Slik gikk det med Arne Geirulvs russiske settefiskeksport

Arne Geirulv (til høyre) er styremedlem i Russian Aquaculture. FOTO: Privat

Rederivirksomheten holder den samlede virksomheten flytende.

Gjennom toppselskapet Agaqua har Averøymannen Arne Geirulv organisert smoltproduksjon i selskapene Villa Smolt, Setran Settefisk og Olden Oppdrettsanlegg. Villa Smolt eies via Øyralaks og Olden Oppdrettsanlegg via Oldenselskapene. I tillegg eier Villa Sea brønnbåten “Sea Salmon” og “Sea Trout”.

I fjor omsatte Villa Smolt, Setran Settefisk og Olden Oppdrettsanlegg for 121,4 millioner kroner, mens Villa Sea omsatte for 110,8 millioner. Samlet driftsresultat for smoltdelen ble på minus 3,4 millioner kroner. Skipstransporten genererte på sin side et driftsresultat på 46,4 millioner kroner.

Russiske problemer 
I fjor holdt Agaqua-konsernet nær oppløst ettersom de ikke klarte å finne en ny revisor etter at den forrige hadde trukket seg. Til slutt fikk de det nystartede Molde-firmaet M2 Revisjon.

I motsetning til revisjonen av 2023-regnskapene til Villa Smolt og Setran Settefisk, har revisor Tonje Røvik denne avgitt kun rene beretninger. Det vil si revisjonsberetninger uten forbehold.

Men det fremgår av notene til alle smoltsplskapene at det ikke utelukkes risiko for fortsatt drift som følge av leveranser til russiske kunder.

“Mulighet (til) å levere settefisk til kunden i Russland og motta betaling for leverte varer er største risikofaktor for fortsatt drift. Selskapet har iverksatt tiltak”, skriver selskapenes styrer i notene til regnskapene.

Forsikringsrisiko
For Villa Smolt og Setran Settefisk er det knyttet en ytterligere risiko. Den gjelder en tvist med forsikringselskapet sitt, If forsikring, som de har møtt flere ganger i rettssalen.

“Selskapet har pågående rettstvist med selskapets skadeforsikringsselskap, noe som i verste fall kan medføre tap av lovpålagte forsikringer. Selskapet jobber med å sikre alternative løsninger for det”, opplyses det.

Gjennom morselskapet Agaqua er Arne Geirulv eneeier av den samlede virksomheten. Regnskapet til Agaqua for i fjor er foreløpig ikke gjort offentlig.

Det er rettet en henvendelse til Arne Geirulv om regnskapene. Han har ingen kommentar til dem.

Villa Smolt Setran Settefisk Olden oppdretts-anlegg Olden-selskapene Øyralaks Villa Sea Totalt
Driftsinntekter 72,5 13,8 35,1 0,2 0 110,8 232,4
Driftsresultat 2,5 -8,2 2,3 0 -0,1 46,4 42,9
Resultat før skatt 4,5 -7,1 3,8 0 0,1 41 42,3
Driftsmargin 3,4 % -59,4 % 6,6 % 0,0 % n.a. 41,9 %
Egenkapital 74,5 14,6 7,3 6,1 47,1 30,7 180,3
Totalkapital 266,0 65,0 69,8 6,4 47,1 172,2 626,5
Egenkapitalandel 28,0 % 22,5 % 10,5 % 95,3 % 100,0 % 17,8 %
Utbytte 10,0 10,0
Alle tall i millioner kroner
Årsverk 9 4 6 0 0 14 33

Biomasseveksten fortsetter: Over 840.000 tonn laks i merdene

Oppdrettsanlegg i Bjørnafjorden i Vestland. Foto: Tina Totland Jenssen

Den stående laksebiomassen ved utgangen av mai var 841.838 tonn, sammenlignet med 778.520 tonn samme måned i 2024, som gir en oppgang på 8,1 prosent på årsbasis.

Det fremgår av tall fra Fiskeridirektoratet fredag.

2025-generasjonen var på 33.407 tonn ved utgangen av mai, sammenlignet med 50.106 tonn for 2024-generasjonen samme måned året før.

2024-generasjonen var på 712.858 tonn, sammenlignet med 657.049 tonn for 2023-generasjoneni mai 2024, mens tidligere utsett var 65.496 tonn ved utgangen av mai 2025, mot 71.508 tonn ved utgangen av mai foregående år.

Snittvekten for generasjonene 2025, 2024 og 2023 var på henholdsvis 0,447, 2,297, og 4,688 kilo. For samme måned året før var snittvektene på henholdsvis 0,364, 2,068 og 4,671 kilo.

Norsk Sjømat nærmer seg åtte milliarder i omsetning, men vil ikke lengre på børs

Per Magne Grøndahl. FOTO: Lizbeth Osnes

Formueskatten demper lysten på Oslo Børs.

Det var høsten 2020 det ble kjent at Norsk Sjømat siktet mot en notering ved Oslo Børs. I konsernet lå oppdrettsatsing og foredlingsvirksomhet på Stranda, samt 61 prosent av fiskerikjempen Nergård. Såkalt pre-money valuation lå i et intervall på 3,8-4,4 milliarder kroner før børsnoteringen.

Men børsplanene ble lagt på is.

Gründer og primus motor Per Magne Grøndahl angrer ikke på det.

Skatt
– Nei. Vi er glade for at det ikke ble noe ut av det. Det handlet om prising. Vi fikk ikke den prisen vi ville ha, og da ville ikke Tunold og jeg gå med på det, sier han til iLaks.

Selskapet er 50/50 eid av de to Pan Fish-veteranene Bjarte Tunold og Per Magne Grøndahl.

Bjarte Tunold. Foto: Privat

– Det er greit at vi ikke gjorde det, det er det ingen som angrer på. Formuesverdiene blir mye høyere formueskatten, forklarer han.

De snaue fem årene som har gått siden børsplanene ble lagt på hyllen har selskapet brukt godt. I dag er de underliggende verdiene i Norsk Sjømat vesentlig høyere. Fjoråret viste et driftsresultat på 721 millioner kroner.

– Vi er svært fornøyde med det, sier Grøndahl.

– I konsernstallene inngår både både Nergård og Vital Seafood, som holder på med mel og olje. Vi eier 61 prosent av Nergård. Vi har kjøpt opp Global Fish, og med det nærmer vi oss åtte milliarder i omsetning i år. Det tilførte det en milliard. Prisene er svært høye, så da får vi høyere omsetning, utdyper han.

Rekruttering
Norsk Sjømats forretningsadresse er Svemorka i industribygden Stranda. Blant naboene er Orkla med sin produksjon av Pizza Grandiosa. I 2024 noterte selskapets tradisjonelle fordlingsvirksomhet seg for en omsetning på snaut 1,7 milliarder kroner. Driftsresultatet ble 126 millioner kroner.

Les også: Norsk Sjømat dobler kapasiteten i ny fabrikk på Stranda

– Det er som fjoråret. Vi er svært fornøyde med det vi. Det er det vi kan få til der. Det er vanskeligere å få tak i folk enn før. De vi har ansatt reiser gjerne tilbake når kursene har forbedret seg, enten det er Polen, Latvia eller Litauen. Å få nordmenn til å jobbe i fiskeindustri er vanskelig, medgir Grøndahl.

Norsk Sjømat sine lokaler på Stranda. Foto: Kjartan Aa Berge

– Det vi driver med er svært dypt foredlet. Kun retailpakket for konsum. Vi driver ikke med filet. Vi driver med ferdig vakumpakket til konsum. Så har vi litt torsk som vi bearbeider til dagligvarer.

Han har fått med seg at mange nokså ferske filetbedrifter har svingt seg opp på fordeling av produksjonsfisk de siste årene.

– Vi er ikke der. Vi har prodfisk, men vi feilretter alt. Vi har drevet med dette i 30 år og forholder oss til norske lover og regler.

Norsk Sjømat-konsernet sysselsatte ifjor 713 årsverk.

Norsk Sjømat 2024 2023 Endring
Omsetning 6712,2 5434 23,5 %
EBIT 721,3 547,4 31,8 %
Resultat før skatt 570,2 452,2 26,1 %
Driftsmargin 10,7 % 10,1 %
Alle tall i millioner kroner

 

Hiddenfjord kjemper hardt mot lakselusen: Har utviklet et unikt strømgjerde for å takle den

Det er kort avstand mellom smoltproduksjonsanlegget på Fútaklettur og den strømutsatte lokaliteten Bug, som vi kan skimte bakerst i bildet. Smolten blir ført i rør ned til lokaliteten. I forgrunnen til høyre ligger det nye postsmoltanlegget. Foto: Kjartan Aa Berge

Det familieeide oppdrettsselskapet er kjent for sitt kompromissløse bærekraftsfokus, og blir nedrent av nysgjerrige som ønsker å lære av dem.

Strømmen går sterk i fjorden like ved inngangspartiet til den undersjøiske tunellen som binder de to øyene Vágar og Streymoy sammen. I bakken overfor har den nest største oppdretteren på Færøyene, Hiddenfjord, smoltanlegget sitt Fútaklettur. Lokaliteten Bug ligger like ved.

Hiddenfjord, som har en årsproduksjon på rundt 17.500 tonn, er også lokalt kjent som Luna. Dette familieeide selskapet har røtter tilbake til 1887. Selskapet drev opprinnelig med hvitfisk, saltfisk og bacalao, men begynte med lakseoppdrett i 1982. På det meste var det 70 oppdrettsselskaper i øyriket. Nå er det kun dem, Bakkafrost og Mowi igjen.

– Når vi er en familiebedrift og et 100 prosent færøysk selskap har vi frihet til å gjøre våre egne valg, sier oppdrettsdirektør Jón Atlason til iLaks.

Viktigere enn vekst
Atlason er sønnen til Atli Gregersen, som sammen med broren Regin styrer familiebedriften. Ifølge Atlason er bærekraftsfokuset mye viktigere en vekst for dem.

– Bærekraft er en veldig sterk verdi for oss. Dette mener vi, når vi sier det. Og dette er vår første prioritet før vekst, forklarer han.

Jón Atlason står foran det nye postsmoltanlegget på Fútaklettur. Foto: Kjartan Aa Berge

Når han forteller om bærekraft er ikke det den snevreste fortolkningen han mener.

– De initiativene vi gjør er drevet av å gjøre tingene mer bærekraftig, både for miljø og for fiskevelferd, understreker Atlason.

Men det stopper ikke der. Selskapet, som har 250 ansatte, er også svært opptatt av å ta vare på og skape nye arbeidsplasser. De har derfor kjøpt to elektriske busser som de kan transportere sine ansatte til og fra fabrikken på Vágar.

– Vi har laget egen bussrute. Dette har vi gjort både for å redusere CO2 fra transport, men også for å gjøre det enklere for våre ansatte, som kanskje trenger to biler for å komme seg på jobb, smiler han.

Hiddenfjord har kjøpt disse to elektriske bussene for transport av sine ansatte på Vágar. Foto: Kjartan Aa Berge

Større smolt
Nettopp dette intense fokuset på bærekraft har gjort selskapet til en pådriver for streng regulering av lakseoppdrett på Færøyene.

– Vi i Hiddenfjord presser på for å få strengere regulering, siden lakselusen er en eksternalitet. Det betyr at vi først må få kontroll på lakselusen. Og så får veksten komme i andre rekke, presiserer oppdrettssjefen.

Han legger til:

– Dette er ikke for vår skyld, men for hele den færøyske oppdrettsnæring sin skyld. Når vi ønsker strengere regjering kan det gå ut over oss selv. Men det er for systemets beste.

Et av tiltakene mot lakselusen er å korte ned fiskens tid i sjøen. Størst mulig smolt er en viktig del av dette.

– Vi var de aller første i verden til å produsere storsmolt. Og det er allerede 12 år siden vi var på 200 gram, som er gjennomsnittsstørrelsen i dag, konstaterer Atlason.

I januar i år åpnet de det nye postsmoltanlegget sitt.

– Den tok vi i bruk i januar i år. Og vi har allerede satt ut fisk én gang fra det. Og da var fisken på 850 gram, sier han.

Jón Atlason viser dimensjonene på strømgjerdet. Det er 90 meter bredt og 12 meter dypt. Foto: Kjartan Aa Berge

Innovasjon, innovasjon, innovasjon
Familiebedriften har et kontinuerlig fokus på innovasjon. Det har gjort at de har vært et yndet reisemål for mange fagfolk. Nylig har representanter fra noen store norske oppdrettsselskaper vært på besøk.

For tiden jobber de med en ny løsning for oppdrett på lokaliteter med sterk strøm. Denne utfordringen har de på lokaliteten Bug, like ved Fútaklettur-anlegget. Der er strømmen svært sterk, og må temmes. Og den skifter vei, som følge av tidevannet, med seks timers mellomrom.

– En slik lokalitet er veldig god, både i forhold til lakselus, men også i forhold til oksygen, slik at fisken har det godt. Men også i forhold til miljø. Det er ingen sedimentering på havbunnen, sier han og utdyper:

– Vi vet at et anlegg med strøm ikke produserer egen lusesmitte.

Dermed har de sammen med lokale samarbeidspartnere som er eksperter på lokale strømforhold prøvd seg frem til en unik løsning med et strømgjerde. Løsningen har bidratt til at strømmen er blitt betydelig redusert.

– Vi har nå satt ut den tredje generasjonen ut på den lokaliteten. Da startet vi med 200.000 og videre til 350.000 og så opp til 650.000 fisk, avslutter oppdrettssjefen.

Lokaliteten Bug ligger i sundet mellom Vágar og Streymoy. Merdene er beskyttet av to strømgjerder på den nordvestlige siden. Det er også å ett strømgjerde på motsatt side.

Ønsker HMS-tiltak i Havbruksmeldingen: – Det må stilles tydelige krav til sikkerheten

Fra 2012 til 2020 har det i gjennomsnitt vært én dødsulykke årlig i havbruksnæringen. Illustrasjonsfoto: Tina Totland Jenssen

Havbruk er Norges nest farligste yrke, men HMS og nullvisjonen for dødsulykker var knapt nevnt i regjeringens Havbruksmelding. Norsk Sjøoffisersforbund og Høyre mener sikkerhet må høyere opp på dagsordenen.

– Meldingen slik den ble lagt frem manglet en systematisk tilnærming til HMS. Den tok ikke i tilstrekkelig grad inn over seg den høye risikoen mange ansatte i næringen står i til daglig. Vi mener det trengs en sterkere forankring av HMS som et gjennomgående premiss for videre vekst og regulering,

Det sier leder for politikk og samfunnskontakt i Norsk Sjøoffiserforbund, Endre Borgen Mæland, til iLaks.

Stortinget har, etter innspill fra blant andre Norsk Sjøoffisersforbund og LO, bedt regjeringen vurdere hvordan HMS og nullvisjonen om hardt skadde eller omkomne til havs skal følges opp i havbruket.

Les også: Om Havbruksmeldingen: – Det er mange veier til Rom

– Et tydelig faresignal
Havbruk er den nest farligste næringen i Norge basert på yrkesskader og dødsrate, og fra 2012 til 2020 har det i gjennomsnitt vært én dødsulykke årlig i havbruksnæringen. Mange av dødsulykkene skjer på fartøy, særlig under risikoutsatte operasjoner med kran og nokke, som dødfiskhåndtering og avlusning.

SINTEFs rapport HMS i havbruk 2023 avdekker en rekke alvorlige utfordringer. 62 prosent av de spurte har opplevd nestenulykker de siste to årene, mens 29 prosent mener produksjon prioriteres over sikkerhet, og 22,7 prosent føler seg noen ganger presset til å arbeide på en måte som truer sikkerheten.

Leder for politikk og samfunnskontakt i Norsk Sjøoffiserforbund, Endre Borgen Mæland. Foto: Mats Mørk

– Det er et tydelig faresignal. Når over halvparten rapporterer nestenulykker, viser det at det er systematiske svakheter i HMS-arbeidet. Det trengs både bedre forebygging, mer involvering av ansatte og sterkere prioritering av sikkerhet i hele verdikjeden, sier Mæland.

Rapporten peker også på store utfordringer knyttet til bemanning, stress og helserisiko. Over 28 prosent oppgir at de ofte opplever stress på jobb, og nesten 40 prosent rapporterer brudd på hviletidsbestemmelser.

Mæland mener at slike arbeidsforhold kan være belastende også før det skjer noe alvorlig:

– Det å jobbe under forutsetninger der det ofte nesten skjer ulykker er belastende i seg selv, fortalte han til næringskomiteen under høringen om havbruksmeldingen i mai.

– Må stilles tydelige krav til sikkerhet
Mæland understreker at regjeringens nullvisjon om ingen dødsulykker til sjøs også må gjelde for havbruksnæringen.

– Nullvisjonen må konkretiseres med målbare krav, og følges opp med tiltak innen regulering, opplæring, teknologi og tilsyn. Det må også stilles tydelige krav til sikkerhet ved utvikling av nye teknologier og produksjonsformer, slik at sikkerhet ikke havner i skyggen av effektivitet, sier han.

Han trekker også frem behovet for et forpliktende trepartssamarbeid mellom myndigheter, arbeidsgiverorganisasjoner og fagforeninger – og trekker frem sikkerhetsforum i petroleumsnæringen som et eksempel:

– Et trepartssamarbeid bør involvere myndigheter, arbeidstakere og arbeidsgivere i felles dialog om HMS-standarder, risikovurderinger og kompetansekrav. Det er viktig for felles virkelighetsforståelse og avgjørende for å bygge en sterk sikkerhetskultur.

– Vi er i denne forbindelse glad for at regjeringen har signalisert en mulighet for å få til et samarbeids- og sikkerhetsforum for havbruk til havs, etter initiativ fra Biomarint Forum. En slik arena vil på en svært god måte kunne bidra til å utvikle en ny industri og næring i tråd med best practice HMS. Potensialet for synergieffekter til resten av havbruksnæringen vil da være stort, fortsetter han.

Les mer: Her er det politiske forliket om Havbruksmeldingen

– Skuffende
Også Høyre har reagert på fraværet av HMS i meldingen. Olve Grotle (H), medlem av Stortingets næringskomité, sier det var «skuffende at det ikke sto et eneste ord i havbruksmeldingen om nullvisjonen eller helse, miljø, sikkerhet eller velferd til de som arbeider i havbruksnæringen».

Stortingsrepresentant Olve Grotle (H). Foto: Tina Totland Jenssen

Grotle forteller at Høyre tok saken inn i forhandlingene og fikk gjennomslag for et vedtak om at HMS og nullvisjonen skal vurderes i det videre arbeidet:

– Nå mener jeg vi har lagt til rette for at det fremover både vil bli fokus på og gjort utredningsarbeid knyttet til dette viktige tema.

Han legger til:

– Vi må gjøre enda mer, og en viktig del av dette er å få til grunnleggende endringer i holdningene og tankesettet vårt når det gjelder ulykker på sjøen. Skal vi lykkes med det, må HMS få sin naturlige plass i fremtidige meldinger, som for eksempel Havbruksmeldingen.

– Systematisk HMS-arbeid er helt avgjørende
Havbruksmeldingen ble til slutt vedtatt etter et bredt politisk forlik mellom Ap, Høyre, Sp, Frp, SV og Venstre. Flere av de foreslåtte endringene er satt på vent i påvente av nye utredninger.

Mæland mener det er et skritt i riktig retning, men advarer mot at dette ikke må bli liggende i en skuff.

– Nå er det viktig med operasjonalisering i det videre arbeidet. Havbruksnæringen er avgjørende for norsk verdiskaping, matsikkerhet, beredskap og samlet konkurransekraft. Et sterkt og systematisk HMS-arbeid er helt avgjørende for at næringen kan vokse videre på en bærekraftig måte, avslutter han.

– Vi har skjønt at havbruksnæringa ikke tar ansvaret selv

- Mange er nok oppgitte over at vi sitter her igjen og diskuterer dette. Den eneste løsningen er å skille vertsdyr og parasitt, sa Rasmus Hansson fra Miljøpartiet De Grønne. Foto: Tina Totland Jenssen

Peder W. Egseth fra rådgivingsfirmaet Tinde Advise lurer i iLaks 13. juni på hva MDG har skjønt, som næringslivet utenfor Ring 3 (i Oslo) ikke har skjønt. Svaret på det Egseth spør om er ganske enkelt: Det MDG, R, DN og egentlig mange andre har skjønt, er at nå må man starte med å ta skjeen i en annen hånd, fordi næringen selv gjennom 20 år har bevist at den ikke klarer å ta ansvar selv.

Egseth lurer fordi Stortinget nylig har behandlet regjeringens havbruksmelding. Den foreslo å legge om havbruksforvaltningen til et system som setter naturens tålegrense som ramme. Blant annet foreslo meldingen å erstatte dagens system basert på mengde fisk i merdene (MTB) med et system styrt av hvor mye lus det er forsvarlig å ha i et oppdrettsområde. Et selskap ville med det nye systemet fått en tillatt lusekvote i stedet for en tillatt mengde fisk, og måtte drive innenfor lusekvoten.

Dette tar næringen bort fra et system som i dag gir alt for mye lus på tam og vill fisk, og alt for mye lusebehandling som skader og dreper millioner av fisk. Det vil gjøre det lønnsomt å investere i teknologi som gir lite lus, for eksempel lukket drift. Og lusekvoten kan man selge og kjøpe.

Dette er en vei fram mot en bærekraftig havbruksnæring, ut av dødsspiralen der næringen ødelegger fiskehelse, miljø, villaks og sitt eget omdømme mer og mer. Havbruksnæringen har insistert på å få ansvar for selv å løse sine miljøproblemer. De har fått det som de ville, men de har ikke tatt ansvaret. Næringens forhold til fiskevelferd, miljø, og villaks er helt uforsvarlig.

Det vi og mange i havbruksnæringen i hele landet har skjønt, og dessuten regjeringen og Fiskeridepartementet, er at nå har havbruksnæringen møtt veggen.

I Havbruksmeldingen uttrykker regjeringen det slik: Med dagens system vil “miljøtilstanden på kysten utvikle seg på en måte som ikke gir rom for vekst i produksjonen”.

Næringen må ha hjelp, bort fra et forvaltningssystem som premierer uakseptabelt høy dødelighet på både vill og tam laks, dårlig velferd for millioner av fisk, enorm sløsing med ressurser.

Har ikke Egseth skjønt dette? Han virker bare bekymret for at nødvendig nytenking kan skape hodebry for økonomene i næringen: Havbruksnæringen har “kjøpt tillatelser av staten for milliarder av kroner”. Hvordan kan disse verdiene oversettes til forslaget om “lusekvoter”, undrer Egseth. Havbruksnæringen vil ha nytte av rådgivere med litt bredere perspektiver enn dette.

Hvis man starter med å være glad for forslag som løfter havbruket ut av uføret det har kjørt seg ut i, så greier nok denne svært kompetente næringen og dens dyre rådgivere å finne ut hvordan en type verdisetting kan erstattes med en annen type. Man kan starte med det enkleste. Ta verdien av tillatelsene i et område i dag, og si at de samlede lusekvotene i det samme området er verdt det samme. Vipps, så har man også selskapets “nye” verdier i området. Kanskje det er litt mer komplisert, men bankene greier fint å verdsette alle slags andre selskaper selv om de ikke har statlig bestemte produksjonskvoter.

Havbruksnæringen kan selvsagt bli en bærekraftig, varig vellykket nøkkelnæring på kysten. Men det forutsetter at næringen og dens rådgivere innser at den ikke er det i dag. Med havbruksmeldingen turte regjeringen endelig å tenke nytt og prinsipielt riktig.

Dessverre bakket regjeringen delvis ut av sin egen melding etter press fra Sjømat Norge, Høyre og Frp. Det etterlot MDG i den interessante posisjonen at vi og Rødt ble de eneste som virkelig forsvarte viktige grep i meldingen. Kompromisset som stortingsflertallet endte med, betyr nye utsettelser og fortsatt usikkerhet om forvaltningen av havbruket. Men meldingen pekte riktig vei, og den veien bør næringen og konsulentene også slå inn på.

Det ble et nytt underskudd for Primex ifjor, men i år krysses fingrene for plussresultat

Filetering av laks. Bildet er ikke knyttet til saken. Illustrasjonsfoto: Tina Totland Jenssen

Satser på tre arter: Laks, torsk og sei.

Filetbedriften på Myre i Nordland har gått med tap hvert bidige år siden 2011. Fjoråret var intet unntak, med et underskudd på 7,6 millioner kroner. Selskapet har lenge drevet for kreditorenes regning med negativ egenkapital.

For fem år siden fikk Primex et næringslån på fem millioner kroner fra hjemkommunen. Det har så langt reddet driften.

I år håper selskapet å produsere over 9.000 tonn. Av det står laks for 88 prosent, to prosent oppdrettstorsk og resten er sei og torsk.

– Vi må ha flere bein å stå på. At vi fikk godkjenning for å produsere laks har vært redninga, men vi har ikke veldig god kontroll på råvaretilgangen. Derfor har vi søkt om å få leie konsesjoner for å produsere vårt eget råstoff. Vi håper også å få inn mer oppdrettstorsk, sier styreleder Eirik Sørdahl til Bladet Vesterålen.

Sørdahl sier han er “nokså sikker” på at Primex skal klare et overskudd på ti millioner kroner i 2025, men at overskuddet på sikt bør ligge på 20-30 millioner kroner årlig, slik at det blir rom for reinvesteringer.

Det er 110 årsverk ved bedriften, og sykefraværet er lavt. I 2024 var det på 3,8 prosent. 80 prosent av arbeidstakerne ved Primex er utenlandske, men mange har bosatt seg i kommunen.

Filetanlegget på Myre. Foto: Primex

 

Konsernsjefen i Torghatten Aqua går av

F.v. Ørjan Løvdahl, Frode Blakstad og Knut Idar Torgnes. Foto: Torghatten Aqua

Frode Blakstad går inn som arbeidende styreleder i Torghatten Aqua når konsernsjef Øyvind Løvdahl slutter utpå høstparten.

Øyvind Løvdahl, som har vært konsernsjef i Torghatten Aqua siden april 2023, har sagt opp stillingen sin. Sammen med familien flytter han fra Brønnøysund til Trondheim i løpet av høsten.

– Jeg har en veldig spennende jobb, og skulle gjerne vært lenger i Torghatten Aqua, men vi har bestemt oss for å flytte til Trondheim, hvor både samboeren min og jeg har fått nye jobber. Jeg takker for muligheten jeg har fått til å lede dette flotte selskapet. Det har vært en veldig fin tid, sier Løvdahl i en pressemelding.

Tilbake til bank
49-åringen som har nær 20 års erfaring fra bank, går tilbake til banken han startet karrieren, SpareBank 1 SMN. Over årsskiftet begynner han i en seniorrolle i næringslivsavdelingen ved hovedkontoret i Trondheim.

– Jeg er bankmann i skinn og sinn, og gleder meg til å vende tilbake dit. Samtidig har det vært en prosess å bestemme seg for å slutte i Torghatten Aqua. Det blir vemodig, sier Løvdahl.

Torghatten Aquas styreleder, Frode Blakstad, skryter av Løvdahl for jobben han har gjort som konsernsjef.

– Øyvind har rigget Torghatten Aqua for videre vekst og verdiskapning. Jeg vil takke for den store og verdifulle jobben han har lagt ned for oss, og ønsker ham lykke til med nytt bosted og nye jobbutfordringer når den tid kommer, sier Blakstad.

Plassjef
Løvdahl vil stå i konsernsjefjobben til utover høsten. Han overlater da tømmene til nettopp Blakstad som går inn som arbeidende styreleder.

– Jeg har også en periode tidligere vært arbeidende styreleder, og ser frem til å komme tettere på driften igjen i tiden som kommer, sier Blakstad.

Økonomi- og finansdirektør Knut Idar Torgnes i Torghatten Aqua tar samtidig over som konstituert plassjef for hovedkontoret på Toft.

– Jeg er glad for at Knut Idar, som kjenner hverdagen på Toft veldig godt, har sagt ja til å gå inn som plassjef. Jeg er sikker på at blir en veldig god løsning. Så får vi etter hvert se hvordan vi organiserer oss mer permanent, sier Frode Blakstad.

Herfra fôrer Bakkafrost 11 millioner fisk – godt hjulpet av kunstig intelligens

Bakkafrost sin nordligste fôrsentral. Den ligger like ved Klaksvik på Færøyene. Foto: Kjartan Aa Berge

Oppdrettsselskapet jakter stadige driftsforbedringer for sin største utgiftspost.

I et anonymt hus på veien mellom Strond og Klaksvik på Færøyene ligger Bakkafrost sin fôringssentral for sin nordlige region. I vinter gjennomførte oppdrettsgiganten en omfattende oppgradering av sentralen.

– Fra den fôrer vi nå ut 11 millioner fisk. Der sitter det fire personer til envher tid og fôrer fisken, forklarer Bjarni Larsen på klingende nordnorsk.

Les også: Slik differensierer Bakkafrost laksen sin fra konkurrentene

Kunstig intelligens
Larsen, som har en master i fiskeri og havbruk fra Universitet i Tromsø, og tiltrådte 1. mai som sjef for hele Bakkafrost sin oppdrettsaktivitet på Færøyene.

– Vi bruker kunstig intelligens og bruker pelletsdetektor på alle den 190 merdene som vi har i vi har i sjøen på Færøyene.

At de satser på ny teknologi er ikke så rart. Fôr er både kostbart og viktig.

– I år vil vi bruke godt over én milliard danske kroner i fôr på Færøyene. Det er jo også den største kostnadsposten innenfor oppdrett hos oss, påpeker han.

– Hva bruker dere kunstig intelligens til?

– Det meste vi bruker den til er pelletdeteksjon. Vi ser på fôret og hvor mye fôr som kommer ned til kameraet. Og vi bruker det til å gjenkjenne adferd på fisken. Dette er noe vi holder på med å etablere og utvikle nå, sammen med leverandøren vår, svarer Larsen.

Bjarni Larsen er sjef for Bakkafrost sin oppdrettsvirksomhet på Færøyene. Her står han ombord på luse – og gjellebehandlingsfartøyet “Bakkafossur”. Foto: Kjartan Aa Berge

Vekstambisjoner
Oppdrettssjefen legger ikke skjul på at Bakkafrost har ønsker å vokse. I tillegg til stadige oppgraderinger på Færøyene, satser de også sterkt i Skottland.

– Vi har ganske store vekstambisjoner både på Færøyene og i Skottland. Godt samarbeid i teamet og mellom de forskjellige divisjonene vil være nøkkelen for suksess hos oss, sier han.

Larsen understreker at god organisering og tett dialog mellom de ulike organisasjonsenhetene er et suksesskriterium.

– Vi jobber veldig tett sammen, og det gjør at vi får en konkurransefordel sammenlignet med andre, sier han og utdyper:

– Vi har eksempelvis kjørt mange fôrforsøk sammen med Havsbrún for å optimalisere fôrsiden, og for å se på mulighetene for å optimalisere produksjonen av fiskemel. Og dette vil vi forhåpentligvis se igjen på fiskens prestasjoner.

Smolt og luseklipp
Med sin utdanning fra Norge har Bjarni Larsen god oversikt over forskjellene mellom færøyisk og norske regulatoriske rammevilkår.

– Mye er likt. Men den største forskjellen vil nok være den MTB’en (maksimal tillatt biomasse) som man jobber utfra i Norge. På Færøyene blir vi regulert etter antall smolt som blir satt ut. Dermed har ikke vi det taket som man har i Norge, sier han.

Systemet på Færøyene reguleres etter et slags klippekortsystem.

– Klipp blir et straffepoeng. Du får to poeng for en medikamentell behandling. I tillegg vil du også få klipp dersom du overskrider lusegrensen, forklarer Larsen.

– Dersom du har fjorten klipp eller mer, vil du få redusert antall smolt til utsett i neste årgang. Er du mellom syv og tretten, får du lo til å ha samme antall fisk. Og er du under syv vil du kunne ha muligheten til å øke, legger han til.

Utsikt fra Bakkafrost sitt smoltanlegg på Strond. Innerst i fjorden, bak fartøyet “Martin”, ligger Klaksvik og den oppgraderte fôrsentralen. Foto: Kjartan Aa Berge