Multiconsult ansetter ny seniorrådgiver

Rebekka Varne

Rebekka Varne er ansatt som seniorrådgiver innen akvakultursøknader. Fra oppstart 1. juni tilfører hun tung fagkompetanse og verdifull forvaltningserfaring til et team i sterk vekst.

Varne har doktorgrad i marinbiologi og over ti års erfaring fra offentlig forvaltning og næringsutvikling. Hun kommer fra stillingen som rådgiver for akvakultur i Møre og Romsdal fylkeskommune, hvor hun har vært en sentral drivkraft i arbeidet med bærekraftig vekst i havbruksnæringen – både innen lakse- og ørretoppdrett, og spesielt i nye satsinger på torskeoppdrett.

Som prosjektleder i det fylkeskommunale nettverket for akvakulturrådgivere (FAKS) har hun opparbeidet seg en unik oversikt over regelverk, praksis og søknadsprosesser på tvers av fylkene. Dette gir Multiconsult en betydelig fordel i komplekse prosjekter der innsikt, nettverk og tverrfaglig forståelse kan være positivt avgjørende, fremgår det av en pressemelding.

I tillegg til sitt daglige virke har Varne vært sterkt engasjert i utvikling og tilrettelegging av fagseminarer rettet mot aktører i havbruksforvaltningen. Hun har hatt en sentral rolle i å skape arenaer for kunnskapsdeling og dialog mellom forvaltning og næring, med mål om å styrke forståelsen og samarbeidet på tvers av sektorer. Dette engasjementet tar hun nå med seg inn i Multiconsult, hvor hun planlegger å iverksette lignende fagseminarer i selskapets regi – med fokus på kunnskapsformidling, regelkrav og bærekraftig utvikling i akvakulturnæringen.

– Rebekka bringer med seg en gylden kombinasjon av biologisk innsikt, forvaltningskompetanse og strategisk forståelse. Hun blir en nøkkelressurs i vår forankrede strategi for satsing på akvakultur, sier Tom Rydland, seksjonsleder for akvakultur i Multiconsult.

Med Varne på laget styrker Multiconsult sin evne til å levere helhetlig rådgivning – fra søknadsprosesser og konsekvensutredninger til utvikling av lokaliteter og nye teknologier. 

– Jeg gleder meg til å bli en del av Multiconsult og bidra til å utvikle nye og bærekraftige fremtidsrettede løsninger for havbruksnæringen. Det er et stort behov for rådgivere som forstår både biologien, teknologien og samfunnsperspektivet. Jeg ser også frem til å videreføre arbeidet med fagseminarer som vil styrke dialogen og kunnskapsutvekslingen mellom forvaltning og næring, sier Rebekka Varne. 

Lerøy Aurora oppdaget rift i not etter kamerainspeksjon

Brønnbåten "Rohav" ved kai hos Lerøy Aurora.

Vil telle opp fisk etter mistanke om rømming.

Tordag 26. juni oppdaget selskapet etter kamerasjekk rift i en av nøtene ved lokalitet Follesøy i Skjervøy kommune. Riften ble observert på 17 meters dybde, og dermed under den dybden fisken normalt oppholder seg i noten.

Hendelsen ble forskriftmessig meldt til Fiskeridirektoratet som «mistanke om rømming». Det ble umiddelbart satt ut gjenfangstgarn i området rundt anlegget, riften ble blokkert med ROV (undervannsdrone), dykkere ble tilkalt og riften ble lukket, fremgår det av en pressemelding fra Lerøy Aurora.

Så langt er det ikke registrert gjenfangst eller observert rømt fisk. Fisken i den aktuelle noten har en snittvekt på 1,1 kg.

I samråd med Fiskeridirektoratet er det besluttet å foreta telling av fisken i den aktuelle noten for å kunne fastslå om fisk har rømt. Brønnbåt med utstyr for telling av fisk er rekvirert og telling vil bli gjennomført i løpet av de nærmeste to ukene.

– Hos Lerøy har vi en kontinuerlig kameraovervåking av hver eneste not med fisk under fóring og som en del av totalkontrollen av fisk og utstyr. Våre ansatte er trent nettopp på å avdekke avvik i mærbildet, og denne gangen var det observasjon av villfisk (torsk) ved bunnen av nota som utløste ytterligere kontroll med kamera og funn av riften. Dette viser at våre systemer for overvåking og kontroll fungerer, sier daglig leder i Lerøy Aurora, Kurt Einar Karlsen.

Prisdrevet salgsløft for Sekkingstad, men marginene ble tynnere i fjor

Sekkingstads anlegg på Skaganeset på Sotra. Foto: Aslak Berge

Styret var ikke fornøyd med resultatet.

Omsetningen for eksportkonsernet på Skaganeset på Sotra økte med nesten 20 prosent fra 2023 til 2024. Fiskesalget endte på 4.744,2 millioner kroner. Det er, med god margin, tidenes høyeste for Sekkingstad.

“Salgskvantumet var stabilt, og økning i inntekt skyldes endring i pris og produktmix,” skriver styret i sin årsberetning.

Krevende
Det holdt til et driftsresultat på 37,6 millioner kroner – et fall på 21,5 prosent fra 2023.

“Nedgangen i driftsresultat skyldes oppstart av nye råvareavtaler i 2024. Implementeringen av disse har vært mer krevende enn ventet,” heter det i årsberetningen.

Slakt av fisk på Skaganeset. Foto: Tina Totland Jenssen

“Resultatet er ikke tilfredsstillende, men sett i lys av implementeringen av nye avtaler er styret likevel tilfreds med prestasjonene som er oppnådd”, står det videre.

Hel fisk
Sekkingstad har relativt lav foredlingsgrad på fisken. Av omsetningen på 4,7 milliarder kroner kommer 4,3 milliarder fra salg av hel laks og ørret. En del av dette selges til søsterselskapet i Danmark, Skagerak Processing.

Selskapet har 37 ansatte og en bokført egenkapital på 162 millioner kroner av en totalbalanse på 769 millioner kroner.

Styret har satt av et tilleggsutbytte på 20 millioner kroner. Sekkingstad-konsernet er heleid av Bård Sekkingstad, gjennom hans holdingselskap Trient. Trient eier for øvrig også 50 prosent av slaktebåten “Norwegian Gannet”.

Sekkingstad 2024 2023 Endring
Omsetning 4744,2 3965,6 19,6 %
EBIT 37,6 47,9 -21,5 %
Resultat før skatt 37,6 46,6 -19,3 %
Driftsmargin 0,8 % 1,2 %
Alle tall i millioner kroner

Helland Silosystem med rekordomsetning: – Et helt annet behov nå

Prosjektleder for havbruk i Helland Silosystem, Christoffer Moss. Foto: Helland Silosystem

Helland Silosystem doblet omsetningen og styrket resultatet i 2024. De peker på veksten i landbasert oppdrett som en viktig drivkraft.

– Vi har fått en god posisjon i markedet sier prosjektleder for havbruk, Christoffer Moss.

Den familieeide industribedriften, som produserer mekaniske systemer for lagring, transportering og dosering av fiskefôr, har de siste årene opplevd et tydelig taktskifte.

– Det er ikke til å stikke under en stol at vi har fått en økt oppdragsmengde på grunn av etterspørselen for landbaserte løsninger og RAS-anlegg, sier Moss til iLaks.

Les også: Norsk duo skal levere fôringssystem til landbasert oppdretter på Island

– Krver større løsninger
En av driverne til den økte etterspørselen for fôrsystemer er at flere oppdrettere nå går for en postsmolt-strategi, mener han.

– Det kommer av at fisken nå skal bli større på land før den settes i sjø, og da blir det et helt annet behov for plass-, vann- og fôrmengde, sier Moss.

Omsetningen til selskapet økte fra 38,5 til 75,2 millioner kroner i 2024, mer enn en dobling fra året før. Samtidig steg driftsresultatet (EBIT) fra 1,9 til 6,7 millioner kroner, og årsresultatet endte på 5,4 millioner kroner etter skatt.

– Det som har funket tidligere, funker ikke naturligvis nå som fisken skal opp til for eksempel halvannet kilo. Alle løsningene må bli mye større, uansett om det er pumper, filtre, kar eller fôrløsninger. Noen anlegg kan fôre opp til 100 eller 200 tonn i uka, da trenger man spesialdesignede systemer, sier Moss.

Solid egenkapitalandel
Helland Silosystem har styrket produksjonskapasiteten og doblet antallet ansatte de siste årene, og melder om flere pågående prosjekter både i Norge og internasjonalt.

– Vi har gått i fra å levere noen anlegg i året til å ha flere pågående prosjekter i både inn- og utland samtidig. Vi har også hatt fokus på kvalitet og utvikling av produkter som er egnet for fiskefôr, og det blir godt mottatt i markedet, sier Moss.

Ved årsskiftet hadde Helland Silosystem en egenkapital på 13,8 millioner kroner og en totalkapital på 43,5 millioner. Det gir en egenkapitalandel på 31,7 prosent.

Helland Silosystem 2024 2023 Endring
Omsetning 75,2 38,5 95,2 %
EBIT 6,7 1,9 252,6 %
Resultat før skatt 6,9 1,9 263,2 %
Driftsmargin 8,9 % 5,0 %
Alle tall i millioner kroner

Norges “minste” ble litt større i fjor. Havørn Sjømat la på seg noen millioner

Magnus Kjøraas er daglig leder i Havørn Sjømat. Foto: Steve Hernes

Eksportøren fra Rørvik opprettholdt solide marginer.

Havørn Sjømat markedsfører seg som “Norges minste lakseeksportør”. I fjor løftet selskapet omsetningen med 29,6 millioner kroner fra året før. Det er en vekst på 19,8 prosent.

Eksportøren klarte også å øke driftsresultatet med 20 prosent, som ble på 10,7 millioner kroner. Det ga en driftsmargin på hele seks prosent.

Daglig leder Magnus Kjøraar lar det skinne igjennom at de har hatt et bra år.

– Vi er godt fornøyd med fjoråret, skriver han i en SMS til iLaks.

Resultatet bidro til at egenkapitalen bygget seg opp, og økte til 17,2 millioner kroner. Med en totalkapital på 39,6 millioner kroner gir det en egenkapitalandel på 43,4 prosent, noe som nesten er dobling fra 2023.

I fjor sysselsatte Havørn Sjømat to årsverk. Selv om året var bra har ikke eksportselskapets styre har foreslått å utbetale utbytte.

Magnus Kjøraas eier Havørn Sjømat via selskapet ett Havørn Invest. Havørn Invest er Kjøraas også største aksjonær i Abelvær Filetfabrikk, der selskapet eier 66 prosent av aksjene.

Havørn Sjømat 2024 2023 Endring
Omsetning 179,0 149,4 19,8 %
EBIT 10,7 8.9 20,2 %
Resultat før skatt 10,7 10,0 7,0 %
Driftsmargin 6,0 % 6,0 %
Alle tall i millioner kroner

 

Bravo Seafood løftet omsetningen med 194 millioner kroner og markerte ny toppnotering

Karl Petter Myklebust, Bravo Seafood. Foto: Kjartan Aa Berge

Eksportøren klarte også å opprettholde marginene sine.

Den Florø-baserte lakseeksportøren omsatte for 2.377,3 millioner kroner i fjor. Det er en økning på 194 millioner kroner fra året før.

Driftsresultatet endte på 29,2 millioner kroner. Det er en marginal økning fra 2023. Dermed ble driftsmarginen 1,2 prosent.

Vekst på ti prosent
“Markedet for laks og ørret har i 2024 vært preget av sterk etterspørsel, og høyt prisnivå til oppdretter, spesielt første halvår. Eksportvolumet av norsk laks var omtrent på linje med året før. Den norske kronen i EUR og USD har vært mindre påvirket prismessig når en ser året under ett”, forklarer styret i sin årsberetning.

Selskapet omsatte for nærmere 30.000 tonn fisk i fjor. Det er en økning på ti prosent.

“Vi er fornøyd med økt volum, samt at vi har klart å omsette volumet til et tilfredsstillende økonomisk resultat”, slår styret fast.

– Vil bygge marked
Daglig leder Karl Petter Myklebust god tro årets salg, men innrømmer at det er blitt noe annerledes enn forventet.

– På starten av året var vi veldig optimistiske. Da så vi nok ikke for oss den prisnedgangen som har vært i første halvår. Men det lave prisnivået vil bygge marked, og det vil oppdretterne få igjen høsten og vinteren, sier han til iLaks.

Ved utgangen av året var egenkapitalen i selskapet på 70 millioner kroner. Med en totalkapital på 341,1 millioner kroner ga det en egenkapitalandel på 20,5 prosent.

Styret har foreslått å betale ut 12 millioner kroner til eierne.

Selskapet hadde 11 ansatte ved utgangen av fjoråret.

Bravo Seafood 2024 2023 Endring
Omsetning 2.377,3 2.183,3 8,9 %
EBIT 29,2 28,8 1,4 %
Resultat før skatt 28,3 25,9 9,3 %
Driftsmargin 1,2 % 1,3 %
Alle tall i millioner kroner

 

Valutadrevet prisrekyl: – Kjøperne har mindre kontrakter og er dermed mer aktive i spotmarkedet

Trangt om plassen ved Mowis slakteri på Strendur. "Rinka" er Mowis varemerke på atlantisk laks fra Færøyene som går til det amerikanske markedet. Foto: Kjartan Aa Berge

Opptur for lakseprisen – etter nedturen sist fredag.

– Prisene har gått opp litt denne uken her. De store [oppdretterne] sitter på løsning og svar. De har kanskje tatt ned volumene. Jeg vet ikke, sier en trader til iLaks.

– Prisene har gått opp 3-4 kroner – over hele linjen egentlig. Det vi hører, (til oppdretter) i sør, er: 64 kroner på 3-4, 65 kroner på 4-5 og 66 kroner på 5-6.

Fakta

iLaks henter hver fredag etter lunsj inn spotpriser for laks. Dette er fisk som skal leveres den følgende uke. Her kontakter vi flere ledd i verdikjeden, herunder oppdrettere, eksportører og importører. Vi har alltid minst fem uavhengige kilder, selv om ikke alle kildene nødvendigvis vises på trykk. Vi varierer hvilke kilder vi bruker, og bruker ikke de samme kildene hver gang.

I tillegg har valutautviklingen bidratt positivt.

– Valutaen har hjulpet oss. Euroen ligger på 11,77. Den lå under 11,50 på det laveste. Det utgjør litt det også. Det er fortsatt fornuftige priser. Vi bygger helt sikkert marked med de prisene, sier han.

Oppgang
Flere aktører kjenner seg igjen i en oppgang på 3-4 kroner.

– Ja, det er det. Men det kommer an på hva en betalte sist fredag. Det var en del som betalte mye sist, og da er det kanskje bare to kroner [oppgang], sier en innkjøper.

– Vi ser priser på 3-4 på 62-63 kroner, 4-5 på 63-64 kroner og 64-65 kroner på 5-6, legger han til.

– Så er jeg litt usikker storfisken, en del av de store har en del av den. Og dermed kan det bli vanskelig å få rett pris. For de store går ut med lav pris på Asia med storfisken. Og så blir det kamp om prisen der.

Generasjonsskifte
Han ser flere drivere bak prisløftet.

– Det er vel litt mindre fisk hos en del. Og så har du kommet til et generasjonsskifte, ikke det voldsomme press på 5+. Og så har noen begynt på ferieavvikling, resonnerer han.

– Og så har en begynt på andre halvår. Kjøperne har mindre kontrakter og er dermed mer aktive i spotmarkedet.

Prisleiet, rundt midten av 60-tallet, bekreftes av flere andre markedsaktører.

– Ja, det ligger der omkring på 3-6 kilo. Storfisken er noe høyere, sier en trader.

Mattilsynet avdekket avvik hos Cermaq

Brønnbåten "Dønnland", ved Cermag Steigen. (Foto: Steve Hernes).

Tilsynet har gjennomført systemrevisjon hos oppdrettsselskapet. I tillegg til avvikene er det også avdekket to forbedringspunkter.

Det fremgår av revisjonsrapporten at Cermaq har forbedringspunkt knyttet til planer og tiltak for å nå overordnede mål, samt til tilhørende konkrete og evaluerbare delmål.

Videre har Mattilsynet påpekt forbedringsmuligheter knyttet til systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt.

Avvikene er relatert til risikovurdering, planer og tiltak, samt avvikshåndtering.

Risikoredusering og lusetiltak
Det første avviket som Mattilsynet avdekket beskriver at Cermaq har mangler knyttet til hvordan planer og tiltak utarbeides for å redusere risikoforholdene.

Mattilsynet mener at det uklart hvordan selskapet prioriterer og iverksetter tiltak for å redusere kartlagte risikoforhold og ivareta god fiskehelse og -velferd. De mener også at det er uklart hvordan tiltak kommuniseres ut, og hvor godt de gjenspeiles i prosedyrer.

Gjentagende hendelser knyttet til fiskehelse og -velferd, som selskapet hadde tilstrekkelig kunnskap til å kunne forebygge, kan tyde på at fiskehelse- og velferdshensyn ikke er gitt nødvendig prioritet, påpekes det.

Mattilsynet har følgende eksempler på observasjoner som underbygger avviket:

  • Cermaq hadde et høyt antall luseoverskridelser høsten 2024. En av årsakene skal ha vært forsinket iverksetting av tiltak.
  • Oppdrettsselskapet har utvidet sin behandlingskapasitet med én ny brønnbåt, og økt antall luselasere, men har ikke dokumentere hvilke konkrete endringer som er innført for å sikre raskere respons og iverksetting av tiltak.

Synliggjøring av læring
Avvik nummer to var knyttet nettopp mot avvikshåndtering.

“Selskapet kan ikke vise hvordan avvik benyttes systematisk i selskapets forbedringsarbeid, inkludert rotårsaksanalyser og læring på tvers”, grunngir tilsynet.

Som eksempler har Mattilsynet trukket frem følgende forhold:

  • Analysene bærer preg av å være beskrivelser av hendelsesforløpet, fremfor en vurdering av årsaksforhold.
  • Rotårsak velges blant ulike samlekategorier («Nivå»), som for eksempel «Infeksjonssykdommer/sopp/parasitter» eller «Miljø». Det er uklart hvordan denne inndelingen muliggjør riktig identifisering, aggregering og trendanalyse av de ulike årsakene.
  • Cermaq har hatt flere tilnærmet like hendelser i 2024-2025. Det fremkommer ikke hvordan avvikene er blitt systematisk behandlet for kontinuerlig forbedring.
  • Generasjonsevalueringer har ikke ført til nødvendige forbedringstiltak for kommende utsett, selv om rotårsak fremstår som identifisert (Ytre Koven G22-G24).

Produksjonsfisk
Bakgrunnen for Mattilsynets systemrevisjoner er at det i fjor døde 57,8 millioner laks i norske oppdrettsanlegg. Av det totale antallet slaktet laks i fjor ble 17,5 prosent nedklassifisert til produksjonsfisk. Dette er en økning på 12,3 prosentpoeng siden målingen startet i 2018. Produksjonsfisk er fisk med sår, misdannelser, grove behandlingsfeil eller indre kvalitetsfeil.

Mattilsynet mener at det er rimelig å anta at fisk som blir klassifisert som produksjonsfisk har hatt dårlig velferd. Behandling og sykdom er to bakenforliggende årsaker til velferdsutfordringer og et høyt antall produksjonsfisk.

Revisjon av oppdrettsselskapene på systemnivå er ett av verktøyene Mattilsynet benytter for å påse at regelverket etterleves i havbruksnæringen. Etter planen skal 12 selskap revideres i løpet  i år.

Produksjonsfisk (prosent) i perioden uke 1, 2018 til og med uke 21, 2025 for Cermaq Norway og Cermaq Norway Salmon. Kilde: Mattilsynets datagrunnlag for innrapporterte slaktemeldinger. Grafikk: Mattilsynet

Cermaqs kommunikasjonssjef Astrid Vik Aam sier dette om revisjonen:

– Mattilsynets systemrevisjon var nyttig og konstruktiv, og er et godt verktøy inn i vårt videre forbedringsarbeid med styringssystem og internkontroll. Vi fikk mange gode spørsmål og innspill som vi tar til etterretning. Vi har notert oss konkrete momenter vi skal løfte oss ytterligere på og jobbe systematisk videre med. Fiskehelse og fiskevelferd er står alltid sentralt i våre beslutninger, og revisjoner er en god måte å få verifisert hva vi allerede gjør bra, og hvilke områder vi kan bli bedre på. Det er viktig både for fisken, for oss og for kundene våre.

Emilsen Fisk går for nok et solkraftverk fra Alotta: – Dieselaggregatet har knapt vært i bruk

Flytende solkraftverk fra Alotta. Foto: Alotta

Etter kun noen ukers drift er resultatene så gode for verdens nordligste flytende solkraftverk at Emilsen Fisk nå bestiller sitt andre anlegg fra Ålesund-baserte Alotta.

Løsningen har i perioden gjort det mulig å dekke 90 prosent av strømforbruket med solenergi og batteri alene.

Det skriver Alotta og Emilsen Fisk i en pressemelding.

– Vi var spente på hva solkraft kunne levere i praksis – og svaret kom raskt. Dieselaggregatet har nærmest stått stille. Det er stille på anlegget, på den aller beste måten. Vi får både lavere kostnader, mindre utslipp og en bedre arbeidshverdag. Derfor bestiller vi nå anlegg nummer to, sier Roy Emilsen, daglig leder i Emilsen Fisk.

Les også: Emilsen Fisk fikk gevinst på 61 millioner kroner etter salg av SalMar-aksjer

Grønn energi til havbruk
Alotta utvikler og leverer grønne energisystemer, med spesialisering innen flytende solkraft. Med teknologi utviklet for maritime forhold og driftssikre løsninger som kombinerer sol og batteri, leverer selskapet strøm til fôrflåten – uten behov for landstrøm eller kontinuerlig dieseldrift.

Kari-Elin Korsnes Hildre, CEO i Alotta. Foto: Alotta

– Dette er et tydelig tegn på hva som nå skjer i havbruksnæringen. Vi ser en ny energihverdag vokse frem. På steder der diesel pleide å dominere, leveres det nå stillegående, fornybar energi fra sol og batteri, sier Kari-Elin Hildre, CEO i Alotta.

– Når en kunde som Emilsen Fisk bestiller et nytt anlegg etter bare noen ukers drift, handler det ikke om teknologi alene. Det handler om tillit, ambisjon og en felles vilje til å drive havbruket inn i en ny tid. Det er når teknologi og ambisjon møtes, at endring virkelig skjer.

Enova-støtte utløser investeringer
Anleggene til Emilsen er delvis finansiert med støtte fra Enova. Alotta ser at dette er viktig for å få fart på energiomstillingen i næringen.

– Støtteordningene gjør at stadig flere tar steget – både oppdrettere uten landstrøm og de som allerede har batterihybrid, men ønsker å hente ren energi fra sol. Vi bistår med hele søknadsprosessen, og gjør det enkelt for kundene å komme i gang, sier Egil Hjelmeland, salgsdirektør i Alotta.

Teknologidirektør Erik Rongved i Alotta er ikke overrasket over resultatene.

– Vi ser det gang på gang: Med riktig systemdesign leverer sol og batteri det meste av strømmen – og dieselaggregatet får stå i fred. Det gir lavere driftskostnader, mindre vedlikehold og en ny arbeidshverdag for de ansatte.

Det nye anlegget skal leveres i løpet av høsten, og blir det andre Alotta-anlegget i drift hos Emilsen Fisk.

– Vi bygger Alotta for å utgjøre en forskjell. For å vise at det finnes løsninger som både kutter utslipp og gjør hverdagen bedre for folk, for naturen og for næringen. Når kundene våre kommer tilbake og vil ha mer, da vet vi at vi er på rett vei, avslutter Hildre.

Les også: Rekordvekst for Stingray: Omsetningen økte med 469 millioner