– Bærekraftige initiativer er en stor drivfaktor for oss

Skagen Salmon har egen vindmølle og solceller montert på taket av smoltavdelingen. Foto: Skagen Salmon

Når man driver med landbasert oppdrett, er det avgjørende å hente energi der man kan. Danske Skagen Salmon ser til grønne løsninger for å få bukt med anleggets enorme energibehov.

Til tross for at det kan ha flere fordeler har landbasert oppdrett en åpenbar Achilleshæl: Det krever energi, mye energi.

Tusenvis av liter med vann må pumpes inn i anlegget for å operere de resirkulerende vannsystemene (RAS). Vannet må kjøles ned på sommerhalvåret, og det må renses både på vei inn, og ut av anlegget.

Skagen Salmon bruker rundt 18 millioner kilowattimer årlig for å produsere 3.600 tonn laks, noe som tilsvarer seks kilowattimer per kilo fisk. Da gjelder det å finne smarte løsninger på energiproblemet for å holde produksjonskostnadene nede.

Les også: Skagen Salmon satser på landbasert: – Vi tror dette er fremtiden

Skal dekke 23 prosent av energien selv
En av hovedaksjonærene bak Skagen Salmon er danske Jens Petri Petersen, som selv har bakgrunn fra vindmølleindustrien. Det preger den grønne satsingen på anlegget, sier Mathilde Kongerslev, salgs- og markedsføringsansvarlig i selskapet.

Mathilde Kongerslev, salgs- og markedsføringsansvarlig i Skagen Salmon. Foto: Mats Mørk

– Bærekraftige initiativer er konstant under utvikling her på Skagen Salmon, det er en stor drivfaktor for oss, forteller Kongerslev.

Derfor har anlegget en egen vindmølle og solceller montert på taket av smoltavdelingen, noe som til sammen skal produsere rundt 4 millioner kilowattimer årlig når alt er ferdig.

– Foreløpig har vi bare solceller på smoltavdelingen, men når de er installert på resten av anlegget vil de til sammen produsere rundt to millioner kilowattimer strøm årlig.

– Vi har også egen vindmølle, og til sammen produserer det rundt fire millioner kilowattimer, eller 23 prosent av vårt totale energiforbruk, forklarer Kongerslev.

Resten av strømmen kjøpes inn med grønne sertifikater, noe som garanterer at den kommer fra fornybare kilder, opplyser hun.

Skal varme opp 900 husstander
En sentral del av bærekraftssatsningen handler også om å utnytte overskuddsvarmen fra anlegget, forteller Kongerslev.

Om sommeren må havvannet som pumpes inn i karene nedkjøles til rundt 12 grader – noe som genererer store mengder overskuddsvarme.

– Vi har inngått en avtale med Skagen Fjernvarmeforsyning om å levere overskuddsvarmen videre til oppvarming av boliger. Dette tilsvarer det årlige varmebehovet til rundt 900 husstander i Skagen, sier hun.

Per juni 2025 er arbeidet i gang med å legge rør under bakken fra anlegget til det lokale fjernvarmeverket som ligger et par hundre meter unna oppdrettsanlegget.

Vannet må kjøles ned om sommeren for at fisken skal trives. Foto: Mats Mørk

Biogass fra slam
Et annet tiltak er å utnytte slammet fra fiskeproduksjonen. Slammet sendes direkte over veien til det kommunale renseanlegget, hvor det brukes i produksjon av biogass.

– Slammet fra fisken blir samlet opp og går over til rensningsanlegget på andre siden av veien, der det blir gjort om til biogass. Jeg vet ikke nøyaktig hvordan prosessen skjer, men vet at energien går tilbake til driften av anlegget der, sier Kongerslev.

Slammet vil produsere rundt 1,9 millioner kilowattimer med strøm årlig, noe som vil være nok til å varme opp 105 danske husstander, opplyser hun.

Slammet fra Skagen Salmon blir omgjort til biogass i et anlegg like over veien. Foto: Mats Mørk

Les også: Kraftintensiv oppdrettsproduksjon: Så mye strøm brukte Atlantic Sapphire per kilo laks

Akvasafe-fremgang: – Spesielt fornøyd med vår vekst innen våre miljøtjenester

Akvasafe holder til i Blomsterdalen, like ved Bergen Lufthavn Flesland. Foto: Google Street View

Sertifiserings- og inspeksjonsspesialisten oppnådde likevel ikke den samme inntjeningen som året før.

Rådgivningsbedriften i Blomsterdalen løftet omsetningen til 37,1 millioner kroner i fjor. Det er en økning på seks prosent. Driftsresultatet endte på 3,1 millioner kroner, noe som er en million kroner lavere enn året før. Driftsmarginen ble på 8,4 prosent. Året før var den på 11,7 prosent.

Selv om inntjeningen svekket seg, henger ikke daglig leder Ingve Karlsen med hodet.

– Vi er tilfreds med det selskapet fikk til i fjor. Vi er spesielt fornøyd med vår vekst innen våre miljøtjenester. Vi har mange flinke folk som leverer kvalitet til rett tid, skriver han i en SMS til iLaks.

Per 31. desember i fjor hadde selskapet en kontantbeholdning på 12,7 millioner kroner og en egenkapital på 10,6 prosent. Egenkapitalandelen var på 35,8 prosent.

Hovedeier i selskapet er Akvasafe Invest, med 65,3 prosent av aksjene. Det er investeringsfondet Bluefront Equity som står bak dette eierselskapet. Ingve Karlsen og styreleder John Knudsen eier 16,8 prosent hver.

Akvasafe, som i fjor sysselsatte 21 årsverk, tilbyr et bredt tjenestespekter. De leverer alt fra teknisk inspeksjon og sertifisering til miljøsertifisering.

Akvasafe 2024 2023 Endring
Omsetning 37,1 35,0 6,0 %
EBIT 3,1 4,1 – 24,4 %
Resultat før skatt 3,1 3,9 – 20,5 %
Driftsmargin 8,4 % 11,7 %
Alle tall i millioner kroner

 

Tilbakekaller lakseloin etter listeria-funn

Foto: Foodora

Sjømathuset tilbakekaller Fiskemannen laks sin loin på 300 gram etter påvisning av listeria.

Det skriver Mattilsynet. Tilbakekallingen gjelder varer med holdbarhet til 18. juni. Det gjelder cirka 1.200 pakker som er produsert 10. og 11. juni.

Sjømathuset meldte selv lørdag at produktet ble tilbakekalt. Det blir solgt hos NorgesGruppens butikker, inkludert Meny, Kiwi, Spar, Joker, Bunnpris og CC mat.

Listeria finnes naturlig i miljøet, og kan i sjeldne tilfeller forekomme i råvarer innen matproduksjonen. Bakteriene kan vokse ved lave temperaturer, og i matvarer med lang holdbarhet kan det vokse et høyt antall bakterier som også overlever frysing.

“For de aller fleste er lave nivåer av bakterien ufarlige, men for enkelte risikogrupper som eldre, personer med nedsatt immunforsvar og gravide, kan bakterien føre til sykdom dersom produktet spises uten varmebehandling”, skriver Mattilsynet.

Kristian Blom går fra Aquacloud til Tidal

Kristian Blom. Foto: Tidal

Tidal har ansatt Kristian Blom som Customer Experience and Data Strategy Lead.

Blom tar med seg over 20 års erfaring fra programvareutvikling, data og digitale plattformer i havbruksnæringen. Med røtter i en lakseoppdrettsfamilie har han med seg en genuin forståelse for næringen, kombinert med solid teknologifaglig bakgrunn. Som daglig leder i AquaCloud ledet han et bransjesamarbeid for deling og bruk av data, og tidligere roller i Aquabyte har gitt ham verdifull erfaring som er høyst relevant for arbeidet han nå skal gjøre hos Tidal, fremgår det av en pressemelding.

I sin nye rolle vil Blom jobbe tett med kundene og støtte dem i integreringen av Tidal-systemene. Han vil bidra både strategisk og operativt, slik at kundene lykkes i å bygge et solid digitalt fundament som skaper verdi i hverdagen – gjennom bedre beslutningsgrunnlag og løsninger som fungerer i praksis.

– Overvåking av fiskens velferd, autonom fôring, vekst og atferdsanalyser, og automatisering gjør Tidals løsninger til de mest spennende teknologier vi har innen havbruk i dag, sier Blom. – Med min bakgrunn og erfaring er det vanskelig å la en slik mulighet gå fra seg. Å vite at arbeidet vil bidra til bedre fiskevelferd i næringen, gir det hele en dypere mening for meg.

Daglige leder, Anders Fossøy, er glad for at Kristian Blom blir en del av Tidal-teamet.

– Kristian har en sjelden kombinasjon av bransjekunnskap og digital kompetanse, som passer perfekt med den retningen Tidal tar. Han forstår både kompleksiteten i fiskeoppdrett og det enorme potensialet som ligger i digitalisering og data. Med hans kompetanse kan vi i enda større grad støtte oppdrettere i å ta riktige beslutninger raskt – og slik bygge varige verdier gjennom teknologi.

Mindre enn ett år etter at Tidal ble skilt ut fra morselskapet Alphabet (Googles moderselskap), lanserte selskapet Orca – et alt-i-ett-system med neste generasjons undervannskamera for bruk i nedsenkede merder.

Tidal er finansiert av flere investorer, blant annet Ichthus Venture Capital (IVC), som har støtte fra Kverva. Selskapet hjelper oppdrettere med datadrevet innsikt som bidrar til effektiv drift, høyere verdiskaping og produksjon som er skånsom for naturen og miljøet.

Troll Salmon-produsenten trosset fallende omsetning og styrket marginen

Engelsviken Canning står bak merkevarepiduktet "Troll Salmon". Foto: Troll Salmon

Engelsviken Canning har lange tradisjoner for bearbeide sjømatprodukter.

Det familieeide konsernet, som feiret 150-årsjubileum i 2017, er kjent for sin røykelaks, under merkevaren «Troll Salmon». I tillegg produserer og selger selskapet håndpillede reker og kreps, samt ansjosfileter.

I fjor omsatte konsernet for 358,4 millioner kroner. Dermed fikk de et omsetningsfall på 37,1 millioner kroner fra året før. Men virksomheten økte likevel driftsresultatet til fire millioner kroner, slik av driftsmarginen økte et lite knepp, til 1,1 prosent.

Nye kontrakter
“Konsernet posisjon som ledende aktør innen sitt produksjonsområde ble ytterligere konsolidert i 2024 og inngikk nye leveringskontrakter med effekt også i 2025”, opplyser styret i sin årsberetning.

Det fremgår av årsberetningen at resultatutviklingen i år har vært lavere enn forventet, men de fortviler ikke.

“Selskapet forventer et tilfredsstillende resultat i 2025”, kommenterer styret.

Ingen utbytte
Konsernets egenkapital var ved årsskiftet på 31,6 millioner kroner og totaltkapitalen var på 67,8 millioner. Egenkapitalandelen ble på 46,6 prosent.

Engelsviken-konsernet hadde 20 ansatte i fjor. Selskapet holder til i Engelsviken, like ved Fredrikstad, og har også et kontor og produksjon i Skagen i Danmark. Lokalene i Engelsviken er leid av Engelsviken Eiendom, som også er eid av familien Andersen.

Styret i Engelsviken Canning har ikke foreslått utbetaling av utbytte til eierne.

Det er rettet en henvendelse til daglig leder Lars Sigvart Gran Andersen.

Engelsviken Canning (*) 2024 2023 Endring
Omsetning 358,5 395,6 – 9,4 %
EBIT 4,0 3,8 5,3 %
Resultat før skatt 1,3 1,1 18,2 %
Driftsmargin 1,1 % 1,0 %
Alle tall i millioner kroner

(*) konserntall

Lave rømmingstall i fjor, men en enkelthendelse dro opp

Laksefiske i Nidelva i Trondheim. Jarl Kokvsik/Miljødirektoratet

En stor del av økningen skyldes en enkelt lakserømming utenfor Trondheimsfjorden som påvirket elvene i Trøndelag og i Møre og Romsdal.

– I disse fylkene var andelen rømt laks i elvene i fjor det høyeste vi har registrert siden vi startet overvåking i 2014, sier forsker Kjell Rong Utne i Havforskningsinstituttet.

70 prosent av den rømte oppdrettslaksen i nærheten av Trondheimsfjorden skyltes den ene rømmingshendelsen, og 30 prosent har andre kilder. I resten av landet var andelen rømt laks i elvene omtrent som året før.

– Selv om det ble registrert mer rømt fisk i elvene i fjor enn i 2023, ligger mengde rømt fisk totalt sett fremdeles på snittet når vi ser på perioden 2020-2024, sier Utne.

Drivtellinger
Andel oppdrettslaks i vassdrag registreres årlig med ulike fangstmetoder i 196 utvalgte vassdrag. Resultatene rapporteres i en årlig rapport.

I 136 av vassdragene ble det gjennomført drivtellinger med så god kvalitet at de kunne brukes i analysene. I tillegg bruker forskerne fiskeskjell som sportsfiskere sender inn.

– Skjellene vi får fra sportsfisket er en viktig datakilde, sier Utne.

I 2024 var det lavt innsig av villaks til vassdragene, særlig tidlig i fiskesesongen. Fisket ble også stengt i en rekke vassdrag.

– Dette førte til at vi fikk færre prøver fra sportsfisket i 2024 sammenlignet med de foregående årene, så vi håper mange av de som driver med slikt fiske sender prøver til oss slik at vi får data fra flest mulig fisk, sier han.

Innblanding
Elvene som blir undersøkt deles i kategoriene lav, middels og høy innblanding av rømt oppdrettslaks.

– Elvene med middels til høyt innslag er fordelt fra Vestland til Troms, sier Utne.

Alle undersøkte vassdrag med utløp langs Skagerrakkysten, i Rogaland og i Finnmark hadde lave innslag av rømt oppdrettslaks.

Dersom rømt oppdrettsfisk kommer helt fram til gyteplassene til villaks, kan de gyte sammen med dem. For å vite hvilken effekt det kan få, er det nødvendig å vite hvor stor innblanding det er av rømt oppdrettslaks i vassdragene.

– Overvåkningen gir oversikt over hvor utfordringene med rømt oppdrettslaks er størst, og er nyttig både for å planlegge utfisking, samt for Fiskeridirektoratet i deres arbeid med forvaltning av oppdrettsnæringen, sier Utne.

Økt prisoppnåelse, men inflaterte kostnader spiste av KF-resultatet

Kobbevik og Furuholmen har kontorer i Alfabygget på Storebø. Foto: Google Street view

Austevoll-oppdretter Kobbevik og Furuholmen merker effekten av røde trafikklys.

Selskapet har syv konsesjoner, bokført til totalt 120,6 millioner kroner. Konsesjonene ligger på Vestlandet, fordelt mellom produksjonsområde 3 og 4. Etter henholdsvis to og røde trafikklys i produksjonsområde 3 og 4, med der tilhørende produksjonsnedtrekk på seks prosent per gang, er total maksimal tillatt biomasse for selskapet fra innføring av trafikklyssystemet senket fra 5.460 tonn til 4.700 tonn.

Kobbevik og Furuholmen Oppdrett var et heleid datterselskap av Br Birkeland Farming. I 2024 ble det gjennomført en omvendt fusjon mellom de to selskapene, der Kobbevik og Furuholmen var overtakende selskap. Dette har ikke endret eierstrukturen i selskapet, hvor 55,2 prosent av aksjene er eid av børsnoterte Austevoll Seafood.

Fikk mer for fisken
“Det ble slaktet 8.855 tonn i 2024, en oppgang fra 7.416 tonn i 2023. Selskapet selger hele sin produksjon i spotmarkedet. Selskapet har hatt en høyere prisoppnåelse på slaktet volum i 2024 sammenlignet med 2023. Høyere kostnader forklarer selskapets nedgang i driftsresultat”, fremgår det av årsberetningen.

KF eier 50 prosent av Hardingsmolt. Foto: Aslak Berge

Selskapets driftskostnader utgjorde i 2024 658,1 millioner kroner mot 544,3 millioner kroner i 2023. Det holdt til en operasjonell kontantstrøm på 189,7 millioner kroner i fjor.

Skatt
“Ved utgangen av 2024 utgjør skatt på grunnrentepliktig aktivitet 49,5 millioner kroner, til sammenligning utgjorde grunnrenteskatt inkludert implementeringseffekt 113,2 millioner kroner i 2023. I tillegg kommer betalt produksjonsavgift på 8,3 millioner kroner, denne var 5,2 millioner kroner i 2023”, skriver styret videre.

Selskapet har satt av 50,8 millioner kroner i utbytte og 80,1 millioner kroner i konsernbidrag. Kontantbeholdningen var ved årsskiftet komfortable 279,3 millioner kroner.

Den bokførte egenkapital var da på 552,5 millioner kroner av en totalbalanse på 1.046,1 millioner kroner.

Kobbevik og Furuholmen Oppdrett 2024 2023 Endring
Omsetning 862,8 790,6 9,1 %
EBIT 210,9 246,3 -14,4 %
Resultat før skatt 231,3 245,1 -5,6 %
Driftsmargin 24,4 % 31,2 %
Alle tall i millioner kroner

ILA-utbruddene i Nordland og Troms: – En alvorlig situasjon

Laks med bleke gjeller, mørk lever og blødninger i indre organer forårsaket av ILA-virus. Foto Johanna Hol Fosse.

Utbruddene og mistankene om infeksiøs lakseanemi (ILA) i Nordland og Troms bekymrer både Mattilsynet og Veterinærinstituttet.

– Vi ser alvorlig på at det er så mange utbrudd på en plass, sier Geir Arne Ystmark, regionleder i avdeling nord i Mattilsynet.

Torfinn Moldal, fiskehelseansvarlig ved Veterinærinstituttet, forteller at sykdommen kan ha spredt seg mellom loakalitetene i området.

– Det er en alvorlig situasjon i Vesterålen nå, med flere rammede lokaliteter i et relativt lite område. På flere av dem er det påvist samme virusvariant, noe som tyder på smittespredning mellom lokalitetene, sier han til iLaks.

Les også: Holmøy Havbruk har fått påvist ILA i Sortland

Grafikk: Barenswatch

Fem bekreftede utbrudd
Egil Kristoffersen & Sønner har hatt påvisninger ved lokalitetene Skatleia og Mikkelsøya i Bø kommune, og har begynt utslakting og destruering av fisk.

Nordlaks Havbruk fikk 6. juni stadfestet ILA ved lokaliteten Dragnes i Hadsel kommune.

Holmøy Havbruk fikk påvist smitte på lokaliteten Stretarneset i Hadsel i mai, og 13. juni ble sykdommen påvist ved lokaliteten Holand i Sortland kommune.

Den siste påvisningen i Sortland medfører at en tredje restriksjonssone vil bli etablert i regionen, forteller Moldal.

I tillegg er det meldt om mistanke ved flere lokaliteter i regionen.

– Lokalitetene ligger relativt nærme hverandre og vi vet at to av dem har en felles landbase. Det har også blitt flyttet fisk mellom to av lokalitetene i området. Men vi vet ikke akkurat hvordan viruset ble introdusert i området, sier Moldal.

Mistanke på Senja
I Troms er det mistanke om ILA ved SalMar Oppdrett sin lokalitet Trettevik i Senja kommune. Mistanken ble meldt 10. juni og prøver er sendt til Veterinærinstituttet for analyse.

– Smitten har nok vært i området i en tid, noe som betyr at det kan være flere lokaliteter som kan ha smitte, enn de som vi har oppdaget frem til nå, sier Moldal.

Med fem bekreftede tilfeller i Vesterålen, samt mistanke i Bø og Senja, er det totalt syv bekreftede utbrudd, eller mistanker om utbrudd i Nordland og Troms. I tillegg er det to utbrudd i Finnmark som ble bekreftet i mars, opplyser Moldal.

Veterinærinstituttet rapporterer også om tre påviste tilfeller lenger sør, på Nord-Møre og i Trøndelag.

Roser oppdretterne
Mattilsynet har etablert to restriksjonssoner i Vesterålen og det ventes at en tredje vil bli opprettet på Holand i Sortland.

– Nå er det opprettet to restriksjonssoner i Vesterålen og det vil bli opprettet en tredje etter påvisningen av smitte på lokaliteten på Holand i Sortland. Det medfører at det vil være regemessig overvåkning av lokalitetene i området, noe som er viktig for å oppdage smitte tidlig, sier Moldal.

Han roser oppdretterne i området for å ha handlet raskt for å bekjempe ytterligere spredning av viruset.

– De ulike selskapene har handlet raskt og tømt lokalitetene med utslakt eller destruksjon. Det tenker jeg er en god ting for å hindre videre smittespredning.

Infeksiøs lakseanemi (ILA) er en virussykdom som rammer laks og er meldepliktig til Mattilsynet. Sykdommen kan føre til stor skade på fisken og krever omfattende tiltak for å hindre smittespredning.

Les også: ILA påvist hos Nordlaks

Påvisning av ILA hos SalMar i Nærøysund

Grafikk: Barentswatch

Det er påvist infeksiøs lakseanemi (ILA) ved sjølokaliteten 45032 Ytterflesa i Nærøysund kommune i Trøndelag fylke.

Ifølge Mattilsynet er det Salmar Oppdrett som driver med matfiskproduksjon av laks på lokaliteten.

Det har blitt tatt ut prøver på lokaliteten ved rutinemessig kontroll. Prøvesvar datert 27. mai ga grunnlag for mistanke om ILA.

Salmar Oppdrett varslet Mattilsynet 27. mai om mistanke om ILA.

Mattilsynet stadfestet ILA-diagnosen 13. juni på grunnlag av analyseresultater fra Veterinærinstituttet.

For å begrense smittespredning er lokaliteten ilagt restriksjoner, blant annet med forbud mot flytting av fisk uten særskilt tillatelse.

Det vil innen kort tid bli opprettet en restriksjonssone for å forebygge, begrense og bekjempe ILA. En restriksjonssone består av en vernesone og en overvåkingssone og medfører restriksjoner blant annet på trafikk i havområdet rundt lokaliteten.

Lokale tilpasninger ut fra lokaliteter i området, avstandsforhold og strømforhold etc. vil legges til grunn for restriksjonssonens utbredelse.

Restriksjonssonen må forventes å ha en utstrekning på cirka 10 – 20 kilometer fra lokaliteter med ILA.