Utstyrsleverandøren ser store muligheter, basert på RAS-teknologi, for både postsmolt og matfisk på land.

AKVA group har de siste årene gjennomført investeringer på 300 millioner kroner og endret organisasjonen innen landbasert produksjon av laks. 250 ansatte leverte en omsetning på 618 millioner kroner i 2024. Divisjonen er todelt, postsmolt og matfisk på land. Omsetningen er nokså likt fordelt mellom de to segmentene.

– Vi har 1,4 milliarder kroner i ordrebok. Vi er velposisjonert til å vokse i et vekstmarked, sier Johan Fredrik Gjesdal, COO Land based i AKVA group, under kapitalmarkedsdagen på Klepp på Jæren torsdag.

Les også: Slik vil AKVA group doble omsetningen – på fem år

Rent vann
AKVA group har i en årrekke satset på resirkuleringsteknologi, RAS, med høy grad av vannrensning, i sine produksjonsmoduler.

– Som vi vet, er laks “clean water species”. Eksepsjonelt rent vann samtidig som en har operasjonell fleksibiltet. Vi er den eneste “tier one” RAS-leverandøren som kan sies å være en global aktør, sier Gjesdal, og viser til leveranser kunder i Chile, Australia, Canada, Færøyene, Island, Kina, Sør-Korea, Japan og Norge.

– Postsmolt er et av de viktigste verktøy for å å vokse i denne bransjen. Det reduserer tid i sjøen, færre lusebehandlinger og lavere dødelighet. Vi ser postsmolt som en viktig vekstfaktor med forbedret ytelse som utnytter konsesjonene bedre, sier han.

Gjesdal ser at postsmolt får mer og mer støtte, også utenfor Norge og Færøyene, som lenge har ledet an. Spesifikt er interessen stigende i Chile. Men enn så lenge er det Norge som står for den klart sterkeste volumveksten.

– Vi forventer en stabil økning i antall smolt i Norge, men vi vil se en betydelig økning i smoltstørrelsen, fra 210 gram i 2024 til 375 gram i 2030. Dette vil effektivt doble smoltbiomassen på kort tid, påpeker han.

Utfordringer
Det andre segmentet, matfisk på land, har lenge hatt et visst venture-preg.

– Det har tatt noe tid å utføre denne “sporten”. Det har gått på størrelse, greenfield-utvikling, kombinasjon av teknologier, samt å introdusere et nytt lakseprodukt i markedet. Når en konkurrerer med sjøprodusert laks, må en investere mye i markedsføring.

– Vi har også hatt utfordringer underveis. Som dere vet, har vår kunde Nordic Aqua (NOAP) i Kina opplevd smaksutfordringer med geosmin. Dette problemet er nå løst, av oss sammen med Nordic Aqua.

Verdens produksjon av laks på land var grovt sett 25.000 tonn i 2024, i vesentlig grad drevet av RAS.

– Volumene er ventet å bli tredoblet innen 2027, sier Gjesdal. – Vår største kontrakt er Laxey på Island. Vi begynte byggingen i 2022, og har begynt på den andre modulen. Seks påvekst-seksjoner skal gi 36.000 tonn, ventet fullt utbygget i 2030. Innen AKVA er Laxey definitivt et flaggskip-prosjekt, understreker han.

Den andre nøkkelkunden på landbasert matfisk er tidligere nevnte NOAP, med en teoretisk kapasitet på 20.000 tonn.

– Vi har avtale om å bygge det ut, men den ligger ikke i ordrebøkene våre, siden NOAP må sikre finansiering til dette, forklarer Gjesdal.

– Som det største sjømatmarkedet i verden er definitivt Kina et interessant marked å være til stede i. Mye av fisken importeres og det er gunstig å være lokalt representert. Og dette markedet er ventet å bli doblet innen fem år. NOAP er vårt “proof of concept”, men vi har også bygget anlegg i Sør-Korea og Japan.

– Vi er klare for å skalere opp forretningene. Etter 2027 har vi en ambisjon om å vokse 15-20 prosent årlig, sier Johan Fredrik Gjesdal.

Dypdrift, postsmolt, landbasert, foruten den gamle melkekuen med tradisjonelle sjøbaserte merdanlegg, skal løfte AKVA groups salgsinntekter til syv milliarder kroner innen 2030.

– Etter 2021 har det vært en periode med stagnasjon for industrien. Det har vært noen flaskehalser, fiskehelse sammen med regulering. Det har vært motvind. Og vår “license to operate” har møtt motbør. Og noe av kritikken har vært på sin plass, medgir Knut Nesse, konsernsjef i AKVA group.

Utstyrsleverandøren arrangerer idag kapitalmarkedsdag på hjemmebane, i kontorene i Plogfabrikkveien på Klepp på Jæren.

Dobles
– Vi tror lakseoppdrett er en del av en megatrend, den er populær og enkel å tilbrede. Vi tror den vil fortsette, sier Nesse.

– Hvordan kan den dobles? Det er fem prosent årlig vekst frem mot 2040. Vi tror det kan gjøres, men da trenger en ny teknologi. Og til teknologi trenger vi investeringer.

Disse investeringene har et politisk bakteppe. Rammeverk og reguleringer må legges til grunn, herunder teknologinøytralitet, mener AKVA-sjefen.

AKVA group ser for seg å vokse sammen med lakseindustrien globalt, fra et utgangspunkt på tre millioner tonn.

Tre segmenter
Nesse er tydelig på hvor han ser de største vekstmulighetene – særlig i tre segmenter: Dypdrift, postsmolt og landbasert oppdrett av matfisk.

– Vi tror dypdrift kan øke produksjonen rundt 15 prosent fra dagens nivå. Nedsenkede merder kan redusere lusebehandlingen med 85 prosent. Forbedret fiskevelferd vil kunne styrke den sosiale kontrakten for å drive oppdrett, mener han.

– Postsmolt reduserer perioden i sjøen fra 17-18 til 7-9 måneder. Det reduserer behovet for avlusning siden sykelen i sjøen er kortere.

– Vi estimerer 200.000 tonn i landbasert lakseproduksjon i 2030, sier Nesse. Det betyr nær en tidobling fra årets nivå.

Visbilitet
AKVA har et mål på fem milliarder kroner i omsetning, med en driftsmargin på ni prosent, i 2027. Dette mener Nesse er realistisk.

– Vi har en solid ordrebok, ikke minst på landbasert, hvor vi har mest, som gir en bra visibilitet frem mot 2027, sier Nesse. Han fremhever islandske Laxey og Nordic Aqua Partners i Kina som sentrale vekstkunder.

For 2030 er målsetningen et salg på syv milliarder kroner, med over ti prosent i driftsmargin.

– For 2030 har vi lavere visibilitet, så der er det mer en ambisjon, understreker Nesse.

– Vi forutser ikke noen M&A (fusjoner og oppkjøp) de neste 2-3 år, så vi vil ha en organisk vekst, påpeker han.

Det viktigste vilkåret i avtalen er en egenkapitalandel på 35 prosent.

Mowi har i dag signert en femårig bærekraftsrelatert kredittfasilitetsavtale på 2 600 millioner euro med DNB, Nordea, Rabobank, ABN AMRO, Danske Bank, SEB og Crédit Agricole, fremgår det av en børsmelding. Med dagens euro-kurs tilsier dette en låneramme på 30 milliarder kroner.

Fasiliteten vil bli brukt til å refinansiere eksisterende bankgjeld og til generelle bedriftsformål.

«Den viktigste finansielle betingelsen for fasiliteten er en minimum egenkapitalandel på 35 prosent, og fasiliteten inkluderer en trekkordsøkningsopsjon som gir partene fleksibilitet til å bli enige om å øke størrelsen på fasiliteten med ytterligere 400 millioner euro i løpet av fasilitetens løpetid. Fasiliteten støtter Mowis mål om 100 prosent grønn eller bærekraftig finansiering», opplyser selskapet i meldingen.

Renter på fasiliteten er knyttet til Mowis ytelse mot bærekrafts-KPI-er som er i samsvar med Mowis overordnede ESG-strategi.

Refinansieringen er underlagt vanlige sluttbetingelser.

En viktig forklaring er transaksjoner gjort med Atlantic Sapphire-gründere.

Hauge Aqua er kjent som idémakerne bak den lukkede merdløsningen “Egget”, som nå er skilt ut i et eget selskap, Ovum.

Selv om det ikke var omsetning i selskapet, stod det likevel igjen med et årsresultat på hele 124,3 millioner kroner. Forklaringen er en større omorganisering av virksomheten.

Hauge Aqua fikk nemlig finansinntekter på 126,3 millioner kroner etter salg av aksjer i Hauge Aqua Farming på 28,2 millioner, samt fra et tingsinnskudd i Norsk Edelfisk verdsatt til 98,1 millioner.

Les også: Her svømmer fisken inne i “Egget”: – Sprenger alle tabeller for tilvekst, fôrfaktor og dødelighet

Kjøper seg opp
Hauge Aqua eier 17 prosent av aksjene i Norsk Edelfisk og 4,5 prosent i Ovum. I år har selskapet kjøpt seg opp i eggprodusenten Ovum. Riktignok ved å omgjøre gjeld til aksjer.

“Hauge Aqua har i 2025 ervervet ytterligere aksjer i Ovum gjennom en kapitalforhøyelse ved gjeldskonvertering, hvor MNOK 12 av selskapets langsiktige lån til Ovum ble konvertert til aksjer”, opplyses det i notene til selskapsregnskapet.

Etter omorganiseringen økte egenkapitalen med 124,4 millioner og var per 31. desember i fjor på 187,3 millioner. Med en totalkapital på 188,1 millioner ga det en egenkapitalandel på 99,6 prosent.

Ikke så mye kontanter
Men likviditetsbeholdningen var likevel beskjeden. Ved årsskiftet hadde selskapet kontanter for 4,9 millioner kroner. Året før var beholdningen på 45,4 millioner på samme tid.

De to største eierne i Hauge Aqua er Cato Lyngøy og Akvakulturpartner, med 18,1 prosent hver. Akvakultupartner er et selskap kontrollert at Atlantic Sapphire-grunnleggerne Johan Andreassen og Bjørn-Vegard Løvik. Den tredje største eieren er Anders Dahl, som eier 8,8 prosent av aksjene gjennom selskapet Dahl Rådgivning.

Andreassen og Løvik kontrollerer Norsk Edelfisk.

Det er rettet en henvendelse til daglig leder Cato Lyngøy for en kommentar til regnskapet.

Les også: – Det er mer Playstation-generasjonen enn oss gamle “auskjæra”

Nå beredes grunnen for utbytte og børs-exit.

I fjor høst ble det kjent at Benchmark Holdings solgte selskapets genetikkvirksomhet til Starfish Bidco (et heleid datterselskap av danske Novo Holdings) for 3,6 milliarder kroner. Salget kom kort tid etter at samme selskap hadde slukt Stingray Marine Solutions.

Benchmark Holdings har nå finregnet på nettogevinsten. I norske kroner ble den på vel 1,2 milliarder kroner, regnet etter gjeldende valutakurs.

«Konsernresultat etter skatt fra videreført og avviklet virksomhet var på 76,0 millioner pund, drevet av en gevinst på 90,9 millioner pund fra salget av Genetics-virksomheten, fullført 31. mars», opplyser selskapet i en børsmelding.

For tiden jobber selskapet med å utvikle en ny driftsmodell.

«Konsernets inntekter fra videreført virksomhet på 40,6 millioner pund var 22 prosent lavere enn første halvår regnskapsåret 2024, hovedsakelig som følge av en pause i salget av Ectosan Vet og CleanTreat siden andre halvår av regnskapsåret 2024, mens den nye landbaserte modellen utvikles», fremgår det av børsmeldingen.

Les også: Melingen trekker seg fra toppjobben i Benchmark Genetics

Nylig ble det kjent at Benchmark planlegger å stryke selskapets aksjer fra handel på børsene i London og Oslo, omregistrere Benchmark som et privateid selskap og tilby aksjonærer å selge hele eller deler av sine posisjoner gjennom et bud på 25 pence per aksje (totalbeløp 57 millioner pund).

Fremskridt Laks økte omsetningen, men klarte ikke å løfte driftsmarginen nevneverdig.

Bremnes-oppdrettren økte omsetningen med 43,6 millioner kroner til 227,7 millioner i fjor, mens driftsresultatet løftet seg til 40,7 millioner. Det ga en driftsmargin på 17,9 prosent, som er en marginal forbedring fra året før.

Det fremgår av styrets årsberetning at selskapet har hatt en stabil og god utvikling i produksjonen, med en tilfredsstillende biologi.

“Prisene pr i dag og fremover ser gode ut, men produksjonskostnadene har også økt i 2024”, opplyser styret.

Fremskridt Laks, som sysselsatte ti årsverk i fjor, driver med oppdrett av laks med to konsesjoner. Espevold-familien kontrollerer selskapet med 67,6 prosent av aksjene. De øvrige aksjene eies av selskapene Fremskridt, Fremskridt Invest, Nt Consulting og Temp Investing.

I fjor ble det utbetalt et tilleggsutbytte til eierne på 77,5 millioner kroner. Av dette ble 50 millioner kroner gjort om til aksjonærlån.

Ved årsskiftet hadde selskapet en egenkapital på 94,3 millioner kroner og en totalkapital på 240,7 millioner, slik at egenkapitalandelen ble på 39,2 prosent. Året før var andelen på 61,4 prosent.

Fremskridt Laks eier forøvrig halvparten av aksjene i Hardingsmolt. Den andre halvdelen eies av Austevoll Seafood-kontrollerte Kobbevik og Furuholmen.

Det er sendt en henvendelse til daglig leder Torleif Stokke for en kommentar til regnskapet.

Salmon Evolution skaffer seg fleksibilitet i et trått marked.

Salmon Evolution har inngått en kredittfasilitet på opptil 250 millioner kroner med DNB og Nordea. Den nye fasiliteten er basert på vanlige markedsvilkår og har en løpetid på 12 måneder med opsjon på forlengelse i ytterligere seks måneder, avhengig av långivers samtykke. I tillegg har selskapet inngått en avtale om å øke sin nåværende kassekredittfasilitet med Nordea fra 150 millioner kroner til 200 millioner kroner.

Formålet med den nye fasiliteten er å styrke selskapets økonomiske fleksibilitet i lys av et svakere laksemarked enn forventet de siste 12 månedene. En del av den nye fasiliteten er dedikert til byggeprosjektet på Indre Harøy, som for øvrig går det som planlagt, fremgår det av en børsmelding torsdag morgen.

Låneavtalen reflekterer et svakere enn forventet laksemarkedet, og selskapet har derfor også blitt enig med sine långivere om å endre EBITDA-betingelsene ut 2025.

Onsdag kveld ble det kjent at en annen landbasert oppdretter, Andfjord Salmon, henter 750 millioner kroner i et obligasjonslån.

Gjeldstung balanse for landbasert oppdretter.

Andfjord Salmon har landet en ny treårig senior sikret obligasjonsemisjon på 750 millioner kroner. Obligasjonen har en margin på 950 basispunkter og ble utstedt til en pris på 98 prosent av nominell verdi.

Nettoprovenyet fra obligasjonsemisjonen vil bli brukt til investeringer og tilhørende arbeidskapital relatert til selskapets utvidelse av Kvalnes-området, heter det i en melding onsdag kveld.

Tillit
– Obligasjonsemisjonen lar Andfjord Salmon skalere sin lakseoppdrettsvirksomhet til anslagsvis 17 000 tonn årlig produksjon, med oppstart i september 2025. Med solid verdiskaping og sterke utsikter til generering av kontantstrøm er vi glade for å se at selskapet har generert betydelig investorinteresse på tvers av gjelds- og aksjeprodukter. Vi er svært takknemlige for tilliten som kapitalmarkedene har vist oss, og er forpliktet til å levere verdi til alle interessenter, med en produksjon som nå skal gjenopptas etter en toårig byggeperiode, sier Martin Rasmussen, administrerende direktør i Andfjord Salmon.

Det vil bli søkt om at obligasjonene skal noteres på Oslo Børs og Frankfurt Open Market.

Mer enn to milliarder i lån
Andfjord har allerede en betydelig grad av gjeldsfinansiering. Ved utgangen av årets første kvartal hadde selskapet samlede lån på 1.322,4 millioner kroner. Inkludert det dagsferske obligasjonslånet er selskapets gjeld nå over to mlliarder kroner.

Aksjekursen til den landbaserte oppdretteren falt tungt, med hele 10,4 prosent, på børsen onsdag. I løpet av det siste halvåret har selskapets markedsverdi blitt barbert med 34,5 prosent.

Andfjord, som ikke har slaktet fisk så langt i år, tapte 19,1 millioner kroner på driften i første kvartal.

Høyres Olve Grotle mener at det må etableres en ny “gullstandard” som sikrer tillit og dialog i næringen.

Et av de store konfliktområdene med forslagene i Havbruksmeldingen har vært hensynet til villaksen. Mange av næringens egne talspersoner har stått steilt mot villaksforkjempere. Sentralt i dette har forskning og forskningsresultater stått.

Høyres talsperson for fiskeri og havbruk, Olve Grotle, erkjenner at dette er krevende å stå i når ny havbrukspolitikk skal utformes. Han opplever at mange ikke stoler på forskningen.

– Det er en manglende tillit mellom deler av næringen og forskningsmiljøet ved Havforskningsinstituttet. Den tilliten er et problem i seg selv, sier han til iLaks.

Les også: – Utfordringene i næringen er de samme som de har vært i mange år, men de har blitt større

Skille mellom forskning og evaluering
Grotle understreker at han ikke har synspunkter på selve forskningen eller de tilhørende forskningsresultatene.

– Jeg sier ikke at dagens forskningsresultater er feil. Det er ikke dét som er mitt poeng. Jeg er bare opptatt av at vi får styrket denne tilliten, forklarer han.

– Den beste måten å gjøre det på er å hente inn mer kunnskap i samsvar med det som vi kan kalle for “gullstandarden“, legger politikeren til.

Denne gullstandarden tror han kan oppnås ved å etablere et omforent kunnskapsgrunnlag. Det kan gjøres ved at forskningen og evalueringen av den blir tydelig skilt fra hverandre.

– Evalueringen bør skje av andre organer som er løsrevet fra forskerne. Først da kan vi få et kunnskapsgrunnlag, som også kan føre til tillit, mener Grotle.

Les også: Mener at det gikk som forventet: – Ikke mulig å gjøre noe vedtak om noe nytt regime

Dialog og HMS-fokus
I tillegg til gjenreising av tilliten til forskningen tror Olve Grotle at havbruksaktørene har mye å lære av hvordan fiskerinæringen samhandler. Der har partene etablert et utvalg for å bedre samspillet og dialogen mellom aktørene.

– Vi bør opprette et eget utvalg, som minner litt om det som vi har i fiskeriene. Der møtes fiskerne og andre aktører to-tre ganger i året for å samsnakkes, forklarer han.

Høyrepolitikeren forteller at han har en kjepphest. Den har han også har fått innarbeidet i kvotemeldingen.

– Der stod det ingenting om HMS eller om nullvisjonen om at ingen skal dø på havet. Dette stod det heller ikke i Havbruksmeldingen. Det blir det nå gjort en endring på. Stortinget har sagt at det i det arbeidet som skal skje fremover må dette finne sin naturlige plass, utdyper han.

– HMS løftes frem?

– Ja. Det er nødvendig. Fordi fiskeriene er de farligste yrket i landet. Men det nest farligste yrket er havbruket, det vil si røkterne. Slik kan vi ikke ha det, avslutter Grotle.