Men takket være solide finansinntekter ble resultatet nesten på samme nivå som året før. Fremover skal de også fintune driften.
Den Bodø-baserte lakseeksportøren oppnådde en omsetning på 1.338,8 millioner kroner i fjor. Det er en nedgang på 64,6 millioner kroner sammenlignet med 2023. Dermed fortsatte fallet fra 2022, da selskapet omsatte for 1.416,8 millioner kroner.
Eksportselskapets resultat før skatt ble likevel nesten på samme nivå som i 2023. Forklaringen på dette er at nettofinansinntekter veide opp for noe av det tapte.
To nye fabrikker
– Dette har vært et byggeår for Fram Seafood, med to fabrikker oppe og går, 1814 Salmon og Glea Salmon. Det har mye jobb med litt endring i kjøpsmønster, uttaler daglig leder Ole Kristian Kjellbakk til iLaks.
På tross av et par år med utfordringer, ser han lyst på utviklingen, særlig med de nye fabrikkene, fremover.
– Vi har et ungt team som er meget bra. Det kommer til å bli bedre og bedre, ettersom vi får tunet fabrikker, mannskap og detaljer, sier han.
Økt egenkapitalandel
Selskapets egenkapital var ved årsskiftet på 75,9 millioner kroner og totalkapitalen var på 284,3 millioner. Egenkapitalandelen ble dermed på 26,7 prosent. Dette er høyere enn i 2023, da den var på 23,7 prosent.
Styret hos lakseeksportøren har ikke foreslått å betale noe utbytte på bakgrunn av fjorårets resultater.
Fram Seafood kontrolleres av Sivertsen-familien, samt daglig leder Ole Kristian Kjellbakk. På eiersiden finner man også de lokale oppdretterne Kvarøy Fiskeoppdrett, Ellingsen Seafood og Salaks.
Trident Aqua Services har utnevnt Arild Aasmyr som ny administrerende direktør. Han tar over etter Ole-Peter Brandal, som har hatt en sentral rolle i å utvikle selskapet som er verdens første globale leverandør av alle typer fartøyer til oppdrettsnæringen.
Det nye firmanavnet Trident Aqua Services ble lansert i mai som et resultat av fusjonen mellom Intership, Aquaship og FSV Group. Med virksomhet på tre kontinenter, en samlet flåte på over 60 fartøy og 1000 ansatte, er Trident nå verdens nest største maritime tjenesteleverandør i havbrukssektoren.
– Jeg ønsker å takke Ole-Peter Brandal for hans lederskap og engasjement i etableringen av Trident. Under hans ledelse har Trident lagt et solid grunnlag for fremtiden. Vi ser frem til å fortsette samarbeidet med både Ole-Peter og Arild i arbeidet med å bygge en ledende leverandør i denne industrien, sier Alex Schukin, styreleder i Trident Aqua Services og partner i American Industrial Partners, i en pressemelding.
Arild Aasmyr har vært administrerende direktør i FSV Group de siste syv årene, og har ledet selskapet gjennom en periode preget av sterk vekst og betydelig profesjonalisering.
– Å få lede et selskap som forener den beste kompetansen i bransjen med en helhetlig tjenestemodell, er en stor mulighet som motiverer meg enormt. Vi har et sterkt team, moderne fartøy og en tydelig visjon om å sikre bærekraftig sjømatproduksjon, sier Aasmyr.
Brandal har ledet Intership siden oppstarten, og vil fortsatt være aktiv i Trident Aqua Services gjennom sin rolle som styremedlem og rådgiver.
– Det er med stolthet at jeg nå gir stafettpinnen videre. Vi har brukt de siste månedene på å bygge relasjoner, dele erfaringer og etablere et felles fundament. Nå er tiden inne for å ta neste steg, og jeg er trygg på at Arild er rett person for å lede Trident videre, sier Ole-Peter Brandal.
Veksten kom i det norske markedet for fiskehelseselskapet.
Fiskehelseselskapet er særlig kjent for sin PD-vaksine. De leverer også bedøvelsesmidler som brukes i forbindelse med håndtering av fisk.
I fjor omsatte MSD Animal Health Norge for 725,6 millioner kroner. Det er en økning på hele 212,8 millioner kroner. Driftsresultatet endte på 18,5 millioner kroner, og driftsmarginen ble på 2,5 prosent.
Selskapet vurderer markedet i år som lovende.
“Utsiktene for 2025 er basert på det faktum at en stabil kundebase bidrar til god salgsutvikling, men noen produkter kan svinge, som følge av myndighetenes reguleringer. Ingen større endringer er forventet fra andre rammevilkår”, skriver styret i sin årsberetning.
Selskapets tre største markeder er Norge, Færøyene og Island. I fjor økte omsetningen på Island fra 4,5 millioner kroner til 22,4 millioner. På Færøyene falt den med 21 millioner kroner til 48,3 millioner. I Norge økte omsetningen med hele 220,1 millioner kroner til 654,2 millioner.
MSD Animal Health Norge har sitt hovedkontor på Marineholmen i Bergen. Selskapet eies av den New Jersey-baserte farmasikjempen Merck.
Ved utgangen av fjoråret hadde selskapet en egenkapital på 75,9 millioner, mens totalbalansen var på 284,3 millioner kroner. Det gir en egenkapitalandel på 26,7 prosent.
Eierne tok ut ikke ut utbytte fjor. Ved årsskiftet hadde selskapet 33 ansatte.
Slik ser Baring for seg det nye anlegget. Illustrasjon: Snøhetta
Stein Ove Tveiten er ansatt som ny CEO for Baring International Holdings landbaserte oppdrettsanlegg i Shanwei i Sør-Kina. Han kommer fra stillingen som toppleder i Mowi-eide Arctic Fish på Island, hvor han har ledet selskapets vekst og utvikling siden 2017.
Tveiten skal lede utviklingen og driften av et anlegg med ambisjon om å produsere 20.000 tonn laks årlig – rett inn i et av verdens mest attraktive sjømatmarkeder.
– Stein Ove har både gjennomføringsevne og internasjonal erfaring. Han vet hvordan man bygger en verdikjede fra bunnen av, og han deler vår visjon om å bringe ekte norsk kvalitet til det kinesiske markedet, sier Lars Reme, styremedlem og en av initiativtakerne bak prosjektet, i en pressemelding.
– Dette er rett og slett et utrolig spennende prosjekt å få være med på! For meg var det en sjelden mulighet – å kunne kombinere norsk teknologi og driftskultur med kinesisk tempo og gjennomføringskraft, i et enormt marked. For landbasert matfiskproduksjon er dette riktig sted å satse, og jeg gleder meg til å være med på reisen, sier Stein Ove Tveiten.
Bak Baring International Holding står en gruppe norske eiere med solid erfaring fra sjømat og industri. Knut N. T. Ugland eier rundt 50 prosent av selskapet, mens de resterende 50 prosentene eies av et selskap kontrollert av Lars Reme og Ole Kristoffer Torsvik. Første byggetrinn på 5.000 tonn er allerede fullfinansiert, med byggestart planlagt ved årsskiftet 2025/2026. Et statlig kinesisk selskap går inn som partner, og prosjektet har stor støtte fra sentrale myndigheter i Guangdong og Shanwei.
Teamet bak satsingen inkluderer flere nøkkelpersoner:
Peder Sollie, tidligere prosjektleder for Proximar i Japan, skal lede utbyggingen. Nina Møgster, med ledererfaring fra Lerøy Sjøtroll og Lingalaks, er med som strategisk ressurs. Lars Reme og Ole Kristoffer Torsvik, som nylig satte Baring Farsund i drift, bidrar med tung kompetanse innen prosjektgjennomføring og organisasjonsbygging.
– Vi bygger ikke bare et oppdrettsanlegg – vi bygger en visjon, sier Torsvik. – Her skal vi forene norsk teknologi med kinesisk vilje og ambisjon. Vi tror dette prosjektet vil bli et nytt fyrtårn for bærekraftig sjømatproduksjon.
Arkitektkontoret Snøhetta er også engasjert som kreativ partner. Det internasjonalt anerkjente kontoret utvikler nå et signalbygg inspirert av undervannsrestauranten Under i Lindesnes. Ambisjonen er å skape et landemerke hvor nordisk design møter kinesisk matkultur – og et opplevelsessenter for fremtidens sjømat.
Jamie Gaskill, CEO i canadiske Poseidon. Foto: Aslak Berge
Den canadiske utstyrsleverandøren Poseidon har planen klar for å håndtere utfordringene som oppdretterne ser stadig mer av: Alger, maneter og lus.
Rundt 1,9 millioner laks døde som følge av vårens algeoppblomstring i Nord-Norge, basert på informasjon fra oppdretterne i området. Seks år tidligere, i 2019, var det enda verre. Da døde syv millioner laks av algeangrep i samme region.
Før det må en tilbake til overgangen mellom 80- og 90-tallet, da Sør- og Vestlandet ble rammet av flere store giftige algeoppblomstringer. Verst var det forsommeren 1988, da 75 oppdrettsanlegg, på flukt fra giftalger, ble slept inn i fjordarmer i Hordaland, som omtalt i boken “Goldfinger – Historien om Mowi”.
I andre produksjonsland er algeproblemet vesentlig større enn i Norge. I hvert fall har det vært det historisk. Mest kjent er kanskje storoppblomstringen i Chile våren 2016. Da gikk 25 millioner fisk tapt i såkalt Red Tide.
Luft flytter vann
En som har jobbet mye med denne problemstillingen er Jamie Gaskill. Han var i Stolt Sea Farm Canada da Marit Solberg hentet ham til Mowi. Her ble han, som første og eneste utlending, regiondirektør i Mowi Sør. Han har også ledet Mowi Canada. Jamie Gaskill snakker fortsatt “litt norsk” etter sine tre år i Norge. Nå jobber leder han utstyrsleverandøren Poseidon Ocean Systems, i Campbell River på Vancouver Island.
– Poseidon startet i 2015 av en tidligere kollega, Matt Clark. Han forlot Mowi før meg, for å starte sitt eget selskap. De begynte å selge merder og fortøyninger, som han hadde drevet med internt i Mowi. Lavt oksygennivå og algeoppblomstring – Mowi har lang historie med å bruke skjørt, luft og oksygenering. Poseidon begynte å gjøre en god del slikt arbeid. Ikke bare for Mowi, men også Cermaq og Grieg, forteller Gaskill.
Metoden er airation – å bruke luft for å flytte vann.
– Tidligere ble det brukt kompressorer. De var ikke designet for oppdrett. De har høyt trykk, for å drive boremaskiner og verktøy. Vi flytter vann med en Flowpressor. I et smoltanlegg flyttes vann med lavt trykk, null til tre bar, mens verktøy bruker høyt trykk, syv pluss bar. Men i midten er no man’s land. Du trenger flow, ikke så høyt trykk. De utviklet en kompressor, kalt Flowpressor, som flytter mye vann med lavt trykk – med lav energi.
Flowpressoren drives av dieselmotor eller landstrøm. Utstyret bygges på en flåte ved merdene, nesten som legoklosser.
– Dette handler om det faktum at havet blir verre og verre. Over alt. Hele tiden. Til forskjellige grader. Så hva skal en gjøre for å vippe forholdene over til fiskens fordel, og gi oppdretteren økt grad av kontroll? spør Gaskill.
Strategisk
iLaks treffer ham på Marineholmen i Bergen, sammen med Arild Heggland, salgssjefen til samarbeidspartneren i Norge, Fjord Miljø.
– Vi gjør mye i Chile. Vi gjorde en strategisk beslutning i 2021 om å satse i Chile, så det er vårt største eksportmarked nå. Vi arbeider i New Zealand, i Tasmania. Og vi har nå bygget vår 100. Flowpressor.
Markedsmulighetene, basert på biologiske og klimatiske utfordringer, finnes i alle lakseproduserende regioner globalt.
– Forholdene blir verre og verre. Fiskevelferd er en økende bekymring i offentligheten, også i Norge. Vintersår, maneter, patogener. Vi ser trendene. Med fiskeoppdrett får en mye gratis fra naturen – temperaturer og vannstrømmer – men en får også utfordringer. Lus, maneter, alger, lavt oksygen. Det gir høy dødelighet og lav produktivitet. Dette er et fire milliard dollar problem.
En av driverne er klimaendringer.
– Bare se på Nord-Norge som ifjor, som så sommertemperaturen gå fra 13 til 17 grader, påpeker Gaskill.
Smolt yield
– Jeg mener yield per smolt er det viktigste tallet i oppdrett som ingen snakker om. Globalt gjennomsnitt er 3,5 kilo per fisk. Potensialet er høyere – minst fem kilo eller mer. Det er den ultimate mål på velferd, fordi det fanger både tilvekst og overlevelse i ett tall, sier den gamle Mowi-toppen.
– Vi ser generelt at yielden har holdt seg jevn, men smoltstørrelsen har økt. Oppdretterne investerer i smoltstørrelse for å dekke effekten av miljøet. Det er et spill på geografi. Og Færøyene har de beste betingelsene.
Poseidon har utviklet det de kaller et integrert Life Support System.
– Det trengs ikke mye yield-gevinst for å betale for teknologien. Vi har også våre egne merder, Trident, men det er ikke nødvendig for Life Support Systemet. Det vil fungere på alle merder.
– Dype skjørt ble utviklet i British Columbia for 25 år siden for å håndtere alger. Så begynte Norge med kortere skjørt for å håndtere lus. Men 6-8 meters skjørt gjør ikke jobben. Du får fortsatt lus. Men du kan bruke det skjørtet mot maneter, alger, mot en hel del ting. Men du gir da opp en del som naturen har gitt deg gratis, nemlig vannstrøm gjennom merden. Så vi bruker luft for å erstatte volum og skape turnover. Og du får gratis oksygen også for du flytter vannet, fortsetter han.
Strøm
Poseidon bruker både luft og oksygenering – med eller uten skjørt.
– Når folk snakker om RAS, landbasert og lukkede anlegg… sjømerder er ikke døde ennå. Det er mye du kan gjøre, mener han.
– Vi er 40 ansatte i Canada, 25 i Chile, og regner med en omsetning 16 millioner (canadiske) dollar i år. Vi gjorde en emisjon i 2024, på 20 millioner amerikanske dollar, for å investere i vekst. Vår viktigste investor er Ecosystem Integrity i San Fransisco.
Han legger ikke skjul på at Poseidon-systemet trenger energi.
– Du må ha dieselgenerator hvis du ikke har landstrøm. 75 prosent av verdens oppdrettsanlegg er fortsatt off the grid. Hvis fisken får 300 gram økt vekt – hva vil det si for prisoppnåelse, inntjening, fiskevelferd, energiutnyttelse? spør han ledende.
– Men tilbake til algene. Hvordan ville dere håndtere en slik giftig algeoppblomstring som vi har sett i Nord-Norge i år?
– Det første er å innse at det er et problem. Nå var det nylig en algeoppblomstring, og så var det en i 2019. Sannsynligvis er det en viss algeoppblomstring hvert år. Men de dreper ikke like mye fisk. Algene er forskjellige, noen er giftige. De dreper ikke fisken, men de skaper stress og de får gjelleskader. Og det går uten at du ser det, hvis du ikke har en plan for skadelig algemonitorering, sier Gaskill.
– Noen steder er algeproblemene kroniske, som i British Columbia. Her går 100 prosent av staben gjennom algeopplæring og blir sertifiserte hvert eneste år. Chile også. Der kommer det opp over alt. Skottland det samme. De har en “biologisk suppe” hver sommer.
Sammenheng
– Hvis en ser at problemene er i området, et nivå som kan skade fisken, kan en bruke skjørt, hvis ikke vannstrømmen er for sterk, og luft eller oksygnering, sier han videre.
– Samme region (Nord-Norge) er rammet av ILA nå. Kanskje har det en sammenheng? Er immunforsvaret til fisken presset? spør Arild Heggland retorisk.
– Stress akkumuleres i fisken. Det bare bygger seg opp, sier Gaskill. – I min karriere har jeg hatt ansvaret for over 100 millioner laks. Og jeg har sett noen millioner dø på min vakt. Det er ingen mer hjelpeløs følelse enn å se fisken dø når du ikke har det rette verktøyet til å håndtere det hvis noe ille skjer.
– Norge har en lang kystlinje. Noen steder har fantastiske forhold og vil aldri trenge noen ting. Noen har en utfordring. Noen har en utfordring noen ganger i året. Noen har flere utfordringer flere ganger i året. Naturen vil bare fortsette å kaste curve balls, spår Gaskill.
Aquabyte, en ledende aktør innen kamera- og AI-basert overvåking av oppdrettsfisk, styrker nå sin satsing i det chilenske markedet ved å tilføre betydelige ressurser til det lokale teamet.
Organisasjonen i Chile utvides til tolv ansatte fordelt på salg, kundestøtte, kundeinnsikt og feltoperasjoner, som skal sikre best mulig service og støtte for både
eksisterende og nye kunder.
– Etter hvert som stadig flere oppdrettere tar i bruk vår AI-baserte teknologi, forsterker vi vår lokale tilstedeværelse i Chile ytterligere. Dette er et raskt voksende marked for oss, for å støtte den videre veksten investerer vi nå betydelig i teamet vårt i Puerto Varas, sier Ignacio Oñate, Country Manager for Aquabyte Chile, i en pressemelding.
Karina Gajardo har nylig sluttet seg til Aquabyte Chile som Senior Sales Manager. Hun er veterinær med en doktorgrad i filosofi, og har tidligere hatt roller i både Skretting og BioMar.
– Jeg har fulgt Aquabyte i flere år og sett hvordan selskapet har utviklet skreddersydde løsninger spesielt for det chilenske markedet – som biomasse- og velferdsovervåking for Coho, og automatisk telling av Caligus-lus. Da denne muligheten dukket opp, var det et enkelt valg å bli med i det raskt voksende Aquabyte-teamet her i Chile, sier Karina Gajardo.
I tillegg til å styrke salgsteamet har Aquabyte Chile ansatt flere nye kolleger for å bygge opp kundestøtte- og innsiktsteamene ytterligere. Målet er å sikre at kundene opplever merverdi og får relevant beslutningsstøtte med Aquabyte-systemet fra dag én. Selskapet utvider også feltteamet, som har ansvar for installasjon av nye kundesystemer.
– Det har vært en spennende reise siden vår første chilenske medarbeider startet i 2021. Nå utvider vi teamet med ytterligere syv kolleger her i Puerto Varas, og blir en solid organisasjon på totalt tolv personer. Utvidelsen kommer på et ideelt tidspunkt og gir oss muligheten til å styrke vårt bidrag til utviklingen av akvakulturnæringen i Chile ytterligere. Ingen kunder er like, og en sterk lokal tilstedeværelse er helt avgjørende for å kunne møte hver enkelt kundes unike behov, avslutter Ignacio Oñate.
Åkerblå på tur. (Foto: Yoof Photography Krzysztof Zboralski)
Selskapet fikk en kraftig resultatvekst, men selskapet fikk også løftet topplinjen sin.
Rådgivningsselskapet, som i 2023 ble kjøpt opp av DNV, er kjent for sine ulike tjenester til oppdrettsnæringen innen for veterinær, miljø, teknisk og opplæring. I fjor omsatte selskapet for 264,4 millioner kroner. Det er en vekst på 31,7 millioner fra året før.
Selskapet klarte et driftsresultat på 22,6 millioner kroner, noe som er 18, millioner bedre enn i 2023. Driftsmargingen endte på 8,5 prosent. Resultat før skatt ble på 22,4 millioner kroner.
“Spesielle forhold som i betydelig grad har påvirket årsregnskapet er salg av fire båter i desember. Åkerblå fikk en gevinst ved salget av driftsmidlene som bidrar til økt resultat i 2024”, opplyser styret i sin årsberetning.
Ved årsskiftet i fjor hadde selskapet en egenkapital på 49,5 millioner kroner og en egenkapital på 120,2 millioner. Egenkapitalen var på 41,2 prosent.
Åkerblå, som i fjor sysselsatte 148 årsverk, er eid av selskapet Åkerblå Group, og er søsterselskap til Rådgivende Biologer og Skandinavisk Naturovervåkning. Åkerblå Group er en del av DNV Business Assurance Group.
iLaks har rettet en henvendelse til daglig leder Mads Arild Eidem for en kommentar.
Den nye skorsteinen til Havsbrúns farbikkanlegg i Fuglafjørður er 75 meter høy. Foto: Kjartan Aa Berge
Havsbrún investerer i en ny produksjonslinje, samt nye kai- og tankfasiliteter.
En tråler glir rolig inn til kaien ved Havsbrúns fabrikk i Fuglafjørður, nord på Færøyene. Der skal den levere 2.300 tonn med kolmule. Fisken er fanget i havområdet nordvest for øygruppen.
Kolmulen, som skal males opp til fiskemel, er en viktig ingrediens i fiskefôret som fabrikken produserer. Havsbrún er eid av Bakkafrost og er hoffleverandør for oppdrettsselskapets lakseproduksjon.
Odd Eliasen er toppsjef hos Havsbrún, og er også en del av toppledelsen i Bakkafrost. Han er vokst opp i Fuglafjørður, og har lang tid på fabrikken.
– Neste år blir Havsbrún 60 år. I neste uke har jeg jobbet her i 37 år, forteller han til iLaks.
Snaut 800 millioner norske kroner
Under Eliasens ledelse er fabrikken i ferd med å gjennomføre sitt største løft.
– Situasjonen nå er at vi gjør den største enkeltinvesteringen noensinne. Den kommer til å ligge på en halv milliard danske kroner, opplyser han.
Med et bytteforhold mot norske kroner på 1,6 skulle tilsier det en investering på nærmere 800 millioner kroner.
Odd Eliasen er fabrikksjef hos Havsbrún. Han er også med i konsernledelsen til Bakkafrost. Her står han ved kaien til Havsbrúns fabrikk. Foto: Kjartan Aa Berge
Havsbrún har reist en ny 42 meter høy bygning, der de i disse dager skal begynne å installere maskiner. Den skal huse en ny produksjonslinje for fôr ved fabrikken.
– Da får vi én linje til, linje tre, som skal kunne klare å produsere 130.000 tonn mer, opplyser han.
Dermed kan de samlet sett produsere 275.000 tonn med fiskefôr i Fuglafjørður.
Eliasen legger til:
– Og i tillegg til selve bygget, har vi også tatt høyde for at alt man setter inn i bygningen skal man kunne bygge en fjerde linje. Og den blir jo mye billigere, siden man har gjort alt i forkant.
– Jeg antar at denne investeringen bare blir på 20 til 25 prosent av den investeringen man gjør nå, konstaterer han.
Til høyre ser vi det 42 meter høye nybygget som skal huse den tredje fôrlinjen til Havsbrún. Foto: Kjartan Aa Berge
Ny kai og mange tuneller
I den nye bygningsmassen har vil de sikre seg mye fleksibilitet.
– Først og fremst har vi sikret muligheten til å lagre mye mel. Vi har bygget ut tankkapasiteten med to nye tanker. Og i den nye fôravdelingen som vi bygger vil vi få 27 nye siloer. Det betyr at vi bygger ut og bygger fleksibilitet. Dermed vil vi også få muligheter for å kunne bruke andre råvarer enn dem vi bruker i dag, sier Eliasen fornøyd.
Tråleren en “Tróndur Í Gøtu” med 2.300 tonn kolmule ligger ved kai hos Havsbrún. Foto: Kjartan Aa Berge
Kolmulen kan fiskes på færøysk territorium i alle årets 12 måneder. Men hovedsesongen er fra november til januar, samt fra april og ut i juni måned.
– Vi ligger midt i Atlanteren med sine fordeler og ulemper. Kolmulen kan fiskes på færøysk territorium i alle årets 12 måneder, forklarer han.
– 80 prosent av fiskemelet til fôret vårt er fra kolmule. Og det har det vært i mange år, og ser ut til å fungere veldig godt for laksen vår. Og vi får gode KPI-er, altså lav fôrfaktor og høy vekst fra foret vårt. Så det fungerer godt, slår fabrikksjefen fast.
F.v.: Fabrikksjef Odd Eliasen hos Havsbrún i samtale med styreleder i Bakkafrost, Rúni M. Hansen. De er begge fra Fuglafjørður. Foto: Kjartan Aa Berge
Stor lokal verdiskapning I tillegg bygges det en ny kai på 10.000 kvadratmeter. Der har de planer om å bygge en lagerhall for fôr.
– Og så blir det slik at vi får disse 300 meter med ny kai, der eksportbåtene kan ligge på det ene siden og lokalbåtene på den andre. I tillegg kan vi ha en privat kai til råvarer og ingredienser som kommer inn, opplyser Eliasen.
Han bemerker:
– Derfor tror vi på at logistikken mellom disse to avdelingene er temmelig optimal. Ihvertfall på det området som vi er på. Og vi tror også at vi vil være ganske konkurransedyktige på dette i fremtiden.
Bakkafrost sin fôrfabrikk Havsbrún holder til i Fuglafjørður. Til høyre kan man skimte massene som skal bli til 10.000 kvadratmeter ny kai. Foto: Kjartan Aa Berge
Massene til det nye kaianlegget er hentet fra tuneller som er gravd ut bak kaianlegget i Fuglafjørður. Her har blant annet Havsbrún lagerhaller der de kan oppbevare inntil 40.000 tonn fiskemel. Naboen Bergfrost har egen kjøletunell i fjellet.
– Det er gjort en beregning på hva som blir generert på denne kaien. Og da kom man frem til at det omsettes for 5,5 milliarder danske kroner i året, rundt på kaien her, opplyser Havsbrún-lederen.
Fra en av de fem fjellhallene ved Havsbrún sitt anlegg. Hver av hallene, som er knyttet sammen med en tverrtunell, er 250 meter lange og kan oppbevare 8.000 tonn fiskemel. Fun fact: under et arrangement for bygdefolket i Fuglafjørður for ti år siden spilte et lokalt metalband konsert i en av hallene. Foto: Kjartan Aa Berge
Høyt marint innhold Havsbrún produserer et fiskefôr med høy andel marint innhold, sammenlignet andre produsenter. Selv om dette er ansett for å være en relativt dyrt, er det en viktig ingrediens i Bakkafrost merkevare. Ifølge nyansatt analytiker Henrik Longva Knutsen hos Pareto Securities, er ikke dette så overraskende.
– Det at de ligger der de ligger, gjør at de har en unik posisjon på den måten at alle fiskerne som går ut herfra kan spare drivstoff og tid ved å levere fisk her, heller enn å levere til Norge, sier han.
– Og når Bakkafrost står klare til å kjøpe, så har du en edge der, i tillegg til at de har en egen fôrproduksjon. Det er det jo ikke så veldig mange som har. Der er kun Mowi. Men Mowi må jo kjøpe inn fiskemel og fiskeolje, mens du her produserer det selv, påpeker Knutsen.
Han har merket seg at Bakkafrost har klart oppnå lavere fôrkonverteringsrate og dødelighet.
– Men så spørs det hvor mye som ligger igjen i et eventuelt prispremium fordi man benytter mer marint råstoff. Det er litt vanskelig å si hva som kan tilegnes den ene eller den andre delen av det. Men bildet er vel at du har en noe høyere pris og du har bygget et brand på det, oppsummerer Pareto-analytikeren.
Analytiker Henrik Longva Knutsen, Pareto Securities. Her fotografert under et besøk hos Bakkafrosts flaggskip “Bakkafossur”. Foto: Kjartan Aa Berge
Seniorforsker Ingrid Lein, og Gerd Marit Berge i bakgrunnen i forsøkshall for marin fisk på Sunndalsøra.
Forskere ved Nofima har sjekket hva karbondioksid i vannet har å si for utvikling av nyrestein hos regnbueørret i oppdrett. Det er en soleklar sammenheng, viser forskningen.
Kort sagt viser resultatet at jo høyere konsentrasjon av karbondioksid (CO2) det er i vann på settefiskstadiet, jo høyere andel av fisken får sykdommen nyrestein (også kalt nefrokalsinose). Det er også en klar sammenheng mellom konsentrasjon av karbondioksid og hvor alvorlig lidelsen blir.
I settefiskstadiet oppdrettes regnbueørret (og laks) i kar i ferskvann på land. Hvis tettheten av fisk er høy og vannutskiftingen lav, blir karbondioksidnivået høyt. Når fisken puster, tar den opp oksygen over gjellene og skiller ut karbondioksid. I praksis er det derfor alltid noe karbondioksid i vannet i et oppdrettskar.
Røntgenbilde av regnbueørret uten nyrestein (øverst) og med alvorlig nyrestein (nederst).
Det er viktig å holde konsentrasjonen så lavt at det ikke skader fisken, og Nofima har forskning som gir svar, fremgår det av en pressemelding.
Nyrestein Nefrokalsinose er en raskt økende nyresykdom hos laksefisk i oppdrett. Nyrene skal rense blodet, og er et av fiskens største bloddannende- og immunologiske organer. Når smolten settes ut i sjø med defekte nyrer, håndterer den utfordringene i sjø dårligere, selv om konsentrasjonen av karbondioksid der er svært lav.
Kirsi Hjelde tar røntgenbilde av laks.
− Det er usikkert hvor smertefullt det er, og når det blir virkelig alvor. Fisken kan se kjempebra ut på utsiden, men ha helt ødelagte nyrer, sier veterinær Kirsti Hjelde i Nofima. Hun har vært med på å videreutvikle røntgendiagnostikk som gjør at man kan avdekke nyrestein på levende fisk på karkanten.
Det har lenge vært antatt at karbondioksid har effekt på utvikling av nefrokalsinose, og en generell anbefaling til oppdrettere er å ha under 15 milligram karbondioksid per liter vann i settefiskanlegg, men anbefalingen har ikke vært godt nok dokumentert. Nå viser Nofimas forskning at 13 mg CO2/l vann gjør at fem prosent av regnbueørreten utvikler nyresten. Når fisken ble oppdrettet i vann med 26 mg CO2/l, utviklet mer enn 40 prosent av fisken nyresten.
– Våre resultater viser at CO2-verdier på 13 mg/liter og over øker risikoen for nefrokalsinose hos regnbueørret, sier Ingrid Lein i Nofima.
– Omfanget og alvorlighetsgraden av nyrestein stiger jevnt når konsentrasjonen av CO2 øker. Lein er nøye med å presisere at hun ikke tror karbondioksid er eneste årsak til nefrokalsinose hos regnbueørret, men at det åpenbart er en svært viktig årsaksfaktor.
− For laks vet vi at bildet er mer sammensatt, men det er all grunn til å tro at karbondioksid er en viktig del av årsaksbildet også hos laks, sier hun.
Metoden er nøkkelen til mer kunnskap Bak de konkrete resultatene fra forskningen ligger det metodeutvikling som startet i regi av CtrlAQUA (et SFI – senter for forskningsdrevet innovasjon) for noen år siden. Nofima har nå videreutviklet metoden gjennom forsøk ved forskningsstasjonen på Sunndalsøra.
Andre Meriac
− Vi har nå et modellsystem hvor vi klarer å indusere nyrestein hos regnbueørret og måle effekten på fisken. Med dette oppsettet blir det lettere å undersøke andre risikofaktorer, interaksjoner og tiltak mot nyrestein hos oppdrettsfisk, forteller André Meriac i Nofima.
Han håper oppdrettsnæringen vil grave dypere i årsakene til nefrokalsinose, og er klar til å bistå med å avklare årsaker og bidra til friskere oppdrettslaks i kommersielle anlegg.
Røntgen måler effekten For å måle effekten av ulike behandlinger, bruker Nofima røntgen på levende fisk i stor skala. Med røntgen kan forskerne se nyresteinene, som er krystaller i nyrene. Tidligere har diagnostikken vært begrenset til uttak av vevsprøver og avliving av fisken for å studere nyret.
− Med røntgen slipper vi å skade fisken. I dette forsøket tok vi røntgenbilde av alle individene før de ble satt i sjø, og vil ta nye røntgenbilder ved avslutning av forsøket for å se hvordan behandling i settefiskstadiet har påvirket hvordan fisken klarte seg i sjø, sier Hjelde.
Forskningen er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF), og er et samarbeid mellom Nofima og flere industriaktører i oppdrettsnæringen.
