(O.f.v): Julie Gulla-Pettersen Head of People Operations, Thomas Brevik Interim CEO og CFO, Astrid Dale Bolstad Dale VP Services
(N.f.v): Bjørnar Kvalsnes EVP Product & Technology, Per Alfred Holte CCO. Foto: Maritech
Det globale programvareselskapet Maritech offentliggjør i dag årsresultatet for 2024. – Nok et solid år hvor vi leverer på plan, sier konstituert CEO Thomas Brevik i en pressemelding.
Selskapet har opplevd en stabil vekst på 13 prosent i omsetning og en EBITDA-margin på 19,5 prosent (opp fra 16 prosent i 2023).
– Vi har opplevd nok et år med høy aktivitet i våre strategiske markeder, både fra nye og eksisterende kunder. Vi har konvertert store deler av kundebasen vår til Maritech Cloud og har prosjekter med noen av våre største og mest strategiske kunder. Bruken av våre skyløsninger påvirker våre kunders prestasjoner og marginer positivt, noe som motiverer oss til å fortsette investeringene og levere enda mer verdi til våre kunder, sier Brevik.
Han fremhever oppmerksomheten selskapet har mottatt for satsingen innen logistikk:
– Vi investerer mer i utvikling enn vi noen gang har gjort, og opplever stor interesse for våre skyløsninger fra logistikkmarkedet. Vi har styrket laget for å håndtere den økende etterspørselen, og har flere nyansatte på vei inn – det er gledelig å se at vi tiltrekker oss så dyktige folk her i regionen.
CCO Per Alfred Holte legger vekt på selskapets prestasjoner så langt i 2025:
– Vi fortsetter den positive trenden fra 2024. Vi opplever stadig økende interesse for våre løsninger globalt, og vi har landet flere nye kontrakter. Med store pågående strategiske prosjekter både innen sjømat og logistikk, har vi allerede en ordrebok som strekker seg godt ut i 2026.
Eidesvik Laks er heleid av Eidesvik Seafarm. Morselskapet er Eidesvik Havfiske, som eies av familien Eidesvik. Her en av Eidesvik Laks' lokaliteter i Ryfylke. Foto: Salmon Group
Selskapet forbedret resultat og omsetning målt i kroner, men fikk lavere driftsmargin.
Oppdretteren som styres fra Bømlo driver oppdrettsvirksomheten sin i Stavanger kommune. I fjor omsatte bedriften for 411,3 millioner kroner. Det er en økning på 55,6 millioner kroner sammenlignet med 2023. I fjor slaktet selskapet 4.922 tonn laks i sløyd vekt.
“For Eidesvik Laks er det i all hovedsak volum som er i all hovedsak volum som er utslagsgivende for økning i omsetning”, opplyser styret i sin årsberetning.
Usikkerhet i år Driftsresultatet endte på 104 millioner kroner, mens driftsmarginen ble 25,3 prosent. Selv om omsetningen var høyere enn året før, ble driftsmarginen noe svakere. Det fremgår av årsberetningen at selv om styret er optimistiske på lang sikt, kan inneværende år bli svakere inntjeningsmessig.
“Markedsutsiktene for 2025 er noe usikre med tanke på pris, dette på grunn av høyere produksjon i Norge og globalt, og usikkerhet rundt tollsatser”, skriver styret.
iLaks har sendt en henvendelse til daglig leder Lars Magne Eidesvik for en kommentar til regnskapet.
Konsernbidrag
Oppdrettsselskapet hadde ved årsskiftet en egenkapital på 243,7 millioner kroner og en totalkapital på 568,5 millioner. Egenkapitalandelen var på 25,3 prosent. I fjor sysselsatte virksomheten 11 årsverk.
Eidesvik Laks, som drifter 4,53 konsesjoner på fire lokaliteter, er en del av det familieeide Eidesvik-konsernet, der Eidesvik Havfiske er morselskap. Konsernet eier forøvrig 18,4 prosent av lakseslakteriet Hardanger Seafood.
Styret i Eidesvik Laks har foreslått å utbetale et konsernbidrag på 25,3 millioner kroner på grunnlag fjorårsresultatet.
Servicebåtselselskapet, som holder til i Helnessund i Steigen, oppnådde en omsetning på 112,7 millioner kroner i fjor. Det var en økning på 63,2 millioner kroner fra 2023.
Driftsresultatet endte på 6,3 millioner kroner. Dermed ble driftsmarginen på 5,8 prosent. Året før var den på 16,2 prosent.
Ifølge daglig leder Kristian Kristensen er forklaringen på den brå veksten i omsetning et båtsalg.
– Det er en sale-and-leaseback, forklarer han til iLaks.
Båten det dreier seg om er det siste nybygget “Folden” opplyser Kristansen.
– Driften har ellers hatt samme flyten som året før. Utover at vi hadde en ombygging som tok litt lenger tid enn det vi hadde tenkt, er vi ok fornøyd, sier han.
Ved årsskiftet hadde selskapet, som sysselsatte 17 årsverk, egenkapitalandel på 68,4 prosent.
Styret har ikke foreslått å betale utbytte til eierne på bakgrunn av fjorårets resultat.
Tarald Sivertsen kontrollerer Folden Akva igjennom sitt selskap Breivei, som eier 82,2 prosent av aksjene. De øvrige aksjene er eid av Kenneth Eriksen og Kristian Kristensen, via deres respektive selskaper.
Brønnbåtselskapet North Salmon Service (NSS) har inngått avtale med Fitjar mekaniske verksted om bygging av en ny brønnbåt, type HAV 595 med levering i fjerde kvartal 2027. NSS har jobbet over lengre tid med Hav Design og Fitjar Mekaniske Verksted.
Fartøyet skal gå inn på en lengre avtale med Nova Sea og Salten Aqua. NSS har også avtale med en del andre oppdrettere i Nordland
– NSS har over lengre tid hatt et godt samarbeid med disse kundene og at de nå ønsker å benytte oss igjen for kontrahere et nytt fartøy og fortsette det gode samarbeidet er vi svært takknemlige for, uttrykker daglig leder i NSS, Arnt Erling Paulsen.
Høye krav til biosikkerhet
Fartøyet har en lengde på 87,4 meter og en bredde på 22,8 meter og dødvekt på 7700 tonn. Skipets designdypgang er på 6,7 meter. Fartøyet vil ha et brønnvolum på 5000 kubikk.
Teamet fra HAV Design og NSS etter signering:Bak frå venstre: Ørjan Paulsen NSS, Hugo Strand Fitjar, Tom Erik Aasjord NSS, Bjørn Helge Hjartåker NSS, Bjørn Olvik NSS, Jan Magne Goksøyr HAV, Jarle Solemdal NSS, Gisle Vinjevoll Thrane HAV, Foran frå venstre Kjetil Myren HAV, Jonny Hansen NSS, Nils Andreas Brekk Fitjar, Arnt Erling Paulsen NSS, Jan Tore Theimann NSS. Foto: North Salmon Service
NSS og deres kunder – Nova Sea og Salten Aqua, har hatt fokus på å kontrahere et fartøy som er fremtidsrettet og leverer på kundenes høye krav til biosikkerhet og fiskevelferd, skriver selskapet.
– Vårt HAV 595-design muliggjør mer skånsom og effektiv håndtering og transport av laks og sjøørret. Skroget er energieffektivt og systemene om bord i fartøyet er designet for å redusere totalt energiforbruk, sier Jan Magne Goksøyr, salgssjef hos HAV Design.
Sammen med HAV Design har NSS fått et skipsdesign som er fleksibelt og tilpasningsdyktig til eventuelle nye drivstoffkilder. Samtidig har det vært stort fokus på å redusere eksisterende drivstofforbruk.
North Salmon Services, HAV Design og Fitjar Mekaniske Verksted (FMV) har i fellesskap jobbet med å identifisere teknologier og underleverandører som har bidratt til å gjøre dette til en fremtidsrettet brønnbåt.
Jan Magne Goksøyr. Foto: North Salmon Service
– En viktig kontrakt
– Vi har sammen med North Salmon Service utviklet et brønnbåtkonsept som går billigst mulig gjennom vannet, med tilhørende utslipps- og kostnadsbesparelser. Vi forventer en utslipsreduksjon på 20 til 30 prosent med de tilakene som er gjort, sier Goksøyr.
– Vi ser med glede fram til å samarbeide med North Salmon Service og HAV Design om design, engineering og bygging av en avansert brønnbåt med stor kapasitet. Dette er en viktig kontrakt for oss på FMV, og vi ønsker å takke NSS for tilliten og for å ha valgt norsk byggeverft, sier Verftsdirektør Hugo Strand.
Dette nybygget vil føre til at NSS vil ha behov for cirka 20 nye ansatte, og vil med dette, siden oppstart i 2017 ha gått fra 0 til 65 ansatte. Selskapet eier og driver fra før 2 fartøy.
– Kontraheringen vil også medføre store lokale ringvirkninger ettersom vi har høyt fokus på bruk av lokale leverandører, opplyser Paulsen.
Roger Hofseth, toppsjef i Hofseth International. Foto: Tina Totland Jenssen
Finanskostnadene spiste opp resultatet. Men det forventes økt etterspørsel i retailmarkedet fremover.
I fjor økte Hofseth International-konsernet omsetningen med 803,7 millioner kroner til 6,4 milliarder kroner. Driftsresultatet falt med 105,2 millioner kroner til 423,9 millioner, slik at driftsmarginen ble på 6,5 prosent.
Men resultat før skatt endte på minus 22,6 millioner kroner. Det er 245,5 millioner kroner svakere enn i 2023. Årsaken til minusresultatet er økte finanskostnader. I fjor var netto finansresultat på minus 446,5 millioner kroner. Det er en forverring på 139,8 millioner, sammenlignet med året før.
Dobling av oppdrettsinntektene
Hofseth International er særlig stor på videreforedling. 46.400 tonn foreldet fisk genererte inntekter på 5.144,7 millioner kroner for konsernet fjor. Det representerte 79,3 prosent av de samlede inntektene.
I tillegg produserte de 15.950 tonn ørret og laks fra oppdrett. Oppdrettsdelen skapte inntekter på 1.142,7 millioner kroner i fjor, noe som er 548,2 millioner kroner mer enn i 2023.
I fjor kom 47,6 prosent av omsetningen fra Nord-Amerika. Det er en liten nedgang fra 2023, da andelen var på 52,9 prosent. Fordelingen på den øvrige omsetningen var i fjor på 14,5 prosent til Norge, 25,8 prosent til Europa forøvrig og 12,1 prosent til Asia og Oceania.
“Markedssituasjonen i 2024 var igjen preget av perioder med begrenset tilbud og høye råvarepriser, spesielt mot slutten av året og første del av 2025. Økning i markedsprisene som følge av den sterke og raske økningen i råvareprisene for laks og ørret de siste årene, har medført redusert etterspørsel i retailsegmentet i mange markeder. I 2025 har råvareprisene fra andre kvartal vist vesentlig reduksjon som følge av økt tilbud. Det ventes at dette over tid vil bidra til økt etterspørsel i de globale retailmarkedene”, skriver styret i sin årsberetning.
Roger Hofseth har kjøpt seg opp Ved årsskiftet hadde konsernet en egenkapital på 1.962,6 millioner kroner og en totalkapital på 7.571,8 millioner. Det ga en egenkapitalandel på 25,9 prosent. I 2023 var andelen på 26,8 prosent. Kontantbeholdningen var på 90,4 millioner kroer. Året før var den på 257,8 millioner kroner.
Den største enkelteieren i konsernet er det japanske selskapet Yokorei, som har 27,8 prosent av A-aksjene. Deretter følger Roger Hofseths selskaper RH Investments og RH Industri med henholdsvis 27,5 og 27,3 prosent, slik at hans selskaper eier 54,8 prosent av A-aksjene ved årsskiftet.
Selskapets egenkapital er organisert i A- og B-aksjer, fordelt på 1.079.486.673 og 19.752.720 aksjer. B-aksjene har ikke stemmerett, men har preferanserettigheter fremfor A-aksjene. 392.585.390 av Yokorei sine B-aksjer ble i fjor konvertert til A-aksjer, og 188.466.310 A-aksjer ble solgt til RH Investments.
iLaks har prøvd å innhente en kommentar fra Roger Hofseth.
Sjømat har økt i pris, og sjømatkonsumet blant nordmenn har gått ned de siste årene. Illustrasjonsfoto: Tina Totland Jenssen
Nordmenn spiser nå tre kilo mindre fisk årlig enn for ti år siden. Likevel er det fortsatt flere sjømatfavoritter som står sterkt på norske middagsbord, viser Sjømatrådets ferske rapport «Fiskemarked».
– Sjømat er en viktig del av kostholdet, og de fleste nordmenn kunne med fordel spist mer av det, sier Sjømatrådets Norden-direktør, Trym Eidem Gundersen, i en pressemelding.
Den nye rapporten tar for seg hva som er årsakene til at konsumet faller, og hva som skal til for å få mer sjømat tilbake på norske tallerkener.
– Forbrukernes valg påvirkes av flere faktorer, men prisøkningen er den viktigste grunnen til at konsumet har en nedadgående trend. Samtidig viser undersøkelser at syv av ti nordmenn ønsker å spise mer sjømat. Det betyr at trenden kan snus, ifølge Gundersen.
Så mye sjømat spiser nordmenn I 2015 spiste vi i snitt 21,5 kilo fisk og skalldyr per person i løpet av året. I 2024 var mengden litt over 18 kilo per person.
Det betyr at nordmenn nå spiser over tre kilo mindre enn for ti år siden, noe som er en nedgang på nesten 16 prosent.
– Sjømat er sunn mat proppfull av proteiner og vitaminer, sier Norden-direktør Trym Eidem Gundersen i Sjømatrådet. Her inspiserer han utvalget av fisk og skalldyr i en fiskedisk. Foto: Norges sjømatråd.
Tallene er basert på innkjøp fra dagligvarekjedene og storhusholdningsmarkedet, og er utarbeidet av Flesland Markedsinformasjoner.
Til tross for nedgangen ligger nordmenn likevel helt i verdenstoppen når det gjelder sjømatkonsum. Det viser statistikk fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO).
FAO beregner konsumet i alle verdens land ut fra import-tall og landenes egenproduksjon i rundvekt (hel fisk). Dette gjør at FAOs tall er helt annerledes enn Fleslandtallene. Ut fra denne regnemåten spiser hver nordmann i snitt cirka 50 kilo sjømat i året.
Med det havner vi på en 12. plass, bare slått av land som Island, Portugal, Maldivene og Korea. FAOs statistikk viser også den samme trenden som i Norge: Nedadgående sjømatkonsum er heller regelen enn unntaket for svært mange nasjoner.
Sterk prisøkning på fisk og skalldyr Parallelt med at det norske sjømatkonsumet faller, går prisene på sjømat opp. Ifølge konsumprisindeksen til Statistisk sentralbyrå (SSB) økte sjømatprisene med 63 prosent mellom 2015 og 2024. Det er kun kategorien oljer og fett som har økt mer i denne perioden (66,6 prosent), mens kjøttprisen steg med 36,3 prosent.
Nederst på tabellen ligger sukker og sukkerholdige varer som sjokolade, honning og syltetøy med 16,5 prosent.
Slik forklarer Trym Eidem grunnen til sjømatens store prisøkning:
– Norsk sjømat eksporteres til over 100 land. Prisnivået på sjømat i Norge påvirkes derfor av den internasjonale etterspørselen etter norsk fisk og skalldyr.
Prisen på fisk og skalldyr er altså konkurranseutsatt på en helt annen måte enn for eksempel kjøtt. I tillegg forsterkes prisøkningen når kronekursen er lav.
Sjømat vi spiser mindre av Prisveksten kan i stor grad forklare hvorfor det selges mindre av enkelte arter og produkter, og hvorfor konsumet går ned.
Siden 2018 har prisene på spesielt ferske fileter gjort et stort byks. Det har bidratt til en tydelig dreining i butikksalget av ferske eller naturelle sjømatprodukter til mer bearbeidede produkter og ferdigretter.
I perioden 2018 til 2024 steg prisen på:
Fersk ørretfilet med 76 prosent.
Fersk torskefilet med 60 prosent.
Fersk laksefilet med 45 prosent.
Siden laks i utgangspunktet utgjør en stor del av det norske sjømatkonsumet, merkes prishoppet og salgsnedgangen på laks ekstra godt på totalsalget i norske butikker.
Sjømaten vi spiser mest av Siden 2018 har altså prisøkningen spesielt påvirket konsumet av ferske produkter som laksefilet, torskefilet og ørretfilet.
Samtidig har butikksalget av fryste reker, fryst laksefilet og bearbeidede hvitfiskprodukter som fiskepinner og fiskekaker vært mindre påvirket. Det gjør at laks og torsk fortsatt er blant nordmenns sjømatfavoritter, i tillegg til reker.
Ser man på produktkategori og ikke enkelte arter, er det kategorien “annen fisk” som selger aller mest i norske butikker. Denne kategorien inneholder forskjellige fiskearter og produkter som er bearbeidet til ferdigretter, for eksempel fiskekaker, fiskeburgere og fiskegrateng. I 2024 stod “annen fisk” for 34 prosent av salget.
Tallene er hentet fra analyseselskapet Nielsen IQ. Tallene representerer salg i butikk gjennom dagligvarekjedenes registrering for alt som går ut av butikken. Dette gir informasjon om kategori, mengde, pris og verdi.
I 2024 toppet disse enkeltproduktene salgsstatistikken i norske butikker:
Fiskekaker (kategori «annen fisk»).
Frosne hele reker.
Fiskegrateng (kategori «annen fisk»).
Lavere priser og enklere tilberedning er trolig grunnen til at “annen fisk” er kategorien som selger best.
Mindre fisk og mer kylling
For nordmenn er kjøtt den mest populære proteinkilden på middagsmenyen. Dernest kommer fisk og kylling. Men kyllingen puster nå fisken i nakken, viser Sjømatrådets rapport.
I 1999 oppga nordmenn at de spiste kylling til middag cirka 40 ganger i året. I 2023 var tallet 86 ganger. I samme periode gikk antall fiskemiddager fra 95 til 89 ganger per år, ifølge markedsundersøkelser fra Ipsos.
– Nedgangen i fiskekonsumet er kanskje ikke så betydelig. Samtidig må det ses i relasjon til at kylling-konsumet har mer enn doblet seg siden 1999, sier Gundersen.
Ipsos har også sett på hvor mange som har kjøtt, fisk eller kylling til middag minst tre ganger i uken. Her kommer det fram at:
• 48 prosent sier de har kjøtt
• 18 prosent sier de har fisk
• 17 prosent sier de har kylling
Undersøkelsen viser i tillegg forskjeller mellom alder og kjønn. Det er flere menn (51 prosent) enn kvinner (45 prosent) som spiser kjøtt minst tre ganger ukentlig.
Fortsatt er det slik at det er de eldste (60 år og eldre) som spiser mest fisk. I denne gruppen sier 32 prosent at de spiser fisk minst tre ganger i uken.
Sjømat scorer høyt på megatrender Selv om det norske sjømatkonsumet går feil vei, er det også mye som peker i positiv retning.
– Fisk og skalldyr scorer høyt på megatrender som helse, sunnhet og nytelse. Også når det gjelder lettvinthet og bærekraft ligger de fleste sjømatartene godt an, sier Eidem Gundersen.
Norges sjømatråd arbeider aktivt for å inspirere og motivere norske forbrukere til å velge sjømat på tallerkenen minst to til tre ganger i uken, noe som også er nedfelt i de nye kostholdsrådene fra regjeringen.
– På nettstedet Godfisk.no driver vi målrettet markedsarbeid gjennom oppskrifter, inspirasjon og informasjon. I tillegg markedsføres sjømat gjennom reklame og bruk av influensere, forteller han.
Ved å gi forbrukerne bedre innsikt i hvorfor og hvordan de kan inkludere mer sjømat i hverdagen, håper han å kunne bidra til en positiv utvikling i sjømatkonsumet.
I målgruppen er spesielt unge i etableringsfasen og familier med hjemmeboende barn. Unge under 34 år er en gruppe som generelt spiser lite sjømat sammenliknet med de som er eldre. Barnefamilier er viktige fordi gode kostholdsvaner legges i tidlig alder.
Havida utvikler seg etter planen. Med nye eiere har mulighetsrommet utvidet seg betydelig.
I fjor vinter sprakk nyheten om at det færøyiske teknologiselskapet Gro Aqua overtok Brønnøysund-bedriften Havida. Tatt fjorårstallene i betraktning kan det synes som om det var en god investering.
Selskapet doblet nesten omsetningen sin i fjor til 63,4 millioner kroner. Og driftsresultatet tok ni-gangeren. Daglig leder Tomas Sund legger ikke skjul på at han er fornøyd.
– Vi hadde en lite setback i 2023, grunnrenteåret. Men vi er veldig godt tilfreds med fjoråret. Og inneværende år ser enda bedre ut, sier han til iLaks.
Samme verdensbilde Ifølge Sund har veksten vært i tråd med en langsiktig strategi.
– Og denne strategien hadde vi som eide i Havida lagt før vi kom i dialog med gjengen i fra Færøyene, understreker han.
I forbindelse med Gro Aquas overtakelse fikk Havida-gründerne aksjer i toppselskapet, som i sin tur eier fire datterselskap 100 prosent. Foruten Havida er virksomhetene på Færøyene, i Skottland og i Polen organisert i hver sine selskaper.
Havida har utviklet egen teknologi og infrastruktur på merd. Da Gro Aqua-eierne viste interesse for dem, var erkjennelsen at det var en uvanlig god match på.
– Vi oppdaget at vi hadde veldig sammenfallende verdensbilde. Og så er jo færøyingene forbausende flinke til å forstå dialekten vår. Vi snakker veldig lett sammen på våre egne språk, sier Sund og legger til:
– Det har vært et stort savn og ønske for oss å ha fôringsteknologi og flåter. Og det var innfallsvinkelen med dem. For det er de virkelig gode på, sier Sund.
Canada next
Fjoråret bar naturlig nok preg av å utvikle den nye konstellasjonen.
– 2024 har primært gått med til å jobbe sammen og integrere teknologier, samt bli kjent, bygge tillit og samarbeide, forklarer han videre.
Tomas Sund synes at samarbeidet hittil har vært vellykket.
– Nå er det store ambisjoner, og prosjekter er på gang. Og det er definitivt flåter og deres deres fôringsteknologi som kommer til å bli fokus fremover, sier han og legger til:
– Vi har et styre der eierinteressene for alle de forskjellige geografiene deltar. Og da jobber vi godt sammen. Det har for eksempel muliggjort at vi for første gang i historien har en ordentlig eksportordre, som går til Canada i år.
Gro Aqua sitt hovedkontor i Kambsdalur, like ved Fuglafjørður, nord på Færøyene. Foto: Kjartan Aa Berge
Fôringsteknologi og flåter til utsatte lokaliteter
Nå gleder Havida-sjefen seg til å forbedre eksisterende produkter, og utvikle nye, under Gro Aqua-paraplyen.
– Ambisjonene videre nå er uten tvil fôringsteknologi og flåter. Der er færøyingene ekstremt gode. Det er dårlig vær som er spesialkompetansen deres, sier Sund.
– Hittil har de vært fullbooket med all kapasitet. Og de har nettopp levert den største fôrflåten noensinne på Færøyene, til Bakkafrost. Men der har vi dialog og prosjekter på gang, spesielt med utsatte lokaliteter for flåter i Norge, påpeker han.
Gro Aqua har også levert fôrflåten på Mowis lokalitet ved Sandoy. I tillegg er de involvert i Bakkafrost sin nyeste fôrsentral.
– Når det gjelder software-utvikling, har vi lyktes veldig godt med integrasjonen av de to selskapene. Så der foregår det også mye. Og på det tilvekstsenteret til Bakkafrost, som iLaks var på, er det Gro Aqua-løsninger som brukes. Den er vi i Havida involvert i, i den forstand at vår utvikler også har vært med, avslutter han.
Torsdag 26. juni ankom “Krosssteinur”, verdens største fôrflåte, til Funningsfjørður på Færøyene. Det er Bakkafrost som har kjøpt fôrflåten fra utstyrsleverandøren GroAqua. Flåten, som er 50 meter lang og har kapasitet til rundt 1.100 tonn fiskefôr, er slept fra Polen, der den er bygget.
Fôrflåten er utstyrt med 24 fôrlinjer. Fôrsystemet og styringssystemene er utviklet av GroAqua på Færøyene. De avanserte systemene er automatiske og kan fjernstyres fra land. Med den nye flåten er det mulig å fôre alle 24 merdene på stedet samtidig.
Bedre drift
Fôrflåten drives med landstrøm, slik at energiforbruket blir så miljøvennlig som mulig.
Foto: GroAqua
Etter de siste testene av utstyret og godkjenning fra myndighetene, vil fôrflåten tas i bruk i Funningsfjørður i løpet av få dager.
– Med de gode erfaringene vi har hatt med de fôrflåtene vi hittil har kjøpt fra GroAqua, forventer vi at “Krosssteinur” vil være et godt bidrag til enda bedre drift på anlegget i Funningsfjørður, sier Oddvald Olsen, områdeleder i Bakkafrost, i en pressemelding.
Han legger til at med denne store fôrflåten kan logistikken av fôr til anlegget planlegges på en enda mer hensiktsmessig måte, samtidig som sikkerheten for både drift og ansatte løftes til et høyere nivå.
Løsning
– Vi er glade for den tilliten Bakkafrost har vist oss ved å kunne levere enda en fôrflåte til deres virksomhet. Sammen med Bakkafrost og våre ansatte har vi utviklet en løsning vi er svært stolte av. Vi jobber kontinuerlig med forbedringer på fôrflåtene vi bygger. Det gjelder også praktiske forbedringer vi gjør i samarbeid med oppdretterne på stedet, sier Ólavur Thomsen, prosjektleder hos GroAqua.
GroAqua bygger for tiden tre fôrflåter til for Bakkafrost. To av disse skal leveres i år og den tredje i 2026.
GroAqua-gruppen har over 100 ansatte, som utvikler og produserer teknologi og IT-systemer for havbruksnæringen. Foruten hovedkontoret på Færøyene er selskapet representert i Norge, Skottland, Polen og Danmark.
Her vises en av måleriggene som har stått i Norskerenna Sør i 2024. Foto: Havforskningsinstituttet
Stabile temperaturer og høy vannutskiftning gjør Norskerenna sør til et lovende område for havbruk til havs. Nå foreligger de første reelle målingene fra dypet.
Det skriver konsulentbyrået Blue Planet i en pressemelding.
Norskerenna sør er et av områdene som vurderes for utvikling av havbruk til havs. I 2024 samlet Havforskningsinstituttet, i samarbeid med Blue Planet og Universitetet i Stavanger, inn miljødata fra området.
Norskerenna er en undersjøisk fordypning, opptil 100 kilometer bred, som følger kystlinjen fra utløpet av Oslofjorden til Stad i Vestland.
Prosjektet ble finansiert av Ulla-Førrefondet med støtte fra Fiskeridirektoratet, og gir verdifull kunnskap for videre utvikling av havbruk til havs.
Gunstige forhold for laksen I januar 2024 ble tre bunnforankrede målerigger plassert på tvers av Norskerenna, på dybder av henholdsvis 261, 274 og 283 meter. Riggene målte strøm, temperatur, saltholdighet og oksygen, og ble hentet opp igjen i januar 2025. Dataene gir et solid grunnlag for å analysere sesongvariasjoner i miljøforholdene.
Målerigg i sjø. Foto: Havforskningsinstituttet
Resultatene viser at forholdene i Norskerenna sør er gunstige for god fiskevelferd. Temperaturene på typisk 5 til 15 celsius er mer stabile enn i tradisjonelt oppdrett nær kysten, og den store vannutskiftningen sikrer gode oksygenforhold.
Strømforholdene er ikke for høye for laksens svømmekapasitet, men det kan forekomme perioder med lav strømhastighet. Derfor har prosjektet også undersøkt hvordan oksygenforholdene påvirkes i merder ved slike forhold.
En viktig observasjon er at strømhastigheten varierer med dybden. Foreløpige resultater tyder på at én dybde kan ha oksygenmangel, mens en annen samtidig har tilstrekkelig strøm og oksygen.
Dette aktualiserer bruk av dynamisk dybdejustering av merder, eller design av dype merder som gir fisken mulighet til å velge svømmedybde etter behov.
Tester med ulike merdstørrelser Det er også gjennomført analyser med ulike fisketettheter og strømhastigheter i konvensjonelle merder med diameter på 50 meter, samt sammenligninger med merder på 110 og 150 meter.
Som forventet krever både høyere fisketetthet og større merdstørrelse økt minimumstrøm for å unngå hypoksi (oksygenmangel). Foreløpige resultater viser at en merd med diameter på 150 meter krever relativt høy strømhastighet for å unngå hypoksi. Dette gir viktige føringer for design av merder til havs, og understreker at de høye strømhastighetene i Norskerenna sør er en nøkkelfaktor for god fiskevelferd.
Tidligere fantes det kun simulerte vær- og strømdata for Nordsjøen. De nye, nøyaktige målingene gir et langt bedre beslutningsgrunnlag for utvikling av havbruk til havs. Dataene er avgjørende for modellering av merddesign, størrelse og plassering.
– Nå vet vi hvordan forholdene er ved merdkanten gjennom hele året, når det gjelder oksygen, temperatur og strøm, sier forsker Øystein Skagseth, som har hatt ansvar for målingene.
Kan doble produksjonen i Rogaland I «Mulighetsstudie for Norskerenna sør» fra 2023 ble det estimert at en utbygging av havbruk til havs i området kan doble produksjonen av oppdrettsfisk i Rogaland, med en økning på ca. 100.000 tonn.
Studien var et samarbeid mellom Blue Planet og Universitetet i Stavanger, støttet av Ulla-Førrefondet.
Rogaland er i omstilling fra en petroleumsdrevet økonomi, og havnæringene representerer det største potensialet for ny industriell vekst og verdiskaping. Regionen bygger videre på sine sterke tradisjoner innen fiskeri, maritim sektor og olje- og gassindustrien.
Alle måledataene fra Norskerenna sør er tilgjengelige for nedlasting via nettsiden til Stiim Aqua Cluster.
