Nodeviga i Kristiansand. Foto: Tom Svensen, Flickr
Merker fallet i lakseprisene.
Våren 2023 kjøpte den nederlandske fiskeforedleren Visscher Seafood tradingaktiviteten til NRS ifra SalMar. Eksportselskapet fikk navnet Norwegian Seafood, og har etablert seg som en betydelig aktør i eksport av norsk laks.
I sitt første hele driftsår passerte omsetningen 3,1 milliarder kroner. Driftsresultatet landet på 19,7 millioner kroner, noe som ga en driftsmargin – uendret fra 2023 – på 0,6 prosent.
Resultat før skatt ble 21,9 millioner kroner.
Prissvekkelse
“Etterspørselen etter selskapets produkter har vært jevn, og volumene har for vår del vært litt økende. En veldig stor del av omsetningen er eksport, og en svekket krone hjelper også”, heter det i årsberetningen.
Snaue 2,7 milliarder kroner av selskapets fiskesalg gikk til det europeiske markedet.
“Vi anser at markedsutviklingen vil være positiv på volum, men ser en svekkelse i pris utover året sammenlignet med de siste årene. Dette vil svekke omsetningsverdien i forhold til tidligere forventning.”
“Vi har også fått en tollsituasjon med USA som skaper usikkerhet. Det er tidlig å si hvordan dette vil utvikle seg, men det vil påsvirke prisene, og kanskje spesielt produksjonsleddet om det blir vedvarende”, fremgår det av årsberetningen.
Ingen ekstern gjeld
Norwegian Seafood hadde ved årsskiftet en bokført egenkapital 42,6 millioner kroner av en totalbalanse på 424,5 millioner kroner.
“Selskapet har ingen ekstern gjeld, kun til morselskapet på 19,975 millioner kroner per 31.12.2024”, fremgår det av notene i regnskapet.
Kristiansand-baserte Norwegian Seafood er 85 prosent eid av Visscher Seafood. Det resterende, henholdsvis ti og fem prosent av aksjene, er eid av NRS-veteranene Stein og Gunnar Martinsen.
iLaks har sendt en henvendelse til selskapet for en kommentar til årsresultatet.
Florø-selskapet Skaar Norway fortsetter veksten, og rapporterer en salgsøkning på over 50 prosent i 2024.
Selskapet hadde en omsetning på 791,4 millioner kroner i 2024 – opp fra 521,5 millioner kroner året før. Resultatet før skatt steg til 12,8 millioner kroner, fra 9,8 millioner året før.
Driftsresultatet endte på 12,5 millioner kroner, noe som gir en driftsmargin på 1,6 prosent. Det er en liten bedring fra 1,5 prosent året før.
«Inntjeningen har vært god og selskapets finansielle stilling er solid. Selskapet forventer positiv utvikling også i 2025, og har styrket sin posisjon i sentrale eksportmarkeder», lyder det i årsberetningen.
Netto kontantstrøm fra driften bidro til at kontantbeholdningen økte til 27,6 millioner kroner ved årsskiftet. Selskapet har ingen langsiktig gjeld og en egenkapital på 28,9 millioner kroner.
Styret har vedtatt et utbytte på ti millioner kroner – en dobling fra i fjor. Skaar Norway er fortsatt 80 prosent eid av Skaar-familien gjennom Pekat Invest. Daglig leder Trond Hjortland eier de resterende 20 prosentene.
Skaar Norway eier 27,2 prosent av oppdrettsselskapet Svanøy Havbruk.
iLaks har forsøkt å kontakte Trond Hjortland for en kommentar.
Utstyrsleverandøren fra Kolbeinsvik i Austevoll noterte seg for et løft i omsetningen, på 17,7 prosent, fra 2023 til 2024. Av selskapets salg, på 159,3 millioner kroner, var 139,6 millioner kroner i Norge.
Men inntjeningen var mager.
Historisk
Et driftsresultat på 0,7 millioner kroner ga et fall på 64,2 prosent fra 2023. Resultat før skatt endte på -1,3 millioner kroner. Det er første gang i selskapets historie at Fluctus går med underskudd.
– Resultatmessig ble 2024 preget av en begrenset IB på ordrereserven, spesielt innenfor flåtesegmentet som først tok seg opp helt mot slutten av året. I tillegg tok vi en del ekstraordinære kostnader på 2024, sier daglig leder Harald Lien til iLaks.
Illustrasjon: Fluctus
– Men det er flere ting som er viktig for oss, utover resultatet, når vi oppsummerer året. Fire nye ansatte ble en del av teamet vårt, blant annet innenfor vannfôring og HMS/QA. I tillegg hadde vi mange flinke ungdommer innom på kortere engasjement – det er viktig for oss å bidra til å løfte frem yrkesfag. Produktmessig uthevet våre motoriserte spredere seg og oppleves nå som markedsledende, sier han videre.
Ved årsskiftet hadde Fluctus 19,1 millioner kroner i bokført egenkapital. I balansen er det ført opp 51,2 millioner kroner i total gjeld, hvorav 33,8 millioner er banklån og driftskreditt. Selskapet har pantsatt eiendommer, utstyr, varelager og kundefordringer for totalt 68 millioner kroner.
Tvist
I år som i fjor fremgår det av årsrapporten at selskapet har en rettstvist gående med en av sine kunder.
“Selskapet har en utestående kundefordring per 31.12.2024 på 1,43 millioner kroner, som ikke er betalet ved avgivelse av årsregnskapet. Fordringen gjelder siste del av en anleggsleveranse hvor det er oppstått en rettstvist med kjøperen. Kjøper har i stevning varslet heving av kjøpekontrakten og krevd erstatning etter rettens skjønn, på grunn av påståtte mangler ved leveransen og diverse følgekostnader. Erstatningskravet er p.t. ikke konkretisert av kjøper. Fluctus har gjennom sin advokat på det sterkeste bestridt at det foreligger grunnlag for heving eller andre krav mot selskapet som leverandør”, fremgår det av notene i regnskapet.
Det er ikke satt av utbytte etter årsoppgjøret. Fluctus har 27 ansatte, og er eid av mange av de ansatte i selskapet.
Magnus
Brekke Nygaard er ansatt som rådgiver for kommunikasjon og samfunn i Salmon Group. Foto: Espen Bakketun / Salmon Group
Salmon Group har hentet inn to nye ansatte i sentrale roller: Eirik Korshamn blir innkjøpscontroller og Magnus Brekke Nygaard er ansatt som rådgiver for kommunikasjon og samfunn.
– Vi hadde mange sterke søkere til begge stillingene, men Eirik og Magnus skilte seg tydelig ut. De bringer med seg solid kompetanse og høy motivasjon, så vi gleder oss til å få dem med på laget, sier administrerende direktør Jan Olav Langeland i Salmon Group.
Eirik Korshamn kommer fra masterstudier i økonomi og administrasjon ved Norges Handelshøyskole, med fordypning i business analytics og bærekraftige løsninger innen maritim sektor. Han har særlig kompetanse på prosessforbedring og datamodellering.
Eirik Korshamn blir innkjøpscontroller i Salmon Group. Foto: Privat
I den nyopprettede stillingen som innkjøpscontroller skal han bidra til å styrke og profesjonalisere konsernets innkjøpsarbeid.
– Jeg gleder meg til å bli en del av Salmon Group og bidra i arbeidet med å sikre gode avtaler som støtter en bærekraftig utvikling i havbruksnæringen. Å jobbe med havbruk har lenge vært en drøm, og muligheten til å gjøre det gjennom et sentralt nettverk som Salmon Group føles helt riktig, sier Korshamn.
– Jeg ser også frem til å lære mer om bransjen, bli kjent med aksjonærselskapene og ta del i fellesskapet fra august, fortsetter han.
Magnus B. Nygaard skal lede arbeidet med intern og ekstern kommunikasjon, og bidra til å synliggjøre Salmon Groups arbeid innen bærekraft og samfunnsansvar.
Han kommer fra jobben som bærekraftssjef i Visit Bergen, og har tidligere vært politisk rådgiver i NHO.
– Jeg ser virkelig frem til å ta fatt på jobben. Havbruksnæringen er en fremtidsnæring
jeg lenge har ønsket å bli bedre kjent med, og Salmon Groups tydelige fokus på lokalt
eierskap, bærekraft og samfunnsansvar traff meg midt i blinken, sier Nygaard.
– Det å få jobbe i en næring som skaper aktivitet og arbeidsplasser langs hele kysten, oppleves som både viktig og meningsfylt. Med erfaring fra næringspolitikk, kommunikasjon og bærekraft gleder jeg meg til å bidra med min kompetanse – og til å bli kjent med menneskene bak selskapene i nettverket.
Salmon Group opplyser at de mottok nærmere 200 søknader til de to stillingene.
– Det er et kvalitetsstempel at vi tiltrekker oss så mange sterke kandidater. Det viser at synligheten vår det siste året har gjort oss mer attraktive som arbeidsgiver, sier Langeland.
Overlevering av droner under transport 83. Foto: Lars Bugge Aarset/Fritt Ukraina
Oranisasjonen Fritt Ukraina leverer nå hundre droner til Third Assault Brigade. Leveransen har en samlet verdi på fem millioner kroner og har fått navnet “Operasjon Kvarv”. Halvparten er finansiert av Witzøe-familiens investeringselskap Kvarv.
Mottaker er Third Assault Brigade, en avdeling som opererer i Kharkiv-regionen nær frontlinjen i Ukraina. Halvparten av leveransen, en donasjon på 2,5 millioner, er gitt av Kvarv på Frøya. Den andre halvparten er samlet inn av ukrainske givere.
– Vi har flere gang gitt bidrag til Ukraina gjennom Peter Christian Frølich, Natalia og resten av de frivillige i Fritt Ukraina, sier Gustav Witzøe i en pressemelding.
– Så er det sånn at ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt for å hjelpe, derav vår donasjon. Stå på Fritt Ukraina, legger Witzøe til.
– Vi setter stor pris på bidraget fra Witzøe, og alle de mange andre som bidrar til Ukrainas frihetskamp, sier Fritt Ukrainas generalsekretær Natalia Golis.
Deler av leveransen består også av termiske droner av typen Mavic 3T, som gir styrkene bedre kapasitet til å oppdage og følge fiendtlige bevegelser, også i mørket.
– Denne typen målrettet støtte har stor effekt direkte på fronten. Dronene vil bidra til bedre overvåkning, koordinering og beskyttelse av soldatene, sier Natalia Golis.
De første dronene fra Operasjon Kvarv ble overlevert som del av Fritt Ukrainas transport nummer 83 i juni.
I tillegg til dronene ble det samtidig levert fem kjøretøy, derav tre Mercedes Vito fra Eviny i Bergen. Fra Eviny kom også ti kraftige Eco-Flow kraftstasjoner. I tillegg bestod leveransen av uniformer til avdelingen i luftforsvaret som drifter F-16-flyene fra Norge.
Generalsekretær Natalia Golis under overrekkelsen av droner fra Kvarv. Foto: Lars Bugge Aarset/Fritt Ukraina
Bård Hjelmen peker på det høye partiet der det vil være tunnelinngang. Foto: Tina Totland Jenssen
Etter to og et halvt år med full stopp, er det igjen åpnet for nye søknader om landbasert oppdrett. For Norwegian Mountain Salmon (NMS) betyr det at planene om et fjellanlegg på Utsira nå kan realiseres.
– Det er svært positivt at søknadsstansen nå er opphevet. Selv om den har forsinket oss noe, har vi hele tiden arbeidet i den tro at myndighetene ønsker gode og bærekraftige løsninger velkommen – både for å bedre fiskehelse, miljøet i fjordene og for å sikre arbeidsplasser og skatteinntekter for Norge, sier administrerende direktør Bård Hjelmen i NMS til iLaks.
Han forteller at selskapet planlegger å sende inn konsesjonssøknad for anlegget i løpet av det kommende halvåret.
– Søknadsåpningen kommer på et viktig tidspunkt nå, slik at vi kan realisere planene på Utsira uten ytterligere utsettelser.
Forsinket planene – Lakseoppdrett er, utenom olje, Norges største eksportnæring. Vi har hele tiden trodd at myndighetene ønsker innovasjon som gjør næringen bedre. Det er positivt at regelverket nå er på plass slik at vi kan gå videre med våre store planer på Utsira, sier Hjelmen.
Søknadsstansen har hatt direkte konsekvenser for prosjektet:
– Ja, den medførte en viss forsinkelse i prosjektplanleggingen og kapitalinnhentingen. Vi har likevel brukt perioden til å styrke teknologivalgene våre og klargjøre anleggsdesign i tillit til at myndighetene vil støtte innovasjon som forbedrer næringen.
Her ser NMS for seg å legge et oppdrettsanlegg – inne i berget på Utsira. Illustrasjon: Norconsult
Nå mener Hjelmen at det er lettere å hente kapital:
– Absolutt. Et tydelig og stabilt regelverk er avgjørende for å kunne hente kapital og investere. Uten forutsigbarhet og velvillige myndigheter vil det være vanskeligere å tiltrekke seg investorer. Nå har vi et klart rammeverk som reduserer regulatorisk risiko.
Tydelige krav
Han beskriver det nye regelverket som tydelig og gjennomførbart:
– Overordnet opplever vi det nye regelverket som rimelig klart. Kravene er tydelige på filtrering og UV-dosering. Det er litt usikkerhet om hva som ligger i at Veterinærinstituttet kan godkjenne alternative metoder som gir lik eller bedre effekt.
NMS har allerede inkludert krav om desinfisering i sine planer:
– Det gir en litt høyere investeringskostnad og økt strømforbruk i drift, men utgjør kun fortsatt en liten andel av produksjonskostnaden. Fordelene – lavere risiko for parasitter og sykdom, samt enklere salg av postsmolt – veier tungt.
Han forteller at alle pågående prosjekter er tilpasset de nye kravene, og at bare mindre tekniske justeringer har vært nødvendig.
Skal Norge bli en global leder innen landbasert oppdrett, mener Hjelmen at disse punktene må være på plass:
Forutsigbarhet og stabile rammevilkår – så investorer og industrien vet hva som gjelder i årene fremover.
Fokus på grønn energi – tilgang på fornybar strøm vil senke driftskostnader og CO₂-fotavtrykk.
Forskning og kompetanseutvikling – videreutvikle oppdrettsteknologi, vannutnyttelse og biomassekontroll.
Samarbeid mellom myndigheter, akademia og næring – for å sikre godkjenning, faglige retningslinjer og raske beslutningsprosesser.
Gigante: Viktig avklaring Administrerende direktør i Gigante Salmon, Kjell Lorentsen, er også godt fornøyd med at søknadsprosessen nå har startet opp igjen.
– Saksbehandlingsstoppen har tatt to og et halvt år, så det er veldig bra at det har startet opp igjen, sier han.
Lorentsen forteller at selv om de nye reglene fra regjeringen ikke vil ha tilbakevirkende kraft, så imøtekommer Gigante Salmon de oppdaterte kravene på anlegget på Lille Indre Rosøy i Helgeland.
– Krav om å behandle inntaksvann var forventet, men det er bra at de legger til rette for å søke om dispensasjon, hvis det skulle være nødvendig. Det er også veldig positivt at de har kommet med en avklaring for hva som defineres som landbasert og sjøbasert, avslutter Lorentsen.
Slakteriet til Kaldvik (tidligere Ice Fish Farm) i Djupivogur på østkysten av Island. FOTO: Ice Fish Farm
Etter flere måneder med uro og anklager i kjølvannet av en omstridt transaksjon, har Kaldvik nå avholdt en ekstraordinær generalforsamling for å behandle krav om granskning. Det ble et tydelig nei.
Møtet ble avholdt fredag 4. juli, og 83,34 prosent av aksjene var representert.
Ifølge en børsmelding stemte 76,32 prosent av de fremmøtte aksjonærene imot forslaget om å åpne en gransking, mens 23,68 prosent stemte for.
Mindretallet har likevel anledning til å be tingretten om å sette i gang en gransking, dersom dette gjøres innen én måned.
Trakk seg i protest Bakgrunnen for møtet er en konflikt som har preget selskapet siden i vinter.
– Jeg anmodet selskapets styre om å informere markedet om grunnen til at jeg fratrer vervet som styremedlem. Anmodningen ble ikke etterkommet, uttaler Adalsteinn Ingólfsson, som har sittet i Kaldvík-styret siden 2022. Foto: Sent
Styremedlem Aðalsteinn Ingólfsson trakk seg i januar i protest mot det han kalte en “unormal” handel, hvor Kaldvik besluttet å kjøpe opp selskaper tilknyttet hovedaksjonæren Heimstø for 190 millioner kroner.
Store deler av kjøpet ble gjort opp i Kaldvik-aksjer utstedt til det Ingólfsson mente var en for lav kurs.
Vant kontroversielt styrevalg Konflikten kulminerte tidligere i år med et ekstraordinært styrevalg, der Renate Larsen ble valgt inn som nytt styremedlem – stikk i strid med ønskene fra en aksjonærgruppe som ønsket endringer i styresammensetningen.
Kaldvik er notert på Euronext Growth og har Heimstø, kontrollert av Måsøval-familien, som største aksjonær med 55,29 prosent av aksjene.
Torgrim Rørtveit er konsernsjef i NOFI. Han har hengt med på laget siden 90-tallet. Foto: Torgrim Rath Olsen for Nord24
Industrikonsernet i Troms har lagt til rette for et taktskifte.
Fra hovedkontoret i Eidskjosen på Kvaløya har industrikonsernet NOFI utviklet og levert tjenester og produkter rettet mot det maritime markedet i en årrekke. I fjor omsatte konsernet for 459,7 millioner kroner. Det er en økning på 50,4 millioner kroner fra året før.
Driftsresultatet ble på 40,1 millioner kroner, driftsmarginen endte på 8,7 prosent. Administrerende direktør Torgrim Rørtveit er tilfreds.
– Vi er godt fornøyd med 2024. Det ble jo et et veldig bra år, både på topplinjen og bunnlinjen, sier han til iLaks.
Flere bein
NOFI har levert mye til havbruksnæringen, selv om oljevern har lenge vært det viktigste markedet. I 2023 bidro havbruk mest til inntektene, mens det var oljevern som dro lasset i fjor.
– For oljevern hadde vi et veldig dårlig år i 2023, mens vi hadde et normalt godt år i fjor, sier Rørtveit.
– Strategien er jo å vokse innenfor de ulike områdene som vi satser på. Spesielt på havbrukssiden, sier han.
Lederskifte på gang
Konsernet hadde ved årsskiftet en egenkapital på 140,5 millioner kroner og en totalkapital på 371,6 millioner. Egenkapitalandel var på 37,8 prosent.
NOFI kontrolleres av Rørtveit-familien. I fjor sysselsatte konsernet 135 årsverk.
Styret har foreslått å betal ut et utbytte til eierne på 15,5 millioner kroner.
Slakteriet i Instefjord i Sogn. Foto: Trine Forsland
Lakseprisen synker igjen.
– Det er copy paste for hele år. Veldig krevende uke med fallende priser. Volumene er bra. Og jeg tror vi nærmer oss det som blir årslaveste. Det er rett og slett for mye fisk tilgjengelig, sier en innkjøper til iLaks.
– Det er så krevende å være i markedet uten å ha en pris som motiverer til å kjøpe. Jeg blir overrasket om vi ikke ser 50-tallet. Det var plassert ganske mye fisk i markedet i går. Vi tar ikke posisjoner i markedet før vi ser det går.
Fakta
iLaks henter hver fredag etter lunsj inn spotpriser for laks. Dette er fisk som skal leveres den følgende uke. Her kontakter vi flere ledd i verdikjeden, herunder oppdrettere, eksportører og importører. Vi har alltid minst fem uavhengige kilder, selv om ikke alle kildene nødvendigvis vises på trykk. Vi varierer hvilke kilder vi bruker, og bruker ikke de samme kildene hver gang.
Billigere ute
Flere uavhengige kilder gjentar et markedsbilde preget av lavere priser.
– Prisene er under press, sier en eksportør, før han lister opp følgende laksepriser til oppdretter i Nord-Norge: 3-4 kg 57 kroner, 4-5 kg 59 kroner og 5-6 kg 60 kroner.
– En krone høyere i sør. Men det er noen som kjøper billigere ute i markedet. De betaler 5,30 euro. Og da går jeg i null.
Prisen svekkes av en kombinasjon av dempet etterspørsel og fortsatt høyt utbud.
– Det er stillere ute i Europa. Det er bra mye fisk. Markedet roer seg med fellesferie. Fra midten av juli og utover er det ferietid i Europa, men vi roer ikke ned i Norge. 6+ på Europa får du ikke særlig mer enn 61-62 kroner, men i flymarkedet kan du nok få litt mer, sier han.
Makt
– Også filetbedrifter i Norge tar ned produksjonen de neste 5-6 ukene. Det har vi fått beskjed om. Kundene sitter med all makt, det er vel det som er svaret. Vi vet det kommer til å bli noen krevende noen uker. Vi er avhengig av at en del inn på frys, legger han til.
– Vi ser 56, 57 og 58 kroner på tre til seks kilo – og 60 kroner på 6+, sier en trader. – Det er mye fisk hos de store. Og det virker helt ærlig som de har mer enn de er komfortable med – og de dumper det. Og det må de bare få lov til.
– Jeg synes det er dårlig marked og blir litt oppgitt og lei av det. Hvis man er så heldig å gjøre seg en margin en uke, så er det tapt og vel så det uken etter, sier han.
