Lovende for fiskeslam – som gjødsel

Forskerne Astrid Nesse og Eva Brod ved Nibio har vært engasjert i prosjektet Sea2Land. Her med ulike typer fiskeslam og en pelletert gjødsel som inneholder fiskeslam.

Det nylig avsluttede EU-prosjektet Sea2Land har vist at fiskeslam har stort potensial som råvare i organisk gjødsel. Potensialet er imidlertid langt fra utnyttet, blant annet på grunn av regelverk som begrenser bruken samt et behov for å sikre gjødselkvaliteten.

Gjennom det fireårige EU-prosjektet Sea2Land har forskere finkjemmet Europa for biprodukter fra fiskeri og akvakultur for bruk i biobasert gjødsel. Bakgrunnen er Europas enorme underskudd på gjødselråvarer. Det importeres blant annet mer enn tre millioner tonn gjødsel årlig fra Russland og Marokko. Målet for Sea2Land har vært gjennom pilotprosjekter å vise at marine råvarer kan bidra til økt produksjon av biobasert gjødsel (BBF) og dermed støtte opp under bærekraftig vekst i jordbruket.

Prosjektet har engasjert 27 institusjoner fra 11 europeiske land som alle har bidratt til å identifisere ulike gjødselråvarer og undersøke hvordan disse kan bli til verdifulle produkter. Totalt ble det fremstilt 22 ulike biobaserte gjødselprodukter som er blitt evaluert med hensyn til kvalitet, inkludert gjødseleffekt i drivhusforsøk og feltforsøk, påvirkning på jordas pH, mineraliseringshastighet etc. I Norge har NIBIO og Grønn Gjødsel vært engasjert, blant annet med fiskeslam hentet fra Bremnes Seashore. Dette slammet er behandlet med tørketeknologi utviklet av Sterner.

En sammenligning av ulike biprodukter fra fiskeri og akvakultur viser at fiskeslam fremstår som særlig lovende. Det produseres i store og økende mengder, har et høyt innhold av fosfor og nitrogen, og egner seg godt i kombinasjon med andre organiske gjødselråvarer. Med skjerpede krav til rensing av avløpsvann og økt etablering av landbasert oppdrett vil mengden fiskeslam øke i mengde. Det dreier seg om hundretusener av tonn med organisk råstoff årlig som i dag i stor grad betraktes som et avfallsproblem for oppdrettsnæringen, til tross for ulike planer om utnyttelse. 

Fiskeslam har de siste årene hatt en opptur som ingrediens i Grønn Gjødsels hybridgjødsel, som er en blanding av organisk og mineralsk gjødsel. Denne typen gjødsel ble særlig attraktiv i konvensjonelt jordbruk da prisene på mineralgjødsel var vært svært høye, på grunn av krig og uro i verdensmarkedene. De siste par årene har prisene på mineralgjødsel normalisert seg og etterspørselen etter hybridgjødset har gått ned. Som følge av dette hoper fiskeslam seg nå opp i lager hos blant andre Grønn Gjødsel og hos settefiskanleggene, det går til forbrenning, biogassproduksjon etc., uten å skape nevneverdige verdier. 

Dette til tross for at vekstforsøk i Sea2Land prosjektet viste at fiskeslam kan ha god gjødseleffekt, forutsatt at det kombineres med andre gjødselråvarer. Man må imidlertid være klar over at organisk gjødsel har en annen virkemåte enn mineralgjødsel. Bare en brøkdel av nitrogenet er umiddelbart tilgjengelig for plantene. Resten, det organiske nitrogenet, må først mineraliseres av jordas mikroorganismer før plantene kan ta det opp. 

Det er mye som tyder på at mengden fôrrester i slammet har stor betydning for gjødseleffekten. Jo mer ufordøyd fôr, desto mer nitrogen kan jordas mikroorganismer frigjøre. Dermed bestemmes i stor grad fiskeslammets gjødselkvalitet av andelen fôrrester. På den annen side vil fiskeslam med lavt innhold av fôrrester og høy andel avføring ha positive langtidseffekt på jordhelsen. Generelt vil bruk av biobasert gjødsel over tid bidra til en mer muldrik jord som tåler tørke bedre, reduserer erosjon og gir plantene bedre vekstbetingelser med dagens fuktige klima.

Mesteparten av fosforet i fiskeslam er heller ikke umiddelbart tilgjengelig for planter. Dette skyldes at fisken lar store deler av det tungt fordøyelige fôret, inkludert fosformineraler, passere gjennom fordøyelsessystemet. Resultatet er at fosforet i slammet i stor grad foreligger i tungt løselige former, bundet til kalsium.

Den største utfordringen på kort sikt er imidlertid at fiskeslam ikke er tillatt brukt i økologisk landbruk, og at det i Europa, men unntak av Norge, heller ikke er godkjent for bruk i konvensjonelt landbruk. Det betyr at fiskeslam ikke kan benyttes der det oppstår og være til størst nytte. I stedet går det i dag hovedsakelig til forbrenning, biogassproduksjon eller eksport til land i Østen, hvor regelverk er mindre strengt enn i Europa.

Det jobbes nå for å få fiskeslam godkjent for bruk i konvensjonelt landbruk over hele Europa, som et første steg. På lengre sikt er målet å åpne for bruk i organisk landbruk. Da vil fiskeslam kunne bli en interessant gjødselråvare for produsenter som for eksempel Grønn Gjødsel. For at fiskeslam skal kunne godkjennes som råvare under EUs gjødselregelverk, er det behov for mer dokumentasjon på gjødseleffekt og risikovurdering ved bruk. 

Storlaks på rømmen i Nordland

Illustrasjonsfoto: Tina Totland Jenssen

Oppdrettslaks på seks kilo fanget.

Fiskeridirektoratet har mottatt meldinger om at fritidsfiskere har fanget cirka ti oppdrettslaks ved Straumen i Sørfold kommune i Nordland i løpet av de siste dagene.

“Per i dag kan vi ikke knytte fangstene til noen kjent rømming. Vi er i kontakt med aktuelle oppdrettsselskap i området. Oppdrettsfiskene som er fanget, er om lag seks kg i størrelse,” skriver Fiskeridirektoratet i en melding.

“Vi ønsker at publikum tipser oss om fangst og observasjon av oppdrettslaks i området. Legg gjerne ved bilde av fisken. Vi oppfordrer om at det tas skjellprøver av oppdrettslaks som fanges. Tipsene vil være til hjelp for vår vurdering av omfang og spredning av oppdrettsfisken,” heter det videre i meldingen.

Droppet flyfrakt og kuttet CO2-utslippene på eksporten til USA med 94 prosent

Olí Hansen er salgsdirektør i Hiddenfjord. Her står han ved lokaliteten Miðvágur. Foto: Kjartan Aa Berge

Hiddenfjord fulgte sin etiske overbevisning og gjorde et krevende strategisk valg.

For Færøyenes nest største oppdretter, Hiddenfjord, er USA det største markedet. Merkevaren deres har en solid posisjon der, og godt over en tredjedel av det de selger går dit.

Men denne posisjonen er ikke selvsagt. Særlig ikke etter den tøffe beslutningen det familieeide selskapet gjorde for seks år siden.

– Vi har en proaktiv holdning til å drive bærekraftig. Men vi visste også at flyfrakt var langt den største delen av vårt CO2-avtrykk, innleder salgsdirektør Óli Hansen til iLaks.

Les også: Hiddenfjord kjemper hardt mot lakselusen: Har utviklet et unikt strømgjerde for å takle den

Startet på nytt
Ifølge salgsdirektøren var det viktig for dem at strategiske valg ikke skulle ende i festtaler. Store avgjørelser måtte ha konkrete konsekvenser.

– Vi fikk hjelp fra Sintef til å beregne vårt CO2-fotavtrykk. Og i et styremøte i 2019 bestemte vi oss for å slutte helt med flyfrakt i 2020. Dette var en viktig etisk beslutning for oss, forteller han.

– Man kan si det var en veldig spennende historie, sier Hansen forsiktig.

Beregningene viste at flytransport av fisken til USA representerte 7,1 kilo CO2-ekvivalenter per kilo slaktet laks (HOG).

Han bemerker:

– På det tidspunktet hadde ikke vi mulighet til å sende fersk fisk til USA på det tidspunktet vi traff beslutningen.

I ettertid fikk de utviklet en skipsrute via Island, med rederiet Eimskip, til Portland, Maine i USA. Turen over Atlanteren tar ni dager.

– Dette har vi klart å bygge opp til å bli en veldig god logistikkløsning, som kundene i dag er glade for, sier Hansen.

Salgsdirektør Olí Hansen viser frem beregningene som førte til det djerve strategiske valget om å kutte ut flyfrakt og gå over til skipsfrakt. Foto: Kjartan Aa Berge

Kvalitet i alle ledd
Men det ikke akkurat «rett frem» bytte over til slik transport. Den mest åpenbare spørsmålet er om fisken opprettholdt kvalitet og konsistens. Dette har fått dem til å tenke nøye igjennom hvordan de håndterer fisken fra merden, til den lastes ombord i båten.

– Det hele starter med at vi skånsomt trekker inn fisken til slakt. Såkalt stress free harvest. Vi skal ikke stresse fisken før slakt. Dette har veldig stor betydning for kvaliteten på fisken. Ustresset fisk holder en mye høyere kvalitet. Den vil også kunne ha lengre holdbarhet, sier salgsdirektøren.

– Videre er det viktig at vi renser fisken godt. Og dernest er det viktig med rask nedkjøling etter slakt. Gjennom denne prosessen reduserer man antallet bakterier rundt fisken, og derigjennom også reduserer potensialet for bakterievekst, som i sin tur øker holdbarheten, legger han til.

Verdens flotteste? Hiddenfjords lokalitet utenfor Sørvágur på Vágar. Øyen midt i bildet er Tindhólmur, og klippen med hull i er 70 meter høye Dragarnir. Dette er den mest kjente fjellformasjonen på Færøyene, og passer godt inn i Hiddenfjords merkevarebygging. Foto: Kjartan Aa Berge

Neste stopp Asia
Ved å velge båt i stedet for fly redusere de CO2-utslippene på transport til 0,35 ekvivalenter per kilo laks. Det er en reduksjon på rundt 94 prosent.

– Hvordan har det gått?

– Det har gått veldig bra, selv om det var svært mye motstand i starten. Kundene var ikke med på at de skulle bli kuttet ut, svarer Hansen.

Å kutte ut flyfrakt har likevel medført at det attraktive asiatiske markedet bokstavelig talt har blitt lengre unna. Denne utfordringen har gjort at de også har tenkt nytt rundt hvilke produkter som faktisk er mulig å få solgt dit.

– Vi har utviklet et marked, som er i vekst, for frosne vakuumerte fileter fra Hiddenfjord, forteller Hansen.

– Transporten tar mellom fire og syv uker. Men dette er frossen vare og da er det ingen hast. Vi tror at frossen vare vil bli en attraktiv del av vår aktivitet fremover, men også for bransjen generelt, konkluderer han.

Hiddenfjords lokalitet Miðvágur ligger på østsiden av Vágar er en perle i fint vær. I bakgrunnen kan vi se øyen Koltur. Foto: Kjartan Aa Berge

Nytt prisfall: – En del av problemet er at kundene har endret innkjøpsmønsteret

Foto: Aslak Berge

Markedet preges fortsatt av god tilgjengelighet av fisk.

– Det begynner å nærme seg 60 kroner. 60-62 kroner. Kanskje i underkant av 60 kroner på 3-4, sier en innkjøper til iLaks.

– Her er visst ganske mye fisk. Vi har hørt en del tilbud fra utlandet som har vært veldig lave. Det er gode opptak, så da blir det vel sånn.

– Det står altfor mye fisk usolgt. Det er kaos. Nå er pris i Oslo 4+ på 58 kroner. Den prisen gjenspeiler 5,50 euro ute i markedet. Og da snakker vi 55 kroner på 3-4 og 4+ 56-57 kroner til oppdretter, kommenterer en eksportør.

Fakta

iLaks henter hver fredag etter lunsj inn spotpriser for laks. Dette er fisk som skal leveres den følgende uke. Her kontakter vi flere ledd i verdikjeden, herunder oppdrettere, eksportører og importører. Vi har alltid minst fem uavhengige kilder, selv om ikke alle kildene nødvendigvis vises på trykk. Vi varierer hvilke kilder vi bruker, og bruker ikke de samme kildene hver gang.

Dermed fortsetter trenden som en har sett i hele første halvår – en nær snorrett linje nedover.

Endret innkjøpsmønster
– Det står mye usolgt fisk og vi vet at det skal slaktes mye neste uke. En del av problemet er at kundene har endret innkjøpsmønsteret. De kjøper mye mindre på fredag. Flyfisk også. De venter til mandag og tirsdag. De gjør innkjøpene sine gjennom hele uken. De kjøper kun det de skal ha til onsdag-torsdag. De venter mye lengre med innkjøpene, for de vet at prisene kommer ned, påpeker han.

– Vi eksportører har kjøpt fisk og tapt penger i 20 av 25 uker i år. Så vi har kommet til den konklusjon at vi kjøper det vi har salg på – og så venter vi over helgen. Vi vil det beste for alle aktørene, men vi kan ikke fortsette dette lengre. Nå taper vi 300.000 kroner per bil. Vi kan ikke holde på sånn som dette, sier han oppgitt.

– Det er mye tøffere marked, samt at det ligger en del på fryselager ute i Europa. Usikkerhet ute i verden bidrar også, det er ikke til å legge skjul på. Biologien har vært jævla god i første halvår. Nå er det ikke prodfisk heller. Sårene har grodd.

Må følge markedet
En enda større eksportør ser noe lavere priser:

– 55 kroner på 3-4 og 56 kroner på resten. Det er det vi vil kjøpe på. Hvis ikke er det ingen vits i. Man må følge markedet. Akkurat nå, hvis en skal kjøpe, er markedet på 5,50 euro. De store har allerede solgt på 58 kroner i Oslo. Og vi har to kroner i frakt til Oslo. Det er det markedet sier, vi har ikke mer å gå på. Akkurat nå er det sånn.

– Og vi kan dessverre ikke avtale alle prisene på fredag. Kjøpsmønstrene må endre seg, påpeker hun.

– Nå er det mye usikkerhet i verden. Trump kan trykke på knappen. Ufattelige mange faktorer, selv om vi har en litt bedre euro. Det er veldig mye fisk. Det er andre opprinnelser å ta hensyn til. Chilenerne får mye fisk fra august. Det er nok å få tak i. Det er stor risiko å handle inn alt på fredag.

Spredning
En oppdretter ser imidlertid noe høyere prisleie. Han bekrefter likevel at det er stor variasjon i prisene som bys frem.

– Det har vært stor spredning de siste ukene. 60-61 kroner er laveste tilbud, men så kommer det et salg på 65 kroner. Storfisken i Europa lander mer på det nivået. Vi har solgt prodfisk til 57 kroner. 5-6 prøver vi på 69 kroner, sier han til iLaks.

– Men jeg er enig med at det var veldig lavt 60-tall for et par timer siden. Men storfisken løfter seg litt. Vi har akkurat solgt på 65 kroner til Litauen på en stram 4-5-bil. Og vi solgte akkurat en bil til en av Norges største eksportører til på 63 kroner i Oslo.

– Det som er usolgt for denne uken her er 61-ish. Men det vi selger for neste uke er 65 kroner, oppsummerer han, og legger til: – Vi mener at markedet har blitt preget av to firedagers uker og at Polen hadde ferie i går.

Oppdrettere som vil sikre sine priser hos Fish Pool i juli kan for øvrig gjøre det på 5,82 euro per kilo. Det tilsvarer 66,75 kroner.

ILA påvist hos SalMar i Senja

Grafikk: Barentswatch

Det er påvist infeksiøs lakseanemi (ILA) ved sjølokalitet 17077 Trettevik i Senja kommune i Troms fylke.

Ifølge Mattilsynet drives lokaliteten av Salmar Oppdrett.

Salmar Oppdrett varslet Mattilsynet 10. juni om mistanke om ILA på Trettevik. Mistanken var basert på kliniske funn.

Mattilsynet stadfestet ILA-diagnosen 19. juni på grunnlag av analyseresultater fra Veterinærinstituttet.

– Det vil innen kort tid bli opprettet en restriksjonssone for å forebygge, begrense og bekjempe ILA, opplyser Mattilsynet.

En restriksjonssone består av en vernesone og en overvåkingssone og medfører restriksjoner blant annet på trafikk i havområdet rundt lokaliteten.

Lokale tilpasninger ut fra lokaliteter i området, avstandsforhold og strømforhold etc. vil legges til grunn for restriksjonssonens utbredelse.

Restriksjonssonen må forventes å ha en utstrekning på cirka 10 – 20 kilometer fra lokaliteter med ILA.

Slik gikk det med Arne Geirulvs russiske settefiskeksport

Arne Geirulv (til høyre) eier Agaqua og styrer selskapene Villa Smolt, Setran Settefisk, Olden Oppdrettsanlegg, Oldenselskapene, Øyralaks og Villa Sea. FOTO: Privat

Brønnbåtene holder den samlede virksomheten flytende.

Gjennom toppselskapet Agaqua har Averøymannen Arne Geirulv organisert smoltproduksjon i selskapene Villa Smolt, Setran Settefisk og Olden Oppdrettsanlegg. Villa Smolt eies via Øyralaks og Olden Oppdrettsanlegg via Oldenselskapene. I tillegg eier Villa Sea brønnbåtene “Sea Salmon” og “Sea Trout”.

I fjor omsatte Villa Smolt, Setran Settefisk og Olden Oppdrettsanlegg for 121,4 millioner kroner, mens Villa Sea omsatte for 110,8 millioner. Samlet driftsresultat for smoltdelen ble på minus 3,4 millioner kroner. Skipstransporten genererte på sin side et driftsresultat på 46,4 millioner kroner.

Russiske problemer 
I fjor holdt Agaqua-konsernet nær oppløst ettersom de ikke klarte å finne en ny revisor etter at den forrige hadde trukket seg. Til slutt fikk de det nystartede Molde-firmaet M2 Revisjon.

I motsetning til revisjonen av 2023-regnskapene til Villa Smolt og Setran Settefisk, har revisor Tonje Røvik denne avgitt kun rene beretninger. Det vil si revisjonsberetninger uten forbehold.

Men det fremgår av notene til alle smoltselskapene at det ikke utelukkes risiko for fortsatt drift som følge av leveranser til russiske kunder.

“Mulighet (til) å levere settefisk til kunden i Russland og motta betaling for leverte varer er største risikofaktor for fortsatt drift. Selskapet har iverksatt tiltak”, skriver selskapenes styrer i notene til regnskapene.

Forsikringsrisiko
For Villa Smolt og Setran Settefisk er det knyttet en ytterligere risiko. Den gjelder en tvist med forsikringselskapet sitt, If forsikring, som de har møtt flere ganger i rettssalen.

“Selskapet har pågående rettstvist med selskapets skadeforsikringsselskap, noe som i verste fall kan medføre tap av lovpålagte forsikringer. Selskapet jobber med å sikre alternative løsninger for det”, opplyses det.

Gjennom morselskapet Agaqua er Arne Geirulv eneeier av den samlede virksomheten. Regnskapet til Agaqua for i fjor er foreløpig ikke gjort offentlig.

Det er rettet en henvendelse til Arne Geirulv om regnskapene. Han har ingen kommentar til dem.

Villa Smolt Setran Settefisk Olden oppdretts-anlegg Olden-selskapene Øyralaks Villa Sea Totalt
Driftsinntekter 72,5 13,8 35,1 0,2 0 110,8 232,4
Driftsresultat 2,5 -8,2 2,3 0 -0,1 46,4 42,9
Resultat før skatt 4,5 -7,1 3,8 0 0,1 41,0 42,3
Driftsmargin 3,4 % -59,4 % 6,6 % 0,0 % n.a. 41,9 %
Egenkapital 74,5 14,6 7,3 6,1 47,1 30,7 180,3
Totalkapital 266,0 65,0 69,8 6,4 47,1 172,2 626,5
Egenkapitalandel 28,0 % 22,5 % 10,5 % 95,3 % 100,0 % 17,8 %
Utbytte 10,0 10,0
Alle tall i millioner kroner
Årsverk 9 4 6 0 0 14 33

Biomasseveksten fortsetter: Over 840.000 tonn laks i merdene

Oppdrettsanlegg i Bjørnafjorden i Vestland. Foto: Tina Totland Jenssen

Den stående laksebiomassen ved utgangen av mai var 841.838 tonn, sammenlignet med 778.520 tonn samme måned i 2024, som gir en oppgang på 8,1 prosent på årsbasis.

Det fremgår av tall fra Fiskeridirektoratet fredag.

2025-generasjonen var på 33.407 tonn ved utgangen av mai, sammenlignet med 50.106 tonn for 2024-generasjonen samme måned året før.

2024-generasjonen var på 712.858 tonn, sammenlignet med 657.049 tonn for 2023-generasjoneni mai 2024, mens tidligere utsett var 65.496 tonn ved utgangen av mai 2025, mot 71.508 tonn ved utgangen av mai foregående år.

Snittvekten for generasjonene 2025, 2024 og 2023 var på henholdsvis 0,447, 2,297, og 4,688 kilo. For samme måned året før var snittvektene på henholdsvis 0,364, 2,068 og 4,671 kilo.

Norsk Sjømat nærmer seg åtte milliarder i omsetning, men vil ikke lengre på børs

Per Magne Grøndahl, adm dir. i Norsk Sjømat AS

Formueskatten demper lysten på Oslo Børs.

Det var høsten 2020 det ble kjent at Norsk Sjømat siktet mot en notering ved Oslo Børs. I konsernet lå oppdrettsatsing og foredlingsvirksomhet på Stranda, samt 61 prosent av fiskerikjempen Nergård. Såkalt pre-money valuation lå i et intervall på 3,8-4,4 milliarder kroner før børsnoteringen.

Men børsplanene ble lagt på is.

Gründer og primus motor Per Magne Grøndahl angrer ikke på det.

Skatt
– Nei. Vi er glade for at det ikke ble noe ut av det. Det handlet om prising. Vi fikk ikke den prisen vi ville ha, og da ville ikke Tunold og jeg gå med på det, sier han til iLaks.

Selskapet er 50/50 eid av de to Pan Fish-veteranene Bjarte Tunold og Per Magne Grøndahl.

Bjarte Tunold. Foto: Privat

– Det er greit at vi ikke gjorde det, det er det ingen som angrer på. Formuesverdiene blir mye høyere formueskatten, forklarer han.

De snaue fem årene som har gått siden børsplanene ble lagt på hyllen har selskapet brukt godt. I dag er de underliggende verdiene i Norsk Sjømat vesentlig høyere. Fjoråret viste et driftsresultat på 721 millioner kroner.

– Vi er svært fornøyde med det, sier Grøndahl.

– I konsernstallene inngår både både Nergård og Vital Seafood, som holder på med mel og olje. Vi eier 61 prosent av Nergård. Vi har kjøpt opp Global Fish, og med det nærmer vi oss åtte milliarder i omsetning i år. Det tilførte det en milliard. Prisene er svært høye, så da får vi høyere omsetning, utdyper han.

Rekruttering
Norsk Sjømats forretningsadresse er Svemorka i industribygden Stranda. Blant naboene er Orkla med sin produksjon av Pizza Grandiosa. I 2024 noterte selskapets tradisjonelle fordlingsvirksomhet seg for en omsetning på snaut 1,7 milliarder kroner. Driftsresultatet ble 126 millioner kroner.

Les også: Norsk Sjømat dobler kapasiteten i ny fabrikk på Stranda

– Det er som fjoråret. Vi er svært fornøyde med det vi. Det er det vi kan få til der. Det er vanskeligere å få tak i folk enn før. De vi har ansatt reiser gjerne tilbake når kursene har forbedret seg, enten det er Polen, Latvia eller Litauen. Å få nordmenn til å jobbe i fiskeindustri er vanskelig, medgir Grøndahl.

Norsk Sjømat sine lokaler på Stranda. Foto: Kjartan Aa Berge

– Det vi driver med er svært dypt foredlet. Kun retailpakket for konsum. Vi driver ikke med filet. Vi driver med ferdig vakumpakket til konsum. Så har vi litt torsk som vi bearbeider til dagligvarer.

Han har fått med seg at mange nokså ferske filetbedrifter har svingt seg opp på fordeling av produksjonsfisk de siste årene.

– Vi er ikke der. Vi har prodfisk, men vi feilretter alt. Vi har drevet med dette i 30 år og forholder oss til norske lover og regler.

Norsk Sjømat-konsernet sysselsatte ifjor 713 årsverk.

Norsk Sjømat 2024 2023 Endring
Omsetning 6712,2 5434 23,5 %
EBIT 721,3 547,4 31,8 %
Resultat før skatt 570,2 452,2 26,1 %
Driftsmargin 10,7 % 10,1 %
Alle tall i millioner kroner

 

Hiddenfjord kjemper hardt mot lakselusen: Har utviklet et unikt strømgjerde for å takle den

Det er kort avstand mellom smoltproduksjonsanlegget på Fútaklettur og den strømutsatte lokaliteten Bug, som vi kan skimte bakerst i bildet. Smolten blir ført i rør ned til lokaliteten. I forgrunnen til høyre ligger det nye postsmoltanlegget. Foto: Kjartan Aa Berge

Det familieeide oppdrettsselskapet er kjent for sitt kompromissløse bærekraftsfokus, og blir nedrent av nysgjerrige som ønsker å lære av dem.

Strømmen går sterk i fjorden like ved inngangspartiet til den undersjøiske tunellen som binder de to øyene Vágar og Streymoy sammen. I bakken overfor har den nest største oppdretteren på Færøyene, Hiddenfjord, smoltanlegget sitt Fútaklettur. Lokaliteten Bug ligger like ved.

Hiddenfjord, som har en årsproduksjon på rundt 17.500 tonn, er også lokalt kjent som Luna. Dette familieeide selskapet har røtter tilbake til 1887. Selskapet drev opprinnelig med hvitfisk, saltfisk og bacalao, men begynte med lakseoppdrett i 1982. På det meste var det 70 oppdrettsselskaper i øyriket. Nå er det kun dem, Bakkafrost og Mowi igjen.

– Når vi er en familiebedrift og et 100 prosent færøysk selskap har vi frihet til å gjøre våre egne valg, sier oppdrettsdirektør Jón Atlason til iLaks.

Viktigere enn vekst
Atlason er sønnen til Atli Gregersen, som sammen med broren Regin styrer familiebedriften. Ifølge Atlason er bærekraftsfokuset mye viktigere en vekst for dem.

– Bærekraft er en veldig sterk verdi for oss. Dette mener vi, når vi sier det. Og dette er vår første prioritet før vekst, forklarer han.

Jón Atlason står foran det nye postsmoltanlegget på Fútaklettur. Foto: Kjartan Aa Berge

Når han forteller om bærekraft er ikke det den snevreste fortolkningen han mener.

– De initiativene vi gjør er drevet av å gjøre tingene mer bærekraftig, både for miljø og for fiskevelferd, understreker Atlason.

Men det stopper ikke der. Selskapet, som har 250 ansatte, er også svært opptatt av å ta vare på og skape nye arbeidsplasser. De har derfor kjøpt to elektriske busser som de kan transportere sine ansatte til og fra fabrikken på Vágar.

– Vi har laget egen bussrute. Dette har vi gjort både for å redusere CO2 fra transport, men også for å gjøre det enklere for våre ansatte, som kanskje trenger to biler for å komme seg på jobb, smiler han.

Hiddenfjord har kjøpt disse to elektriske bussene for transport av sine ansatte på Vágar. Foto: Kjartan Aa Berge

Større smolt
Nettopp dette intense fokuset på bærekraft har gjort selskapet til en pådriver for streng regulering av lakseoppdrett på Færøyene.

– Vi i Hiddenfjord presser på for å få strengere regulering, siden lakselusen er en eksternalitet. Det betyr at vi først må få kontroll på lakselusen. Og så får veksten komme i andre rekke, presiserer oppdrettssjefen.

Han legger til:

– Dette er ikke for vår skyld, men for hele den færøyske oppdrettsnæring sin skyld. Når vi ønsker strengere regjering kan det gå ut over oss selv. Men det er for systemets beste.

Et av tiltakene mot lakselusen er å korte ned fiskens tid i sjøen. Størst mulig smolt er en viktig del av dette.

– Vi var de aller første i verden til å produsere storsmolt. Og det er allerede 12 år siden vi var på 200 gram, som er gjennomsnittsstørrelsen i dag, konstaterer Atlason.

I januar i år åpnet de det nye postsmoltanlegget sitt.

– Den tok vi i bruk i januar i år. Og vi har allerede satt ut fisk én gang fra det. Og da var fisken på 850 gram, sier han.

Jón Atlason viser dimensjonene på strømgjerdet. Det er 90 meter bredt og 12 meter dypt. Foto: Kjartan Aa Berge

Innovasjon, innovasjon, innovasjon
Familiebedriften har et kontinuerlig fokus på innovasjon. Det har gjort at de har vært et yndet reisemål for mange fagfolk. Nylig har representanter fra noen store norske oppdrettsselskaper vært på besøk.

For tiden jobber de med en ny løsning for oppdrett på lokaliteter med sterk strøm. Denne utfordringen har de på lokaliteten Bug, like ved Fútaklettur-anlegget. Der er strømmen svært sterk, og må temmes. Og den skifter vei, som følge av tidevannet, med seks timers mellomrom.

– En slik lokalitet er veldig god, både i forhold til lakselus, men også i forhold til oksygen, slik at fisken har det godt. Men også i forhold til miljø. Det er ingen sedimentering på havbunnen, sier han og utdyper:

– Vi vet at et anlegg med strøm ikke produserer egen lusesmitte.

Dermed har de sammen med lokale samarbeidspartnere som er eksperter på lokale strømforhold prøvd seg frem til en unik løsning med et strømgjerde. Løsningen har bidratt til at strømmen er blitt betydelig redusert.

– Vi har nå satt ut den tredje generasjonen ut på den lokaliteten. Da startet vi med 200.000 og videre til 350.000 og så opp til 650.000 fisk, avslutter oppdrettssjefen.

Lokaliteten Bug ligger i sundet mellom Vágar og Streymoy. Merdene er beskyttet av to strømgjerder på den nordvestlige siden. Det er også å ett strømgjerde på motsatt side.