Sjøsprøyten står over dekk på Marine Harvests arbeidskatamaran i det den passerer lokaliteten Mannbruholmens 12 merder utenfor Frøya i Sør-Trøndelag. Det blåser i fuglenettet, og det svarte vannet skvulper over merdkanten. Det kan se ut som tusener av laks spreller over vannoverflaten, men i realiteten ble den siste av nærmere to million laks som ble satt ut høsten 2015 slaktet i begynnelsen av november.

Luseeksplosjon
Store deler av Sør-Trøndelag hadde utfordringer med lakselus i høst, og i september meldte iLaks at flere selskap på Hitra og Frøya måtte tømme områder med fisk. Marine Harvest klarte seg, men driftsleder på Mannbruholmen Erling Ingolf Haavik opplevde situasjonen som krevende og tøff.

– Vi fikk utfordringer i løpet av 14 dager. Vi hadde god kontroll og hadde avlust ved behov i hele sommeren, men så smalt det på høsten. Vi fikk store påslag av lus og situasjonen var krevende både for folk og fisk, sier han til iLaks.

Haavik nevner ressursplanlegging, bemanning og koordinering som tiltak de igangsatt for å komme seg igjennom krisen.

– Det var veldig krevende å fjerne lusen fra fisken. Det å behandle mot lus ble døgnkontinuerlig arbeid i perioder. Det var et krafttak for å komme seg i mål. Heldigvis er våre metoder laget for drift 24 timer, 7 dager i uken, forklarer han.

Håndtering av lusen
Jan Erik Kvingedal, produksjonsdirektør i region midt, sier utfordringene har ligget i å være proaktiv nok med håndtering av lusen.

– Frøya er et område med mye laks. Lusepåslagene var relativt høye. Vi måtte inn å behandle hyppig, og klarte ved hjelp av ikke-medikamentelle behandlingsmetoder å  ha noenlunde kontroll på situasjonen. Det som gjorde situasjonen enda mer vanskelig var ILA-restriksjoner i området, sier han.

Kvingedal vektlegger Marine Harvests 0,2 kjønnsmoden lusestrategi, at de går inn på et tidlig stadium og deres ikke-medikamentelle behandlingsmetoder som består av thermolicere, hydrolicere, ferskvann og leppefisk som en grunn til at de ikke måtte slakte ut lokalitetene på et mye tidligere tidspunkt.



Marine Harvests 0,2 lusestrategi går ut på at selskapet har satt en øvrig lusegrense på 0,2 kjønnsmodne lus per laks. Myndighetskravet på lokalitetsnivå er 0,5 kjønnsmodne lus. Det vil si at alle selskapets merder telles hver uke.

Solveig Gaasø

– Vi teller lus på alle merder, og hvis vi ser at lusenivået begynner å utvikle seg til kjønnsmoden lus, skal vi iverksette tiltak for å redusere lusemengden på den merden for å hindre at det blir kjønnsmoden lus. Vi ønsker jo ikke kjønnsmoden lus, for det er den som fører generasjonene videre, sier fiskehelsesjef Solveig Gaasø.

Bærekraftig produksjon
Gaasø vektlegger resistens mot legemidler som grunnen til at de ikke ønsker å bruke legemidler, men heller behandler med ikke-medikamentelle metoder (IMM) for å holde kontroll på lakselus.

– Når vi går over til ikke-medikamentelle metoder, ser vi at det fungerer, og da driver vi ikke resistensen videre. Da påvirker vi heller ikke organismene rundt lokalitetene med de legemidlene. Vi ønsker å leve i takt med naturen, sier hun.

Marine Harvest jobber ifølge Gaasø med å være en trygg, ren og god aktør.

– Det er viktig å ta vare på ressursene videre. Det er ikke mulig å drive produksjon uten å sette fotavtrykk i naturen, men vi kan jobbe for å sette et minst mulig fotavtrykk. Den generasjonen som ble slaktet nå er derfor den første generasjonen som vi ikke har behandlet med legemidler i badebehandling, forklarer hun.

Berget av ikke-medikamentelle metoder
Marine Harvest går inn, behandler og planlegger tiltak tidlig slik at de slipper store lusepåslag. Det medfører ifølge Robert Skarpnes, operasjonsleder i region midt, at selskapet har etter hvert fått økt kontroll.

Robert Skarpnes

– Vi har thermolicere som er en del av den ikke-medikamentelle behandlingen, samtidig som vi har hatt brønnbåter med ferskvannsbehandling og leppefisk. Så det har det vært et stort fokus og mye ressursbruk på, sier Skarpnes.

Thermoliceren varmer opp sjøvannet til en gitt temperatur slik at lusen detter av og den kan samles opp. Selskapet hadde en enhet med to thermolicere som lå på utsiden av Frøya fra juli frem til i midten av oktober i år.

– Grunnen til at vi har mye fisk i sjøen nå i forhold til i fjor er på grunn av thermolicere. Vi har til sammen fem stykk i regionen. Den effekten vi fikk på den, berget oss. Uten den hadde vi måttet slakte ut fisken tidligere, sier Skarpnes.

Ligger godt an
En ørn speider utover havet. Den legger øynene på merdene før den flyr videre. Kameraene som vanligvis observerer fisken under havoverflaten er avslått, og slik skal de forbli inntil brakkleggingen er over og ny laks blir satt ut i april. Inntil da har Haavik ansvaret for opprydding og forberedelse til neste utsett.

Haavik står i kontrollrommet og speider utover oppdrettsanlegget. Han sier Marine Harvest har tilpasset seg situasjonen med økt lusepress i området, og har tro på at selskapet skal komme seg igjennom neste utsett på Frøya på en proaktiv måte.

– Vi har fått erfaring, vi har gjennomgått en generasjon der vi hadde utfordringer, men vi skal sette ut ny fisk her på våren, og vi har troen på området fordi vi mener at vi har noen metoder som er velfungerende, sier han.

Kvingedal sier seg enig.

– Verktøykassen vi har bygget opp har fått oss til å forstå hvor mye ressurser dette krever. Det skjønte vi ikke i begynnelsen, og da lusepresset kom til Frøya så hadde vi ikke nok fokus på det. Omfanget var mye større enn vi trodde, men vi måtte lære av det for å lykkes. Det har vi tatt med oss videre, avslutter Kvingedal.