Prisrekyl før pinsehelgen: – Det er en vanvittig oppgang

Mowi Terminal Gardermoen. Foto: Mats Mørk

Lakseprisen får seg en real og etterlengtet luftetur.

– Det må jeg si. Du hører prisene på 80 kroner i Oslo, men det vi har betalt nå på slutten er basert på 75 kroner til oppdretter. 3-6 pakket idag, sier en innkjøper til iLaks.

Det betyr en ganske voldsom oppgang.

Fakta

iLaks henter hver fredag etter lunsj inn spotpriser for laks. Dette er fisk som skal leveres den følgende uke. Her kontakter vi flere ledd i verdikjeden, herunder oppdrettere, eksportører og importører. Vi har alltid minst fem uavhengige kilder, selv om ikke alle kildene nødvendigvis vises på trykk. Vi varierer hvilke kilder vi bruker, og bruker ikke de samme kildene hver gang.

– Det er jo 12 kroner opp. Det er en vanvittig oppgang. 6+ har vært enda høyere betalt, 77-78 kroner.

Fri på mandag
Han er klar på hva som er driverne bak prisløftet:

– Firedagers uke neste uke. En slakter mindre fisk denne uken. Algene har ført til at folk har fått mer biomasse å bygge på. Markedet er ikke her. Men skal vi ha fisk, må vi betale prisen. Det er ikke til å legge skjul på. Så får vi håpe det holder neste uke. Vi blir jo alltids litt nervøse, medgir han.

Les også: Lettelsesrally etter Stortings-forlik

Samtlige kilder bekrefter oppturen.

– En tier, sånn det ser ut. Rundt der, sier en trader. – 3+ på 73 kroner, 65-66 kroner på 2-3. De store har hatt litt mindre denne uken her, og så er det forventinger til rød dag på mandag. Jeg har ikke tro det holder ut neste uke. Det holder mandag og tirsdag, men ikke onsdag pluss, sier han.

Differensierer
– Det har vært en god uke, men det betyr ikke at det blir det samme neste uke, istemmer en eksportør. – Markedet betaler ikke hva som helst. Vi har generasjonsskifte, så det er en del 3-4 i omløp. Vi differensierer mellom 3-4 og 4+ for at vi skal betale 72 kroner på 3-4 og 75 kroner på 4-5. 65 kroner på 2-3 og så er det ikke så veldig mye 6+.

– Er dette et blaff?

– Ja, for fisken er der. Noen begynner å bygge biomasse, men det kommer om 2-3 uker. Og da blir det en megakorreksjon i markedet. Det er bedre å holde oss på dette nivået lenge. Jeg tror på 72-73 kroner går det greit, men ikke 80 kroner. Pluss, som du vet, når det er høye priser vil flere slakte, sier hun.

En oppdretter bekrefter at det er stor spredning i feltet rent prisemessig.

– I dag har det roet seg, men det er 78-79 kroner. Og vi er klar over om vi hadde 800 tonn mer å selge, måtte vi nok ned på 75-76 kroner.

– Men når det er så kraftig prisoppgang så blir det ofte en lang fredag. Det er firedagers uke og generasjonsskifte. Men det kan si litt at den underliggende etterspørselen er sterk, når det er 8-10.000 tonn mer i uken og en del på frys som nå er tømt. Dette spises jo. Hvis dette holder, er vi på samme pris som ifjor, påpeker han.

Skagerak Processing / C.F.T Solutions Hirtshals. Foto: Mats Mørk

Arbeidstid ved beredskapsvakter: En viktig påminnelse til oppdrettsnæringen 

Grytåga Settefisk ligger ved Mosjøen i Nordland. Foto: Grytåga Settefisk

Arbeidsretten har i en nylig avsagt dom mot Grytåga Settefisk kommet med en viktig påminnelse til oppdrettsnæringen om arbeidstidsreglene ved bruk av beredskapsvakter. 

Oppdrettsvirksomhet drives ofte på steder som ligger utilgjengelig, og har normalt behov  for en viss kontinuerlig bemanning. For å dekke arbeidsbehovet er det derfor vanlig med  turnusordninger, og bruk av beredskapsvakter der de ansatte må være tilgjengelig for å  utføre arbeidsoppgaver ved behov. For arbeidsgiver kan bruk av beredskapsvakter gi store besparelser ettersom lønnskostnadene kan være mye lavere sammenlignet med en  vanlig turnusordning. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at hele vaktperioden  kan måtte regnes som arbeidstid, avhengig av hvordan vakten er organisert.  

Arbeidstid er i arbeidsmiljøloven definert som «den tid arbeidstaker står til disposisjon for  arbeidsgiver». Dette innebærer at den ansatte må være underlagt arbeidsgivers styrings- og instruksjonsrett. Ved fritid kan den ansatte derimot disponere tiden sin fritt uten  forpliktelser overfor arbeidsgiver. Her er det viktig å ha med seg at en periode alltid skal  regnes som enten arbeidstid eller fritid, og at det ikke finnes noen «mellomkategorier». 

Domstolene har i grensedragningstilfellene, slått fast at det avgjørende spørsmålet blir om den ansatte er underlagt begrensninger som objektivt sett og i meget betydelig  omfang påvirker mulighetene til å disponere over fritiden og forfølge egne interesser. 

I AR-2025-6 konkluderte Arbeidsretten med at hele beredskapsperioden til de ansatte i  Grytåga Settefisk, måtte regnes som arbeidstid. Oppdrettsselskapet hadde ansatte med rullerende beredskapsvakt hele døgnet og plikt til å rykke ut til anlegget når alarmen gikk. Kravet til responstid var «så raskt som mulig», og senest innen 25 minutter. I praksis  måtte de ansatte imidlertid rykke ut så raskt som mulig, ettersom driftsforstyrrelser, som  for eksempel brudd i oksygentilførselen til anlegget, kunne føre til skade på fisken innen  noen få minutter. Manglende adkomst fra land og dårlig mobildekning gjorde også at de  ansatte ikke kunne bevege seg fritt eller forlate området, mens de var på vakt. 

Arbeidsgiver hadde gjort noen tiltak for å gi mer fleksibilitet til de ansatte, herunder  installert lydalarm og datamaskin i vaktboligen samt gitt de ansatte vakttelefon. Men  kombinasjonen av den korte responstiden, det gjennomsnittlige antallet utrykninger,  klokkeslettene for utrykningene, og andre arbeidsoppgaver som måtte utføres i  beredskapstiden, gjorde at de ansatte fortsatt var underlagt så betydelige begrensninger  at disse mistet muligheten til å forfølge egne interesser. Beredskapsperioden hadde  dermed ikke karakter av å være fritid, og de ansatte stod i realiteten til disposisjon for  arbeidsgiver i hele perioden. 

Konsekvensene av dommen er at flere ansatte han ha krav på etterbetaling av lønn,  overtid, feriepenger, pensjon og forsinkelsesrenter. For arbeidsgiver betyr dette at man risikerer erstatningskrav av betydelig økonomisk størrelse, og overtredelsesgebyr. 

Selv om den konkrete saken gjaldt beredskapsvakter, er vår erfaring at mange  arbeidsgivere bør ha mer bevissthet rundt reglene om arbeidstid. Dette gjelder særlig i  tilknytning til beredskapsvakter og reisetid, men også når det for eksempel gjøres unntak  fra arbeidstidsreglene ved bruk av ledende eller særlig uavhengig stilling. Som den  konkrete saken også viser, kan feil bruk av arbeidstidsreglene få store konsekvenser.

Folla Maritime Service signerer ny kontrakt med Nova Sea for leveranse av nok et hybrid arbeidsfartøy

Foto: Folla Maritime Service

Nova Sea og Folla Maritime Service har inngått avtale om bygging og levering av   arbeidsfartøy av typen FollaPower 50EL, som får bygg nummer 106 hos verftet. Det er det sjette i rekken av samme type fartøy til Nova Sea. 

Denne kontrakten kommer som følge av Nova Sea sin plan om utskifting av eksisterende flåte til mer miljøvennlige og bærekraftige fartøy. Nova Sea har en tydelig visjon og strategi om å drive virksomheten på en miljøvennlig og bærekraftig måte. Valget av deres nye arbeidsfartøy er nok et bevis på deres forpliktelse til å redusere påvirkningen av deres operasjoner på miljøet. 

– Folla Maritime og Nova Sea har hatt et tett samarbeide over lengre tid og vi er stolte og ydmyke over igjen å ha fått tilliten gjennom kontrahering av nok et fartøy fra Nova Sea. FollaPower 50EL er utviklet i tett samarbeid med Nova Sea og dette fartøyet blir det sjette i rekken av akkurat dette konseptet, for Nova Sea, så langt. Dette bekrefter et allerede tett og godt samarbeide mellom oss som verft og Nova Sea som kunde, sier daglig leder ved Folla Maritime Service, Otto Sjølien, i en pressemelding.

Fartøyet bygges som singel-skrog (15×8) med redundant (dobbel) fremdriftslinje, inkludert to el-motorer, batteripakke på 444 kWh og to elektriske thrustere. Det gir en arbeidsdag med lite støy og godt arbeidsmiljø for de ansatte. Generatoren om bord vil kunne bidra til fremdrift og lading av batteri under drift, ved behov. Fartøyet er for øvrig godt utrustet for effektiv drift av arbeidsoperasjonene det skal håndtere.

– Vi har fått levert flere hybride fartøy fra verftet, og vi har flere under produksjon. Nova Sea inngikk en rammeavtale med Folla Maritime tilbake i 2022. Denne kontrakten bekrefter vårt gode samarbeid med Folla Maritime. Vi har satt en investeringsplan for fornying av flåten, med fokus på bærekraftige og innovative løsninger. Vi i Nova Sea holder fast ved våre gode samarbeidspartnere og utviklingsplaner, sier Bjørn Helge Hjartåker, Produksjonsdirektør/COO i Nova Sea.

Folla Maritime Service er et verft lokalisert i Flatanger, som produserer nybygg og utfører service på fartøy til havbruksnæringen. Verftet, som har moderne produksjons- og serviceanlegg, bygger arbeids- og personellfartøy i aluminium, samt utfører service, reparasjoner, og oppgraderinger på eksisterende flåte. I tillegg har verftet en avdeling som driver megling/formidling av brukte fartøy for havbruksnæringen.

Folla Maritime Service annonserte i april at det nederlandske verftskonsernet Damen Shipyards Group kom inn som majoritetseier i selskapet.  

 

Lettelsesrally etter Stortings-forlik

Mowi Terminal Gardermoen. Foto: Mats Mørk

Risikoen reduseres for lakseaksjene.

Det er bred oppgang blant sjømataksjer på Oslo Børs fredag etter at det torsdag ettermiddag ble kjent at dagens system med MTB og trafikklyssystem videreføres inntil nytt regelverk er utviklet og vedtatt.

Kursoppgangen ledes an av SalMar, som legger på seg med 3,7 prosent. Mowi stiger 2,4 prosent, mens Lerøy og Grieg øker med henholdsvis 2,7 og 2,3 prosent. Oslo Børs’ totalindeks nøyer seg med en oppgang på 0,2 prosent fredag formiddag.

Les også: Her er det politiske forliket om Havbruksmeldingen

“Vi ser på dette som nøytralt til svakt positivt. Få analytikere har justert tilbudsanslagene basert på det foreløpige reguleringsforslaget på grunn av den høye graden av usikkerhet, og en utsettelse er derfor i tråd med anslagene. På den positive siden viser det en forsiktig tilnærming til regulatoriske endringer i stedet for å hoppe hodestups inn i en ganske ukjent regulering. Implementeringstiden er også noe lengre enn vi forventet. Gitt dagens trafikklyssystem ser vi begrenset kapasitetsvekst i løpet av 2025–2027,” skriver DNB Carnegie i et notat til sine kunder.

Kursutvikling lakseaksjer hittil i år. Kilde: Infront

“Vi applauderer presset for en faktabasert debatt og argumenterer videre for at redusert «regulatorisk overheng» bør være beskjedent positivt for sektorens verdsettelse”, skriver Pareto Securities i en oppdatering.

ABG Sundal Collier skriver videre at lakseprisene sannsynligvis vil stige til 76-77 kroner per kilo neste uke, og viser til markedsaktører.

iLaks vil som vanlig rapportere neste ukes laksepriser etter lunsj fredag.

Fikk rekordresultat og vasser i penger

Kontorene til Aquastructures i Trondheim. Foto: Aquastructures.

Men selskapet ønsker å holde en lav profil.

Det Trondheimsbaserte teknologi- og akkrediteringsselskapet Aquastructures omsatte for 47,4 millioner kroner i fjor. Det er kun en liten oppjustering fra året før.

Men driftsresultatet var det mer schwung over. Det økte med 4,7 millioner kroner til 14,8 millioner. Dermed hoppet driftsmarginen med over ni prosentpoeng til 26,8 prosent.

All time high
Resultat før skatt var på 14,2 millioner kroner. Dette er det høyeste resultatet selskapet noensinne har oppnådd.

Ved årsskiftet hadde selskapet 25,3 millioner kroner på bok. Egenkapitalen var på 36,8 millioner kroner og totalkapitalen var på 53 millioner kroner. Egenkapitalandelen ble dermed 69,4 prosent.

Aquastructures, som sysselsatte 27 årsverk i fjor, kontrolleres av Aber Holding med 65,3 prosent, og Backhe & Co med 24,6 prosent. De øvrige aksjene eies av ansatte og selskapet selv.

Ordknapt
Styret har foreslått et utbytte på 5,7 millioner kroner til aksjonærene.

Aquastructures ble etablert i 2002 av tre ny-utskrevne PhD-studenter fra NTH (NTNU) i Trondheim. De hadde en idé om å bruke sin kompetanse innenfor marinteknologi ut mot akvakultur. Kombinert med sine datakunnskaper, laget de programvaren AquaSim, verktøy for analyse av fleksible konstruksjoner.

iLaks har vært i kontakt med daglig leder Marit Opheim. Hun ønsker ikke å uttale seg.

Aquastructures 2024 2023 Endring
Omsetning 47,4 46,5 1,9 %
EBIT 12,7 8,0 58,8 %
Resultat før skatt 14,2 6,6 61,4 %
Driftsmargin 26,8 % 17,2 %
Alle tall i millioner kroner

 

– Stortinget har lyttet – viktig gjennomslag for havbruksnæringen

Sjømatbedriftenes administrerende direktør, Robert H. Eriksson. Foto: Sjømatbedriftene

Sjømatbedriftene roser Stortinget for fornuftige grep i behandlingen av Havbruksmeldingen, og mener behandlingen representerer et viktig gjennomslag for næringen.

– Når det gjelder regjeringens opprinnelige forslag om fjerningen av selskapets MTB og innføringen av omsettbare lusekvoter, og at stortingsflertallet har vært tydelig på at dette må utredes grundigere og sendes tilbake for ny behandling, er en viktig seier for havbruksnæringen og Sjømatbedriftene, sier administrerende direktør Robert H. Eriksson i en pressemelding.

Stortinget har bedt regjeringen utrede ulike modeller for fremtidig regulering av havbruksnæringen, inkludert regjeringens forslag, Havbruksutvalgets modell og dagens rammeverk. Utredningene skal sendes på høring, og det nye regelverket skal forankres i Stortinget før det eventuelt trer i kraft.

– Det aller viktigste er at beslutningsmakten ikke overlates til embetsverket alene, men at Stortinget sikrer demokratisk behandling og bred politisk forankring, sier Eriksson.

Ros til flere partier
Sjømatbedriftene er uenig i flere punkter i næringskomiteens innstilling, men roser likevel flere partier for konstruktive bidrag:

– FrP, Høyre, Sp, SV og Venstre har spilt en avgjørende rolle i å forbedre meldingen. Arbeiderpartiet på Stortinget fortjener også ros for å bidra til ansvarlige løsninger, sier Eriksson.

Viktig prinsipp: Lus skal ikke alene regulere næringen
Stortingsflertallet har vært tydelige på at lakselus alene ikke skal være reguleringsverktøy for fremtidens havbruk. Samtidig ber de om en grundig vurdering av en mulig opphevelse av selskaps-MTB, med vekt på konsekvenser for selskapsverdi, eierskap og finansiering.

– Dette er et klokt og fremtidsrettet grep. Vi er også glade for at man slår fast at rammevilkårene må ivareta små og mellomstore aktører, og at systemet skal være strukturnøytralt, sier Eriksson.

Miljøfleksibilitet og teknologiutvikling
Eriksson trekker frem miljøfleksibilitetsordningen som et viktig område der Sjømatbedriftene har fått gjennomslag:

– Vi hadde ønsket oss mer, men er fornøyde med det vi oppfatter som en enighet om å få på plass en nasjonal ordning innen 2026. Dette er et viktig steg for hele næringen, sier han, og fortsetter:

– Dette innebærer at stortinget må komme med gode insentiver for en fremtidig ordning for at det skal kunne omfatte de øvrige produksjonsområdene som ikke er i rødt.

Samtidig vil Eriksson understreke viktigheten av at man kommer igang med en nullutslippsløsning i løpet av 2025, slik Stortinget har krevd. Sjømatbedriftene har jobbet i mange år for å få på plass en slik ordning og opplever at stortinget her har lyttet og at dette oppfattes som en seier, selv om det gjenstår en del vår man er i mål.

Visningstillatelser og utdanning 
Sjømatbedriftene har arbeidet hardt for å sikre den videre eksistens av visning- og utdanningstillatelser, og er fornøyde med at Stortinget sikrer videreføring.

– Det er et tydelig gjennomslag for våre medlemsbedrifter, og det sikrer viktige arenaer for rekruttering og formidling av kunnskap ved at man opprettholder ordningene med sin nåværende begrunnelse, sier Eriksson.

Sjømatbedriftene er skuffet over at regjeringens forslag om avgift på dødfisk ble opprettholdt, til tross for forslag fra FrP og Høyre om å stanse dette.

– Om det skulle bli regjeringsskifte etter høstens stortingsvalg har vi klare forventninger om at dette punktet blir omgjort. avslutter Eriksson.

– Havbruksmeldinga. Viktige Høgre-gjennomslag

Olve Grotle (H) i samtale med fiskeri - og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap). Foto: Kjartan Aa Berge

Høgre har sidan Havbruksmeldinga blei lagt fram i april, hatt fleire utspel. Alle desse har nå blitt ein del av forliket på Stortinget. Arbeidet med meldinga har òg gitt andre viktige og nødvendige avklaringar. Det har avhjelpt den usikre situasjonen regjeringa har ført havbruket opp i, men næringa hadde fortent langt betre rammevilkår.

Høgre var tidleg ute og konstaterte at Havbruksmeldinga ikkje gav ei breitt og godt nok kunnskapsgrunnlag til å fastsette det framtidige rammeverket, her medrekna regjeringa sitt forslag om lusekvoter. Vidare at dette, og ei rekke andre ting, måtte utgreiast meir.

Les også: Her er det politiske forliket om Havbruksmeldingen

Nye utgreiingar om framtidige rammeverk
I forliket på Stortinget er det nå slått fast at både havbruksmeldinga sin modell, havbruksutvalet sin modell og dagens modell må utgreiast meir, før Stortinget kan gjere endeleg vedtak. 

Dermed har det ikkje skjedd som mange frykta, at Stortinget skulle fastsett eit nytt rammeverk utan tilstrekkeleg kunnskap og på nokre veker før sommaren. Det er likevel uheldig at næringa i åra framover må leve med den uvissa dette utgreiingsarbeidet gir, men det ansvar må regjerings bere åleine. 

Sterkare og grundigare kunnskapsgrunnlag om lakselusa
Havbruksmeldinga slo fast at havbruksnæringa både har eit stor potensiale for berekraftig vekst, men at den òg har utfordringar med lakselus sin påverknad på villaksen. 

Dette har Høgre sagt seg samd i. Men vi har òg tatt til orde for at det er nødvendig med meir kunnskap om lakselusa si faktiske og relative påverknad på villaksen, og at eit slikt arbeid må gjerast av eit bredt samansett utval av forskarar og fagfolk. 

Dette utspelet fekk enorm respons, både frå næringa, ulike fag- og forskarmiljø, og er nå blitt ein del av forliket. Stortinget gir derfor nå regjeringa i oppdrag å gjennomføre eit slikt arbeid, og har fastsett ei viktig og omfattande kravsliste.

Dialog og samspel. Nytt Fiskeri- og havbruksdirektoratet
For å skape betre dialog og samspel, har Høgre òg tatt til orde for at det bør opprettast eit fast utval der relevante aktørar får næringa, HI, Fiskeridirektoratet og andre kan delta. Regjeringa blir nå bedt om å vurdere dette, og vi har vist til fiskeria og Fagleg utval for ressursforsking (FUR) som ein døme til inspirasjon.

I forliket frå Stortinget er det nå lagt opp til at Fiskeridirektoratet skal det overordna ansvaret for koordinering av havbruksforvaltninga. Vidare at dette kan samlast i eit Fiskeri- og havbruksdirektorat, med myndigheit til lokalitetsavklaringar og -tildelingar m.m. Alt dette for å få ei betre og raskare behandling av havbrukssaker.

Faktisk og målbar miljøpåverknad
I havbruksutvalet blei det tatt til orde for ei meir individuell vurdering av miljøpåverkinga, og dette har blitt godt mottatt i næringa. I forliket heiter det derfor nå at framtidig regulering av havbruk skal bygge på faktisk og målbar miljøpåverknad og vere innretta med individuelle insentiv for havbruksselskapa, òg for å nå fastsette målsetting om betre fiskevelferd og redusert dødelegheit.

Miljøteknologiordning. Null og lågutslepp for å få tilbake nedtrekk
Solberg-regjeringa si miljøteknologiordning blei ikkje behandla av Støreregjeringa i det heile. Heller ikkje Miljøfleksordninga som Stortinget vedtok i fjor vår etter initiativ frå Høgre har blitt følgt opp skikkeleg. I forliket blir det nå tatt tak i dette. Det blir både gjort vedtak om null- og lågutsleppsordningar for å få tilbake nedtrekt kapasitet, samt ei generell ordning som skal gjelde for heile landet. 

Når det gjeld dette temaet, kunne eg gjerne tenkt meg at vi var i stand til både å vere meir offensive og få ting realisert raskare, men dette er først og fremst noko regjeringa må få på plass.

Nullvisjonen, HMS og artsavgrensinga
Då Havbruksmeldinga kom i april, etterlyste Høgre ei satsing på HMS og nullvisjonen om at ingen skal omkomme på sjøen. Nå vil Stortinget fastsette at dette tema skal vere med i arbeidet framover, herunder og i dei utgreiingane som skal gjerast.

Havbruksmeldinga inneheld mange andre tema, og det er òg gjort gode vedtak om Havbruksfondet, at arts-avgrensinga i konsesjonar ikkje skal fjernast og at det skal satsast på auke produksjon av lågtrofisk akvakultur.

Havbruket treng betre og meir stabile rammevilkår
Det er Støre-regjeringa som har lagt fram Havbruksmeldinga, og den stilte fleire spørsmål enn den gav svar på. Stortinget har nå behandla meldinga, og etter mitt syn gjort fleire viktige avklaringar og positive vedtak. 

Eg skulle likevel gjerne at sett at vi kunne ha gjort meir. For Havbruksnæringa hadde fortent å få meir stabile, langsiktige og gode rammevilkår enn det Støreregjeringa har gitt ei av dei viktigaste næringane dei siste snart 4 åra, og det Stortinget har vore i stand til å gi i meldinga.

Meox med mål om 100 millioner kroner i omsetning om fem år

Nye produkter skal løfte salget til 100 millioner kroner. Kristian Hjertvik, daglig leder i Meox. (Foto: Steve Hernes)

Tror nye produkt tar av.

Med en rekordomsetning i fjor og at Jaras Gruppen nå har fullt eierskap i utstyrsprodusent Meox, sikter Namsos-selskapet mot nye høyder. Med nær 40 millioner kroner i omsetning i fjor ligger årets budsjett på 48 millioner kroner.

– Med det første halvåret snart bak oss vil jeg si vi ligger spot on til å nå det og kanskje litt over. Vi har også en del nye produkter i år som vi har veldig trua på, sier daglig leder Kristian Hjertvik til iLaks. Målet er å doble det, minst.

– Vi har jo en vekstrategi, så målet vårt er å nå 100 millioner kroner i løpet av fem år. Da må vi nok ha større lokaler enn det vi har i dag. Å etablere oss med produksjon i utlandet står ikke på strategiplanen. Vi produserer på Spillum, sier han.

– Men strategiplanen er jo under revidering nå, så det skal ikke utelukkes. Det må være et marked der. Erfaringene våre fra Chile viser at det er enklere å ha en importør enn å ha egne ansatte. Det kreves mer oppfølging hos oss her, sier Hjertvik.

Les også: Jaras Gruppen har blitt eneeier i Meox

Skal bidra til salgsvekst
Selskapets nyvinning er en Meox Multiflex. En ROV med avtagbare skids som monteres under maskinen. Den har de såpass stor tro på at de forventer at den kommer til å utgjøre en firedel av selskapets omsetning.

– Multiflex-navnet kommer av at det er et multiverktøy. Kan brukes på not både på sjø og land, men også på andre konstruksjoner som kaianlegg, offshore-installasjoner og ikke minst på skipsskrog, sier han.

– Skrogvasking var egentlig en av hovedgrunnene til at Jaras Gruppen gikk inn som medeier for to år siden. Skrogvasking kommer for fullt. Det blir større krav fra myndigheter verden over om å gjennomføre slik vask. Ikke minst for å hindre uheldig spredning av arter, men ikke minst gevinsten en får ved lavere drivstoffbruk, mener Hjertvik.

– Dette er nok min baby, sier utvikler Sigurd Ytterdahl. (Foto: Steve Hernes)

Så langt er det gått et par av denne til Andfjord Salmon, men det er også solgt en til en underleverandør til det franske forsvaret. En er sendt til Chile der importøren er i gang med å starte opp salg der nede. Med en prislapp på i underkant av én million kroner finnes det også helt andre muligheter her, forteller han.

– Hadde jeg vært fri og frank, hadde kjøpt meg en Ford Transit, investert i en slik vasker og reist langs norskekysten og vasket fergeskrog. Her er det mange som kan skape sin egen arbeidsplass, og få en god butikk, smiler Hjertvik.

Meox’ Petter Smart
En annen nyvinning er en inspeksjons-ROV som har fått navnet Vision. Her har Sigurd Ytterdahl vært selskapets Petter Smart. Han har vært med i Meox og sju år og med det den som har lengst fartstid av de ansatte.

– Denne er en svært robust ROV med mulighet for vaskeverktøy og gripeklo. Ja, egentlig muligheter for det aller meste, forklarer han og omtaler det som sin baby.

– Den er bygd for å være så enkel som mulig å arbeide med. Kan vel kalle det min baby fordi jeg har brukt ganske mye tid på denne. Har nok helt sikkert brukt et års tid til ferdig produkt, sier Ytterdahl.

Den ble ferdigstilt og klar for markedet i februar, og siden da har det gått ut fem eksemplarer av denne, og som skal bidra til at Meox skal nå sitt hårete mål om 100 millioner kroner i omsetning innen fem år.

 

Jaras Gruppen har blitt eneeier i Meox. Selgeren drar på jordomseiling

- Etter to år som medeier har vi fått økt trua på selskapet, sier daglig leder Kristian Hjertvik. (Foto: Steve Hernes)

Åpner for nye partnere.

I slutten av mai overtok Jaras Gruppen alle aksjene i Namsos-selskapet Meox. Da kjøpte de ut gründeren Odd Ivar Mork sin eierandel på 40 prosent. Jaras overtok 60 prosent i 2023, og etter det ble Kristian Hjertvik ny leder for selskapet.

– Etter to år som medeier har vi fortsatt stor tro på videreutvikling og mer vekst i selskapet. Vi ønsker nå å videreutvikle oss det enda mer, gjøre selskapet mer robust og mer lønnsomt, sier Hjertvik til iLaks.

Det er hans kone og svoger som eier Jaras Gruppen.

Og lønnsomt er selskapet. I fjor fikk det et resultat på drøyt 9,7 millioner kroner før skatt av en omsetning på nær 39,5 millioner, som er en økning på fem millioner kroner. Eierne tok et utbytte på 1.750.000 kroner.

Hverken kjøper eller selger vil si noe om selve prisen. Gründer og selger Odd Ivar Mork forteller til iLaks at det var en fin deal, og at han nå står i sin 51-fots seilbåt «Catara» for å gjøre klar til en to år lang jordomseiling sammen med sin kone.

Mer trykk på salg
– Ved å eie 100 prosent av selskapet kan vi styre selskapet i den retningen vi ønsker. Så får vi se om vi får med andre på laget. Det kan være andre samarbeidspartnere som kan tilføre Meox nye impulser og muligheter, sier Kristian Hjertvik.

– Har dere noen i kikkerten på så måte?

– Det har vel vært noen friere opp gjennom tidene, og vi vil alltid være åpne for nye samarbeidspartnere. Vi har fortsatt en del kapasitet på produksjonssiden. Som daglig leder ønsker jeg å ta selskap i en retning der enda mer trykk på salget, sier han.

– Produktene våre har solgt seg godt selv på renommé og godt kjennskap i markedet. Men jeg er trygg på at vi kan guffe dette selskapet ganske mye mer opp om vi hadde vært mer aktive ute i markedet, mener Hjertvik.

Per i dag er han oppført som både daglig leder og salgsleder, eller potet som han velger å omtale seg selv som. Han skulle gjerne hatt flere med på laget.

– Et par selgere som er litt fremme i skoene. Noen som kjenner markedet og kundene som kunne trengt våre produkter. Men slike vokser dessverre ikke på trær, medgir han.

Fjorårets økning i omsetningen skyldes ifølge Hjertvik særlig økt salg i Chile og at de vant en del større prosjekt på hjemmemarkedet. Landbasert utgjorde en god del av forskjellen.

Les også: Meox og Sterner lander slamavtale med Andfjord Salmon

Geir Tore Martinsen og Frank Fagerheim har vært med å produsere alle notvaskerne. (Foto: Steve Hernes)

Tidligere hadde selskapet en avdeling i Chile, men den er nå erstattet med en importør for salg og service. Dette er en modell som passer Meox godt. Meox har også en salgsagent i Spania. Salget i Spania gikk noe ned i 2024.

– Det skyldes primært kapasiteten vi hadde i produksjonen her. I fjor solgte vi vanvittig med notvaskere. Samtidig hadde vi et par mann på utviklingsarbeid, forklarer han.

Han har laget nær 40 notvaskere
Ute i produksjonslokalene står fire notvaskere av typen Axuda RAY N7S, to av dem er nå klargjort og skal sendes til Chile i løpet av de neste ukene mens de to andre blir på lager frem til de får sine eiere.

To av de som produserer disse er Frank Fagerheim og Geir Tore Martinsen. Sistnevnte har vært her et par år og omtaler seg litt som en altmuligmann.

– Hovedsakelig er det nok det elektriske som er mitt hovedfelt. Det går i strømforsyninger og sensorflasker, men er med på det aller meste av produksjonen, sier han.

Fagerheim har litt lengre fartstid og jobber med det mekaniske.

– På en slik notvasker er det en rekke kabler, slanger og elektrisk  som skal plasseres korrekt slik at vasken går optimalt rundt nota, og legger til at om to mann jobber utelukkende med en slik, vil det ta knapt et par uker å ferdigstille den fra a til å, sier han.

– Den vi står ved her er en sju-skivers notvasker. Denne har vi bygd nær 40 av de siste årene, og jeg har vært med på alle sammen, sier han rimelig stolt.