Det familieeide oppdrettsselskapet er kjent for sitt kompromissløse bærekraftsfokus, og blir nedrent av nysgjerrige som ønsker å lære av dem.
Strømmen går sterk i fjorden like ved inngangspartiet til den undersjøiske tunellen som binder de to øyene Vágar og Streymoy sammen. I bakken overfor har den nest største oppdretteren på Færøyene, Hiddenfjord, smoltanlegget sitt Fútaklettur. Lokaliteten Bug ligger like ved.
Hiddenfjord, som har en årsproduksjon på rundt 17.500 tonn, er også lokalt kjent som Luna. Dette familieeide selskapet har røtter tilbake til 1887. Selskapet drev opprinnelig med hvitfisk, saltfisk og bacalao, men begynte med lakseoppdrett i 1982. På det meste var det 70 oppdrettsselskaper i øyriket. Nå er det kun dem, Bakkafrost og Mowi igjen.
– Når vi er en familiebedrift og et 100 prosent færøysk selskap har vi frihet til å gjøre våre egne valg, sier oppdrettsdirektør Jón Atlason til iLaks.
Viktigere enn vekst
Atlason er sønnen til Atli Gregersen, som sammen med broren Regin styrer familiebedriften. Ifølge Atlason er bærekraftsfokuset mye viktigere en vekst for dem.
– Bærekraft er en veldig sterk verdi for oss. Dette mener vi, når vi sier det. Og dette er vår første prioritet før vekst, forklarer han.

Når han forteller om bærekraft er ikke det den snevreste fortolkningen han mener.
– De initiativene vi gjør er drevet av å gjøre tingene mer bærekraftig, både for miljø og for fiskevelferd, understreker Atlason.
Men det stopper ikke der. Selskapet, som har 250 ansatte, er også svært opptatt av å ta vare på og skape nye arbeidsplasser. De har derfor kjøpt to elektriske busser som de kan transportere sine ansatte til og fra fabrikken på Vágar.
– Vi har laget egen bussrute. Dette har vi gjort både for å redusere CO2 fra transport, men også for å gjøre det enklere for våre ansatte, som kanskje trenger to biler for å komme seg på jobb, smiler han.

Større smolt
Nettopp dette intense fokuset på bærekraft har gjort selskapet til en pådriver for streng regulering av lakseoppdrett på Færøyene.
– Vi i Hiddenfjord presser på for å få strengere regulering, siden lakselusen er en eksternalitet. Det betyr at vi først må få kontroll på lakselusen. Og så får veksten komme i andre rekke, presiserer oppdrettssjefen.
Han legger til:
– Dette er ikke for vår skyld, men for hele den færøyske oppdrettsnæring sin skyld. Når vi ønsker strengere regjering kan det gå ut over oss selv. Men det er for systemets beste.
Et av tiltakene mot lakselusen er å korte ned fiskens tid i sjøen. Størst mulig smolt er en viktig del av dette.
– Vi var de aller første i verden til å produsere storsmolt. Og det er allerede 12 år siden vi var på 200 gram, som er gjennomsnittsstørrelsen i dag, konstaterer Atlason.
I januar i år åpnet de det nye postsmoltanlegget sitt.
– Den tok vi i bruk i januar i år. Og vi har allerede satt ut fisk én gang fra det. Og da var fisken på 850 gram, sier han.

Innovasjon, innovasjon, innovasjon
Familiebedriften har et kontinuerlig fokus på innovasjon. Det har gjort at de har vært et yndet reisemål for mange fagfolk. Nylig har representanter fra noen store norske oppdrettsselskaper vært på besøk.
For tiden jobber de med en ny løsning for oppdrett på lokaliteter med sterk strøm. Denne utfordringen har de på lokaliteten Bug, like ved Fútaklettur-anlegget. Der er strømmen svært sterk, og må temmes. Og den skifter vei, som følge av tidevannet, med seks timers mellomrom.
– En slik lokalitet er veldig god, både i forhold til lakselus, men også i forhold til oksygen, slik at fisken har det godt. Men også i forhold til miljø. Det er ingen sedimentering på havbunnen, sier han og utdyper:
– Vi vet at et anlegg med strøm ikke produserer egen lusesmitte.
Dermed har de sammen med lokale samarbeidspartnere som er eksperter på lokale strømforhold prøvd seg frem til en unik løsning med et strømgjerde. Løsningen har bidratt til at strømmen er blitt betydelig redusert.
– Vi har nå satt ut den tredje generasjonen ut på den lokaliteten. Da startet vi med 200.000 og videre til 350.000 og så opp til 650.000 fisk, avslutter oppdrettssjefen.
