Større smolt og tett samarbeid gir resultater for Mowi i Flekkefjord

Det er 11 mærer til sammen på Mowi-lokaliteten Pinnen utenfor Flekkefjord. Til sammen skal det settes ut 1,8 millioner smolt på anlegget i 2025. Dronefoto: Mats Mørk

Utenfor Flekkefjord er Mowi alene om å drive oppdrett. Det gir en unik mulighet til å koordinere driften av de fem lokalitetene i området, forteller driftsleder for lokaliteten Pinnen, Vegard Hanssen.

Sørlandsidyllen er til å ta og føle på når iLaks besøker et av Mowis sjøanlegg i Flekkefjord-området en stille junidag. Været er varmt, sjøen rolig og måkeskrikene blander seg med lette bølgeskvulp opp mot båtskroget.

Det er ikke så galt å jobbe på sjøen i slike forhold, forteller Hanssen, mens han legger båten forsiktig til ved oppdrettslokaliteten Pinnen. Sammen med fire andre driftsledere koordinerer han Mowis lakseproduksjon i området, som produserer rundt 25.000 tonn per generasjon.

– Det som er unikt med Mowi Flekkefjord er at vi er helt alene her ute. Det gir oss et veldig godt samarbeid mellom de forskjellige anleggene og driftslederne, og vi styrer området selv. Da kan vi for eksempel gjøre en felles brakklegging av hele området i en måned én gang i året. Det gjør veldig mye for å øke biosikkerheten, og forhindre utbrudd av sykdom og lakselus, sier Hanssen.

Les også: Perlesnormanet truer Mowi-anlegg på Sørlandet

– Større smolt gir en større verdi
Til sammen opererer oppdrettsgiganten fem lokaliteter utenfor Flekkefjord: Pinnen, Skipningsdalen, Napp, Salvågvika og Buksevika. Til sammen vil det bli satt ut rundt 6,9 millioner smolt fordelt på anleggene i år.

Vegard Hanssen, driftsleder Mowi Flekkefjord lokalitet Pinnen. Foto: Mats Mørk

– Her på Pinnen skal vi sette ut 1,8 millioner smolt. Vi har 11 mærer til sammen, og akkurat nå er syv av dem fylt med fisk, de fire siste vil bli fylt i begynnelsen av juli. Vi har redusert biomassen i mærene litt, til rundt 157.000 fisk i hver, forteller Hanssen.

De fem lokalitetene i området har tatt imot postsmolt fra Mowi-anlegget på Fjæra i Etne kommune siden 2021.

Da var gjennomsnittsvekten på rundt 350 gram, nå er den oppe på cirka 700 gram. Det har redusert tiden på produksjonssyklusene betraktelig, sier han

– Mowi jobber med en postsmolt-strategi over hele landet. På den måten har vi redusert syklusene per generasjon fra 24 måneder og ned til 16. Vi jobber for å få dem ned til 11 måneder.

– Vi mener at større smolt vil gi en større verdi, og redusere lusepresset og smitterisikoen. Det har resultert i en lavere dødelighet, så vi har sett at strategien har hatt effekt. Det er veldig spennende.

Mærene på Pinnen inneholder rundt 157.000 fisk. Dronefoto: Mats Mørk

Analyserer sine egne vannprøver
Fra kontrollrommet har Hanssen god oversikt over hele anlegget. Fem skjermer viser livebilder fra mærene, både over og under vann.

Det har blitt mindre å gjøre på Pinnen etter at Mowi etablerte en felles fôringssentral på Hjelmeland, som har ansvar for hele region sør, som strekker seg fra Flekkefjord i PO1, til Bergen i PO3. Det er driftslederen takknemlig for:

– På Hjelmeland sitter den en svært kompetent gjeng og følger med på kameraene og fôrer all fisken i region sør. Vi har et tett samarbeid med dem, og kommuniserer med dem daglig over radio. Vi ser på dette som veldig positivt, og det gir oss flere ressurser til andre oppgaver som vedlikehold og daglig drift.

Kontrollsenteret på Pinnen. Foto: Mats Mørk

Når iLaks besøker er det kun to ansatte ute på anlegget, inkludert Hanssen. Til sammen har Mowi åtte ansatte på lokaliteten, og 40 totalt i Flekkefjord-området, inkludert syv lærlinger.

Pinnen er utstyrt med et enkelt laboratorium, og de ansatte analyserer sine egne vannprøver på lokaliteten.

– Vi har veldig god kontroll på algesituasjonen her ute. Vi tar prøver en gang i uken på to av lokalitetene her ute og kan analysere dem selv. Da kan vi få prøvesvarene på minutter eller timer, i stedet for å måtte sende dem avgårde, sier Hanssen.

Les også: Oppdaget størje med fôringskamera på bunn av not

Bildet viser en alge sett gjennom mikroskopet på lokaliteten. Foto: Mats Mørk

Lang tradisjon for oppdrett
Lokalitetene utenfor Flekkefjord inngår i en omfattende satsning fra Mowi i regionen.

– Vi har 350 ansatte i ti forskjellige kommuner i region sør, som strekker seg fra Flekkefjord til Bergen. Dette inkluderer 29 matfiskanlegg, to lukkede postsmolt-anlegg i sjø, et rensefiskanlegg, to RAS postsmolt anlegg, fire gjennomstrømningsanlegg for smolt og et slakteri. I tillegg har vi en ny lokalitet i prosjekteringsfasen.

Hanssen forteller at det er en lang tradisjon for fiskeoppdrett i Flekkefjord.

– Det har vært fiskeoppdrett i dette området siden starten av 80-tallet, så det er veldig mye kompetanse og erfaring her ute. Min bestefar og brødrene hans var faktisk med på å starte opp et av anleggene her ute, så det har gått i arv.

Fôrflåten på lokaliteten Pinnen utenfor Flekkefjord. Dronefoto: Mats Mørk

Mowi har temmet sin tøffeste lokalitet på Færøyene

Mowi sin lokalitet Sandsvág ved Sandoy på Færøyene. Foto: Mowi

De brukte syv år på å få orden på den. Nå har de hatt to fiskeutsett uten lus.

Det er god aktivitet på Mowi sitt slakteanlegg på Strendur på Færøyene. En trailer merket «Rinka»-logoen, Mowis færøyske merkevare, rygger inn til terminalen. Og to tankbiler fylt med nybløgget laks er i ferd med å laste den av.

På Færøyene er Mowi det minste av de tre oppdrettsselskapene som driver der. De har en årlig produksjon på 15.000 tonn. Både Bakkafrost og Hiddenfjord produserer mer.

Ifølge Mowis plassjef på Færøyene, Hans Jakup Mikkelsen, har de god dreis på driften.

– Det går bra med oss. Vi har god biologi, og det er det aller viktigste, mener jeg. – For det første har man god kontroll på dødeligheten. Dernest har vi god vekst på fisken, og lav fôrfaktor, sier han til iLaks.

Skjebnefellesskap
Mowi fikk kjøpt anlegget på Strendur fra Bakkafrost etter at de hadde etablert sitt nye anlegg på Glyvrar på motsatt side av Skálafjørður.

– Vi samarbeider mye, selv om vi er konkurrenter. Samarbeidet med Bakkafrost er fint, sier Mikkelsen og utdyper:

– De kjøper smolt av oss av og til, og vi kjøper alle våre flamingokasser fra dem. Og så har de optilicere til lus, som vi leier av og til.

Havstrømmene går nordover langs Færøyene, før de vender rundt mot øst, går sørover og rundt mot nord igjen. Siden strømmene sirkulerer rundt øyriket, er det særlig viktig at de samarbeider for å ha kontroll på lakselusen.

– Vi er alle gjensidig avhengig av hverandre, og derfor må vi samarbeide om lus og være enige om det.

Hans Jakub Mikkelsen er Mowis øverste sjef på Færøyene. Foto: Kjartan Aa Berge

Bølger på opptil 18 meter
På Færøyene drifter Mowi de tre lokalitetene Fossá-Haldórsvík, Oyndarfjørður-Hellurnar og Sandsvág. De to førstnevnte ligger i nordvest og nord. Lokaliteten i Sandsvág ligger ved en av de sydlige øyene, Sandoy, og er vestvendt.

– Da vi uttrykte ønske om den lokaliteten, var det ingen som trodde på det ville kunne fungere. Men vi tok den, og har jobbet med den i hele syv år, forteller Mikkelsen.

I starten lyktes ikke de ikke så godt. På Færøyene er det vestavinden som gjør mest skade og Sandsvág lå utsatt til. Like utenfor kan bølgehøyden bli opp til 18 meter.

– Først så prøvde vi med tre merder og deretter gikk vi opp til seks merder. Og nå er vi på elleve. Det er maksimalt. Da er det ikke mer plass til mer, før vi kommer ut i de høye bølgene, fastslår han.

Slakteriet på Strendur. “Rinka” er Mowis varemerke på atlantisk laks fra Færøyene som går til det amerikanske markedet. Foto: Kjartan Aa Berge

Prøving og feiling
Merdene de benyttet i starten var ikke de største. De merket at det utstyret ikke var tilpasset de tøffe forholdene.

– Vi prøvde med 120-meter (i omkrets) merder, men de var altfor små. De lå dessuten langt ute, hvor det var høye bølger. Men det fungerte ikke, sier han.

Som en følge av disse erfaringene innså de at de måtte gjøre noen tøffe valg.

– Så vi stoppet opp og bestemte oss får å kjøpe 200-meters merder. Det er nemlig bare to bølger i en slik, og den er mer stabil. I tillegg flyttet vi den inn, slik at vi ikke lå i de verste bølgene. Der var bølgene nede på fire til seks meter som maksimum, forklarer Mikkelsen.

Grepet med større merder og bedre skjerming viste seg å fungere.

– Det er stadig en utsatt lokalitet, men nå har vi fått den til å fungere godt i to årganger. Og der er lav dødelighet og ingen lus. Riktignok vet vi ikke hvorfor, men det er ingen lus, opplyser han.

Ikke som i Hardangerfjorden
Mikkelsen utelukker ikke at en viktig årsak til at det ikke er lus er at Sandsvág-lokaliteten er skjermet fra havstrømmene.

– Det kan også være at lokaliteten ligger langt nok inne slik at strømmen går forbi, sier han og bemerker:

– Og så er det heller ingen forurensning fordi det ofte er storm og høye bølger som skifter ut vannet.

Mikkelsen trekker også frem et annet forhold som han tror kan ha betydning for de gode resultatene. Det er ikke så dypt der.

– Der lokaliteten ligger er det en sjødybde på kun tyve meter. Nøtene er 14 meter dype. Dette er ikke som i Norge. Der er jo Hardangerfjorden nesten 1.000 meter dyp, påpeker Mowis sjef på Færøyene.

Lokaliteten Sandsvág ved Sandoy ligger vakkert til om sommeren, men er utsatt om vinteren. Foto: Mowi.

Tomtekupp i Hardanger: Han advarte andre om salg, men gründeren valgte likevel å selge BioFish-aksjer

Ole Fredrik Skulstad, gründer i BioFish. Foto: BioFish

Aksjene skaffet Ole Fredrik Skulstad seg gjennom en forbløffende eiendomshandel.

I begynnelsen av juni tikket det inn et bud på den børsnoterte smoltleverandøren BioFish. Byder var Langøylaks Holding 2. Gründeren Ole Fredrik Skulstad la ikke fingrene imellom da han karakteriserte oppkjøpsbudet. “Røverkjøp og ran på høylys dag,” kalte han det. 1,77 kroner per aksje i settefiskanlegget BioFish var altfor lavt, mente Skulstad.

Like før helgen løp tilbudsperioden på BioFish ut. Opptellingen viser at Langøylaks Holding 2 har fått hånd om 79,1 prosent av aksjene i BioFish i budperioden. Budfristen har forøvrig i dag blitt forlenget til 27. juni.

På en oversikt over selgende investorer, som iLaks har fått innsyn i, fremgår det at Ole Fredrik Skulstad har solgt 154.317 aksjer.

Tomtekjøp
Skulstad bekrefter aksjesalget overfor iLaks.

– Fordelt til andre som skulle ha en andel av aksjene som jeg fikk ut av Monaco Invest, opprinnelig avtale på aksjefordeling. Vi var flere aksjonærer på de aksjene som jeg fikk ut av Monaco Invest, forklarer han.

Les også: Takstmannen lastet opp med BioFish-aksjer – før taksten var skrevet

Den andre aksjonæren i Monaco Invest er Ole Fredrik Skulstads bror, Torbjørn Skulstad. Monaco Invest eier 60 prosent av BioFish Aquafarm. De resterende aksjene var eid av tidligere BioFish-styreleder Morten Harsvik gjennom investeringsselskapet Yme Holding.

BioFish Aquafarm ble dannet for å kjøpe ut tomten som smoltanlegget står på, et jordbruksområde på Ljones, ved Tørvikbygd i Hardanger.

BioFish’ smoltanlegg på Ljones i Hardanger – før oppgradering. Arkivfoto: BioFish

– Hva var leien for tomten? 100.000 kroner?

– Den var i hvertfall 150.000 kroner. Dette er jo ni år siden. Men det er Torbjørn og Morten Harsvik som har styrt med dette, sier Ole Fredrik Skulstad.

Økt leie
BioFish Aquafarm kjøpte tomten for tre millioner kroner av grunneier Jostein Ljones. Deretter ble tomten leid ut til børsnoterte BioFish Holding – til en vesentlig høyere leie. Eiendomsselskapet BioFish Aquafarm fikk nå leieinntekter på 2,4 millioner kroner årlig. Skulstad-brødrene og Morten Harsvik satt på begge sider av bordet.

Deretter skulle BioFish Aquafarm selge tomten. Heller ikke denne gangen var det lagt inn noen rabatt.

I notene i årsrapporten til BioFish Aquafarm, for 2023, fremgår det at “BioFish Aquafarm deltok i emisjonen i BioFish Holding hvorav en gjeld på 2,5 millioner kroner er blitt konvertert til aksjer i BioFish Holding. I tillegg holder selskapet på med en restrukturering av tomten for å overføre denne til BioFish Holding gjennom et aksjesalg. Fisjonssalget gjennomføres i 2024 etter en avtale mellom partene.”

Salget ble formalisert via en børsmelding 6. desember 2024. Der fremgikk det at BioFish Aquafarm hadde solgt tomten. Oppgjøret var 8,55 millioner aksjer og 8,55 warrants i BioFish Holding, samt nedbetaling av gjeld på fire millioner kroner.

Verdihopp
Det gjeldende bud på smoltselskapet verdsetter jordbrukseiendommen på Ljones til 23,1 millioner kroner. Tomten hadde nær åttedoblet sin verdi.

“Tomteverdien basert på leien er ca 33 000 000,- , men av forsiktighetshensyn
settes verdi på tomt til kr. 15 000 000,-,” skrev takstmann og BioFish-aksonær Rune Løseth i sin takst datert 10. oktober 2023.

Ideen med et såkalt “sale-leaseback” er få ned kapitalkostnaden. For de mange aksjonærene i BioFish Holding gikk kapitalkostnaden i dette tilfellet kraftig opp.

– Det er sånn gründerne har fått verdien igjen. Men det er Torbjørn og Morten som har styrt med dette. Jeg har jobbet med produksjonen, forklarer Ole Fredrik Skulstad.

– Det kommer fra det ble gjort opp mellom Monaco og Aquafarms. Og så måtte jeg viderefordele. Derav har det vært noen aksjer hos meg.

BioFish’ produksjonshall for postsmolt på Ljones. Foto: Aslak Berge

Hardingsmolt vokser videre: – Vi har noe ledig fisk for 2025 og 2026

Frode Sandven, daglig leder i Hardingsmolt. Foto: Tina Totland Jenssen

Nå har eierne skutt inn mer egenkapital og er godt i gang med utvidelse i Tørvikbygd.

Smoltprodusenten med hovedsete i Tørvikbygd i Hardanger omsatte for 242,4 millioner kroner i fjor. Dermed økte de omsetningen med 26,9 millioner kroner sammenlignet med året før.

Virksomheten økte også driftsresultatet. Det ble på 64,5 millioner kroner, og driftsmarginen bedret seg til 26,6 prosent.

Daglig leder Frode Sandven legger ikke skjul på at han er fornøyd med det de oppnådde i fjor.

– De siste årene har det gått veldig bra biologisk, og den gode biologien er gjenspeilet i økonomien, kommenterer han i en SMS til iLaks.

Ni år med vekst
Ifølge Sandven har smoltpodusenten nå vokst i ni år.

– Det har vært en gradvis økende omsetning siden 2015 etter en strategisk satsing på å produsere større fisk i et sikret brakkvannsmiljø på land og i lukket teknologi i sjø, påpeker han og legger til:

– For å håndtere en slik teknisk krevende produksjon har vi opparbeidet oss solid intern kompetanse, og forbedret våre rutiner for å håndtere samspillet mellom teknologi og biologi på en god måte.

Hardingsmolt er eid på 50/50-basis av Fremskridt Laks og Kobbevik og Furuholmen. Settefiskselskapet sysselsatte 31 årsverk i fjor.

Hardingsmolt sitt anlegg i Tørvikbygd. Foto: Aslak Berge

Kremmer
Ved årsskiftet hadde Hardingsmolt en egenkapital på 202,8 millioner kroner. Egenkapitalen økte med 89 millioner kroner fra året før. I tillegg til påfyll fra årets drift har eierne skutt inn 50 millioner kroner i frisk egenkapital.

Med en totalkapital på 506,3 millioner kroner hadde selskapet en egenkapitalandel på 40,1 prosent per 31. desember i fjor.

– Vi er godt i gang med utbyggingen i Tørvikbygd, og resultatet er dermed investert i utvikling av videre drift, sier Sandven.

Han skyter inn:

– Vi har noe ledig fisk for 2025 og 2026, så både nye og gamle kunder er velkomne til å ta kontakt.

Hardingsmolt 2024 2023 Endring
Omsetning 242,4 215,5 12,5 %
EBIT 65,5 50,1 28,7 %
Resultat før skatt 50,1 35,7 40,3 %
Driftsmargin 26,6 % 23,2%
Alle tall i millioner kroner

 

Omsetningen falt og driftsresultatet ble halvert for Thermo Service

«Hordafjell». Foto: Tina Totland Jenssen

Resultatet før skatt trakk ytterligere ned.

Rederiet på Austevoll omsatte fjor for 60,8 millioner kroner. Det er en nedgang på 6,4 millioner kroner fra året før.

Driftsresultatet endte på 10,8 millioner kroner. Det ga en driftsmargin på 17,8 prosent. Driftsresultatet var 11,5 millioner kroner svakere enn i 2023, noe som er en halvering.

Rederiet eier båtene “Hordafjell og “Hordagut”. I tillegg leaser de bløggebåten “Hordabas”.

“Hordagut” tungt lastet med fisk. Foto: Aslak Berge

Ved utgangen av fjoråret hadde selskapet en egenkapital på 53,8 millioner kroner og en totalkapital på 130,4 millioner. Det ga en en egenkapitalandel på 41,3 prosent. Selskapet hadde en kontantbeholdning på ti millioner kroner ved årsskiftet.

Rederiet, som i fjor sysselsatte 22 årsverk, eies i sin helhet av Austevoll-oppdretter Kobbevik og Furuholmen.

Det er rettet en henvendelse til daglig leder Ingebrigt Landa. Landa er utleid som daglig leder for selskapet fra Kobbevik og Furuholmen.

Thermo Service 2024 2023 Endring
Omsetning 60,8 67,2 – 9,5 %
EBIT 10,8 22,3 – 51,6 %
Resultat før skatt 6,9 17,4 – 60,3 %
Driftsmargin 17,8 % 33,2 %
Alle tall i millioner kroner

 

Langøylaks sikret seg 79,1 prosent av BioFish-aksjene – og forlenger budfristen

BioFish' anlegg på Ljones i Hardanger. Foto: Aslak Berge

Magrere fangst enn byderen håpet på.

I begynnelsen av juni ble det kjent at Langøylaks Holding 2, holdingselskapet bak Austevoll-oppdretter Langøylaks, la inn bud på alle aksjene i den børsnoterte settefiskprodusenten BioFish Holding. Budet var på 1,77 kroner per aksje og 47 øre per warrant.

Les også: Oppkjøpsbud på BioFish – og styret gir sin støtte

Gitt den beskjedne budpremien relativt til siste omsetningskurs, samt at aksjen i tilbudsperioden har vært handlet under budnivået, var det knyttet spenning til hvor mange aksjer byderen fikk hånd om. Byderen har varslet 90 prosent aksept som en betingelse for tilbudet.

Fredag utløp budperioden.

Les også: Takstmannen lastet opp med BioFish-aksjer – før taksten var skrevet

Mandag morgen opplyser BioFish at Langøylaks har sikret seg 79,1 prosent av selskapets utestående aksjer.

“Fullføring av tilbudet er betinget av oppfyllelse eller fraskrivelse fra tilbudsgiver vanlige sluttbetingelser, inkludert, men ikke begrenset til, aksjonærer og tegningsretter som representerer mer enn 90 prosent av aksjene på fullt utvannet basis som har akseptert tilbudet,” skriver BioFish.

Det opplyses videre om at akseptperioden for tilbudet er forlenget til 27. juni.

BioFish-aksjen omsettes mandag morgen på kurs 1,73 kroner.

Høy lakseeksport, men det fôres mer enn det slaktes

Undervannsfôring. Foto: Børre Aasbø

Store avvik i biomassetallene til Akvafakta og Fiskeridirektoratet.

Første halvår har vært preget av uvanlig høye eksportkvantum og fallende laksepriser. Mai var definitivt ikke noe unntak.

I løpet av mai ble det eksportert 127.935 tonn laks (målt i helfiskekvivalenter) – opp hele 35 prosent fra mai i 2024. Det viser Sjømat Norges Akvafakta-rapport for mai.

Samtidig er fôrsalget enda høyere, målt i volum, enn laksesalget. Det ble nemlig solgt 155.162 tonn fiskefôr i løpet av måneden. Det er en oppgang på 14 prosent fra mai ifjor.

Akvafakta har beregnet en stående laksebiomasse, fisken som svømmer i merdene, på 782.909 tonn ved utgangen av mai. Det er vesentlig lavere enn hva Fiskeridirektoratet rapporterte i forrige uke. Sistnevnte presenterte en biomasse på 841.838 tonn.

– Bakgrunnen for det avviket mellom Akvafakta sine tall og Fiskeridirektoratet er at de oppgir levende vekt og vi benyttet rund vekt (WFE). Vår kilde er Fiskeridirektoratet, så det er utgangspunktet de samme tallene. Men vi prøver å holde oss til rund vekt, både for biomassetall og eksporttall, forklarer fagsjef i Sjømat Norge, John Arne Grøttum, til iLaks.

Saken er oppdatert med kommentar fra Grøttum. 

Biomassetallene ifølge Akvafakta

Østerbø Solutions snudde resultatet

Foto: Østerbø Solutions

Etter eit krevjande 2023, prega av tap grunna konkursar hos kundar, leverer Østerbø Solutions eit betre resultat for 2024.

Omsetninga blei på 167 millionar kroner og EBIT på 5,2 millionar kroner. 

– Vi har gjort meir av det vi er gode på, og vi har dyktige folk som har stått på i ei tid med store endringar. Det er årsaka til at vi no ser ei positiv utvikling, seier administrerande direktør Ketil Tømmernes i ei pressemelding.

I omstillinga i 2024 har marknadsposisjon Østerbø har innan reservekraft og sikker strømforsyning vore viktig for å sikre både aktivitet og lønsemd.

Med nye kundar og eit større nedslagsfelt i marknaden er utsiktene positive.

– I vekstfasen vi er inne i no, er det avgjerande å halde fram med kontinuerleg forbetring, understrekar Tømmernes.

Lovende for fiskeslam – som gjødsel

Forskerne Astrid Nesse og Eva Brod ved Nibio har vært engasjert i prosjektet Sea2Land. Her med ulike typer fiskeslam og en pelletert gjødsel som inneholder fiskeslam.

Det nylig avsluttede EU-prosjektet Sea2Land har vist at fiskeslam har stort potensial som råvare i organisk gjødsel. Potensialet er imidlertid langt fra utnyttet, blant annet på grunn av regelverk som begrenser bruken samt et behov for å sikre gjødselkvaliteten.

Gjennom det fireårige EU-prosjektet Sea2Land har forskere finkjemmet Europa for biprodukter fra fiskeri og akvakultur for bruk i biobasert gjødsel. Bakgrunnen er Europas enorme underskudd på gjødselråvarer. Det importeres blant annet mer enn tre millioner tonn gjødsel årlig fra Russland og Marokko. Målet for Sea2Land har vært gjennom pilotprosjekter å vise at marine råvarer kan bidra til økt produksjon av biobasert gjødsel (BBF) og dermed støtte opp under bærekraftig vekst i jordbruket.

Prosjektet har engasjert 27 institusjoner fra 11 europeiske land som alle har bidratt til å identifisere ulike gjødselråvarer og undersøke hvordan disse kan bli til verdifulle produkter. Totalt ble det fremstilt 22 ulike biobaserte gjødselprodukter som er blitt evaluert med hensyn til kvalitet, inkludert gjødseleffekt i drivhusforsøk og feltforsøk, påvirkning på jordas pH, mineraliseringshastighet etc. I Norge har NIBIO og Grønn Gjødsel vært engasjert, blant annet med fiskeslam hentet fra Bremnes Seashore. Dette slammet er behandlet med tørketeknologi utviklet av Sterner.

En sammenligning av ulike biprodukter fra fiskeri og akvakultur viser at fiskeslam fremstår som særlig lovende. Det produseres i store og økende mengder, har et høyt innhold av fosfor og nitrogen, og egner seg godt i kombinasjon med andre organiske gjødselråvarer. Med skjerpede krav til rensing av avløpsvann og økt etablering av landbasert oppdrett vil mengden fiskeslam øke i mengde. Det dreier seg om hundretusener av tonn med organisk råstoff årlig som i dag i stor grad betraktes som et avfallsproblem for oppdrettsnæringen, til tross for ulike planer om utnyttelse. 

Fiskeslam har de siste årene hatt en opptur som ingrediens i Grønn Gjødsels hybridgjødsel, som er en blanding av organisk og mineralsk gjødsel. Denne typen gjødsel ble særlig attraktiv i konvensjonelt jordbruk da prisene på mineralgjødsel var vært svært høye, på grunn av krig og uro i verdensmarkedene. De siste par årene har prisene på mineralgjødsel normalisert seg og etterspørselen etter hybridgjødset har gått ned. Som følge av dette hoper fiskeslam seg nå opp i lager hos blant andre Grønn Gjødsel og hos settefiskanleggene, det går til forbrenning, biogassproduksjon etc., uten å skape nevneverdige verdier. 

Dette til tross for at vekstforsøk i Sea2Land prosjektet viste at fiskeslam kan ha god gjødseleffekt, forutsatt at det kombineres med andre gjødselråvarer. Man må imidlertid være klar over at organisk gjødsel har en annen virkemåte enn mineralgjødsel. Bare en brøkdel av nitrogenet er umiddelbart tilgjengelig for plantene. Resten, det organiske nitrogenet, må først mineraliseres av jordas mikroorganismer før plantene kan ta det opp. 

Det er mye som tyder på at mengden fôrrester i slammet har stor betydning for gjødseleffekten. Jo mer ufordøyd fôr, desto mer nitrogen kan jordas mikroorganismer frigjøre. Dermed bestemmes i stor grad fiskeslammets gjødselkvalitet av andelen fôrrester. På den annen side vil fiskeslam med lavt innhold av fôrrester og høy andel avføring ha positive langtidseffekt på jordhelsen. Generelt vil bruk av biobasert gjødsel over tid bidra til en mer muldrik jord som tåler tørke bedre, reduserer erosjon og gir plantene bedre vekstbetingelser med dagens fuktige klima.

Mesteparten av fosforet i fiskeslam er heller ikke umiddelbart tilgjengelig for planter. Dette skyldes at fisken lar store deler av det tungt fordøyelige fôret, inkludert fosformineraler, passere gjennom fordøyelsessystemet. Resultatet er at fosforet i slammet i stor grad foreligger i tungt løselige former, bundet til kalsium.

Den største utfordringen på kort sikt er imidlertid at fiskeslam ikke er tillatt brukt i økologisk landbruk, og at det i Europa, men unntak av Norge, heller ikke er godkjent for bruk i konvensjonelt landbruk. Det betyr at fiskeslam ikke kan benyttes der det oppstår og være til størst nytte. I stedet går det i dag hovedsakelig til forbrenning, biogassproduksjon eller eksport til land i Østen, hvor regelverk er mindre strengt enn i Europa.

Det jobbes nå for å få fiskeslam godkjent for bruk i konvensjonelt landbruk over hele Europa, som et første steg. På lengre sikt er målet å åpne for bruk i organisk landbruk. Da vil fiskeslam kunne bli en interessant gjødselråvare for produsenter som for eksempel Grønn Gjødsel. For at fiskeslam skal kunne godkjennes som råvare under EUs gjødselregelverk, er det behov for mer dokumentasjon på gjødseleffekt og risikovurdering ved bruk.