Hardingsmolt vokser videre: – Vi har noe ledig fisk for 2025 og 2026

Frode Sandven, daglig leder i Hardingsmolt. Foto: Tina Totland Jenssen

Nå har eierne skutt inn mer egenkapital og er godt i gang med utvidelse i Tørvikbygd.

Smoltprodusenten med hovedsete i Tørvikbygd i Hardanger omsatte for 242,4 millioner kroner i fjor. Dermed økte de omsetningen med 26,9 millioner kroner sammenlignet med året før.

Virksomheten økte også driftsresultatet. Det ble på 64,5 millioner kroner, og driftsmarginen bedret seg til 26,6 prosent.

Daglig leder Frode Sandven legger ikke skjul på at han er fornøyd med det de oppnådde i fjor.

– De siste årene har det gått veldig bra biologisk, og den gode biologien er gjenspeilet i økonomien, kommenterer han i en SMS til iLaks.

Ni år med vekst
Ifølge Sandven har smoltpodusenten nå vokst i ni år.

– Det har vært en gradvis økende omsetning siden 2015 etter en strategisk satsing på å produsere større fisk i et sikret brakkvannsmiljø på land og i lukket teknologi i sjø, påpeker han og legger til:

– For å håndtere en slik teknisk krevende produksjon har vi opparbeidet oss solid intern kompetanse, og forbedret våre rutiner for å håndtere samspillet mellom teknologi og biologi på en god måte.

Hardingsmolt er eid på 50/50-basis av Fremskridt Laks og Kobbevik og Furuholmen. Settefiskselskapet sysselsatte 31 årsverk i fjor.

Hardingsmolt sitt anlegg i Tørvikbygd. Foto: Aslak Berge

Kremmer
Ved årsskiftet hadde Hardingsmolt en egenkapital på 202,8 millioner kroner. Egenkapitalen økte med 89 millioner kroner fra året før. I tillegg til påfyll fra årets drift har eierne skutt inn 50 millioner kroner i frisk egenkapital.

Med en totalkapital på 506,3 millioner kroner hadde selskapet en egenkapitalandel på 40,1 prosent per 31. desember i fjor.

– Vi er godt i gang med utbyggingen i Tørvikbygd, og resultatet er dermed investert i utvikling av videre drift, sier Sandven.

Han skyter inn:

– Vi har noe ledig fisk for 2025 og 2026, så både nye og gamle kunder er velkomne til å ta kontakt.

Hardingsmolt 2024 2023 Endring
Omsetning 242,4 215,5 12,5 %
EBIT 65,5 50,1 28,7 %
Resultat før skatt 50,1 35,7 40,3 %
Driftsmargin 26,6 % 23,2%
Alle tall i millioner kroner

 

Omsetningen falt og driftsresultatet ble halvert for Thermo Service

«Hordafjell». Foto: Tina Totland Jenssen

Resultatet før skatt trakk ytterligere ned.

Rederiet på Austevoll omsatte fjor for 60,8 millioner kroner. Det er en nedgang på 6,4 millioner kroner fra året før.

Driftsresultatet endte på 10,8 millioner kroner. Det ga en driftsmargin på 17,8 prosent. Driftsresultatet var 11,5 millioner kroner svakere enn i 2023, noe som er en halvering.

Rederiet eier båtene “Hordafjell og “Hordagut”. I tillegg leaser de bløggebåten “Hordabas”.

“Hordagut” tungt lastet med fisk. Foto: Aslak Berge

Ved utgangen av fjoråret hadde selskapet en egenkapital på 53,8 millioner kroner og en totalkapital på 130,4 millioner. Det ga en en egenkapitalandel på 41,3 prosent. Selskapet hadde en kontantbeholdning på ti millioner kroner ved årsskiftet.

Rederiet, som i fjor sysselsatte 22 årsverk, eies i sin helhet av Austevoll-oppdretter Kobbevik og Furuholmen.

Det er rettet en henvendelse til daglig leder Ingebrigt Landa. Landa er utleid som daglig leder for selskapet fra Kobbevik og Furuholmen.

Thermo Service 2024 2023 Endring
Omsetning 60,8 67,2 – 9,5 %
EBIT 10,8 22,3 – 51,6 %
Resultat før skatt 6,9 17,4 – 60,3 %
Driftsmargin 17,8 % 33,2 %
Alle tall i millioner kroner

 

Langøylaks sikret seg 79,1 prosent av BioFish-aksjene – og forlenger budfristen

BioFish' anlegg på Ljones i Hardanger. Foto: Aslak Berge

Magrere fangst enn byderen håpet på.

I begynnelsen av juni ble det kjent at Langøylaks Holding 2, holdingselskapet bak Austevoll-oppdretter Langøylaks, la inn bud på alle aksjene i den børsnoterte settefiskprodusenten BioFish Holding. Budet var på 1,77 kroner per aksje og 47 øre per warrant.

Les også: Oppkjøpsbud på BioFish – og styret gir sin støtte

Gitt den beskjedne budpremien relativt til siste omsetningskurs, samt at aksjen i tilbudsperioden har vært handlet under budnivået, var det knyttet spenning til hvor mange aksjer byderen fikk hånd om. Byderen har varslet 90 prosent aksept som en betingelse for tilbudet.

Fredag utløp budperioden.

Les også: Takstmannen lastet opp med BioFish-aksjer – før taksten var skrevet

Mandag morgen opplyser BioFish at Langøylaks har sikret seg 79,1 prosent av selskapets utestående aksjer.

“Fullføring av tilbudet er betinget av oppfyllelse eller fraskrivelse fra tilbudsgiver vanlige sluttbetingelser, inkludert, men ikke begrenset til, aksjonærer og tegningsretter som representerer mer enn 90 prosent av aksjene på fullt utvannet basis som har akseptert tilbudet,” skriver BioFish.

Det opplyses videre om at akseptperioden for tilbudet er forlenget til 27. juni.

BioFish-aksjen omsettes mandag morgen på kurs 1,73 kroner.

Høy lakseeksport, men det fôres mer enn det slaktes

Undervannsfôring. Foto: Børre Aasbø

Store avvik i biomassetallene til Akvafakta og Fiskeridirektoratet.

Første halvår har vært preget av uvanlig høye eksportkvantum og fallende laksepriser. Mai var definitivt ikke noe unntak.

I løpet av mai ble det eksportert 127.935 tonn laks (målt i helfiskekvivalenter) – opp hele 35 prosent fra mai i 2024. Det viser Sjømat Norges Akvafakta-rapport for mai.

Samtidig er fôrsalget enda høyere, målt i volum, enn laksesalget. Det ble nemlig solgt 155.162 tonn fiskefôr i løpet av måneden. Det er en oppgang på 14 prosent fra mai ifjor.

Akvafakta har beregnet en stående laksebiomasse, fisken som svømmer i merdene, på 782.909 tonn ved utgangen av mai. Det er vesentlig lavere enn hva Fiskeridirektoratet rapporterte i forrige uke. Sistnevnte presenterte en biomasse på 841.838 tonn.

Biomassetallene ifølge Akvafakta

Østerbø Solutions snudde resultatet

Foto: Østerbø Solutions

Etter eit krevjande 2023, prega av tap grunna konkursar hos kundar, leverer Østerbø Solutions eit betre resultat for 2024.

Omsetninga blei på 167 millionar kroner og EBIT på 5,2 millionar kroner. 

– Vi har gjort meir av det vi er gode på, og vi har dyktige folk som har stått på i ei tid med store endringar. Det er årsaka til at vi no ser ei positiv utvikling, seier administrerande direktør Ketil Tømmernes i ei pressemelding.

I omstillinga i 2024 har marknadsposisjon Østerbø har innan reservekraft og sikker strømforsyning vore viktig for å sikre både aktivitet og lønsemd.

Med nye kundar og eit større nedslagsfelt i marknaden er utsiktene positive.

– I vekstfasen vi er inne i no, er det avgjerande å halde fram med kontinuerleg forbetring, understrekar Tømmernes.

Lovende for fiskeslam – som gjødsel

Forskerne Astrid Nesse og Eva Brod ved Nibio har vært engasjert i prosjektet Sea2Land. Her med ulike typer fiskeslam og en pelletert gjødsel som inneholder fiskeslam.

Det nylig avsluttede EU-prosjektet Sea2Land har vist at fiskeslam har stort potensial som råvare i organisk gjødsel. Potensialet er imidlertid langt fra utnyttet, blant annet på grunn av regelverk som begrenser bruken samt et behov for å sikre gjødselkvaliteten.

Gjennom det fireårige EU-prosjektet Sea2Land har forskere finkjemmet Europa for biprodukter fra fiskeri og akvakultur for bruk i biobasert gjødsel. Bakgrunnen er Europas enorme underskudd på gjødselråvarer. Det importeres blant annet mer enn tre millioner tonn gjødsel årlig fra Russland og Marokko. Målet for Sea2Land har vært gjennom pilotprosjekter å vise at marine råvarer kan bidra til økt produksjon av biobasert gjødsel (BBF) og dermed støtte opp under bærekraftig vekst i jordbruket.

Prosjektet har engasjert 27 institusjoner fra 11 europeiske land som alle har bidratt til å identifisere ulike gjødselråvarer og undersøke hvordan disse kan bli til verdifulle produkter. Totalt ble det fremstilt 22 ulike biobaserte gjødselprodukter som er blitt evaluert med hensyn til kvalitet, inkludert gjødseleffekt i drivhusforsøk og feltforsøk, påvirkning på jordas pH, mineraliseringshastighet etc. I Norge har NIBIO og Grønn Gjødsel vært engasjert, blant annet med fiskeslam hentet fra Bremnes Seashore. Dette slammet er behandlet med tørketeknologi utviklet av Sterner.

En sammenligning av ulike biprodukter fra fiskeri og akvakultur viser at fiskeslam fremstår som særlig lovende. Det produseres i store og økende mengder, har et høyt innhold av fosfor og nitrogen, og egner seg godt i kombinasjon med andre organiske gjødselråvarer. Med skjerpede krav til rensing av avløpsvann og økt etablering av landbasert oppdrett vil mengden fiskeslam øke i mengde. Det dreier seg om hundretusener av tonn med organisk råstoff årlig som i dag i stor grad betraktes som et avfallsproblem for oppdrettsnæringen, til tross for ulike planer om utnyttelse. 

Fiskeslam har de siste årene hatt en opptur som ingrediens i Grønn Gjødsels hybridgjødsel, som er en blanding av organisk og mineralsk gjødsel. Denne typen gjødsel ble særlig attraktiv i konvensjonelt jordbruk da prisene på mineralgjødsel var vært svært høye, på grunn av krig og uro i verdensmarkedene. De siste par årene har prisene på mineralgjødsel normalisert seg og etterspørselen etter hybridgjødset har gått ned. Som følge av dette hoper fiskeslam seg nå opp i lager hos blant andre Grønn Gjødsel og hos settefiskanleggene, det går til forbrenning, biogassproduksjon etc., uten å skape nevneverdige verdier. 

Dette til tross for at vekstforsøk i Sea2Land prosjektet viste at fiskeslam kan ha god gjødseleffekt, forutsatt at det kombineres med andre gjødselråvarer. Man må imidlertid være klar over at organisk gjødsel har en annen virkemåte enn mineralgjødsel. Bare en brøkdel av nitrogenet er umiddelbart tilgjengelig for plantene. Resten, det organiske nitrogenet, må først mineraliseres av jordas mikroorganismer før plantene kan ta det opp. 

Det er mye som tyder på at mengden fôrrester i slammet har stor betydning for gjødseleffekten. Jo mer ufordøyd fôr, desto mer nitrogen kan jordas mikroorganismer frigjøre. Dermed bestemmes i stor grad fiskeslammets gjødselkvalitet av andelen fôrrester. På den annen side vil fiskeslam med lavt innhold av fôrrester og høy andel avføring ha positive langtidseffekt på jordhelsen. Generelt vil bruk av biobasert gjødsel over tid bidra til en mer muldrik jord som tåler tørke bedre, reduserer erosjon og gir plantene bedre vekstbetingelser med dagens fuktige klima.

Mesteparten av fosforet i fiskeslam er heller ikke umiddelbart tilgjengelig for planter. Dette skyldes at fisken lar store deler av det tungt fordøyelige fôret, inkludert fosformineraler, passere gjennom fordøyelsessystemet. Resultatet er at fosforet i slammet i stor grad foreligger i tungt løselige former, bundet til kalsium.

Den største utfordringen på kort sikt er imidlertid at fiskeslam ikke er tillatt brukt i økologisk landbruk, og at det i Europa, men unntak av Norge, heller ikke er godkjent for bruk i konvensjonelt landbruk. Det betyr at fiskeslam ikke kan benyttes der det oppstår og være til størst nytte. I stedet går det i dag hovedsakelig til forbrenning, biogassproduksjon eller eksport til land i Østen, hvor regelverk er mindre strengt enn i Europa.

Det jobbes nå for å få fiskeslam godkjent for bruk i konvensjonelt landbruk over hele Europa, som et første steg. På lengre sikt er målet å åpne for bruk i organisk landbruk. Da vil fiskeslam kunne bli en interessant gjødselråvare for produsenter som for eksempel Grønn Gjødsel. For at fiskeslam skal kunne godkjennes som råvare under EUs gjødselregelverk, er det behov for mer dokumentasjon på gjødseleffekt og risikovurdering ved bruk. 

Storlaks på rømmen i Nordland

Illustrasjonsfoto: Tina Totland Jenssen

Oppdrettslaks på seks kilo fanget.

Fiskeridirektoratet har mottatt meldinger om at fritidsfiskere har fanget cirka ti oppdrettslaks ved Straumen i Sørfold kommune i Nordland i løpet av de siste dagene.

“Per i dag kan vi ikke knytte fangstene til noen kjent rømming. Vi er i kontakt med aktuelle oppdrettsselskap i området. Oppdrettsfiskene som er fanget, er om lag seks kg i størrelse,” skriver Fiskeridirektoratet i en melding.

“Vi ønsker at publikum tipser oss om fangst og observasjon av oppdrettslaks i området. Legg gjerne ved bilde av fisken. Vi oppfordrer om at det tas skjellprøver av oppdrettslaks som fanges. Tipsene vil være til hjelp for vår vurdering av omfang og spredning av oppdrettsfisken,” heter det videre i meldingen.

Droppet flyfrakt og kuttet CO2-utslippene på eksporten til USA med 94 prosent

Olí Hansen er salgsdirektør i Hiddenfjord. Her står han ved lokaliteten Miðvágur. Foto: Kjartan Aa Berge

Hiddenfjord fulgte sin etiske overbevisning og gjorde et krevende strategisk valg.

For Færøyenes nest største oppdretter, Hiddenfjord, er USA det største markedet. Merkevaren deres har en solid posisjon der, og godt over en tredjedel av det de selger går dit.

Men denne posisjonen er ikke selvsagt. Særlig ikke etter den tøffe beslutningen det familieeide selskapet gjorde for seks år siden.

– Vi har en proaktiv holdning til å drive bærekraftig. Men vi visste også at flyfrakt var langt den største delen av vårt CO2-avtrykk, innleder salgsdirektør Óli Hansen til iLaks.

Les også: Hiddenfjord kjemper hardt mot lakselusen: Har utviklet et unikt strømgjerde for å takle den

Startet på nytt
Ifølge salgsdirektøren var det viktig for dem at strategiske valg ikke skulle ende i festtaler. Store avgjørelser måtte ha konkrete konsekvenser.

– Vi fikk hjelp fra Sintef til å beregne vårt CO2-fotavtrykk. Og i et styremøte i 2019 bestemte vi oss for å slutte helt med flyfrakt i 2020. Dette var en viktig etisk beslutning for oss, forteller han.

– Man kan si det var en veldig spennende historie, sier Hansen forsiktig.

Beregningene viste at flytransport av fisken til USA representerte 7,1 kilo CO2-ekvivalenter per kilo slaktet laks (HOG).

Han bemerker:

– På det tidspunktet hadde ikke vi mulighet til å sende fersk fisk til USA på det tidspunktet vi traff beslutningen.

I ettertid fikk de utviklet en skipsrute via Island, med rederiet Eimskip, til Portland, Maine i USA. Turen over Atlanteren tar ni dager.

– Dette har vi klart å bygge opp til å bli en veldig god logistikkløsning, som kundene i dag er glade for, sier Hansen.

Salgsdirektør Olí Hansen viser frem beregningene som førte til det djerve strategiske valget om å kutte ut flyfrakt og gå over til skipsfrakt. Foto: Kjartan Aa Berge

Kvalitet i alle ledd
Men det ikke akkurat «rett frem» bytte over til slik transport. Den mest åpenbare spørsmålet er om fisken opprettholdt kvalitet og konsistens. Dette har fått dem til å tenke nøye igjennom hvordan de håndterer fisken fra merden, til den lastes ombord i båten.

– Det hele starter med at vi skånsomt trekker inn fisken til slakt. Såkalt stress free harvest. Vi skal ikke stresse fisken før slakt. Dette har veldig stor betydning for kvaliteten på fisken. Ustresset fisk holder en mye høyere kvalitet. Den vil også kunne ha lengre holdbarhet, sier salgsdirektøren.

– Videre er det viktig at vi renser fisken godt. Og dernest er det viktig med rask nedkjøling etter slakt. Gjennom denne prosessen reduserer man antallet bakterier rundt fisken, og derigjennom også reduserer potensialet for bakterievekst, som i sin tur øker holdbarheten, legger han til.

Verdens flotteste? Hiddenfjords lokalitet utenfor Sørvágur på Vágar. Øyen midt i bildet er Tindhólmur, og klippen med hull i er 70 meter høye Dragarnir. Dette er den mest kjente fjellformasjonen på Færøyene, og passer godt inn i Hiddenfjords merkevarebygging. Foto: Kjartan Aa Berge

Neste stopp Asia
Ved å velge båt i stedet for fly redusere de CO2-utslippene på transport til 0,35 ekvivalenter per kilo laks. Det er en reduksjon på rundt 94 prosent.

– Hvordan har det gått?

– Det har gått veldig bra, selv om det var svært mye motstand i starten. Kundene var ikke med på at de skulle bli kuttet ut, svarer Hansen.

Å kutte ut flyfrakt har likevel medført at det attraktive asiatiske markedet bokstavelig talt har blitt lengre unna. Denne utfordringen har gjort at de også har tenkt nytt rundt hvilke produkter som faktisk er mulig å få solgt dit.

– Vi har utviklet et marked, som er i vekst, for frosne vakuumerte fileter fra Hiddenfjord, forteller Hansen.

– Transporten tar mellom fire og syv uker. Men dette er frossen vare og da er det ingen hast. Vi tror at frossen vare vil bli en attraktiv del av vår aktivitet fremover, men også for bransjen generelt, konkluderer han.

Hiddenfjords lokalitet Miðvágur ligger på østsiden av Vágar er en perle i fint vær. I bakgrunnen kan vi se øyen Koltur. Foto: Kjartan Aa Berge

Nytt prisfall: – En del av problemet er at kundene har endret innkjøpsmønsteret

Foto: Aslak Berge

Markedet preges fortsatt av god tilgjengelighet av fisk.

– Det begynner å nærme seg 60 kroner. 60-62 kroner. Kanskje i underkant av 60 kroner på 3-4, sier en innkjøper til iLaks.

– Her er visst ganske mye fisk. Vi har hørt en del tilbud fra utlandet som har vært veldig lave. Det er gode opptak, så da blir det vel sånn.

– Det står altfor mye fisk usolgt. Det er kaos. Nå er pris i Oslo 4+ på 58 kroner. Den prisen gjenspeiler 5,50 euro ute i markedet. Og da snakker vi 55 kroner på 3-4 og 4+ 56-57 kroner til oppdretter, kommenterer en eksportør.

Fakta

iLaks henter hver fredag etter lunsj inn spotpriser for laks. Dette er fisk som skal leveres den følgende uke. Her kontakter vi flere ledd i verdikjeden, herunder oppdrettere, eksportører og importører. Vi har alltid minst fem uavhengige kilder, selv om ikke alle kildene nødvendigvis vises på trykk. Vi varierer hvilke kilder vi bruker, og bruker ikke de samme kildene hver gang.

Dermed fortsetter trenden som en har sett i hele første halvår – en nær snorrett linje nedover.

Endret innkjøpsmønster
– Det står mye usolgt fisk og vi vet at det skal slaktes mye neste uke. En del av problemet er at kundene har endret innkjøpsmønsteret. De kjøper mye mindre på fredag. Flyfisk også. De venter til mandag og tirsdag. De gjør innkjøpene sine gjennom hele uken. De kjøper kun det de skal ha til onsdag-torsdag. De venter mye lengre med innkjøpene, for de vet at prisene kommer ned, påpeker han.

– Vi eksportører har kjøpt fisk og tapt penger i 20 av 25 uker i år. Så vi har kommet til den konklusjon at vi kjøper det vi har salg på – og så venter vi over helgen. Vi vil det beste for alle aktørene, men vi kan ikke fortsette dette lengre. Nå taper vi 300.000 kroner per bil. Vi kan ikke holde på sånn som dette, sier han oppgitt.

– Det er mye tøffere marked, samt at det ligger en del på fryselager ute i Europa. Usikkerhet ute i verden bidrar også, det er ikke til å legge skjul på. Biologien har vært jævla god i første halvår. Nå er det ikke prodfisk heller. Sårene har grodd.

Må følge markedet
En enda større eksportør ser noe lavere priser:

– 55 kroner på 3-4 og 56 kroner på resten. Det er det vi vil kjøpe på. Hvis ikke er det ingen vits i. Man må følge markedet. Akkurat nå, hvis en skal kjøpe, er markedet på 5,50 euro. De store har allerede solgt på 58 kroner i Oslo. Og vi har to kroner i frakt til Oslo. Det er det markedet sier, vi har ikke mer å gå på. Akkurat nå er det sånn.

– Og vi kan dessverre ikke avtale alle prisene på fredag. Kjøpsmønstrene må endre seg, påpeker hun.

– Nå er det mye usikkerhet i verden. Trump kan trykke på knappen. Ufattelige mange faktorer, selv om vi har en litt bedre euro. Det er veldig mye fisk. Det er andre opprinnelser å ta hensyn til. Chilenerne får mye fisk fra august. Det er nok å få tak i. Det er stor risiko å handle inn alt på fredag.

Spredning
En oppdretter ser imidlertid noe høyere prisleie. Han bekrefter likevel at det er stor variasjon i prisene som bys frem.

– Det har vært stor spredning de siste ukene. 60-61 kroner er laveste tilbud, men så kommer det et salg på 65 kroner. Storfisken i Europa lander mer på det nivået. Vi har solgt prodfisk til 57 kroner. 5-6 prøver vi på 69 kroner, sier han til iLaks.

– Men jeg er enig med at det var veldig lavt 60-tall for et par timer siden. Men storfisken løfter seg litt. Vi har akkurat solgt på 65 kroner til Litauen på en stram 4-5-bil. Og vi solgte akkurat en bil til en av Norges største eksportører til på 63 kroner i Oslo.

– Det som er usolgt for denne uken her er 61-ish. Men det vi selger for neste uke er 65 kroner, oppsummerer han, og legger til: – Vi mener at markedet har blitt preget av to firedagers uker og at Polen hadde ferie i går.

Oppdrettere som vil sikre sine priser hos Fish Pool i juli kan for øvrig gjøre det på 5,82 euro per kilo. Det tilsvarer 66,75 kroner.