På Danske Banks sjømatseminar tirsdag uttrykte både Mowi, Lerøy og SalMar stor lettelse over det brede politiske forliket om Havbruksmeldingen, men mener at faktagrunnlaget fortsatt ikke er på plass. Samtidig erkjenner de at norsk fiskeoppdrett har et omdømmeproblem.

– Det viktigste som er endret med dette forliket er at man skal bruke tid på å få frem dette faktagrunnlaget, sa Sjur Malmøy, CFO i Lerøy.
– Påvirkningen på villaks er noe som blir dratt frem mye gjennom hele meldingen, men her er det ulike meninger om hvor rett det er. Å introdusere kvoter basert på et faktagrunnlag som ikke har tillit, er veldig krevende og det er noe som haster å få på plass, fortsatte han.
Les også: – Utfordringene i næringen er de samme som de har vært i mange år, men de har blitt større
– Ble en lusemelding
Malmøy pekte også på at stabile rammer er avgjørende for næringen:
– En av de største styrkene i vår næring i dag er at volumene er ganske jevne og stabile. Det fører til stabile arbeidsplasser og investeringer. Men dersom disse kvotene skal opp og ned 20 til 60 prosent annethvert år, blir det vanskelig å planlegge.
Han var tydelig på at næringen må ta sin del av ansvaret:
– Vi har en jobb å gjøre når det kommer til tilliten og omdømmet vårt. Det er politikernes rolle å skape forutsigbarhet, men vi må også erkjenne at vi ikke har et godt nok omdømme i dag.
Kim Galtung Døsvig, IRO og Head of Treasury i Mowi, mener meldingen er for snever:
– Når jeg leste Havbruksmeldingen var det veldig mye om lus, det ble en lusemelding. Det er veldig synd. Jeg er glad for at det endte i et forlik, men vi blir nå ventende på et nytt system. Det skaper selvsagt ikke begeistring blant investorene.
Trekker frem teknologiske nyvinninger
Døsvig påpekte samtidig at havbruk må forstås i en større kontekst:
– Norsk havbruk er en av verdens mest bærekraftige måter å produsere protein på. Hvis man justerer for produksjonstid, er dødeligheten for laks lavere enn for kylling. Bærekraft handler også om fôrfaktor, klimagassutslipp og vannforbruk – og der er laksen veldig god.
Hvis man justerer for produksjonstid er dødeligheten gjennom en produksjonssyklus fire ganger så høy i kyllingproduksjon som i lakseproduksjon.
Døsvig mener at næringen er på rett vei:
– Jeg tror vi er på rett spor med investeringer i blant annet teknologi, postsmolt, nedsenkbare nøter og luselasere. Det er veldig mye som har blitt satt i drift de siste fem årene som vil bedre omdømmet og produktiviteten.
– Mange veier til Rom
Håkon Husby, Head of IR i SalMar, savnet en bredere forståelse for havbrukets betydning:
– Vi er alle enige om målene i Havbruksmeldingen, men det er mange veier til rom. Man må se på helheten av verdiskapningen vi bidrar med. Noe av det første jeg reagerte på var at det var utrolig lite i meldingen som handlet om arbeidsplassene og verdiskapningen næringen skaper.
– Havbruk er den viktigste næringen i store deler av distrikts-Norge, så enkelt er det. Det perspektivet burde også tas med, la han til.
Likevel var han positiv til at forliket nå er på plass:
– Jeg tror det er viktig at vi fikk landet dette forliket nå. Da kan man få på plass kunnskapsgrunnlaget slik at man får klare veier og muligheter for hvordan vi skal gå videre med denne næringen. Det blir en spennende periode fremover.
Les også: – Det verste her hadde vært om vi endte opp med tre forskjellige mindretall