Sjømathuset tilbakekaller Fiskemannen laks sin loin på 300 gram etter påvisning av listeria.
Det skriver Mattilsynet. Tilbakekallingen gjelder varer med holdbarhet til 18. juni. Det gjelder cirka 1.200 pakker som er produsert 10. og 11. juni.
Sjømathuset meldte selv lørdag at produktet ble tilbakekalt. Det blir solgt hos NorgesGruppens butikker, inkludert Meny, Kiwi, Spar, Joker, Bunnpris og CC mat.
Listeria finnes naturlig i miljøet, og kan i sjeldne tilfeller forekomme i råvarer innen matproduksjonen. Bakteriene kan vokse ved lave temperaturer, og i matvarer med lang holdbarhet kan det vokse et høyt antall bakterier som også overlever frysing.
“For de aller fleste er lave nivåer av bakterien ufarlige, men for enkelte risikogrupper som eldre, personer med nedsatt immunforsvar og gravide, kan bakterien føre til sykdom dersom produktet spises uten varmebehandling”, skriver Mattilsynet.
Tidal har ansatt Kristian Blom som Customer Experience and Data Strategy Lead.
Blom tar med seg over 20 års erfaring fra programvareutvikling, data og digitale plattformer i havbruksnæringen. Med røtter i en lakseoppdrettsfamilie har han med seg en genuin forståelse for næringen, kombinert med solid teknologifaglig bakgrunn. Som daglig leder i AquaCloud ledet han et bransjesamarbeid for deling og bruk av data, og tidligere roller i Aquabyte har gitt ham verdifull erfaring som er høyst relevant for arbeidet han nå skal gjøre hos Tidal, fremgår det av en pressemelding.
I sin nye rolle vil Blom jobbe tett med kundene og støtte dem i integreringen av Tidal-systemene. Han vil bidra både strategisk og operativt, slik at kundene lykkes i å bygge et solid digitalt fundament som skaper verdi i hverdagen – gjennom bedre beslutningsgrunnlag og løsninger som fungerer i praksis.
– Overvåking av fiskens velferd, autonom fôring, vekst og atferdsanalyser, og automatisering gjør Tidals løsninger til de mest spennende teknologier vi har innen havbruk i dag, sier Blom. – Med min bakgrunn og erfaring er det vanskelig å la en slik mulighet gå fra seg. Å vite at arbeidet vil bidra til bedre fiskevelferd i næringen, gir det hele en dypere mening for meg.
Daglige leder, Anders Fossøy, er glad for at Kristian Blom blir en del av Tidal-teamet.
– Kristian har en sjelden kombinasjon av bransjekunnskap og digital kompetanse, som passer perfekt med den retningen Tidal tar. Han forstår både kompleksiteten i fiskeoppdrett og det enorme potensialet som ligger i digitalisering og data. Med hans kompetanse kan vi i enda større grad støtte oppdrettere i å ta riktige beslutninger raskt – og slik bygge varige verdier gjennom teknologi.
Mindre enn ett år etter at Tidal ble skilt ut fra morselskapet Alphabet (Googles moderselskap), lanserte selskapet Orca – et alt-i-ett-system med neste generasjons undervannskamera for bruk i nedsenkede merder.
Tidal er finansiert av flere investorer, blant annet Ichthus Venture Capital (IVC), som har støtte fra Kverva. Selskapet hjelper oppdrettere med datadrevet innsikt som bidrar til effektiv drift, høyere verdiskaping og produksjon som er skånsom for naturen og miljøet.
Engelsviken Canning står bak merkevarepiduktet "Troll Salmon". Foto: Troll Salmon
Engelsviken Canning har lange tradisjoner for bearbeide sjømatprodukter.
Det familieeide konsernet, som feiret 150-årsjubileum i 2017, er kjent for sin røykelaks, under merkevaren «Troll Salmon». I tillegg produserer og selger selskapet håndpillede reker og kreps, samt ansjosfileter.
I fjor omsatte konsernet for 358,4 millioner kroner. Dermed fikk de et omsetningsfall på 37,1 millioner kroner fra året før. Men virksomheten økte likevel driftsresultatet til fire millioner kroner, slik av driftsmarginen økte et lite knepp, til 1,1 prosent.
Nye kontrakter
“Konsernet posisjon som ledende aktør innen sitt produksjonsområde ble ytterligere konsolidert i 2024 og inngikk nye leveringskontrakter med effekt også i 2025”, opplyser styret i sin årsberetning.
Det fremgår av årsberetningen at resultatutviklingen i år har vært lavere enn forventet, men de fortviler ikke.
“Selskapet forventer et tilfredsstillende resultat i 2025”, kommenterer styret.
Ingen utbytte
Konsernets egenkapital var ved årsskiftet på 31,6 millioner kroner og totaltkapitalen var på 67,8 millioner. Egenkapitalandelen ble på 46,6 prosent.
Engelsviken-konsernet hadde 20 ansatte i fjor. Selskapet holder til i Engelsviken, like ved Fredrikstad, og har også et kontor og produksjon i Skagen i Danmark. Lokalene i Engelsviken er leid av Engelsviken Eiendom, som også er eid av familien Andersen.
Styret i Engelsviken Canning har ikke foreslått utbetaling av utbytte til eierne.
Det er rettet en henvendelse til daglig leder Lars Sigvart Gran Andersen.
Laksefiske i Nidelva i Trondheim. Jarl Kokvsik/Miljødirektoratet
En stor del av økningen skyldes en enkelt lakserømming utenfor Trondheimsfjorden som påvirket elvene i Trøndelag og i Møre og Romsdal.
– I disse fylkene var andelen rømt laks i elvene i fjor det høyeste vi har registrert siden vi startet overvåking i 2014, sier forsker Kjell Rong Utne i Havforskningsinstituttet.
70 prosent av den rømte oppdrettslaksen i nærheten av Trondheimsfjorden skyltes den ene rømmingshendelsen, og 30 prosent har andre kilder. I resten av landet var andelen rømt laks i elvene omtrent som året før.
– Selv om det ble registrert mer rømt fisk i elvene i fjor enn i 2023, ligger mengde rømt fisk totalt sett fremdeles på snittet når vi ser på perioden 2020-2024, sier Utne.
Drivtellinger
Andel oppdrettslaks i vassdrag registreres årlig med ulike fangstmetoder i 196 utvalgte vassdrag. Resultatene rapporteres i en årlig rapport.
I 136 av vassdragene ble det gjennomført drivtellinger med så god kvalitet at de kunne brukes i analysene. I tillegg bruker forskerne fiskeskjell som sportsfiskere sender inn.
– Skjellene vi får fra sportsfisket er en viktig datakilde, sier Utne.
I 2024 var det lavt innsig av villaks til vassdragene, særlig tidlig i fiskesesongen. Fisket ble også stengt i en rekke vassdrag.
– Dette førte til at vi fikk færre prøver fra sportsfisket i 2024 sammenlignet med de foregående årene, så vi håper mange av de som driver med slikt fiske sender prøver til oss slik at vi får data fra flest mulig fisk, sier han.
Innblanding
Elvene som blir undersøkt deles i kategoriene lav, middels og høy innblanding av rømt oppdrettslaks.
– Elvene med middels til høyt innslag er fordelt fra Vestland til Troms, sier Utne.
Alle undersøkte vassdrag med utløp langs Skagerrakkysten, i Rogaland og i Finnmark hadde lave innslag av rømt oppdrettslaks.
Dersom rømt oppdrettsfisk kommer helt fram til gyteplassene til villaks, kan de gyte sammen med dem. For å vite hvilken effekt det kan få, er det nødvendig å vite hvor stor innblanding det er av rømt oppdrettslaks i vassdragene.
– Overvåkningen gir oversikt over hvor utfordringene med rømt oppdrettslaks er størst, og er nyttig både for å planlegge utfisking, samt for Fiskeridirektoratet i deres arbeid med forvaltning av oppdrettsnæringen, sier Utne.
Kobbevik og Furuholmen har kontorer i Alfabygget på Storebø. Foto: Google Street view
Austevoll-oppdretter Kobbevik og Furuholmen merker effekten av røde trafikklys.
Selskapet har syv konsesjoner, bokført til totalt 120,6 millioner kroner. Konsesjonene ligger på Vestlandet, fordelt mellom produksjonsområde 3 og 4. Etter henholdsvis to og røde trafikklys i produksjonsområde 3 og 4, med der tilhørende produksjonsnedtrekk på seks prosent per gang, er total maksimal tillatt biomasse for selskapet fra innføring av trafikklyssystemet senket fra 5.460 tonn til 4.700 tonn.
Kobbevik og Furuholmen Oppdrett var et heleid datterselskap av Br Birkeland Farming. I 2024 ble det gjennomført en omvendt fusjon mellom de to selskapene, der Kobbevik og Furuholmen var overtakende selskap. Dette har ikke endret eierstrukturen i selskapet, hvor 55,2 prosent av aksjene er eid av børsnoterte Austevoll Seafood.
Fikk mer for fisken
“Det ble slaktet 8.855 tonn i 2024, en oppgang fra 7.416 tonn i 2023. Selskapet selger hele sin produksjon i spotmarkedet. Selskapet har hatt en høyere prisoppnåelse på slaktet volum i 2024 sammenlignet med 2023. Høyere kostnader forklarer selskapets nedgang i driftsresultat”, fremgår det av årsberetningen.
KF eier 50 prosent av Hardingsmolt. Foto: Aslak Berge
Selskapets driftskostnader utgjorde i 2024 658,1 millioner kroner mot 544,3 millioner kroner i 2023. Det holdt til en operasjonell kontantstrøm på 189,7 millioner kroner i fjor.
Skatt
“Ved utgangen av 2024 utgjør skatt på grunnrentepliktig aktivitet 49,5 millioner kroner, til sammenligning utgjorde grunnrenteskatt inkludert implementeringseffekt 113,2 millioner kroner i 2023. I tillegg kommer betalt produksjonsavgift på 8,3 millioner kroner, denne var 5,2 millioner kroner i 2023”, skriver styret videre.
Selskapet har satt av 50,8 millioner kroner i utbytte og 80,1 millioner kroner i konsernbidrag. Kontantbeholdningen var ved årsskiftet komfortable 279,3 millioner kroner.
Den bokførte egenkapital var da på 552,5 millioner kroner av en totalbalanse på 1.046,1 millioner kroner.
Laks med bleke gjeller, mørk lever og blødninger i indre organer forårsaket av ILA-virus. Foto Johanna Hol Fosse.
Utbruddene og mistankene om infeksiøs lakseanemi (ILA) i Nordland og Troms bekymrer både Mattilsynet og Veterinærinstituttet.
– Vi ser alvorlig på at det er så mange utbrudd på en plass, sier Geir Arne Ystmark, regionleder i avdeling nord i Mattilsynet.
Torfinn Moldal, fiskehelseansvarlig ved Veterinærinstituttet, forteller at sykdommen kan ha spredt seg mellom loakalitetene i området.
– Det er en alvorlig situasjon i Vesterålen nå, med flere rammede lokaliteter i et relativt lite område. På flere av dem er det påvist samme virusvariant, noe som tyder på smittespredning mellom lokalitetene, sier han til iLaks.
Fem bekreftede utbrudd Egil Kristoffersen & Sønner har hatt påvisninger ved lokalitetene Skatleia og Mikkelsøya i Bø kommune, og har begynt utslakting og destruering av fisk.
Nordlaks Havbruk fikk 6. juni stadfestet ILA ved lokaliteten Dragnes i Hadsel kommune.
Holmøy Havbruk fikk påvist smitte på lokaliteten Stretarneset i Hadsel i mai, og 13. juni ble sykdommen påvist ved lokaliteten Holand i Sortland kommune.
Den siste påvisningen i Sortland medfører at en tredje restriksjonssone vil bli etablert i regionen, forteller Moldal.
I tillegg er det meldt om mistanke ved flere lokaliteter i regionen.
– Lokalitetene ligger relativt nærme hverandre og vi vet at to av dem har en felles landbase. Det har også blitt flyttet fisk mellom to av lokalitetene i området. Men vi vet ikke akkurat hvordan viruset ble introdusert i området, sier Moldal.
Mistanke på Senja
I Troms er det mistanke om ILA ved SalMar Oppdrett sin lokalitet Trettevik i Senja kommune. Mistanken ble meldt 10. juni og prøver er sendt til Veterinærinstituttet for analyse.
– Smitten har nok vært i området i en tid, noe som betyr at det kan være flere lokaliteter som kan ha smitte, enn de som vi har oppdaget frem til nå, sier Moldal.
Med fem bekreftede tilfeller i Vesterålen, samt mistanke i Bø og Senja, er det totalt syv bekreftede utbrudd, eller mistanker om utbrudd i Nordland og Troms. I tillegg er det to utbrudd i Finnmark som ble bekreftet i mars, opplyser Moldal.
Veterinærinstituttet rapporterer også om tre påviste tilfeller lenger sør, på Nord-Møre og i Trøndelag.
Roser oppdretterne Mattilsynet har etablert to restriksjonssoner i Vesterålen og det ventes at en tredje vil bli opprettet på Holand i Sortland.
– Nå er det opprettet to restriksjonssoner i Vesterålen og det vil bli opprettet en tredje etter påvisningen av smitte på lokaliteten på Holand i Sortland. Det medfører at det vil være regemessig overvåkning av lokalitetene i området, noe som er viktig for å oppdage smitte tidlig, sier Moldal.
Han roser oppdretterne i området for å ha handlet raskt for å bekjempe ytterligere spredning av viruset.
– De ulike selskapene har handlet raskt og tømt lokalitetene med utslakt eller destruksjon. Det tenker jeg er en god ting for å hindre videre smittespredning.
Infeksiøs lakseanemi (ILA) er en virussykdom som rammer laks og er meldepliktig til Mattilsynet. Sykdommen kan føre til stor skade på fisken og krever omfattende tiltak for å hindre smittespredning.
Mattilsynet stadfestet ILA-diagnosen 13. juni på grunnlag av analyseresultater fra Veterinærinstituttet.
For å begrense smittespredning er lokaliteten ilagt restriksjoner, blant annet med forbud mot flytting av fisk uten særskilt tillatelse.
Det vil innen kort tid bli opprettet en restriksjonssone for å forebygge, begrense og bekjempe ILA. En restriksjonssone består av en vernesone og en overvåkingssone og medfører restriksjoner blant annet på trafikk i havområdet rundt lokaliteten.
Lokale tilpasninger ut fra lokaliteter i området, avstandsforhold og strømforhold etc. vil legges til grunn for restriksjonssonens utbredelse.
Restriksjonssonen må forventes å ha en utstrekning på cirka 10 – 20 kilometer fra lokaliteter med ILA.
Partner i PR-byrået Tinde Advise, Peder Egseth, har tidligere vært statssekretær for Erna Solberg og næringspolitisk leder i Sjømat Norge.
Foto: Privat.
Denne uken vedtok et bredt flertall i Stortinget sin innstilling til hvordan Havbruksmeldingen skal følges opp av regjeringen. Allerede har innstillingen møtt motstand fra et trekløver bestående av Rødt, MDG og Dagens Næringsliv, hvorpå sistnevnte i sin lederartikkel 11. juni beskriver innstillingen som en «politisk fiskepudding» og mener forslagene fra regjeringen var et «samfunnsøkonomisk genitrekk».
Hva er det Rødt, MDG og Dagens Næringsliv har forstått som næringslivet utenfor Ring 3 ikke har fanget opp?
Mener Rødt, MDG og Dagens Næringsliv det er klokt å fjerne mengdebegrensningene i akvakulturtillatelsene kjøpt av staten for milliarder av kroner, nærmest med et pennestrøk, slik Havbruksmeldingen foreslo? Med DNs eksemplariske dekningen av Trumps behandling av Equinors vindkraftprosjekt utenfor New York, Empire Wind, skulle man tro svaret var nei.
Mener Rødt, MDG og Dagens Næringsliv at det er fornuftig å erstatte mengdebegrensningen (MTB) med mengdebegrensninger i antall lus, uten å presentere et konkret forslag til hvordan dette systemet skal utformes, eller hvilken konverteringsnøkkel som skal ligge til grunn?
Mener Dagens Næringsliv og Rødt at flertallet på Stortinget burde sett bort fra Fiskeridirektoratets sterke advarsler mot regjeringens forslag?
I en utredning i forbindelse med arbeidet med Havbruksmeldingen skriver Fiskeridirektoratet blant annet:
«Alternativ 2 vil innebære en stor omlegging av forvaltningssystemet, særlig i form av at tillatelses-MTB her erstattes av lusekvoter på PO-nivå som overordnet produksjonsbegrensning. Dette vil kunne få store – og potensielt også utilsiktede – konsekvenser for både akvakulturnæringen og forvaltningen, men disse konsekvensene er ikke omfattet av oppdraget som ligger til grunn for denne utredningen. Eksempler på konsekvenser som ikke er utredet her er innfasing og drift av det nye kvotesystemet, næringens finansiering- og pantsettelsesmuligheter, Havbruksfondet og annen miljøpåvirkning fra akvakultur enn lakselus.»?
Regjeringen burde presentert en mer gjennomarbeidet havbruksmelding. Meldingen foreslo dyptgående og radikale endringer i tillatelsessystemet for havbruk uten å ha gjort nødvendige konsekvensutredninger. Heldigvis har Stortinget gjort en stor og viktig ryddejobb. Det fortjener de skryt for. Nå gjenstår det å se hva regjeringen kommer tilbake til Stortinget med.
For en uke siden skjøt lakseprisen opp hele 15 kroner, høyt opp på 70-tallet. Men fortsatt høyt utbud, parret med dempet kjøpeiver, betyr fallende spotpris inn i neste uke.
Fakta
iLaks henter hver fredag etter lunsj inn spotpriser for laks. Dette er fisk som skal leveres den følgende uke. Her kontakter vi flere ledd i verdikjeden, herunder oppdrettere, eksportører og importører. Vi har alltid minst fem uavhengige kilder, selv om ikke alle kildene nødvendigvis vises på trykk. Vi varierer hvilke kilder vi bruker, og bruker ikke de samme kildene hver gang.
– Det er vanskelig å si. Vi vet ikke hvor mye de store har, men vi har mye problemer. Iran stenger luftrommet. Det er mye filet som sendes til Israel. Det er to kroner ned bare på valutaen på dollar’en. Polen stenger ned med helligdag torsdag, kommenterer en innkjøper til iLaks.
– Vi har gått ut med tilbud på slutten av 60-tallet og opp mot 75 kroner, men har ikke fått kjøpt noe ennå.
I et avventende marked er det foreløpig gjort få handler. Det rapporteres et klart skille i prisforventninger mellom de mest omsatte vektklassene og storlaks.
Volum – Todelt. Storfisken går bra, og så er det litt verre for alt under fem kilo. Sør for 70 kroner på 5-, 75 kroner på 73-74, 77-78 kroner på 6+, sier en eksportør.
– Det er nok en del som har tapt en god del penger denne uken her, legger han til.
– Hva er driverne bak prisfallet?
– Volum, i hovedsak. Mer fisk. Prisen ble hausset opp sist fredag. Full produksjonsuke og en rød dag i Polen på torsdag. Og de store har fortsatt mye fisk. De kontrollerer fortsatt alt.
Slakteriene kjører doble skift. Ved utgangen av forrige uke hadde Norges lakseeksport passert 600.000 tonn, omregnet til rund vekt. Det er drøyt 100.000 tonn mer enn på samme tid ifjor, viser eksportstatistikk fra Norges sjømatråd.
– Er det utfordringer for logistikk mot Asia etter krigshandlingene i Midt-Østen?
– Det kan bli det, men foreløpig vet vi ikke helt. Det må vi bare se.
Stenger
Flere kilder kjenner seg igjen i et prisnivå nær 70 kroner på 3-5 og 75 kroner på storlaks.
– Ja, det stemmer stort sett. Ideelt sett burde 3-5 har vært plassert under 70 kroner, men det har vi ikke fått til ennå, sier en trader.
– Nå er det ned igjen. Det er nesten like mye ned som det gikk opp. Det er helligdag i Polen neste torsdag og mange fabrikker stenger fredag også. Og da trenger de lite fisk, sier en eksportør.
– Allerede nå er prisen 67-68 kroner i Oslo, men vi forventer videre fall. Vi må ned der for å tjene penger. 5+ er litt bedre betalt. 5-6 på 68-70 kroner, 6+ på 75 kroner – for flymarkedet er lite granne sterkere. 2-3 er på 53-54 kroner.
Samtidig merkes effekten av stengte luftrom i en rekke land i Midt-Østen etter krigshandlingene i Iran og Israel.
– Det er krig og det påvirker etterspørselen. Kronen har styrket seg ganske kraftig. Dollaren er 9,90 og euroen er 11,40. Så det er et par kroner der også. Det er tid for å ta det rolig, og kjøpe back-to-back (kjøp med fast ordre om salg – red. anm.). Vi går inn i en tøff periode prismessig, det er ikke til å legge skjul på, sier han.
