Sommerjakten

Meninger
663

Endelig kom saken som skulle felle mannen. En har ventet på dette lenge, så la oss ta ham, ta ham skikkelig når vi nå har anledningen, skriver Even Søfteland.

Frode Reppe prater på inn og ut pust, mens han røyker, og han er kontroversiell. Fyren kom inn i næringen «fra intet», og han gikk rett på sak i flere ulike retninger. Betente tema ble tatt opp, glemte saker fikk et nytt blikk på seg, og han ga gass, alene eller sammen med andre. Selvsagt var han ikke alltid helt «stueren» i sine uttaler eller angrep, og dessverre hendte det at han tok både ord, utrykk og karakteristikker i sin munn og penn, som han ikke burde ha gjort, men han turte å gjøre det. På godt og vondt. For seg selv og andre.

Les også: Toppleder i NSL kritiserer Reppes arbeidsmetoder

Han har utfordret, og han utfordrer, og flere kjente institusjoner har nærmest «lagt ham for hat». På mange måter var det «det etablerte» han utfordret, og få menn har de siste årene fått meg til å lese opp igjen så mange forskningsrapporter som Hr. Reppe. Hans vinklinger og hans spissing, satte oss på en form for «pinebenk», og han påpekte, med rette flere feilslutninger og avvik, som vi andre kanskje hadde gitt opp å fokusere på, eller bedre, kanskje ikke turte å fokusere på.

Men utfordrer du det etablerte, og finner de en feil, en dag, hos deg eller dine metoder, så er du «ute». Da starter «jakten». Og i denne jakten så handler det ikke om å helle bensin på bålet, men å kaste flest mulig bensinkanner inn på flammene.

Det er sjeldent jeg ser så mye «feighet» på en uke. NSL sin styreleder gikk ut og «henrettet» Hr. Reppe i media. Deretter gikk hans nye sjef ut og gjorde det samme, og så sjefen i Sjømat Norge. De to første må da vitterlig sitte i Norges største «glasshus»? Reppe er da ansatt et sted og må vel ha en plan å arbeide etter? Om ikke så må vel organisasjonen først og fremst gå i seg selv, og så ta saken på bakrommet og ikke helt ut i offentligheten. Og her kan en ikke unnskylde seg med «journalister på jakt» som vrir saken i sin retning. At sjefen i Sjømat Norge hev seg inn på saken, må ene og alene være for å markere revir samtidig som en strør salt i et åpent sår. Helt unødvendig, og kan ikke oppfattes som annet enn et bakholdsangrep. Eller kanskje en form for hersketeknikk.

At Frode Reppe har strukket strikk er det ingen tvil om. Noen ganger for langt. Men «metoden» som startet «jakten» er ikke ny. Den har andre brukt før ham. Den er ikke god, og den er 100 prosent basert på tillit og nøyaktighet. Det kanskje «positive» med metoden er at den kan spores. Det kan ikke de fleste «samtaler» som andre i stor grad nytter seg av. Når politikere og andre står fram med ordet og begrepet «åpenhet», så må en trekke på smilebåndet. Plutselig ble alle parti skinnhellige. Men det er vel et utslag av valgkamp og et behov for å ta avstand.

Om Frode Reppe denne uke fullstendig mistet sin siste tillit, så må jeg si at hans styre, hans leder og lederen i Sjømat Norge klarte å snike seg før ham i køen. Men det interessante var kanskje at ingen fokuserte på saken Reppe egentlig tok opp. Hverken journalistene eller organisasjonene. Det er virkelig interessant. Og det viser med tydelighet at dette er en personjakt og ikke en jakt på metoder eller saksinnhold i seg selv. Av historien vet vi at det kan gi uante, personlige følger. Som andre angrer på i ettertid.