er enige eller ikke er enige. Av og til er det en fordel med konsensus og av og til er det en fordel med klare ja eller nei. Jeg vil jo støtte Marine Harvest sin uttalelse som sier at det må være lov å være uenig og stemme mot en sak. Det som er utfordringen er ikke når du stemmer mot en sak, men det er bruken av hovedargumentet som er utfordringen for Marine Harvest og ikke minst for resten av næringen, sier Søfteland til iLaks.
Han viser spesifikt til Marine Harvests medieutspill i VG om havbruksnæringens manglende bærekraft.
– For det Marine Harvest nå har gjort, er at de har sagt at de selv ikke har en bærekraftig biologisk produksjon. I tillegg har de sagt at havbruksnæringen ikke er bærekraftig – og derfor bør ikke havbruksnæringen få vekst. Og det vil si at Marine Harvest trekker med seg en hel næring i en negativ retning, for å dekke over sine egne problemer på det biologiske plan, sier Søfteland, som er daglig leder i konsulentselskapet CapMare i Bergen.
Han synes storoppdretterens fremgangsmåte og metoder er betenkelige.
– Det som er sak nummer to i dette er at Marine Harvest, for å få frem sitt syn, ruller ut et stort PR-maskineri mot regjering, storting og den norske befolkning som helhet. Og det som går igjen i sitater i ettertid er at næringen ikke er bærekraftig. Det får opp en annen problemstilling, og det er at Marine Harvest er blitt så stor, har ansatt eks-politikere og PR-rådgivere som resten av industrien ikke har gjort på samme måte.
– Så på den ene siden bruker de sin innflytelse til å stemme mot en sak om vekst i næringens egen organisasjon, FHL, og på den andre siden understreker de det nei’et til vekst med å trekke hele næringen med seg. Det gjør at Marine Harvest har satt FHL i en veldig uheldig situasjon og de har satt resten av næringen i en uheldig situasjon, fortsetter han.
Søfteland peker på at det kan være betydelige interessekonflikter mellom store og små oppdrettselskaper.
– Det dette kan føre til er at de privateide oppdrettsbedriftene begynner å tenke på om det er hensiktsmessig for de å være en del av en organisasjon med de børsnoterte selskapene. Dette handler om at de privateide oppdrettsbedriftene har et nasjonalt ønske om vekst ut i fra Norge som nasjon, mens de børsnoterte har et ønske om en veiing mellom vekst i Norge og vekst i andre oversjøiske land hvor de har aktivitet. Så det alvorlige i saken er at vi kan få en splitt mellom de børsnoterte og de privateide. Og da kan man diskutere er en vinn-vinn-situasjon for næringen på den ene siden eller for det norske samfunn på den andre siden.
– For hvis det er slik at Marine Harvest ikke ønsker særlig vekst, og hvis det er slik at de selv mener at den biologiske produksjonen ikke er bærekraftig, så er det det jo Marine Harvest i kraft av sin størrelse som burde satt seg i førersetet og faktisk redusert produksjonen sin. Slik at den i de områdene der den ikke er bærekraftig kan bli bærekraftig etter deres målestokk, mener Søfteland.
