Hendelsen inntraff i forbindelse med en avlusningsmanøver.

I januar døde 21.870 laks i forbindelse med avlusing med Salmosan av en merd på Emilsen  Fisk sin lokalitet Harbakholmen. Fisken skulle samtidig flyttes til lokaliteten Kvaløya.

Dødeligheten oppstod som følge av trengning før lasting til behandligsfartøyet. Etter hendelsen avlivet oppdrettsselskapet ytterligere 2.466 fisk, og det har dessuten vært en etterdødelighet på Kvaløya på 12.660 individer.

Som følge av dette har Mattilsynet varslet et overtredelsesgebyr på 868.196 kroner til Emilsen Fisk.

Tar den på alvor
Konsernsjef Roy Emilsen bekrefter hendelsen.

– Selskapet tar hendelsen på alvor og ønsker å understreke at fiskehelse og fiskevelferd er en høy prioritet i selskapet, uttaler han i en pressemelding.

Han påpeker at oppdrettsselskapet har lang erfaring med håndtering av fisk med dokumentert god fiskevelferd.

– I dette tilfellet gikk det galt. Tiltak er iverksatt internt for å forebygge slike hendelser i fremtiden, sier Emilsen.

Uhell vil forekomme
Roy Emilsen mener at årsaken til hendelsen er sammensatt, og det inntraff flere komplikasjoner. Det medførte at operasjonen ble betydelig lenger enn planlagt.

– Mattilsynet vurderer at hendelsen ikke var gjort med forsett, noe vi er enig i. Uhell vil dessverre forekomme fra tid til annen i de fleste husdyrhold. Vårt fokus fremover er å arbeide målrettet med å forebygge og redusere konsekvens, understreker konsernsjefen.

Hensikten med ovetredelsesgebyr er å forebygge gjentakelse i fremtiden.

– I dette tilfellet oppsto det en uforutsett og komplisert situasjon som resulterte i en hendelse med betydelige konsekvenser for både fisken og selskapet, påpeker han.

Feil virkemiddelbruk?
Konsernsjefen stiller likevel spørsmål om et overtredelsesgebyr er et hensiktsmessig virkemiddel i en slik sak.

– Vi kan derfor ikke se den store preventive effekten av overtredelsesgebyr, sier han og legger til:

– Vi mener derfor at bruk av overtredelsesgebyr som virkemiddel ikke er ikke i denne saken. Vi har ikke tatt stilling til om vi kommer til å påklage vedtaket.

Det ble med andre ord god butikk for oppdrettsselskapene som eier rederiet. 

Brønnbåtsekonsernet Hordalaks, som har base på Austevoll, er organisert i de to skipseiene selskapene Hordalaksp og og Hordalaks Pioneer. Sjøpersonellet er ansatt i Hordalaks Sjø. Gjennom disse driftes brønnbåtene “Hordagut” og “Horda Pioneer”.

I fjor omsatte konsernet for 302,8 millioner kroner, og oppnådde et driftsresultat på 113,9 millioner. Driftsmarginen endte på 37,6 prosent. Konsernets årsresultat ble på 88,4 millioner kroner.

Per 31. desember hadde konsernet en egenkapital på 222 millioner kroner og en totalkapital på 780,7 millioner. Egenkapitalandelen ble dermed 28,4 prosent.

Hordalaks-konsernet sysselsatte 41 årsverk i fjor. Ved årsskiftet hadde konsernet balanseførte skipsverdier for 622,1 millioner kroner.

Via morselskapet Hordalaks Holding fikk eierne fikk utbetalt et tilleggsutbytte i fjor på 60 milioner kroner. I tillegg har styret foreslått å ta ut ytterligere 60 millioner kroner i utbytte. 2024 ble dermed et innbringende år for eierne, som kan cashe inn hele 120 millioner kroner.

Hordalaks Holding eies av Blom Fiskeoppdrett, Haugland Gruppen, Kobbevik og Furuholmen med 25 prosent hver av aksjene, samt Engesund Fiskeoppdrett, Fremskridt Laks og Fylkesnes Fisk, som har tre likelydende poster på 8,3 prosent.

iLaks har sendt en henvendelse til daglig leder Ingebrikt Landa for en kommentar.

(*) – konserntall

Virksomhetens omfang utfordret dem på å finne alternative løsninger.

På Færøyene driver Mowi oppdrett av laks på tre lokaliteter. I nord og nordvest har oppdrettsgiganten lokalitetene Fossá-Haldórsvík og Oyndarfjørður-Hellurnar, mens de i sør drifter 11 merder i Sandsvág ved Sandoy.

I likhet med det familieeide oppdrettsselskapet Hiddenfjord benytter ikke Mowi brønnbåt, hverken til smoltutsett eller innhøsting. Ifølge Mowis sjef på Færøyene, Hans Jakub Mikkelsen, har de ikke nok aktivitet til å forsvare en slik investering.

– Vi har kun tre sjølokaliteter. Det er derfor for lite mengde til det, og den vil dermed ligge ved kai i det meste av tiden, forklarer han til iLaks.

Les også: Mowi har temmet sin tøffeste lokalitet på Færøyene

Mobilt bløggeanlegg
Løsningen har dermed blitt å velge et mobilt konsept.

– Vi har funnet et konsept der vi har et mobilt bløggeanlegg som vi kjører ut til lokaliteten, sier Mikkelsen.

Dette mobile bløggeanlegget blir koblet på en merd i den ene enden, hvor fisken hentes opp fra en spesialmerd via et rør. Da er fisken blitt slept inn i en merd fra lokaliteten og koblet på spesialmerden.

– Vi tauer vi fisken inn og pumper den inn i bløggeanlegget. Deretter får de stå å blø ut før de blir overført til bilen der de blir lagt i slush-is. Og så kjøres de til slakteriet på Strendur til RSW-kjøling (kjøling i sjøvannstanker) og slakt, forteller Mowis mann på Færøyene.

– Og dette fungerer veldig bra, slår han fast.

Skånsomt
De benytter også biler når de skal frakte smolt ut fra smoltanlegget sitt Laxá. Når de kommer frem til lokaliteten, lar de vekt og høydeforskjell gjøre jobben.

– Vi har en slange fra veien og hele strekningen ut til merden. Da bruker vi tyngdekraften. Bilen står litt høyt, og så renner fisken ut, opp til en kilometer, forklarer Mikkelsen.

Selv om han gjerne skulle hatt brønnbåt er han tilfreds med denne løsningen.

– Dette er veldig skånsomt, og vi kan fôre fisken med det samme, sier han og legger til:

– Dette er slike løsninger man finner når man ikke har brønnbåt.

Gründerne i BioFish mangedoblet smoltanleggets leiekostnader.

Mandag fortalte iLaks historien om hvordan tre gründere og tidligere innsidere i BioFish kjøpte tomten settefiskanlegget står på, økte husleien med 16-gangen, og, basert på økt leie, senere solgte tomten til BioFish til nær åtte ganger høyere pris enn tomten var kjøpt på.

Inflasjonen for en jordlapp på et småbruk ved Hardangerfjorden har vært påfallende høy på ni år.

Oppgjøret for tomten var konvertert gjeld, aksjer og warrants i BioFish Holding, som nå har blitt aktualisert i den pågående budprosessen om det børsnoterte smoltselskapet.

Økte kapitalkostnader
– Det er sånn gründerne har fått verdien igjen, forklarte Ole Fredrik Skulstad.

Han var en av de tre gründerne, sammen med sin bror Torbjørn Skulstad og forretningsforbindelsen Morten Harsvik.

Les også: Takstmannen lastet opp med BioFish-aksjer – før taksten var skrevet

Ideen med et såkalt “sale-leaseback” er få ned kapitalkostnaden. For de mange små og store aksjonærene i BioFish Holding gikk kapitalkostnaden i dette tilfellet kraftig opp.

– Hvorfor er disse transaksjonene problematiske?

– I forbindelse med refinansieringen av selskapet i desember 2023 anførte investorer at det var ønskelig og mest ryddig at eiendommen ble overført til selskapet. Det ble gjennomført forhandling med eierne av eiendomsselskapet som resulterte i en avtalt pris basert på tomteleien og hvor oppgjør ble avtalt til aksjer/warrants, kommenterer Torbjørn Gjelsvik, styreleder i BioFish Holding, til iLaks.

– Selve tomtekjøpet og oppgjøret er utfyllende kommentert til børs og marked i forbindelse med refinansieringen i desember 2023.

Involvert
– Dagens styre og administrasjon var ikke involvert i den første transaksjonen hvor tomten ble kjøpt ut og leid ut til BioFish på nye betingelser. Bakgrunnen for denne transaksjonen og de betingelser som ble avtalt må eventuelt tidligere styre og ledelse i selskapet svare for, sier Gjelsvik.

I den tidligere ledelsen var tidligere nevnte Ole Fredrik Skulstad daglig leder, Torbjørn Skulstad finansdirektør og Morten Harsvik styreleder i BioFish Holding. De var også eierne i eiendomsselskapet BioFish Aquafarm, som hadde kjøpt tomten av grunneier og videresolgt denne til den børsnoterte smoltleverandøren BioFish.

– Var denne transaksjonen til felles beste for aksjonærene i BioFish Holding? Eller var det en tapping av selskapets verdier? 

– Den siste transaksjonen var nok ok for alle, fordi vederlaget var rimelig i forhold til hva en betalte i leie kombinert med at en hadde oppgjør i aksjer og således ikke belastet selskapet likviditetsmessig, sier Torbjørn Gjelsvik.

– Den første tror jeg ikke jeg skal kommentere. Det var lenge før min tid i styret, det blir lett rolleblanding, men jeg vil tro at mange kan ha meninger om hvordan en skal fastsette leie når hovedeiere er de samme på begge sider av transaksjonen, sier Gjelsvik videre.

Finanstilsynet er gjeldende tilsynsmyndighet for denne type problemstillinger. Men tilsynet ønsker ikke å utdype sitt syn på prosessene i BioFish.

– Finanstilsynet kan ikke kommentere enkeltsaker, dessverre, sier Jo Singstad, tilsynsrådgiver i Finanstilsynet, til iLaks.

Utenfor Flekkefjord er Mowi alene om å drive oppdrett. Det gir en unik mulighet til å koordinere driften av de fem lokalitetene i området, forteller driftsleder for lokaliteten Pinnen, Vegard Hanssen.

Sørlandsidyllen er til å ta og føle på når iLaks besøker et av Mowis sjøanlegg i Flekkefjord-området en stille junidag. Været er varmt, sjøen rolig og måkeskrikene blander seg med lette bølgeskvulp opp mot båtskroget.

Det er ikke så galt å jobbe på sjøen i slike forhold, forteller Hanssen, mens han legger båten forsiktig til ved oppdrettslokaliteten Pinnen. Sammen med fire andre driftsledere koordinerer han Mowis lakseproduksjon i området, som produserer rundt 25.000 tonn per generasjon.

– Det som er unikt med Mowi Flekkefjord er at vi er helt alene her ute. Det gir oss et veldig godt samarbeid mellom de forskjellige anleggene og driftslederne, og vi styrer området selv. Da kan vi for eksempel gjøre en felles brakklegging av hele området i en måned én gang i året. Det gjør veldig mye for å øke biosikkerheten, og forhindre utbrudd av sykdom og lakselus, sier Hanssen.

Les også: Perlesnormanet truer Mowi-anlegg på Sørlandet

– Større smolt gir en større verdi
Til sammen opererer oppdrettsgiganten fem lokaliteter utenfor Flekkefjord: Pinnen, Skipningsdalen, Napp, Salvågvika og Buksevika. Til sammen vil det bli satt ut rundt 6,9 millioner smolt fordelt på anleggene i år.

– Her på Pinnen skal vi sette ut 1,8 millioner smolt. Vi har 11 mærer til sammen, og akkurat nå er syv av dem fylt med fisk, de fire siste vil bli fylt i begynnelsen av juli. Vi har redusert biomassen i mærene litt, til rundt 157.000 fisk i hver, forteller Hanssen.

De fem lokalitetene i området har tatt imot postsmolt fra Mowi-anlegget på Fjæra i Etne kommune siden 2021.

Da var gjennomsnittsvekten på rundt 350 gram, nå er den oppe på cirka 700 gram. Det har redusert tiden på produksjonssyklusene betraktelig, sier han

– Mowi jobber med en postsmolt-strategi over hele landet. På den måten har vi redusert syklusene per generasjon fra 24 måneder og ned til 16. Vi jobber for å få dem ned til 11 måneder.

– Vi mener at større smolt vil gi en større verdi, og redusere lusepresset og smitterisikoen. Det har resultert i en lavere dødelighet, så vi har sett at strategien har hatt effekt. Det er veldig spennende.

Analyserer sine egne vannprøver
Fra kontrollrommet har Hanssen god oversikt over hele anlegget. Fem skjermer viser livebilder fra mærene, både over og under vann.

Det har blitt mindre å gjøre på Pinnen etter at Mowi etablerte en felles fôringssentral på Hjelmeland, som har ansvar for hele region sør, som strekker seg fra Flekkefjord i PO1, til Bergen i PO3. Det er driftslederen takknemlig for:

– På Hjelmeland sitter den en svært kompetent gjeng og følger med på kameraene og fôrer all fisken i region sør. Vi har et tett samarbeid med dem, og kommuniserer med dem daglig over radio. Vi ser på dette som veldig positivt, og det gir oss flere ressurser til andre oppgaver som vedlikehold og daglig drift.

Når iLaks besøker er det kun to ansatte ute på anlegget, inkludert Hanssen. Til sammen har Mowi åtte ansatte på lokaliteten, og 40 totalt i Flekkefjord-området, inkludert syv lærlinger.

Pinnen er utstyrt med et enkelt laboratorium, og de ansatte analyserer sine egne vannprøver på lokaliteten.

– Vi har veldig god kontroll på algesituasjonen her ute. Vi tar prøver en gang i uken på to av lokalitetene her ute og kan analysere dem selv. Da kan vi få prøvesvarene på minutter eller timer, i stedet for å måtte sende dem avgårde, sier Hanssen.

Les også: Oppdaget størje med fôringskamera på bunn av not

Lang tradisjon for oppdrett
Lokalitetene utenfor Flekkefjord inngår i en omfattende satsning fra Mowi i regionen.

– Vi har 350 ansatte i ti forskjellige kommuner i region sør, som strekker seg fra Flekkefjord til Bergen. Dette inkluderer 29 matfiskanlegg, to lukkede postsmolt-anlegg i sjø, et rensefiskanlegg, to RAS postsmolt anlegg, fire gjennomstrømningsanlegg for smolt og et slakteri. I tillegg har vi en ny lokalitet i prosjekteringsfasen.

Hanssen forteller at det er en lang tradisjon for fiskeoppdrett i Flekkefjord.

– Det har vært fiskeoppdrett i dette området siden starten av 80-tallet, så det er veldig mye kompetanse og erfaring her ute. Min bestefar og brødrene hans var faktisk med på å starte opp et av anleggene her ute, så det har gått i arv.

De brukte syv år på å få orden på den. Nå har de hatt to fiskeutsett uten lus.

Det er god aktivitet på Mowi sitt slakteanlegg på Strendur på Færøyene. En trailer merket «Rinka»-logoen, Mowis færøyske merkevare, rygger inn til terminalen. Og to tankbiler fylt med nybløgget laks er i ferd med å laste den av.

På Færøyene er Mowi det minste av de tre oppdrettsselskapene som driver der. De har en årlig produksjon på 15.000 tonn. Både Bakkafrost og Hiddenfjord produserer mer.

Ifølge Mowis plassjef på Færøyene, Hans Jakup Mikkelsen, har de god dreis på driften.

– Det går bra med oss. Vi har god biologi, og det er det aller viktigste, mener jeg. – For det første har man god kontroll på dødeligheten. Dernest har vi god vekst på fisken, og lav fôrfaktor, sier han til iLaks.

Skjebnefellesskap
Mowi fikk kjøpt anlegget på Strendur fra Bakkafrost etter at de hadde etablert sitt nye anlegg på Glyvrar på motsatt side av Skálafjørður.

– Vi samarbeider mye, selv om vi er konkurrenter. Samarbeidet med Bakkafrost er fint, sier Mikkelsen og utdyper:

– De kjøper smolt av oss av og til, og vi kjøper alle våre flamingokasser fra dem. Og så har de optilicere til lus, som vi leier av og til.

Havstrømmene går nordover langs Færøyene, før de vender rundt mot øst, går sørover og rundt mot nord igjen. Siden strømmene sirkulerer rundt øyriket, er det særlig viktig at de samarbeider for å ha kontroll på lakselusen.

– Vi er alle gjensidig avhengig av hverandre, og derfor må vi samarbeide om lus og være enige om det.

Bølger på opptil 18 meter
På Færøyene drifter Mowi de tre lokalitetene Fossá-Haldórsvík, Oyndarfjørður-Hellurnar og Sandsvág. De to førstnevnte ligger i nordvest og nord. Lokaliteten i Sandsvág ligger ved en av de sydlige øyene, Sandoy, og er vestvendt.

– Da vi uttrykte ønske om den lokaliteten, var det ingen som trodde på det ville kunne fungere. Men vi tok den, og har jobbet med den i hele syv år, forteller Mikkelsen.

I starten lyktes ikke de ikke så godt. På Færøyene er det vestavinden som gjør mest skade og Sandsvág lå utsatt til. Like utenfor kan bølgehøyden bli opp til 18 meter.

– Først så prøvde vi med tre merder og deretter gikk vi opp til seks merder. Og nå er vi på elleve. Det er maksimalt. Da er det ikke mer plass til mer, før vi kommer ut i de høye bølgene, fastslår han.

Prøving og feiling
Merdene de benyttet i starten var ikke de største. De merket at det utstyret ikke var tilpasset de tøffe forholdene.

– Vi prøvde med 120-meter (i omkrets) merder, men de var altfor små. De lå dessuten langt ute, hvor det var høye bølger. Men det fungerte ikke, sier han.

Som en følge av disse erfaringene innså de at de måtte gjøre noen tøffe valg.

– Så vi stoppet opp og bestemte oss får å kjøpe 200-meters merder. Det er nemlig bare to bølger i en slik, og den er mer stabil. I tillegg flyttet vi den inn, slik at vi ikke lå i de verste bølgene. Der var bølgene nede på fire til seks meter som maksimum, forklarer Mikkelsen.

Grepet med større merder og bedre skjerming viste seg å fungere.

– Det er stadig en utsatt lokalitet, men nå har vi fått den til å fungere godt i to årganger. Og der er lav dødelighet og ingen lus. Riktignok vet vi ikke hvorfor, men det er ingen lus, opplyser han.

Ikke som i Hardangerfjorden
Mikkelsen utelukker ikke at en viktig årsak til at det ikke er lus er at Sandsvág-lokaliteten er skjermet fra havstrømmene.

– Det kan også være at lokaliteten ligger langt nok inne slik at strømmen går forbi, sier han og bemerker:

– Og så er det heller ingen forurensning fordi det ofte er storm og høye bølger som skifter ut vannet.

Mikkelsen trekker også frem et annet forhold som han tror kan ha betydning for de gode resultatene. Det er ikke så dypt der.

– Der lokaliteten ligger er det en sjødybde på kun tyve meter. Nøtene er 14 meter dype. Dette er ikke som i Norge. Der er jo Hardangerfjorden nesten 1.000 meter dyp, påpeker Mowis sjef på Færøyene.