Utenfor Flekkefjord er Mowi alene om å drive oppdrett. Det gir en unik mulighet til å koordinere driften av de fem lokalitetene i området, forteller driftsleder for lokaliteten Pinnen, Vegard Hanssen.

Sørlandsidyllen er til å ta og føle på når iLaks besøker et av Mowis sjøanlegg i Flekkefjord-området en stille junidag. Været er varmt, sjøen rolig og måkeskrikene blander seg med lette bølgeskvulp opp mot båtskroget.

Det er ikke så galt å jobbe på sjøen i slike forhold, forteller Hanssen, mens han legger båten forsiktig til ved oppdrettslokaliteten Pinnen. Sammen med fire andre driftsledere koordinerer han Mowis lakseproduksjon i området, som produserer rundt 25.000 tonn per generasjon.

– Det som er unikt med Mowi Flekkefjord er at vi er helt alene her ute. Det gir oss et veldig godt samarbeid mellom de forskjellige anleggene og driftslederne, og vi styrer området selv. Da kan vi for eksempel gjøre en felles brakklegging av hele området i en måned én gang i året. Det gjør veldig mye for å øke biosikkerheten, og forhindre utbrudd av sykdom og lakselus, sier Hanssen.

Les også: Perlesnormanet truer Mowi-anlegg på Sørlandet

– Større smolt gir en større verdi
Til sammen opererer oppdrettsgiganten fem lokaliteter utenfor Flekkefjord: Pinnen, Skipningsdalen, Napp, Salvågvika og Buksevika. Til sammen vil det bli satt ut rundt 6,9 millioner smolt fordelt på anleggene i år.

– Her på Pinnen skal vi sette ut 1,8 millioner smolt. Vi har 11 mærer til sammen, og akkurat nå er syv av dem fylt med fisk, de fire siste vil bli fylt i begynnelsen av juli. Vi har redusert biomassen i mærene litt, til rundt 157.000 fisk i hver, forteller Hanssen.

De fem lokalitetene i området har tatt imot postsmolt fra Mowi-anlegget på Fjæra i Etne kommune siden 2021.

Da var gjennomsnittsvekten på rundt 350 gram, nå er den oppe på cirka 700 gram. Det har redusert tiden på produksjonssyklusene betraktelig, sier han

– Mowi jobber med en postsmolt-strategi over hele landet. På den måten har vi redusert syklusene per generasjon fra 24 måneder og ned til 16. Vi jobber for å få dem ned til 11 måneder.

– Vi mener at større smolt vil gi en større verdi, og redusere lusepresset og smitterisikoen. Det har resultert i en lavere dødelighet, så vi har sett at strategien har hatt effekt. Det er veldig spennende.

Analyserer sine egne vannprøver
Fra kontrollrommet har Hanssen god oversikt over hele anlegget. Fem skjermer viser livebilder fra mærene, både over og under vann.

Det har blitt mindre å gjøre på Pinnen etter at Mowi etablerte en felles fôringssentral på Hjelmeland, som har ansvar for hele region sør, som strekker seg fra Flekkefjord i PO1, til Bergen i PO3. Det er driftslederen takknemlig for:

– På Hjelmeland sitter den en svært kompetent gjeng og følger med på kameraene og fôrer all fisken i region sør. Vi har et tett samarbeid med dem, og kommuniserer med dem daglig over radio. Vi ser på dette som veldig positivt, og det gir oss flere ressurser til andre oppgaver som vedlikehold og daglig drift.

Når iLaks besøker er det kun to ansatte ute på anlegget, inkludert Hanssen. Til sammen har Mowi åtte ansatte på lokaliteten, og 40 totalt i Flekkefjord-området, inkludert syv lærlinger.

Pinnen er utstyrt med et enkelt laboratorium, og de ansatte analyserer sine egne vannprøver på lokaliteten.

– Vi har veldig god kontroll på algesituasjonen her ute. Vi tar prøver en gang i uken på to av lokalitetene her ute og kan analysere dem selv. Da kan vi få prøvesvarene på minutter eller timer, i stedet for å måtte sende dem avgårde, sier Hanssen.

Les også: Oppdaget størje med fôringskamera på bunn av not

Lang tradisjon for oppdrett
Lokalitetene utenfor Flekkefjord inngår i en omfattende satsning fra Mowi i regionen.

– Vi har 350 ansatte i ti forskjellige kommuner i region sør, som strekker seg fra Flekkefjord til Bergen. Dette inkluderer 29 matfiskanlegg, to lukkede postsmolt-anlegg i sjø, et rensefiskanlegg, to RAS postsmolt anlegg, fire gjennomstrømningsanlegg for smolt og et slakteri. I tillegg har vi en ny lokalitet i prosjekteringsfasen.

Hanssen forteller at det er en lang tradisjon for fiskeoppdrett i Flekkefjord.

– Det har vært fiskeoppdrett i dette området siden starten av 80-tallet, så det er veldig mye kompetanse og erfaring her ute. Min bestefar og brødrene hans var faktisk med på å starte opp et av anleggene her ute, så det har gått i arv.

De brukte syv år på å få orden på den. Nå har de hatt to fiskeutsett uten lus.

Det er god aktivitet på Mowi sitt slakteanlegg på Strendur på Færøyene. En trailer merket «Rinka»-logoen, Mowis færøyske merkevare, rygger inn til terminalen. Og to tankbiler fylt med nybløgget laks er i ferd med å laste den av.

På Færøyene er Mowi det minste av de tre oppdrettsselskapene som driver der. De har en årlig produksjon på 15.000 tonn. Både Bakkafrost og Hiddenfjord produserer mer.

Ifølge Mowis plassjef på Færøyene, Hans Jakup Mikkelsen, har de god dreis på driften.

– Det går bra med oss. Vi har god biologi, og det er det aller viktigste, mener jeg. – For det første har man god kontroll på dødeligheten. Dernest har vi god vekst på fisken, og lav fôrfaktor, sier han til iLaks.

Skjebnefellesskap
Mowi fikk kjøpt anlegget på Strendur fra Bakkafrost etter at de hadde etablert sitt nye anlegg på Glyvrar på motsatt side av Skálafjørður.

– Vi samarbeider mye, selv om vi er konkurrenter. Samarbeidet med Bakkafrost er fint, sier Mikkelsen og utdyper:

– De kjøper smolt av oss av og til, og vi kjøper alle våre flamingokasser fra dem. Og så har de optilicere til lus, som vi leier av og til.

Havstrømmene går nordover langs Færøyene, før de vender rundt mot øst, går sørover og rundt mot nord igjen. Siden strømmene sirkulerer rundt øyriket, er det særlig viktig at de samarbeider for å ha kontroll på lakselusen.

– Vi er alle gjensidig avhengig av hverandre, og derfor må vi samarbeide om lus og være enige om det.

Bølger på opptil 18 meter
På Færøyene drifter Mowi de tre lokalitetene Fossá-Haldórsvík, Oyndarfjørður-Hellurnar og Sandsvág. De to førstnevnte ligger i nordvest og nord. Lokaliteten i Sandsvág ligger ved en av de sydlige øyene, Sandoy, og er vestvendt.

– Da vi uttrykte ønske om den lokaliteten, var det ingen som trodde på det ville kunne fungere. Men vi tok den, og har jobbet med den i hele syv år, forteller Mikkelsen.

I starten lyktes ikke de ikke så godt. På Færøyene er det vestavinden som gjør mest skade og Sandsvág lå utsatt til. Like utenfor kan bølgehøyden bli opp til 18 meter.

– Først så prøvde vi med tre merder og deretter gikk vi opp til seks merder. Og nå er vi på elleve. Det er maksimalt. Da er det ikke mer plass til mer, før vi kommer ut i de høye bølgene, fastslår han.

Prøving og feiling
Merdene de benyttet i starten var ikke de største. De merket at det utstyret ikke var tilpasset de tøffe forholdene.

– Vi prøvde med 120-meter (i omkrets) merder, men de var altfor små. De lå dessuten langt ute, hvor det var høye bølger. Men det fungerte ikke, sier han.

Som en følge av disse erfaringene innså de at de måtte gjøre noen tøffe valg.

– Så vi stoppet opp og bestemte oss får å kjøpe 200-meters merder. Det er nemlig bare to bølger i en slik, og den er mer stabil. I tillegg flyttet vi den inn, slik at vi ikke lå i de verste bølgene. Der var bølgene nede på fire til seks meter som maksimum, forklarer Mikkelsen.

Grepet med større merder og bedre skjerming viste seg å fungere.

– Det er stadig en utsatt lokalitet, men nå har vi fått den til å fungere godt i to årganger. Og der er lav dødelighet og ingen lus. Riktignok vet vi ikke hvorfor, men det er ingen lus, opplyser han.

Ikke som i Hardangerfjorden
Mikkelsen utelukker ikke at en viktig årsak til at det ikke er lus er at Sandsvág-lokaliteten er skjermet fra havstrømmene.

– Det kan også være at lokaliteten ligger langt nok inne slik at strømmen går forbi, sier han og bemerker:

– Og så er det heller ingen forurensning fordi det ofte er storm og høye bølger som skifter ut vannet.

Mikkelsen trekker også frem et annet forhold som han tror kan ha betydning for de gode resultatene. Det er ikke så dypt der.

– Der lokaliteten ligger er det en sjødybde på kun tyve meter. Nøtene er 14 meter dype. Dette er ikke som i Norge. Der er jo Hardangerfjorden nesten 1.000 meter dyp, påpeker Mowis sjef på Færøyene.

Aksjene skaffet Ole Fredrik Skulstad seg gjennom en forbløffende eiendomshandel.

I begynnelsen av juni tikket det inn et bud på den børsnoterte smoltleverandøren BioFish. Byder var Langøylaks Holding 2. Gründeren Ole Fredrik Skulstad la ikke fingrene imellom da han karakteriserte oppkjøpsbudet. “Røverkjøp og ran på høylys dag,” kalte han det. 1,77 kroner per aksje i settefiskanlegget BioFish var altfor lavt, mente Skulstad.

Like før helgen løp tilbudsperioden på BioFish ut. Opptellingen viser at Langøylaks Holding 2 har fått hånd om 79,1 prosent av aksjene i BioFish i budperioden. Budfristen har forøvrig i dag blitt forlenget til 27. juni.

På en oversikt over selgende investorer, som iLaks har fått innsyn i, fremgår det at Ole Fredrik Skulstad har solgt 154.317 aksjer.

Tomtekjøp
Skulstad bekrefter aksjesalget overfor iLaks.

– Fordelt til andre som skulle ha en andel av aksjene som jeg fikk ut av Monaco Invest, opprinnelig avtale på aksjefordeling. Vi var flere aksjonærer på de aksjene som jeg fikk ut av Monaco Invest, forklarer han.

Les også: Takstmannen lastet opp med BioFish-aksjer – før taksten var skrevet

Den andre aksjonæren i Monaco Invest er Ole Fredrik Skulstads bror, Torbjørn Skulstad. Monaco Invest eier 60 prosent av BioFish Aquafarm. De resterende aksjene var eid av tidligere BioFish-styreleder Morten Harsvik gjennom investeringsselskapet Yme Holding.

BioFish Aquafarm ble dannet for å kjøpe ut tomten som smoltanlegget står på, et jordbruksområde på Ljones, ved Tørvikbygd i Hardanger.

– Hva var leien for tomten? 100.000 kroner?

– Den var i hvertfall 150.000 kroner. Dette er jo ni år siden. Men det er Torbjørn og Morten Harsvik som har styrt med dette, sier Ole Fredrik Skulstad.

Økt leie
BioFish Aquafarm kjøpte tomten for tre millioner kroner av grunneier Jostein Ljones. Deretter ble tomten leid ut til børsnoterte BioFish Holding – til en vesentlig høyere leie. Eiendomsselskapet BioFish Aquafarm fikk nå leieinntekter på 2,4 millioner kroner årlig. Skulstad-brødrene og Morten Harsvik satt på begge sider av bordet.

Deretter skulle BioFish Aquafarm selge tomten. Heller ikke denne gangen var det lagt inn noen rabatt.

I notene i årsrapporten til BioFish Aquafarm, for 2023, fremgår det at “BioFish Aquafarm deltok i emisjonen i BioFish Holding hvorav en gjeld på 2,5 millioner kroner er blitt konvertert til aksjer i BioFish Holding. I tillegg holder selskapet på med en restrukturering av tomten for å overføre denne til BioFish Holding gjennom et aksjesalg. Fisjonssalget gjennomføres i 2024 etter en avtale mellom partene.”

Salget ble formalisert via en børsmelding 6. desember 2024. Der fremgikk det at BioFish Aquafarm hadde solgt tomten. Oppgjøret var 8,55 millioner aksjer og 8,55 warrants i BioFish Holding, samt nedbetaling av gjeld på fire millioner kroner.

Verdihopp
Det gjeldende bud på smoltselskapet verdsetter jordbrukseiendommen på Ljones til 23,1 millioner kroner. Tomten hadde nær åttedoblet sin verdi.

“Tomteverdien basert på leien er ca 33 000 000,- , men av forsiktighetshensyn
settes verdi på tomt til kr. 15 000 000,-,” skrev takstmann og BioFish-aksonær Rune Løseth i sin takst datert 10. oktober 2023.

Ideen med et såkalt “sale-leaseback” er få ned kapitalkostnaden. For de mange aksjonærene i BioFish Holding gikk kapitalkostnaden i dette tilfellet kraftig opp.

– Det er sånn gründerne har fått verdien igjen. Men det er Torbjørn og Morten som har styrt med dette. Jeg har jobbet med produksjonen, forklarer Ole Fredrik Skulstad.

– Det kommer fra det ble gjort opp mellom Monaco og Aquafarms. Og så måtte jeg viderefordele. Derav har det vært noen aksjer hos meg.

Nå har eierne skutt inn mer egenkapital og er godt i gang med utvidelse i Tørvikbygd.

Smoltprodusenten med hovedsete i Tørvikbygd i Hardanger omsatte for 242,4 millioner kroner i fjor. Dermed økte de omsetningen med 26,9 millioner kroner sammenlignet med året før.

Virksomheten økte også driftsresultatet. Det ble på 64,5 millioner kroner, og driftsmarginen bedret seg til 26,6 prosent.

Daglig leder Frode Sandven legger ikke skjul på at han er fornøyd med det de oppnådde i fjor.

– De siste årene har det gått veldig bra biologisk, og den gode biologien er gjenspeilet i økonomien, kommenterer han i en SMS til iLaks.

Ni år med vekst
Ifølge Sandven har smoltpodusenten nå vokst i ni år.

– Det har vært en gradvis økende omsetning siden 2015 etter en strategisk satsing på å produsere større fisk i et sikret brakkvannsmiljø på land og i lukket teknologi i sjø, påpeker han og legger til:

– For å håndtere en slik teknisk krevende produksjon har vi opparbeidet oss solid intern kompetanse, og forbedret våre rutiner for å håndtere samspillet mellom teknologi og biologi på en god måte.

Hardingsmolt er eid på 50/50-basis av Fremskridt Laks og Kobbevik og Furuholmen. Settefiskselskapet sysselsatte 31 årsverk i fjor.

Kremmer
Ved årsskiftet hadde Hardingsmolt en egenkapital på 202,8 millioner kroner. Egenkapitalen økte med 89 millioner kroner fra året før. I tillegg til påfyll fra årets drift har eierne skutt inn 50 millioner kroner i frisk egenkapital.

Med en totalkapital på 506,3 millioner kroner hadde selskapet en egenkapitalandel på 40,1 prosent per 31. desember i fjor.

– Vi er godt i gang med utbyggingen i Tørvikbygd, og resultatet er dermed investert i utvikling av videre drift, sier Sandven.

Han skyter inn:

– Vi har noe ledig fisk for 2025 og 2026, så både nye og gamle kunder er velkomne til å ta kontakt.

Magrere fangst enn byderen håpet på.

I begynnelsen av juni ble det kjent at Langøylaks Holding 2, holdingselskapet bak Austevoll-oppdretter Langøylaks, la inn bud på alle aksjene i den børsnoterte settefiskprodusenten BioFish Holding. Budet var på 1,77 kroner per aksje og 47 øre per warrant.

Les også: Oppkjøpsbud på BioFish – og styret gir sin støtte

Gitt den beskjedne budpremien relativt til siste omsetningskurs, samt at aksjen i tilbudsperioden har vært handlet under budnivået, var det knyttet spenning til hvor mange aksjer byderen fikk hånd om. Byderen har varslet 90 prosent aksept som en betingelse for tilbudet.

Fredag utløp budperioden.

Les også: Takstmannen lastet opp med BioFish-aksjer – før taksten var skrevet

Mandag morgen opplyser BioFish at Langøylaks har sikret seg 79,1 prosent av selskapets utestående aksjer.

“Fullføring av tilbudet er betinget av oppfyllelse eller fraskrivelse fra tilbudsgiver vanlige sluttbetingelser, inkludert, men ikke begrenset til, aksjonærer og tegningsretter som representerer mer enn 90 prosent av aksjene på fullt utvannet basis som har akseptert tilbudet,” skriver BioFish.

Det opplyses videre om at akseptperioden for tilbudet er forlenget til 27. juni.

BioFish-aksjen omsettes mandag morgen på kurs 1,73 kroner.

Store avvik i biomassetallene til Akvafakta og Fiskeridirektoratet.

Første halvår har vært preget av uvanlig høye eksportkvantum og fallende laksepriser. Mai var definitivt ikke noe unntak.

I løpet av mai ble det eksportert 127.935 tonn laks (målt i helfiskekvivalenter) – opp hele 35 prosent fra mai i 2024. Det viser Sjømat Norges Akvafakta-rapport for mai.

Samtidig er fôrsalget enda høyere, målt i volum, enn laksesalget. Det ble nemlig solgt 155.162 tonn fiskefôr i løpet av måneden. Det er en oppgang på 14 prosent fra mai ifjor.

Akvafakta har beregnet en stående laksebiomasse, fisken som svømmer i merdene, på 782.909 tonn ved utgangen av mai. Det er vesentlig lavere enn hva Fiskeridirektoratet rapporterte i forrige uke. Sistnevnte presenterte en biomasse på 841.838 tonn.

– Bakgrunnen for det avviket mellom Akvafakta sine tall og Fiskeridirektoratet er at de oppgir levende vekt og vi benyttet rund vekt (WFE). Vår kilde er Fiskeridirektoratet, så det er utgangspunktet de samme tallene. Men vi prøver å holde oss til rund vekt, både for biomassetall og eksporttall, forklarer fagsjef i Sjømat Norge, John Arne Grøttum, til iLaks.

Saken er oppdatert med kommentar fra Grøttum.