Det er påvist infeksiøs lakseanemi (ILA) ved sjølokalitet 17077 Trettevik i Senja kommune i Troms fylke.

Ifølge Mattilsynet drives lokaliteten av Salmar Oppdrett.

Salmar Oppdrett varslet Mattilsynet 10. juni om mistanke om ILA på Trettevik. Mistanken var basert på kliniske funn.

Mattilsynet stadfestet ILA-diagnosen 19. juni på grunnlag av analyseresultater fra Veterinærinstituttet.

– Det vil innen kort tid bli opprettet en restriksjonssone for å forebygge, begrense og bekjempe ILA, opplyser Mattilsynet.

En restriksjonssone består av en vernesone og en overvåkingssone og medfører restriksjoner blant annet på trafikk i havområdet rundt lokaliteten.

Lokale tilpasninger ut fra lokaliteter i området, avstandsforhold og strømforhold etc. vil legges til grunn for restriksjonssonens utbredelse.

Restriksjonssonen må forventes å ha en utstrekning på cirka 10 – 20 kilometer fra lokaliteter med ILA.

Formueskatten demper lysten på Oslo Børs.

Det var høsten 2020 det ble kjent at Norsk Sjømat siktet mot en notering ved Oslo Børs. I konsernet lå oppdrettsatsing og foredlingsvirksomhet på Stranda, samt 61 prosent av fiskerikjempen Nergård. Såkalt pre-money valuation lå i et intervall på 3,8-4,4 milliarder kroner før børsnoteringen.

Men børsplanene ble lagt på is.

Gründer og primus motor Per Magne Grøndahl angrer ikke på det.

Skatt
– Nei. Vi er glade for at det ikke ble noe ut av det. Det handlet om prising. Vi fikk ikke den prisen vi ville ha, og da ville ikke Tunold og jeg gå med på det, sier han til iLaks.

Selskapet er 50/50 eid av de to Pan Fish-veteranene Bjarte Tunold og Per Magne Grøndahl.

– Det er greit at vi ikke gjorde det, det er det ingen som angrer på. Formuesverdiene blir mye høyere formueskatten, forklarer han.

De snaue fem årene som har gått siden børsplanene ble lagt på hyllen har selskapet brukt godt. I dag er de underliggende verdiene i Norsk Sjømat vesentlig høyere. Fjoråret viste et driftsresultat på 721 millioner kroner.

– Vi er svært fornøyde med det, sier Grøndahl.

– I konsernstallene inngår både både Nergård og Vital Seafood, som holder på med mel og olje. Vi eier 61 prosent av Nergård. Vi har kjøpt opp Global Fish, og med det nærmer vi oss åtte milliarder i omsetning i år. Det tilførte det en milliard. Prisene er svært høye, så da får vi høyere omsetning, utdyper han.

Rekruttering
Norsk Sjømats forretningsadresse er Svemorka i industribygden Stranda. Blant naboene er Orkla med sin produksjon av Pizza Grandiosa. I 2024 noterte selskapets tradisjonelle fordlingsvirksomhet seg for en omsetning på snaut 1,7 milliarder kroner. Driftsresultatet ble 126 millioner kroner.

Les også: Norsk Sjømat dobler kapasiteten i ny fabrikk på Stranda

– Det er som fjoråret. Vi er svært fornøyde med det vi. Det er det vi kan få til der. Det er vanskeligere å få tak i folk enn før. De vi har ansatt reiser gjerne tilbake når kursene har forbedret seg, enten det er Polen, Latvia eller Litauen. Å få nordmenn til å jobbe i fiskeindustri er vanskelig, medgir Grøndahl.

– Det vi driver med er svært dypt foredlet. Kun retailpakket for konsum. Vi driver ikke med filet. Vi driver med ferdig vakumpakket til konsum. Så har vi litt torsk som vi bearbeider til dagligvarer.

Han har fått med seg at mange nokså ferske filetbedrifter har svingt seg opp på fordeling av produksjonsfisk de siste årene.

– Vi er ikke der. Vi har prodfisk, men vi feilretter alt. Vi har drevet med dette i 30 år og forholder oss til norske lover og regler.

Norsk Sjømat-konsernet sysselsatte ifjor 713 årsverk.

Det familieeide oppdrettsselskapet er kjent for sitt kompromissløse bærekraftsfokus, og blir nedrent av nysgjerrige som ønsker å lære av dem.

Strømmen går sterk i fjorden like ved inngangspartiet til den undersjøiske tunellen som binder de to øyene Vágar og Streymoy sammen. I bakken overfor har den nest største oppdretteren på Færøyene, Hiddenfjord, smoltanlegget sitt Fútaklettur. Lokaliteten Bug ligger like ved.

Hiddenfjord, som har en årsproduksjon på rundt 17.500 tonn, er også lokalt kjent som Luna. Dette familieeide selskapet har røtter tilbake til 1887. Selskapet drev opprinnelig med hvitfisk, saltfisk og bacalao, men begynte med lakseoppdrett i 1982. På det meste var det 70 oppdrettsselskaper i øyriket. Nå er det kun dem, Bakkafrost og Mowi igjen.

– Når vi er en familiebedrift og et 100 prosent færøysk selskap har vi frihet til å gjøre våre egne valg, sier oppdrettsdirektør Jón Atlason til iLaks.

Viktigere enn vekst
Atlason er sønnen til Atli Gregersen, som sammen med broren Regin styrer familiebedriften. Ifølge Atlason er bærekraftsfokuset mye viktigere en vekst for dem.

– Bærekraft er en veldig sterk verdi for oss. Dette mener vi, når vi sier det. Og dette er vår første prioritet før vekst, forklarer han.

Når han forteller om bærekraft er ikke det den snevreste fortolkningen han mener.

– De initiativene vi gjør er drevet av å gjøre tingene mer bærekraftig, både for miljø og for fiskevelferd, understreker Atlason.

Men det stopper ikke der. Selskapet, som har 250 ansatte, er også svært opptatt av å ta vare på og skape nye arbeidsplasser. De har derfor kjøpt to elektriske busser som de kan transportere sine ansatte til og fra fabrikken på Vágar.

– Vi har laget egen bussrute. Dette har vi gjort både for å redusere CO2 fra transport, men også for å gjøre det enklere for våre ansatte, som kanskje trenger to biler for å komme seg på jobb, smiler han.

Større smolt
Nettopp dette intense fokuset på bærekraft har gjort selskapet til en pådriver for streng regulering av lakseoppdrett på Færøyene.

– Vi i Hiddenfjord presser på for å få strengere regulering, siden lakselusen er en eksternalitet. Det betyr at vi først må få kontroll på lakselusen. Og så får veksten komme i andre rekke, presiserer oppdrettssjefen.

Han legger til:

– Dette er ikke for vår skyld, men for hele den færøyske oppdrettsnæring sin skyld. Når vi ønsker strengere regjering kan det gå ut over oss selv. Men det er for systemets beste.

Et av tiltakene mot lakselusen er å korte ned fiskens tid i sjøen. Størst mulig smolt er en viktig del av dette.

– Vi var de aller første i verden til å produsere storsmolt. Og det er allerede 12 år siden vi var på 200 gram, som er gjennomsnittsstørrelsen i dag, konstaterer Atlason.

I januar i år åpnet de det nye postsmoltanlegget sitt.

– Den tok vi i bruk i januar i år. Og vi har allerede satt ut fisk én gang fra det. Og da var fisken på 850 gram, sier han.

Innovasjon, innovasjon, innovasjon
Familiebedriften har et kontinuerlig fokus på innovasjon. Det har gjort at de har vært et yndet reisemål for mange fagfolk. Nylig har representanter fra noen store norske oppdrettsselskaper vært på besøk.

For tiden jobber de med en ny løsning for oppdrett på lokaliteter med sterk strøm. Denne utfordringen har de på lokaliteten Bug, like ved Fútaklettur-anlegget. Der er strømmen svært sterk, og må temmes. Og den skifter vei, som følge av tidevannet, med seks timers mellomrom.

– En slik lokalitet er veldig god, både i forhold til lakselus, men også i forhold til oksygen, slik at fisken har det godt. Men også i forhold til miljø. Det er ingen sedimentering på havbunnen, sier han og utdyper:

– Vi vet at et anlegg med strøm ikke produserer egen lusesmitte.

Dermed har de sammen med lokale samarbeidspartnere som er eksperter på lokale strømforhold prøvd seg frem til en unik løsning med et strømgjerde. Løsningen har bidratt til at strømmen er blitt betydelig redusert.

– Vi har nå satt ut den tredje generasjonen ut på den lokaliteten. Da startet vi med 200.000 og videre til 350.000 og så opp til 650.000 fisk, avslutter oppdrettssjefen.

Havbruk er Norges nest farligste yrke, men HMS og nullvisjonen for dødsulykker var knapt nevnt i regjeringens Havbruksmelding. Norsk Sjøoffisersforbund og Høyre mener sikkerhet må høyere opp på dagsordenen.

– Meldingen slik den ble lagt frem manglet en systematisk tilnærming til HMS. Den tok ikke i tilstrekkelig grad inn over seg den høye risikoen mange ansatte i næringen står i til daglig. Vi mener det trengs en sterkere forankring av HMS som et gjennomgående premiss for videre vekst og regulering,

Det sier leder for politikk og samfunnskontakt i Norsk Sjøoffiserforbund, Endre Borgen Mæland, til iLaks.

Stortinget har, etter innspill fra blant andre Norsk Sjøoffisersforbund og LO, bedt regjeringen vurdere hvordan HMS og nullvisjonen om hardt skadde eller omkomne til havs skal følges opp i havbruket.

Les også: Om Havbruksmeldingen: – Det er mange veier til Rom

– Et tydelig faresignal
Havbruk er den nest farligste næringen i Norge basert på yrkesskader og dødsrate, og fra 2012 til 2020 har det i gjennomsnitt vært én dødsulykke årlig i havbruksnæringen. Mange av dødsulykkene skjer på fartøy, særlig under risikoutsatte operasjoner med kran og nokke, som dødfiskhåndtering og avlusning.

SINTEFs rapport HMS i havbruk 2023 avdekker en rekke alvorlige utfordringer. 62 prosent av de spurte har opplevd nestenulykker de siste to årene, mens 29 prosent mener produksjon prioriteres over sikkerhet, og 22,7 prosent føler seg noen ganger presset til å arbeide på en måte som truer sikkerheten.

– Det er et tydelig faresignal. Når over halvparten rapporterer nestenulykker, viser det at det er systematiske svakheter i HMS-arbeidet. Det trengs både bedre forebygging, mer involvering av ansatte og sterkere prioritering av sikkerhet i hele verdikjeden, sier Mæland.

Rapporten peker også på store utfordringer knyttet til bemanning, stress og helserisiko. Over 28 prosent oppgir at de ofte opplever stress på jobb, og nesten 40 prosent rapporterer brudd på hviletidsbestemmelser.

Mæland mener at slike arbeidsforhold kan være belastende også før det skjer noe alvorlig:

– Det å jobbe under forutsetninger der det ofte nesten skjer ulykker er belastende i seg selv, fortalte han til næringskomiteen under høringen om havbruksmeldingen i mai.

– Må stilles tydelige krav til sikkerhet
Mæland understreker at regjeringens nullvisjon om ingen dødsulykker til sjøs også må gjelde for havbruksnæringen.

– Nullvisjonen må konkretiseres med målbare krav, og følges opp med tiltak innen regulering, opplæring, teknologi og tilsyn. Det må også stilles tydelige krav til sikkerhet ved utvikling av nye teknologier og produksjonsformer, slik at sikkerhet ikke havner i skyggen av effektivitet, sier han.

Han trekker også frem behovet for et forpliktende trepartssamarbeid mellom myndigheter, arbeidsgiverorganisasjoner og fagforeninger – og trekker frem sikkerhetsforum i petroleumsnæringen som et eksempel:

– Et trepartssamarbeid bør involvere myndigheter, arbeidstakere og arbeidsgivere i felles dialog om HMS-standarder, risikovurderinger og kompetansekrav. Det er viktig for felles virkelighetsforståelse og avgjørende for å bygge en sterk sikkerhetskultur.

– Vi er i denne forbindelse glad for at regjeringen har signalisert en mulighet for å få til et samarbeids- og sikkerhetsforum for havbruk til havs, etter initiativ fra Biomarint Forum. En slik arena vil på en svært god måte kunne bidra til å utvikle en ny industri og næring i tråd med best practice HMS. Potensialet for synergieffekter til resten av havbruksnæringen vil da være stort, fortsetter han.

Les mer: Her er det politiske forliket om Havbruksmeldingen

– Skuffende
Også Høyre har reagert på fraværet av HMS i meldingen. Olve Grotle (H), medlem av Stortingets næringskomité, sier det var «skuffende at det ikke sto et eneste ord i havbruksmeldingen om nullvisjonen eller helse, miljø, sikkerhet eller velferd til de som arbeider i havbruksnæringen».

Grotle forteller at Høyre tok saken inn i forhandlingene og fikk gjennomslag for et vedtak om at HMS og nullvisjonen skal vurderes i det videre arbeidet:

– Nå mener jeg vi har lagt til rette for at det fremover både vil bli fokus på og gjort utredningsarbeid knyttet til dette viktige tema.

Han legger til:

– Vi må gjøre enda mer, og en viktig del av dette er å få til grunnleggende endringer i holdningene og tankesettet vårt når det gjelder ulykker på sjøen. Skal vi lykkes med det, må HMS få sin naturlige plass i fremtidige meldinger, som for eksempel Havbruksmeldingen.

– Systematisk HMS-arbeid er helt avgjørende
Havbruksmeldingen ble til slutt vedtatt etter et bredt politisk forlik mellom Ap, Høyre, Sp, Frp, SV og Venstre. Flere av de foreslåtte endringene er satt på vent i påvente av nye utredninger.

Mæland mener det er et skritt i riktig retning, men advarer mot at dette ikke må bli liggende i en skuff.

– Nå er det viktig med operasjonalisering i det videre arbeidet. Havbruksnæringen er avgjørende for norsk verdiskaping, matsikkerhet, beredskap og samlet konkurransekraft. Et sterkt og systematisk HMS-arbeid er helt avgjørende for at næringen kan vokse videre på en bærekraftig måte, avslutter han.

Satser på tre arter: Laks, torsk og sei.

Filetbedriften på Myre i Nordland har gått med tap hvert bidige år siden 2011. Fjoråret var intet unntak, med et underskudd på 7,6 millioner kroner. Selskapet har lenge drevet for kreditorenes regning med negativ egenkapital.

For fem år siden fikk Primex et næringslån på fem millioner kroner fra hjemkommunen. Det har så langt reddet driften.

I år håper selskapet å produsere over 9.000 tonn. Av det står laks for 88 prosent, to prosent oppdrettstorsk og resten er sei og torsk.

– Vi må ha flere bein å stå på. At vi fikk godkjenning for å produsere laks har vært redninga, men vi har ikke veldig god kontroll på råvaretilgangen. Derfor har vi søkt om å få leie konsesjoner for å produsere vårt eget råstoff. Vi håper også å få inn mer oppdrettstorsk, sier styreleder Eirik Sørdahl til Bladet Vesterålen.

Sørdahl sier han er “nokså sikker” på at Primex skal klare et overskudd på ti millioner kroner i 2025, men at overskuddet på sikt bør ligge på 20-30 millioner kroner årlig, slik at det blir rom for reinvesteringer.

Det er 110 årsverk ved bedriften, og sykefraværet er lavt. I 2024 var det på 3,8 prosent. 80 prosent av arbeidstakerne ved Primex er utenlandske, men mange har bosatt seg i kommunen.