Gjeldstung balanse for landbasert oppdretter.

Andfjord Salmon har landet en ny treårig senior sikret obligasjonsemisjon på 750 millioner kroner. Obligasjonen har en margin på 950 basispunkter og ble utstedt til en pris på 98 prosent av nominell verdi.

Nettoprovenyet fra obligasjonsemisjonen vil bli brukt til investeringer og tilhørende arbeidskapital relatert til selskapets utvidelse av Kvalnes-området, heter det i en melding onsdag kveld.

Tillit
– Obligasjonsemisjonen lar Andfjord Salmon skalere sin lakseoppdrettsvirksomhet til anslagsvis 17 000 tonn årlig produksjon, med oppstart i september 2025. Med solid verdiskaping og sterke utsikter til generering av kontantstrøm er vi glade for å se at selskapet har generert betydelig investorinteresse på tvers av gjelds- og aksjeprodukter. Vi er svært takknemlige for tilliten som kapitalmarkedene har vist oss, og er forpliktet til å levere verdi til alle interessenter, med en produksjon som nå skal gjenopptas etter en toårig byggeperiode, sier Martin Rasmussen, administrerende direktør i Andfjord Salmon.

Det vil bli søkt om at obligasjonene skal noteres på Oslo Børs og Frankfurt Open Market.

Mer enn to milliarder i lån
Andfjord har allerede en betydelig grad av gjeldsfinansiering. Ved utgangen av årets første kvartal hadde selskapet samlede lån på 1.322,4 millioner kroner. Inkludert det dagsferske obligasjonslånet er selskapets gjeld nå over to mlliarder kroner.

Aksjekursen til den landbaserte oppdretteren falt tungt, med hele 10,4 prosent, på børsen onsdag. I løpet av det siste halvåret har selskapets markedsverdi blitt barbert med 34,5 prosent.

Andfjord, som ikke har slaktet fisk så langt i år, tapte 19,1 millioner kroner på driften i første kvartal.

Høyres Olve Grotle mener at det må etableres en ny “gullstandard” som sikrer tillit og dialog i næringen.

Et av de store konfliktområdene med forslagene i Havbruksmeldingen har vært hensynet til villaksen. Mange av næringens egne talspersoner har stått steilt mot villaksforkjempere. Sentralt i dette har forskning og forskningsresultater stått.

Høyres talsperson for fiskeri og havbruk, Olve Grotle, erkjenner at dette er krevende å stå i når ny havbrukspolitikk skal utformes. Han opplever at mange ikke stoler på forskningen.

– Det er en manglende tillit mellom deler av næringen og forskningsmiljøet ved Havforskningsinstituttet. Den tilliten er et problem i seg selv, sier han til iLaks.

Les også: – Utfordringene i næringen er de samme som de har vært i mange år, men de har blitt større

Skille mellom forskning og evaluering
Grotle understreker at han ikke har synspunkter på selve forskningen eller de tilhørende forskningsresultatene.

– Jeg sier ikke at dagens forskningsresultater er feil. Det er ikke dét som er mitt poeng. Jeg er bare opptatt av at vi får styrket denne tilliten, forklarer han.

– Den beste måten å gjøre det på er å hente inn mer kunnskap i samsvar med det som vi kan kalle for “gullstandarden“, legger politikeren til.

Denne gullstandarden tror han kan oppnås ved å etablere et omforent kunnskapsgrunnlag. Det kan gjøres ved at forskningen og evalueringen av den blir tydelig skilt fra hverandre.

– Evalueringen bør skje av andre organer som er løsrevet fra forskerne. Først da kan vi få et kunnskapsgrunnlag, som også kan føre til tillit, mener Grotle.

Les også: Mener at det gikk som forventet: – Ikke mulig å gjøre noe vedtak om noe nytt regime

Dialog og HMS-fokus
I tillegg til gjenreising av tilliten til forskningen tror Olve Grotle at havbruksaktørene har mye å lære av hvordan fiskerinæringen samhandler. Der har partene etablert et utvalg for å bedre samspillet og dialogen mellom aktørene.

– Vi bør opprette et eget utvalg, som minner litt om det som vi har i fiskeriene. Der møtes fiskerne og andre aktører to-tre ganger i året for å samsnakkes, forklarer han.

Høyrepolitikeren forteller at han har en kjepphest. Den har han også har fått innarbeidet i kvotemeldingen.

– Der stod det ingenting om HMS eller om nullvisjonen om at ingen skal dø på havet. Dette stod det heller ikke i Havbruksmeldingen. Det blir det nå gjort en endring på. Stortinget har sagt at det i det arbeidet som skal skje fremover må dette finne sin naturlige plass, utdyper han.

– HMS løftes frem?

– Ja. Det er nødvendig. Fordi fiskeriene er de farligste yrket i landet. Men det nest farligste yrket er havbruket, det vil si røkterne. Slik kan vi ikke ha det, avslutter Grotle.

På Danske Banks sjømatseminar tirsdag uttrykte både Mowi, Lerøy og SalMar stor lettelse over det brede politiske forliket om Havbruksmeldingen, men mener at faktagrunnlaget fortsatt ikke er på plass. Samtidig erkjenner de at norsk fiskeoppdrett har et omdømmeproblem.

– Det viktigste som er endret med dette forliket er at man skal bruke tid på å få frem dette faktagrunnlaget, sa Sjur Malmøy, CFO i Lerøy.

– Påvirkningen på villaks er noe som blir dratt frem mye gjennom hele meldingen, men her er det ulike meninger om hvor rett det er. Å introdusere kvoter basert på et faktagrunnlag som ikke har tillit, er veldig krevende og det er noe som haster å få på plass, fortsatte han.

Les også: – Utfordringene i næringen er de samme som de har vært i mange år, men de har blitt større

– Ble en lusemelding
Malmøy pekte også på at stabile rammer er avgjørende for næringen:

– En av de største styrkene i vår næring i dag er at volumene er ganske jevne og stabile. Det fører til stabile arbeidsplasser og investeringer. Men dersom disse kvotene skal opp og ned 20 til 60 prosent annethvert år, blir det vanskelig å planlegge.

Han var tydelig på at næringen må ta sin del av ansvaret:

– Vi har en jobb å gjøre når det kommer til tilliten og omdømmet vårt. Det er politikernes rolle å skape forutsigbarhet, men vi må også erkjenne at vi ikke har et godt nok omdømme i dag.

Kim Galtung Døsvig, IRO og Head of Treasury i Mowi, mener meldingen er for snever:

– Når jeg leste Havbruksmeldingen var det veldig mye om lus, det ble en lusemelding. Det er veldig synd. Jeg er glad for at det endte i et forlik, men vi blir nå ventende på et nytt system. Det skaper selvsagt ikke begeistring blant investorene.

Trekker frem teknologiske nyvinninger
Døsvig påpekte samtidig at havbruk må forstås i en større kontekst:

– Norsk havbruk er en av verdens mest bærekraftige måter å produsere protein på. Hvis man justerer for produksjonstid, er dødeligheten for laks lavere enn for kylling. Bærekraft handler også om fôrfaktor, klimagassutslipp og vannforbruk – og der er laksen veldig god.

Hvis man justerer for produksjonstid er dødeligheten gjennom en produksjonssyklus fire ganger så høy i kyllingproduksjon som i lakseproduksjon.

Døsvig mener at næringen er på rett vei:

– Jeg tror vi er på rett spor med investeringer i blant annet teknologi, postsmolt, nedsenkbare nøter og luselasere. Det er veldig mye som har blitt satt i drift de siste fem årene som vil bedre omdømmet og produktiviteten.

– Mange veier til Rom
Håkon Husby, Head of IR i SalMar, savnet en bredere forståelse for havbrukets betydning:

– Vi er alle enige om målene i Havbruksmeldingen, men det er mange veier til rom. Man må se på helheten av verdiskapningen vi bidrar med. Noe av det første jeg reagerte på var at det var utrolig lite i meldingen som handlet om arbeidsplassene og verdiskapningen næringen skaper.

– Havbruk er den viktigste næringen i store deler av distrikts-Norge, så enkelt er det. Det perspektivet burde også tas med, la han til.

Likevel var han positiv til at forliket nå er på plass:

– Jeg tror det er viktig at vi fikk landet dette forliket nå. Da kan man få på plass kunnskapsgrunnlaget slik at man får klare veier og muligheter for hvordan vi skal gå videre med denne næringen. Det blir en spennende periode fremover.

Les også: – Det verste her hadde vært om vi endte opp med tre forskjellige mindretall

Ny forskning peker på tidlig immunrespons som det viktigste elementet for naturlig luseresistens hos laks.

− Når lakselusa fester seg, har noen arter av stillehavslaks en rask og sterk respons, og lusa faller av, sier Lene Sveen i Nofima.

Hun er førsteforfatter bak en ny vitenskapelig publikasjon som går tett på kontakten mellom lakselus og laks. Lakselus er et av oppdrettsnæringens aller største problem, og forskere jobber iherdig med å skaffe kunnskap som kan gi opphav til nye verktøy.

Motstandsdyktighet
I en fersk studie har Sveen og kollegaer sett nærmere på sølvlaks (coho salmon på engelsk), en art som lenge har vært kjent for sin naturlige motstandsdyktighet mot lus. 

I stedet for å studere hele immunforsvaret, gikk forskerne rett til stedet der lusen først fester seg til huden. Det viste seg å være et smart trekk.

– Det er akkurat der kampen starter. Hvis laksen klarer å reagere raskt nok, kan den hindre at lusen får fotfeste, sier prosjektleder Nick Robinson i Nofima.

Forskerne fant at sølvlaks setter i gang en kraftig betennelsesreaksjon innen to døgn etter at lusen har festet seg. Immunceller strømmer til området og gjør det vanskelig for parasitten å etablere seg. Til sammenligning reagerer Atlantisk laks langt svakere. 

Ikke bare sølvlaks, men også andre stillehavsarter som hundelaks (chum salmon) og pukkellaks (pink salmon), viser imponerende forsvar mot lakselus. Studien viser at de har høy tetthet av slimceller i huden. Når disse artene ble smittet med lus i forsøket, måtte laksen bedøves for at lakselus skulle klare å feste seg.

− Det tyder på at hudoverflaten deres i utgangspunktet er lite egnet for parasitten, og at det er flere mekanismer som virker inn, forklarer Sveen.

Sammenligner stillehavslaks og atlantisk laks
Forskningen ble gjort i prosjektet CrispResist, som består av et internasjonalt lag av eksperter fra forskning og industri. I fire år har de lett etter svar på hvorfor noen arter av stillehavslaks står bedre imot lakselus enn atlantisk laks. De har bygget stein på stein, og mye av kunnskapen er på plass.

– Vi har aldri vært nærmere svaret enn nå, og de nye funnene har gitt oss flere nye ideer til videre forskning som kan bringe oss nærmere svaret, sier Sveen.

Se publikasjonen: Local infammation at the salmon louse (Lepeophtheirus salmonis) attachment site contributes to copepodid rejection in coho salmon (Oncorhynchus kisutch)

Etter måneder med dragkamp har seks stortingspartier inngått et bredt forlik om Havbruksmeldingen. Statssekretær Even Tronstad Sagebakken (Ap) beskriver det som et vendepunkt:

– Alt ligger til rette for norsk fiskeoppdrett, og gjør vi dette riktig nå så tror jeg vi kan sitte her om 20 år og klappe oss selv på skulderen, sa Sagebakken på Danske Banks sjømatseminar i Oslo tirsdag.

Les også: Her er det politiske forliket om Havbruksmeldingen

– Avhengig av en bærekraftig oppdrettsnæring
Forliket om Havbruksmeldingen mellom Ap, Sp, H, Frp, SV og Venstre setter rammene for en gradvis overgang fra dagens system.

– I Havbruksmeldingen har vi sett på hvordan vi skal klare å legge til rette rammevilkår som vil øke verdiskapningen og veksten i næringen, og klare det på en måte som også når målene vi har satt oss i Dyrevelferdsmeldingen, sa Sagebakken.

– Norge er avhengig av en god og bærekraftig oppdrettsnæring, og av arbeidsplassene og verdiskapningen den skaper langs hele kysten. Det vi nå har prøvd å løse gjennom forliket rundt Havbruksmeldingen er at vi trenger å se på endringer som gjør at vi kan øke veksten og verdiskapningen på en måte som gjør at vi tar bedre vare på miljøet rundt, fortsatte han.

– Rammevilkår må på plass
Høyres fiskeri- og havbrukspolitiske talsperson Olve Grotle mente at næringen må kvitte seg med dagens skatte- og avgiftssystem.

– Vi er nødt til å ha gode stabile rammevilkår i denne næringen, som i resten av norsk næring. Vi trenger et skatte- og avgiftssystem som funker, det har vi ikke i dag. Vi må ha en lavere lakseskatt, vi mener den må i alle fall ned til fem prosent. Vi må kvitte oss med dette prisråd-opplegget og med formueskatten på arbeidende kapital, sa Grotle.

Han advarte mot å bremse investeringstakten i det han beskriver som en usikker overgangsperiode:

– Vi er nødt til å vite mer, spesielt om lakselus. Vi er nødt til å jobbe knallhardt fremover uansett hvilken vei vi velger, og vi er nødt til å få fortgang i det. Det verste som nå kan skje er at det oppstår et vakuum og at det ikke skjer noen investeringer.

– Samme gamle problemene
– Utfordringene i næringen er de samme som de har vært i mange år, men de har blitt større. Miljøpåvirkningen er stor, spesielt knyttet til lakselus, og vi ser en dramatisk situasjon for villaksen, sa Sagebakken.

Han pekte også på at man har sett en positiv utvikling når det kommer til dødeligheten:

– Det var en liten nedgang i dødeligheten, fra 16,7 prosent til 15,4 prosent, ifølge Fiskehelserapporten. Hvis vi ser på PO1 og PO2 så har dødeligheten gått ned med over 30 prosent. Der har vi to aktører, Lerøy og Grieg, som har gjort investeringer i ulik teknologi som er veldig spennende.

– Tenker utelukkende miljø
Grotle uttrykte bekymring for synet til enkelte partier lenger til venstre:

– Mitt perspektiv er at dette er en fantastisk næring. Den bringer inn enorme inntekter for fylker og kommuner, og skaper næringsinntekt og arbeidsplasser langs hele kysten. Jeg føler at SV tenker veldig defensivt når det kommer til næringen, de tenker utelukkende miljø. Og lengre til venstre er ikke partiene begeistret for næringen i det hele tatt.

Arbeidet med ny regulering skal ferdigstilles i 2026. Inntil da videreføres dagens system, men suppleres med en ny miljøteknologiordning.

Les også: – Det verste her hadde vært om vi endte opp med tre forskjellige mindretall

Oppdrettsselskapet fra Ofoten fikk resultathopp etter at det ble en del av Cermaq-konsernet. Mye av det skyldes engangseffekter.

I 2024 overtok Cermaq aksjemajoriteten i Ballangen Sjøfarm. Selskapet ble dermed en del av Cermaq-konsernet. Som en konsekvens av dette har Ballangen Sjøfarm endret regnskapsperiode, slik at årsregnskapet er periodisert fra 31. mars 2024 til 31. mars 2025.

Nå foreligger 2025-regnskapet for selskapet. Det viser en omsetning på 368,7 millioner kroner og et driftsresultat 240 millioner. Det ga en driftsmargin på solide 65,1 prosent. Resultatet før skatt endte på 242,9 millioner kroner. Det er rekord.

Ny driftsavtale
Ballangen Sjøfarm eier oppdrettskonsesjoner på totalt 2.293 tonn, og selskapet har over lengre tid drevet samdrift med Cermaq, der partene driver oppdrett i fellesskap på lokaliteter i Ofotfjorden.

Samdriften har vært organisert i et indre selskap. Som en følge av at Cermaq ble hoveaksjonær i fjor ble det indre selskapet oppløst 31. desember, og fiskebeholdningen i sin helhet solgt til Cermaq.

“En ny driftsavtale med Cermaq Norway Salmon for levering av driftstjenester og utleie utleie av driftsmidler til havbruksvirksomheten i Cermaq, samt at selskapet mottar kompensasjon fra Cermaq Norway Salmon for bruk av selskapet sin MTB (maksimal tillatt biomasse). Denne kompensasjonen er nært tilknyttet til selskapets hovedaktivitet og inngår i posten annen driftsinntekt“, opplyser styret i sin årsberetning.

181,4 millioner kroner, altså nær halvparten av omsetningen, av den samlede driftsinntekten er inntektsført som “annen driftsintekt”.

Penger til lokal stiftelse
Per 31. mars i år hadde selskapet en egenkapital på 405,2 millioner kroner og en totalkapital på 597,4 millioner. Det ga en egenkapitalandel på 67,8 prosent.

Etter at Cermaq overtok aksjemajoriteten eier de 60 prosent av selskapet, mens Ballangen Utvikling, kontrollert av Stiftelsen Ballangen Utvikling, eier de øvrige 40 prosentene.

Selskapets styre har foreslått et utbytte på 40 millioner kroner eierne. Dermed vil det dryppe 16 millioner kroner til Stiftelsen Ballangen Utvikling.

Daglig leder Erik Sommerli legger ikke skjul på at de oppnådde et ekstraordinært resultat.

– Det har vært et bra produksjonsår for oss der vi har hatt meget god kontroll på lusa. I tillegg har vi gjort en oppskrivning av nedskrevne konsesjonsverdier på nesten 50 millioner kroner, opplyser han til iLaks.

ILA-rammede oppdrettere tømmer lokaliteter.

Den siste måneden har oppdrettere u Vesterålen blitt rammet av en rekke påvisninger av infeksiøs lakseanemi (ILA). To av lokalitetene, nærmere bestemt Skatleia og Mikkelsøya, er eid og drevet av Egil Kristoffersen & Sønner.

Selskapet har så langt slaktet ut 400.000 fisk fra lokaliteten Skatleia. Fisken i lokalitetene som er rammet har gjennomgående lav snittvekt.

Les også: Ny ILA-påvisning hos Egil Kristoffersen & Sønner

– Den fisken var av en størrelse som det gikk an å slakte. Vi har to enheter igjen som vi skal få slakta ut i løpet av juni. Fisken fra lokaliteten Mikkelsøya blir destruert, sier Eva Kristoffersen, administrerende direktør i Egil Kristoffersen & Sønner, til Bladet Vesterålen.

– Men den aller største sosiale konsekvensen er at alle ansatte i slakteriet er fri for jobb ut resten av året. Nå har vi heldigvis klart å finne muligheter for arbeid til de aller fleste. Det er hos Primex, Alsvåg Lakseslakteri og i Astafjord, sier Kristoffersen videre.

Egil Kristoffersen & Sønner har sitt slakteri på Jennskaret i Bø kommune.

Vil selge videre til Langøylaks.

I dagene etter at Langhøylaks Holding 2 la inn bud på 1,77 kroner per aksje i BioFish Holding har flere storaksjonærer støvsugd markedet for aksjer, warrants og tegningsretter.

Odfjell Partners Holding og Odfjell Land ervervet 6. juni henholdsvis totalt 1.900.000 og 3.002.745 warrants i Biofish Holding. Odfjell Land og Odfjell Partners Holding er nærstående parter av primærinsider og kapitalforvalter Kjetil Grønskag.

Les også: Takstmannen lastet opp med BioFish-aksjer – før taksten var skrevet

Etter denne transaksjonen eier Odfjell Land og Odfjell Partners Holding totalt 16.169.479 aksjer og 7.507.853 tegningsretter i Biofish.

Odfjell Land har forhåndsakseptert oppkjøpsbudet fra Langøylaks, og forhåndsakseptene omfatter også aksjer og warrants som Odfjell Land og Odfjell Partners Holding har sikret seg etter at tilbudet ble kunngjort.

Innsidekjøpene har ikke rikket aksjekursen i BioFish, som fortsatt vaker rundt 1,70 kroner – syv øre under budet fra Langøylaks Holding 2.