Mattilsynet avdekket avvik hos Cermaq

Brønnbåten "Dønnland", ved Cermag Steigen. (Foto: Steve Hernes).

Tilsynet har gjennomført systemrevisjon hos oppdrettsselskapet. I tillegg til avvikene er det også avdekket to forbedringspunkter.

Det fremgår av revisjonsrapporten at Cermaq har forbedringspunkt knyttet til planer og tiltak for å nå overordnede mål, samt til tilhørende konkrete og evaluerbare delmål.

Videre har Mattilsynet påpekt forbedringsmuligheter knyttet til systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt.

Avvikene er relatert til risikovurdering, planer og tiltak, samt avvikshåndtering.

Risikoredusering og lusetiltak
Det første avviket som Mattilsynet avdekket beskriver at Cermaq har mangler knyttet til hvordan planer og tiltak utarbeides for å redusere risikoforholdene.

Mattilsynet mener at det uklart hvordan selskapet prioriterer og iverksetter tiltak for å redusere kartlagte risikoforhold og ivareta god fiskehelse og -velferd. De mener også at det er uklart hvordan tiltak kommuniseres ut, og hvor godt de gjenspeiles i prosedyrer.

Gjentagende hendelser knyttet til fiskehelse og -velferd, som selskapet hadde tilstrekkelig kunnskap til å kunne forebygge, kan tyde på at fiskehelse- og velferdshensyn ikke er gitt nødvendig prioritet, påpekes det.

Mattilsynet har følgende eksempler på observasjoner som underbygger avviket:

  • Cermaq hadde et høyt antall luseoverskridelser høsten 2024. En av årsakene skal ha vært forsinket iverksetting av tiltak.
  • Oppdrettsselskapet har utvidet sin behandlingskapasitet med én ny brønnbåt, og økt antall luselasere, men har ikke dokumentere hvilke konkrete endringer som er innført for å sikre raskere respons og iverksetting av tiltak.

Synliggjøring av læring
Avvik nummer to var knyttet nettopp mot avvikshåndtering.

“Selskapet kan ikke vise hvordan avvik benyttes systematisk i selskapets forbedringsarbeid, inkludert rotårsaksanalyser og læring på tvers”, grunngir tilsynet.

Som eksempler har Mattilsynet trukket frem følgende forhold:

  • Analysene bærer preg av å være beskrivelser av hendelsesforløpet, fremfor en vurdering av årsaksforhold.
  • Rotårsak velges blant ulike samlekategorier («Nivå»), som for eksempel «Infeksjonssykdommer/sopp/parasitter» eller «Miljø». Det er uklart hvordan denne inndelingen muliggjør riktig identifisering, aggregering og trendanalyse av de ulike årsakene.
  • Cermaq har hatt flere tilnærmet like hendelser i 2024-2025. Det fremkommer ikke hvordan avvikene er blitt systematisk behandlet for kontinuerlig forbedring.
  • Generasjonsevalueringer har ikke ført til nødvendige forbedringstiltak for kommende utsett, selv om rotårsak fremstår som identifisert (Ytre Koven G22-G24).

Produksjonsfisk
Bakgrunnen for Mattilsynets systemrevisjoner er at det i fjor døde 57,8 millioner laks i norske oppdrettsanlegg. Av det totale antallet slaktet laks i fjor ble 17,5 prosent nedklassifisert til produksjonsfisk. Dette er en økning på 12,3 prosentpoeng siden målingen startet i 2018. Produksjonsfisk er fisk med sår, misdannelser, grove behandlingsfeil eller indre kvalitetsfeil.

Mattilsynet mener at det er rimelig å anta at fisk som blir klassifisert som produksjonsfisk har hatt dårlig velferd. Behandling og sykdom er to bakenforliggende årsaker til velferdsutfordringer og et høyt antall produksjonsfisk.

Revisjon av oppdrettsselskapene på systemnivå er ett av verktøyene Mattilsynet benytter for å påse at regelverket etterleves i havbruksnæringen. Etter planen skal 12 selskap revideres i løpet  i år.

iLaks har sendt en henvendelse til Cermaq for en kommentar til Mattilsynets rapport.

Produksjonsfisk (prosent) i perioden uke 1, 2018 til og med uke 21, 2025 for Cermaq Norway og Cermaq Norway Salmon. Kilde: Mattilsynets datagrunnlag for innrapporterte slaktemeldinger. Grafikk: Mattilsynet

Emilsen Fisk går for nok et solkraftverk fra Alotta: – Dieselaggregatet har knapt vært i bruk

Flytende solkraftverk fra Alotta. Foto: Alotta

Etter kun noen ukers drift er resultatene så gode for verdens nordligste flytende solkraftverk at Emilsen Fisk nå bestiller sitt andre anlegg fra Ålesund-baserte Alotta.

Løsningen har i perioden gjort det mulig å dekke 90 prosent av strømforbruket med solenergi og batteri alene.

Det skriver Alotta og Emilsen Fisk i en pressemelding.

– Vi var spente på hva solkraft kunne levere i praksis – og svaret kom raskt. Dieselaggregatet har nærmest stått stille. Det er stille på anlegget, på den aller beste måten. Vi får både lavere kostnader, mindre utslipp og en bedre arbeidshverdag. Derfor bestiller vi nå anlegg nummer to, sier Roy Emilsen, daglig leder i Emilsen Fisk.

Les også: Emilsen Fisk fikk gevinst på 61 millioner kroner etter salg av SalMar-aksjer

Grønn energi til havbruk
Alotta utvikler og leverer grønne energisystemer, med spesialisering innen flytende solkraft. Med teknologi utviklet for maritime forhold og driftssikre løsninger som kombinerer sol og batteri, leverer selskapet strøm til fôrflåten – uten behov for landstrøm eller kontinuerlig dieseldrift.

Kari-Elin Korsnes Hildre, CEO i Alotta. Foto: Alotta

– Dette er et tydelig tegn på hva som nå skjer i havbruksnæringen. Vi ser en ny energihverdag vokse frem. På steder der diesel pleide å dominere, leveres det nå stillegående, fornybar energi fra sol og batteri, sier Kari-Elin Hildre, CEO i Alotta.

– Når en kunde som Emilsen Fisk bestiller et nytt anlegg etter bare noen ukers drift, handler det ikke om teknologi alene. Det handler om tillit, ambisjon og en felles vilje til å drive havbruket inn i en ny tid. Det er når teknologi og ambisjon møtes, at endring virkelig skjer.

Enova-støtte utløser investeringer
Anleggene til Emilsen er delvis finansiert med støtte fra Enova. Alotta ser at dette er viktig for å få fart på energiomstillingen i næringen.

– Støtteordningene gjør at stadig flere tar steget – både oppdrettere uten landstrøm og de som allerede har batterihybrid, men ønsker å hente ren energi fra sol. Vi bistår med hele søknadsprosessen, og gjør det enkelt for kundene å komme i gang, sier Egil Hjelmeland, salgsdirektør i Alotta.

Teknologidirektør Erik Rongved i Alotta er ikke overrasket over resultatene.

– Vi ser det gang på gang: Med riktig systemdesign leverer sol og batteri det meste av strømmen – og dieselaggregatet får stå i fred. Det gir lavere driftskostnader, mindre vedlikehold og en ny arbeidshverdag for de ansatte.

Det nye anlegget skal leveres i løpet av høsten, og blir det andre Alotta-anlegget i drift hos Emilsen Fisk.

– Vi bygger Alotta for å utgjøre en forskjell. For å vise at det finnes løsninger som både kutter utslipp og gjør hverdagen bedre for folk, for naturen og for næringen. Når kundene våre kommer tilbake og vil ha mer, da vet vi at vi er på rett vei, avslutter Hildre.

Les også: Rekordvekst for Stingray: Omsetningen økte med 469 millioner

Emilsen Fisk fikk gevinst på 61 millioner kroner etter salg av SalMar-aksjer

Lokalitet Ånholmen. ARKIVFOTO: Emilsen Fisk

Men driften forøvrig var ikke like sprek.

Emilsen-konsernet, som har hovedkontor på Laukøya i Nærøysund, har organisert oppdrettsvirksomheten sin under Emilsen Fisk. I juli 2023 inngikk Emilsen Havbruk en rammeavtale med sitt morselskap, Emilsen Fisk, om drift av virksomheten. I 2024 har  Emilsen Fisk vært et driftsselskap og Emilsen Havbruk vært sjøselskap.

I fjor omsatte de to selskapene samlet sett for 778,8 millioner kroner. Det er en nedgang på 120,6 millioner kroner fra året før.

Driftsresultatet endte samlet på 75,8 millioner kroner og driftsmarginen ble 9,7 prosent.

Forventer produksjonsvekst i år
“Produksjonen i sjøen går fortsatt godt med gode tilveksttall. Det ble slaktet cirka 9.000 tonn i 2024, som er en reduksjon på 1.000 tonn mot 2023”, opplyser Emilsen Fisk-styret i sin årsberetning.

I år forventer Emilsen Fisk å produsere 12.400 tonn.

I forbindelse med at NTS og SalMar fusjonerte høsten 2022 fikk Emilsen Fisk omgjør deler av sine aksjer i NTS til SalMar-aksjer. I fjor realiserte selskapet disse aksjene og oppnådde en gevinst på 61 millioner kroner.

Emilsen Fisk sysselsatte 60,5 årsverk i fjor, mens Emilsen Havbruk sysselsatte fire årsverk.

Styret i Emilsen Fisk har foreslått å utdele et utbytte til eierne, Emilsen Gruppen, på 187,6 milliioner kroner.

Store bokførte verdier
Selskapene driver med oppdrett på lokaliteter i Nærøysund og Leka kommune. De slakter fisken sin på slakteriet hos Sinkaberg på Marøya.

Dersom man slår sammen egenkapitalen Emilsen Fisk hadde ved årsskiftet en egenkapital på 960,6 millioner kroner og en totalkapital på 1.360,4 millioner. Det gir en engekapitalandel på 70,6 prosent.

Tilsvarende hadde Emilsen Havbruk en egenkapital på 329,2 millioner kroner og 689,1 millioner kroner i egenkapital. Her var egenkapitalandelen på 46,5 prosent.

iLaks har vært i kontakt med konsernsjef Roy Emilsen om regnskapene. Han har ingen kommentarer til dem.

Emilsen Fisk 2024 2023 Endring
Omsetning 152,6 517,4 – 70,5 %
EBIT 70,2 250,3 – 72,0 %
Resultat før skatt 185,4 365,8 – 49,3 %
Driftsmargin 46,0 % 48,4 %
Alle tall i millioner kroner

 

Emilsen Havbruk 2024 2023 Endring
Omsetning 626,2 382,0 63,9 %
EBIT 5,6 – 12,9 – 91,3 %
Resultat før skatt 0,0 – 16,4 – 100,0 %
Driftsmargin 0,9 % 16,8 %
Alle tall i millioner kroner

 

Emilsen Fisk + Emilsen Havbruk 2024 2023 Endring
Omsetning 778,8 899,4 -13,4 %
EBIT 75,8 314,6 – 75,9 %
Resultat før skatt 185,4 422,3 – 56,1 %
Driftsmargin 9,7 % 35,0 %
Alle tall i millioner kroner

 

Rekordvekst for Stingray: Omsetningen økte med 469 millioner

Driftsresultatet svingte fra minus til pluss og ble tresifret positivt i millioner kroner.

I fjor høst ble det kjent at det danske investeringsselskapet Novo Holdings kjøpte aksjemajoriteten i Stingray Marine Solutions. Fjorårets regnskapstall kan gi en pekepinn på hvorfor. Luselaserselskapet økte nemlig omsetningen sin med hele 469,1 millioner kroner til 831 millioner.

I tillegg forbedret selskapet driftsresultatet sitt med 125,6 millioner kroner, sammenlignet med 2023. Driftsresultatet ble på 112,7 millioner kroner. Det ga en driftsmargin på 13,6 prosent. Daglig leder John Arne Breivik legger ikke skjul på at han er fornøyd.

– Stingray har etter ti år med kommersiell drift kommet opp i en kritisk masse, med over 2.000 noder i sjøen, som bidrar til at vi nå også kan tjene penger og investere hardt videre i utvklingen av hele tjenestespekteret og bygging av en robust organisasjon for fremtiden, uttaler han til iLaks.

Nær dobling av solgte enheter
“Selskapet fortsetter sin sterke vekst og økte produksjon fra 400 enheter i 2023 til 740 enheter i 2024. Året har vært preget av skalering, rekruttering og økt markedsaksept”, skriver styret i sin årsberetning.

Selskapets egenkapital var ved årsskiftet å 128,8 millioner kroner, mens totalkapitalen vart på 594,6 millioner. Egenkapitalandelen ble dermed på 21,7 prosent. Året før var den på 15,4 prosent.

Breivik påpeker:

– Fjoråret var på mange måter et taktskifte for oss etter mange år med hardt arbeid og målrettet videreutvikling av Fiskens Helsestasjon med luselaser. Vi opplever at flere større aktører i næringen nå for alvor omfavner vår løsning, siden den er skånsom for fisken og gir både bedre fiskevelferd og redusert uønsket dødelighet i sjøfasen.

Ansatte reinvesterte
I forbindelse med at Novo Holdings ble ny aksjonær i selskapet med nær 80 prosents eierandel, fikk de ansatte anledning til å reinvestere.

“Av 90 ansatte med eierskap i Stingray, reinvesterte 80 ansatte 50 prosent og sitter samlet med rundt 20% av eierskapet”, opplyser styret.

I 2024 hadde Stingray sysselsatt 177 årsverk.

– Alt i alt kan vi dermed si oss godt fornøyde med 2024, men jobber samtidig knallhardt for sterk vekst også i årene som kommer. Dette får vi til med snart 250 flinke og dedikerte kolleger i Team Stingray. Det er bare å ønske både kolleger og alle våre oppdrettspartnere en riktig god sommer, oppsummerer John Arne Breivik entusiastisk.

Stingray Marine Solutions 2024 2023 Endring
Omsetning 831,0 361,9 129,6 %
EBIT 112,7 – 12,9 – 973,6 %
Resultat før skatt 103,6 – 16,4 – 16,4 %
Driftsmargin 13,6 % – 3,6 %
Alle tall i millioner kroner

 

– Vi bruker det samme regelverket som de som produserer legemidler til mennesker

Biosikkerhet er prioritet nummer én på Pharmaqs Virusfabrikk på Kløfta. Foto: Mats Mørk

Å lage vaksiner krever mye arbeid, mye tid og ikke minst: strenge krav til hygiene og nøyaktighet.

– Overskrides et vist antell bakterier  inne på det renrommet, så går alarmen og tiltak må gjennomføres. Alt er under overvåkning 24 timer i døgnet, forteller Lill Aarseth, location lead på Pharmaq sitt produksjonsanlegg på Kløfta utenfor Oslo.

Hun er kledd topp til tå i beskyttende utstyr: Engangskjeledress, hårnett, vernesko, selv sokkene er nye. Men det er ikke nok for å kunne gå inn på produksjonsrommene eller renrommet hun peker på gjennom et vindu. Der inne er kravene for utstyr ennå strengere.

På Kløfta-anlegget handler alt om biosikkerhet. Det som produseres her er svært skjørt, og kan forårsake potensiell skade hvis det slippes ut i miljøet. På Kløfta produseres det nemlig virus.

Les også: – Uten våre vaksiner ville det ikke vært oppdrett i Norge

For å kunne lage en virusvaksine, må man først dyrke viruset som man skal bygge opp immunitet mot. Det er en komplisert og treg prosess.

– I vaksineproduksjon er virus en veldig viktig råvare. Viruset dyrkes i fiskeceller som vokser veldig sakte. Fra vi tar opp fiskecellene fra nitrogentankene de lagres på, til den første batchen med ferdig virus er produsert, så kan det ta mer enn seks måneder for de mest saktevoksende cellene våre. Så det er veldig mye planlegging som skal til for å få denne kabalen til å gå opp, forteller Aarseth.

Les også: – Mattrygghet handler om rutiner og arbeidskultur

Lill Aarseth er site lead på Pharmaq Kløfta. Tøyet hun har på seg er et anstrekk som kun benyttes til omvisning. Det er eget tøy for de som jobber utenfor renrom og en ende mer omfattede bekledning for de som jobber inne på renrommene. Foto: Mats Mørk

– Viktig å ha kontroll
Renrommene er helt sterile, og det er kun de som er opplært og har en jobb å gjøre som får være der inne. Rommene har glatte overflater som er enkle å vaske, og voktes med argusøyne.

– Det viktigste er å ikke ta med seg noe uønsket inn og at vi har kontroll på råvarene, og ikke minst menneskene, som skal inn dit.

Alt utstyret som skal fraktes inn må desinfiseres før det for komme inn i produksjonsområdet. For å komme inn på renrommene må det gå gjennom spesialiserte sluser som bruker gass til å drepe alle uønskede bakterier som kan ha sneket seg med.

– Vi er en såkalt «single use site», noe som betyr at vi bruker mye engangsutstyr. Det er for at vi skal kunne sikre at det er sterilt, og at vi kan bytte raskt mellom produksjonen av forskjellige virus mest mulig effektivt, sier Aarseth.

Selv om anlegget produserer fiskevirus, er reglene akkurat de samme som om man skulle produsert humane virus, forklarer hun.

– Vi forholder oss til EUs GMP-retningslinjer, som er det samme regelverket som man bruker når man produserer legemidler til mennesker.

Les også: På Færøyene bruker ikke Mowi brønnbåt: – Dette fungerer veldig bra

Det blir gjort svært mange tester både før, under og etter produksjonen. Foto: Mats Mørk

Strenge sikkerhetskrav
Fabrikken er delt inn i to hovedavdelinger: celleenheten og virusenheten. I celleenheten starter prosessen med at små mengder celler, hentet fra frosne ampuller lagret i nitrogentanker, dyrkes opp og skaleres gradvis opp til store cellefabrikker.

Etter at cellene ekspandert i tilstrekkelig antall, noe som kan ta opp til 12 uker, er de klare for å benyttes til virusproduksjon.  Cellene infiseres med ønskede viruset, før det høstes og filtreres.

Deretter tilsettes formaldehyd, som inaktiverer viruset ved å drepe det – en avgjørende prosess for å sikre at vaksinen ikke gir sykdom, men fortsatt gir immunrespons.

Fiskecellene gros i cellefabrikker med 40 lag, slik som man ser på høyre og venstre side. Foto: Mats Mørk

Det ferdige produktet, som nå er en virusbase til fiskevaksiner, fylles deretter på en pose. Etter at analyser har bekreftet at viruset er dødt sendes posene til Pharmaqs anlegg i Overhalla. Der inngår det i produksjonen av vaksiner som brukes på oppdrettslaks over hele verden.

Anlegget driver en aseptisk produksjon, som betyr at alt som produseres er sterilt og ikke kan sluttsteriliseres.

I alt produserte Pharmaq 2,3 milliarder virusdoser på Kløfta i fjor, noe som resulterte i rundt 1,5 milliarder virusvaksiner, som produseres på Pharmaqs fabrikk på Overhalla i Nord-Trøndelag.

– Vi må være veldig nøye med hvordan vi jobber helt fra starten av produksjonen. Det stiller veldig strenge krav til rommene og utstyret, i tillegg til de som jobber her, avslutter Aarseth.

Det ferdige viruset blir tappet på store poser, som fraket i kasser til Pharmaqs vaksinefabrikk i Overhalla. Foto: Mats Mørk

– Uten våre vaksiner ville det ikke vært oppdrett i Norge

Pharmaqs Virusfabrikk på Kløfta. Foto: Mats Mørk

Vaksinasjon er et av de viktigste verktøyene i kampen mot fiskesykdommer. En dag kan vaksiner kanskje hjelpe å bekjempe oppdrettsnæringens største fiende: Lakselusen, mener administrerende direktør i Pharmaq, Bernt Martinsen.

Totalt ble det laget 2,3 milliarder vaksinedoser på Pharmaqs vaksinefabrikk på Overhalla i fjor, og over 450 millioner norske laks ble vaksinert mot sykdommer som infeksiøs lakseanemi (ILA), pankreassykdom (PD).

– I Norge vaksineres all oppdrettsfisk med minst én vaksine fra oss, og i 2024 ble rundt 460 til 470 millioner fisk gitt en av basisvaksinene våre, forteller Martinsen til iLaks.

Fiskevaksiner fungerer ved å stimulere fiskens immunforsvar til å gjenkjenne og bekjempe sykdomsfremkallende virus eller bakterier, uten at fisken blir syk. Det gjør at fisken raskt kan bekjempe infeksjonen dersom den senere blir utsatt for smittestoffet. Dette bidrar til bedre fiskehelse og velferd, sier han.

– Disse vaksinene fungerer på samme måte som for eksempel COVID-vaksinene vi alle er kjent med. De forhindrer ikke smitte, men gir et mye lettere sykdomsforløp, lavere dødelighet og fisken blir raskere frisk igjen.

Les også: – Vi bruker det samme regelverket som de som produserer legemidler til mennesker

Bernt Martinsen, administrerende direktør i Pharmaq og Lill Aarseth, site lead på Pharmaq Kløfta. Foto: Mats Mørk– Ingen vaksiner, ingen oppdrett
Siden 2020 har vaksiner som retter seg mot spesifikke sykdommer blitt stadig mer brukt i oppdrettsnæringen, sier han.

– I 2022 kom vi med en vaksine for sårsykdommen Moritella. Næringen begynte å ta den i bruk for fullt i 2024, og nå blir så å si all norsk oppdrettsfisk vaksinert med den. Vi har allerede sett en bedring etter Moritella-vaksinen, men mesteparten av fisken som har mottatt den står fremdeles i sjøen og har ikke blitt slaktet ennå. Så det blir spesielt spennende neste år, når vi virkelig får se resultatene.

Bruken av vaksiner mot ILA har også økt kraftig i omfang, forteller Martinsen.

– Vi ser en økt etterspørsel for ILA-vaksinen. Vi solgte 200 millioner av den i fjor, og vi forventer en liten økning også nå i 2025. I tillegg lager vi også vaksiner mot PD og ERM, som begge blir mye brukt.

Martinsen trekker frem vaksinene som en av de viktigste årsakene til at oppdrettsnæringen i det hele tatt eksisterer i Norge i dag:

– På 80- og 90-tallet ble det brukt veldig mye antibiotika i fiskeoppdrett, mens nå brukes det veldig lite. Norge har noe av det laveste forbruket av antibiotika i matproduksjon i hele Europa, og det brukes enda mindre i havbruket enn i landbruket.

– Hadde det ikke vært for fiskevaksinene som ble introdusert tidlig på 90-tallet, så hadde det ikke vært noen norsk oppdrettsnæring, konstaterer han.

Pharmaqs Virusfabrikk på Kløfta. Dronefoto: Mats Mørk

Lang prosess
Alle vaksiner som produseres må grundig testes før de kan selges på markedet.

– Mye av det viruset som produseres her på Kløfta nå skal brukes i vaksiner som skal produseres i første halvdel av 2026. Det går omtrent tre måneder fra at viruset produseres her, til at det blir laget en vaksine i Overhalla. I tillegg må vi vente tre måneder til før vi får lov til å selge den, fordi hver batch må testes grundig.

Å produsere en vaksine kan ta flere måneder, men å utvikle den tar årevis, forklarer Martinsen.

– Hvis vi vet hvilken bakterie eller virus vi skal bruke, så tar det fremdeles fire til fem år å utvikle en ny vaksine. I tillegg kan det ta lang tid før man har valgt det riktige viruset eller bakterien, før man kan begynne utviklingen. Vi har for eksempel forsøkt å lage en vaksine mot sykdommen tenacibaculose som vi begynte med i 2011. Vi har fremdeles ikke klart å utvikle en, fordi det er så vanskelig å klare å dyrke bakterien på et nivå som gir god respons hos fisken.

Martinsen sier at Pharmaq er forberedt på å fortsette å forsyne næringen verden over, også om den skulle vokse seg enda større.

– Vi har investert for å ta høyde for det nåværende behovet for fiskevaksiner. Hvis markedet vokser videre er ambisjonen vår å fortsatt kunne forsyne hele næringen. Da må det nye investeringer til. Vi vet hvor mye våre produkter betyr for næringen, og vi er vårt ansvar bevisst og tar det på største alvor.

Les også: – Mattrygghet handler om rutiner og arbeidskultur

På Kløfta produserte Pharmaq virus til rundt 1,5 milliarder virusvaksiner i 2024. Foto: Mats Mørk

Har troen på lusevaksine
I tillegg til å lage vaksiner til atlantisk laks produserer Pharmaq også vaksiner til sjøabbor i Middelhavet, tilapia i Latin-Amerika og haimalle i Vietnam. Men de to verdensledende lakseprodusentene Norge og Chile er fremdeles de viktigste markedene, forteller Martinsen.

– Norge er det viktigste markedet vårt når det kommer til mengde vaksiner solgt, men rent økonomisk har Norge og Chile historisk vært nesten like viktige. Eksport er veldig viktig for oss, per nå står det for cirka 40 til 45 prosent av inntekten vår.

Derfor har Pharmaq også en stor avdeling i Puerto Montt i Chile med cirka 50 ansatte som driver med analyser og salg, forklarer han.

Det er fremdeles ingen som har klart å få bukt med oppdrettsnæringens største problem: Lakselus. Men Martinsen har et håp om at vaksiner nok en gang kan bli en del av løsningen.

– Vi skulle veldig gjerne produsert en vaksine mot lakselus, og vi jobber faktisk med å utvikle en. Men å lage en vaksine mot en parasitt er veldig, veldig vanskelig. Jeg tror vi kan få det til, men vi er ikke der riktig ennå, avslutter han.

Pharmaq ble etablert i 2004, og startet virusproduksjon ved Folkehelseinstituttet (FHI) i 2011. FHI hadde den gang produksjonslokaler for vaksiner, og Pharmaq leide fire av de åtte rommene. Avdelingen ble lagt ned i 2017, og Pharmaq flyttet virusproduksjonen til en nytt anlegg på Kløfta utenfor Oslo samme år.

Pharmaq ble kjøpt opp av farmasigiganten Zoetis i 2015, men selskapet fikk lov til å beholde det opprinnelige navnet.

Pharmaqs Virusfabrikk på Kløfta. Foto: Mats Mørk

Dåpsfest for Cermaq og Frøy sitt nybygg

"Veidnes". Foto: Polarnatt

Cermaq og Frøy inviterte til folkefest og åpen båt i Hammerfest da brønnbåten “Veidnes” ble døpt. Båten er et hybridfartøy med et omfattende grønt konsept som gir en reduksjon i klimautslipp tilsvarende 1.100 personbiler på veien per år.

Båten er et resultat av et godt og langt samarbeid mellom Cermaq og Frøy over flere år. “Veidnes” har en lastekapasitet på 6.000 kubikkmeter, noe som gjør den til den største brønnbåten i bruk noensinne i Cermaq.

Energiproduksjonen om bord er basert på batteri og generatorer, noe som vil gi en reduksjon i drivstoff-forbruk på cirka 1.600 tonn CO2 i året. Det tilsvarer utslippet fra 1.100 personbiler i løpet av ett år. Spillvarme fra motorene skal brukes til oppvarming om bord, fremgår det av en pressemelding.

– Denne båten vil spille en viktig rolle i å sikre trygg og effektiv transport av levende fisk. “Veidnes” vil også bidra til å knytte Cermaqs aktivitet sammen på tvers av kommuner og fylker, helt fra fiskens første leveår på et settefiskanlegg på land, via sjøanlegg, til fisken ender sin reise på et slakteri, som her i Rypefjord, og blir til sunn mat som transporteres ut til kunder i den store verden, forteller administrerende direktør i Cermaq Norge Kristin Hurum, som var gudmor og fikk æren av å døpe den nye båten.

Administrerende direktør i Frøy, Tonje Foss, er ikke mindre stolt og fremhever båten som et flaggskip i deres flåte.

– “Veidnes” har blitt en av verdens mest miljøvennlige brønnbåter. Båten bygger på Frøys operative erfaring, er utstyrt med verdensledende norsk teknologi, og er designet med tanke på forbedret fiskevelferd og energieffektiv drift. Slik sikrer Frøy sammen med Cermaq for bærekraftig matproduksjon. Mannskapet utgjør kjernen i våre kvalitetsleveranser, og har sørget for en rekordrask innkjøring av “Veidnes”, sier Foss.

Fra venstre: regiondirektør Cermaq Finnmark Gunnar Gudmundsson, adm.dir Cermaq Norge og gudmor Kristin Hurum, adm.dir Frøy Tonje Foss og regiondirektør Cermaq Nordland Snorre Jonassen. Foto: Polarnatt

Kristina Furnes tar permisjon fra Grieg Seafood – for å bli pressesjef for byrådet i Bergen

Byrådsleder Christine Meyer gleder seg til å få Kristina Furnes på plass i august. Bilde: Andrew M.S. Buller

Kristina Furnes er ansatt som ny politisk rådgiver og pressesjef for byrådet.

– Det er med stor glede jeg vil ønske velkommen til vår nye pressesjef. Kristina har svært relevant utdanning og kompetanse til å bekle rollen som byrådets pressesjef, og hun var mitt førstevalg. Jeg ser frem til å få Kristina med på laget og gleder meg til å ha henne på plass fra høsten.

Det sier byrådsleder i Bergen, Christine B. Meyer, (H) i en pressemelding.

Kristina Furnes (38) kommer fra jobben som konserndirektør kommunikasjon i Grieg Seafood, og har også erfaring fra Geelmuyden Kiese.

Furnes har mastergrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo og har en Executive MBA fra Norges Handelshøyskole i økonomisk styring og ledelse. Hun har også vært praktikant ved Norges ambassade i Saudi Arabia. Furnes har verv i One Ocean Bergen og Bergen Næringsråd, og har hatt diverse tillitsverv i Høyre.

Hun presiserer overfor iLaks at hun ikke skal slutte, men kun ha permisjon fra jobben i Grieg Seafood.

– Dere blir ikke kvitt meg endelig så lett, humrer hun.

Furnes vil altså jobbe for byrådet mens hun har permisjon fra Grieg – og kommer deretter tilbake til Grieg.

– Ja! Vanlig for politiske stillinger, sier Kristina Furnes.

Saken er oppdatert med presiserende kommentarer fra Kristina Furnes.

Planlegger milliardinvesteringer: Nå skal dette fartøyet få to søsterskip

"Bakkafossur" ved kai i Tórshavn. Foto: Kjartan Aa Berge

Bakkafrost sin vekststrategi fører til behov for nye spesialskip for ferskvannsbehandling av fisk.

På det børsnoterte selskapets kapitalmarkedsdager på Færøyene i forrige uke kunne konsernsjef Regin Jacobsen opplyse om at det nå skal kontrahere to nye fartøy av samme type som “Bakkafossur”. De planlegger å bruke 1,5 milliarder danske kroner, eller cirka 2,4 milliarder norske kroner, til dette. Investeringene trengs for å håndtere veksten fremover.

– Med økningen i produksjonen vår er det nødvendig å tilpasse kapasiteten. En økning fra dagens nivå på 97.000 tonn til 162.000 tonn gjør at der er behov for kapasitetsutvidelse, forklarer han til iLaks.

Les også: Slik differensierer Bakkafrost laksen sin fra konkurrentene  

Færøyene og Skottland
Foreløpig har ikke konsernsjefen så mange detaljer om kontraheringen, utover at det ene fartøyet er like stort som «Bakkafossur» og det andre skal være større. Samt at et av dem skal operere på Færøyene og det andre skal til Skottland.

– Bakkafrost er i prosess med anbudsmateriale. Før vi har inngått kontrakt er det for tidlig å gi detaljer, sier Jacobsen.

«Bakkafossur» er ansett som en hjørnestein i Bakkafrost sin ferskvannsstrategi. Fartøyet er spesialbygd for dobbel ferskvannsbehandling og spiller en nøkkelrolle i å styrke fiskevelferd, redusere lus og gjelleproblemer, samt støtte strategien for stor smolt.

Les også: Herfra fôrer Bakkafrost 11 millioner fisk – godt hjulpet av kunstig intelligens

Konsernsjef Regin Jabobsen ombord på “Bakkafossur”. Bildet er tatt under Bakkafrost sine kapitalmarkedsdager på Færøyene tidligere i juni. Foto: Kjartan Aa Berge

Konsekvens av vekststrategi
I Bakkafrost sin femårige vekststrategi er målet å oppnå et slaktevolum på 162.000 tonn sløyd fisk (HOG) i 2030.

– Når forventer dere at disse to fartøyene skal bli levert?

– I slutten av femårsplanen, svarer konsernsjefen.

Teknologien ombord i “Bakkafossur” omdanner sjøvann til ferskvann og frakter opptil 10.000 kubikkmeter, noe som muliggjør skånsomme behandlinger i stor skala og høy operasjonell fleksibilitet. Bakkafrost har erfart at bruken av ferskvann reduserer fiskestress, forbedrer biologisk stabilitet og forebygger resistens. 

Les også: Fôrfabrikk ekspanderer: Investerer 800 millioner kroner

Konsernsjef Regin Jabobsen ombord på “Bakkafossur”. Her viser han hvordan laksen som får fersvannsbehandling oppsøker lys fra mobiltelefonen.  Foto: Kjartan Aa Berge