Vaksinasjon er et av de viktigste verktøyene i kampen mot fiskesykdommer. En dag kan vaksiner kanskje hjelpe å bekjempe oppdrettsnæringens største fiende: Lakselusen, mener administrerende direktør i Pharmaq, Bernt Martinsen.

Totalt ble det laget 2,3 milliarder vaksinedoser på Pharmaqs vaksinefabrikk på Overhalla i fjor, og over 450 millioner norske laks ble vaksinert mot sykdommer som infeksiøs lakseanemi (ILA), pankreassykdom (PD).

– I Norge vaksineres all oppdrettsfisk med minst én vaksine fra oss, og i 2024 ble rundt 460 til 470 millioner fisk gitt en av basisvaksinene våre, forteller Martinsen til iLaks.

Fiskevaksiner fungerer ved å stimulere fiskens immunforsvar til å gjenkjenne og bekjempe sykdomsfremkallende virus eller bakterier, uten at fisken blir syk. Det gjør at fisken raskt kan bekjempe infeksjonen dersom den senere blir utsatt for smittestoffet. Dette bidrar til bedre fiskehelse og velferd, sier han.

– Disse vaksinene fungerer på samme måte som for eksempel COVID-vaksinene vi alle er kjent med. De forhindrer ikke smitte, men gir et mye lettere sykdomsforløp, lavere dødelighet og fisken blir raskere frisk igjen.

Les også: – Mattrygghet handler om rutiner og arbeidskultur

– Ingen vaksiner, ingen oppdrett
Siden 2020 har vaksiner som retter seg mot spesifikke sykdommer blitt stadig mer brukt i oppdrettsnæringen, sier han.

– I 2022 kom vi med en vaksine for sårsykdommen Moritella. Næringen begynte å ta den i bruk for fullt i 2024, og nå blir så å si all norsk oppdrettsfisk vaksinert med den. Vi har allerede sett en bedring etter Moritella-vaksinen, men mesteparten av fisken som har mottatt den står fremdeles i sjøen og har ikke blitt slaktet ennå. Så det blir spesielt spennende neste år, når vi virkelig får se resultatene.

Bruken av vaksiner mot ILA har også økt kraftig i omfang, forteller Martinsen.

– Vi ser en økt etterspørsel for ILA-vaksinen. Vi solgte 200 millioner av den i fjor, og vi forventer en liten økning også nå i 2025. I tillegg lager vi også vaksiner mot PD og ERM, som begge blir mye brukt.

Martinsen trekker frem vaksinene som en av de viktigste årsakene til at oppdrettsnæringen i det hele tatt eksisterer i Norge i dag:

– På 80- og 90-tallet ble det brukt veldig mye antibiotika i fiskeoppdrett, mens nå brukes det veldig lite. Norge har noe av det laveste forbruket av antibiotika i matproduksjon i hele Europa, og det brukes enda mindre i havbruket enn i landbruket.

– Hadde det ikke vært for fiskevaksinene som ble introdusert tidlig på 90-tallet, så hadde det ikke vært noen norsk oppdrettsnæring, konstaterer han.

Lang prosess
Alle vaksiner som produseres må grundig testes før de kan selges på markedet.

– Mye av det viruset som produseres her på Kløfta nå skal brukes i vaksiner som skal produseres i første halvdel av 2026. Det går omtrent tre måneder fra at viruset produseres her, til at det blir laget en vaksine i Overhalla. I tillegg må vi vente tre måneder til før vi får lov til å selge den, fordi hver batch må testes grundig.

Å produsere en vaksine kan ta flere måneder, men å utvikle den tar årevis, forklarer Martinsen.

– Hvis vi vet hvilken bakterie eller virus vi skal bruke, så tar det fremdeles fire til fem år å utvikle en ny vaksine. I tillegg kan det ta lang tid før man har valgt det riktige viruset eller bakterien, før man kan begynne utviklingen. Vi har for eksempel forsøkt å lage en vaksine mot sykdommen tenacibaculose som vi begynte med i 2011. Vi har fremdeles ikke klart å utvikle en, fordi det er så vanskelig å klare å dyrke bakterien på et nivå som gir god respons hos fisken.

Martinsen sier at Pharmaq er forberedt på å fortsette å forsyne næringen verden over, også om den skulle vokse seg enda større.

– Vi har investert for å ta høyde for det nåværende behovet for fiskevaksiner. Hvis markedet vokser videre er ambisjonen vår å fortsatt kunne forsyne hele næringen. Da må det nye investeringer til. Vi vet hvor mye våre produkter betyr for næringen, og vi er vårt ansvar bevisst og tar det på største alvor.

Les også: – Mattrygghet handler om rutiner og arbeidskultur

Har troen på lusevaksine
I tillegg til å lage vaksiner til atlantisk laks produserer Pharmaq også vaksiner til sjøabbor i Middelhavet, tilapia i Latin-Amerika og haimalle i Vietnam. Men de to verdensledende lakseprodusentene Norge og Chile er fremdeles de viktigste markedene, forteller Martinsen.

– Norge er det viktigste markedet vårt når det kommer til mengde vaksiner solgt, men rent økonomisk har Norge og Chile historisk vært nesten like viktige. Eksport er veldig viktig for oss, per nå står det for cirka 40 til 45 prosent av inntekten vår.

Derfor har Pharmaq også en stor avdeling i Puerto Montt i Chile med cirka 50 ansatte som driver med analyser og salg, forklarer han.

Det er fremdeles ingen som har klart å få bukt med oppdrettsnæringens største problem: Lakselus. Men Martinsen har et håp om at vaksiner nok en gang kan bli en del av løsningen.

– Vi skulle veldig gjerne produsert en vaksine mot lakselus, og vi jobber faktisk med å utvikle en. Men å lage en vaksine mot en parasitt er veldig, veldig vanskelig. Jeg tror vi kan få det til, men vi er ikke der riktig ennå, avslutter han.

Pharmaq ble etablert i 2004, og startet virusproduksjon ved Folkehelseinstituttet (FHI) i 2011. FHI hadde den gang produksjonslokaler for vaksiner, og Pharmaq leide fire av de åtte rommene. Avdelingen ble lagt ned i 2017, og Pharmaq flyttet virusproduksjonen til en nytt anlegg på Kløfta utenfor Oslo samme år.

Pharmaq ble kjøpt opp av farmasigiganten Zoetis i 2015, men selskapet fikk lov til å beholde det opprinnelige navnet.

Bakkafrost sin vekststrategi fører til behov for nye spesialskip for ferskvannsbehandling av fisk.

På det børsnoterte selskapets kapitalmarkedsdager på Færøyene i forrige uke kunne konsernsjef Regin Jacobsen opplyse om at det nå skal kontrahere to nye fartøy av samme type som “Bakkafossur”. De planlegger å bruke 1,5 milliarder danske kroner, eller cirka 2,4 milliarder norske kroner, til dette. Investeringene trengs for å håndtere veksten fremover.

– Med økningen i produksjonen vår er det nødvendig å tilpasse kapasiteten. En økning fra dagens nivå på 97.000 tonn til 162.000 tonn gjør at der er behov for kapasitetsutvidelse, forklarer han til iLaks.

Les også: Slik differensierer Bakkafrost laksen sin fra konkurrentene  

Færøyene og Skottland
Foreløpig har ikke konsernsjefen så mange detaljer om kontraheringen, utover at det ene fartøyet er like stort som «Bakkafossur» og det andre skal være større. Samt at et av dem skal operere på Færøyene og det andre skal til Skottland.

– Bakkafrost er i prosess med anbudsmateriale. Før vi har inngått kontrakt er det for tidlig å gi detaljer, sier Jacobsen.

«Bakkafossur» er ansett som en hjørnestein i Bakkafrost sin ferskvannsstrategi. Fartøyet er spesialbygd for dobbel ferskvannsbehandling og spiller en nøkkelrolle i å styrke fiskevelferd, redusere lus og gjelleproblemer, samt støtte strategien for stor smolt.

Les også: Herfra fôrer Bakkafrost 11 millioner fisk – godt hjulpet av kunstig intelligens

Konsekvens av vekststrategi
I Bakkafrost sin femårige vekststrategi er målet å oppnå et slaktevolum på 162.000 tonn sløyd fisk (HOG) i 2030.

– Når forventer dere at disse to fartøyene skal bli levert?

– I slutten av femårsplanen, svarer konsernsjefen.

Teknologien ombord i “Bakkafossur” omdanner sjøvann til ferskvann og frakter opptil 10.000 kubikkmeter, noe som muliggjør skånsomme behandlinger i stor skala og høy operasjonell fleksibilitet. Bakkafrost har erfart at bruken av ferskvann reduserer fiskestress, forbedrer biologisk stabilitet og forebygger resistens. 

Les også: Fôrfabrikk ekspanderer: Investerer 800 millioner kroner

Den ledende utleieren av fartøyer til havbruksnæringen har skiftet navn til Freyja Fleet Management, og har ansatt Odd Arne Reiersen som driftssjef.

Freyja Fleet Management, som fram til mai var kjent som Moen Ship Management, har i en årrekke leid ut lokalitetsbåter og servicefartøyer på kortere og lengre avtaler til havbruksnæringen. 

– Vi har de siste årene til enhver tid hatt et 20-talls fartøyer på utleie til kunder i Norge, Skottland, Shetland, Orknøyene, Island og Canada. Nå utvider vi porteføljen med en bløggebåt, og i mai ansatte vi Odd Arne Reiersen som driftssjef, sier daglig leder Oddleif Wigdahl i en pressemelding. 

Reiersen kommer til Freyja Fleet fra stillingen som teknisk leder i Frøy. Han er allerede fullt operativ og styrker den daglige oppfølgingen av porteføljen av utleiefartøyer som spenner fra 12 til 25 meter.

– Vi har levering av en bløggebåt og to servicefartøyer i løpet av 2025. Etter planen overtar vi den nye bløggebåten i andre kvartal, sier Reiersen. 

Frejya Fleet Management eies av Frøy Kapital. Selskapet omsatte i fjor for 82 millioner kroner, en dobling siden 2020.

Men takket være solide finansinntekter ble resultatet nesten på samme nivå som året før. Fremover skal de også fintune driften.

Den Bodø-baserte lakseeksportøren oppnådde en omsetning på 1.338,8 millioner kroner i fjor. Det er en nedgang på 64,6 millioner kroner sammenlignet med 2023. Dermed fortsatte fallet fra 2022, da selskapet omsatte for 1.416,8 millioner kroner.

Driftsresultatet ble 8,8 millioner kroner svakere enn året før og endte på 9,2 millioner. Dette ga en driftsmargin på 0,7 prosent, noe som nesten en halvering fra året før. I 2022 oppnådde eksportøren et driftsresultat på hele 47,3 millioner kroner.

Eksportselskapets resultat før skatt ble likevel nesten på samme nivå som i 2023. Forklaringen på dette er at netto finansinntekter veide opp for noe av det tapte.

To nye fabrikker
– Dette har vært et byggeår for Fram Seafood, med to fabrikker oppe og går, 1814 Salmon og Glea Salmon. Det har mye jobb med litt endring i kjøpsmønster, uttaler daglig leder Ole Kristian Kjellbakk til iLaks.

På tross av et par år med utfordringer, ser han lyst på utviklingen, særlig med de nye fabrikkene, fremover.

– Vi har et ungt team som er meget bra. Det kommer til å bli bedre og bedre, ettersom vi får tunet fabrikker, mannskap og detaljer, sier han.

Økt egenkapitalandel
Selskapets egenkapital var ved årsskiftet på 75,9 millioner kroner og totalkapitalen var på 284,3 millioner. Egenkapitalandelen ble dermed på 26,7 prosent. Dette er høyere enn i 2023, da den var på 23,7 prosent.

Styret hos lakseeksportøren har ikke foreslått å betale noe utbytte på bakgrunn av fjorårets resultater.

Fram Seafood kontrolleres av Sivertsen-familien, samt daglig leder Ole Kristian Kjellbakk. På eiersiden finner man også de lokale oppdretterne Kvarøy Fiskeoppdrett, Ellingsen Seafood og Salaks.

Den canadiske utstyrsleverandøren Poseidon har planen klar for å håndtere utfordringene som oppdretterne ser stadig mer av: Alger, maneter og lus.

Rundt 1,9 millioner laks døde som følge av vårens algeoppblomstring i Nord-Norge, basert på informasjon fra oppdretterne i området. Seks år tidligere, i 2019, var det enda verre. Da døde syv millioner laks av algeangrep i samme region.

Før det må en tilbake til overgangen mellom 80- og 90-tallet, da Sør- og Vestlandet ble rammet av flere store giftige algeoppblomstringer. Verst var det forsommeren 1988, da 75 oppdrettsanlegg, på flukt fra giftalger, ble slept inn i fjordarmer i Hordaland, som omtalt i boken “Goldfinger – Historien om Mowi”.

I andre produksjonsland er algeproblemet vesentlig større enn i Norge. I hvert fall har det vært det historisk. Mest kjent er kanskje storoppblomstringen i Chile våren 2016. Da gikk 25 millioner fisk tapt i såkalt Red Tide.

Luft flytter vann
En som har jobbet mye med denne problemstillingen er Jamie Gaskill. Han var i Stolt Sea Farm Canada da Marit Solberg hentet ham til Mowi. Her ble han, som første og eneste utlending, regiondirektør i Mowi Sør. Han har også ledet Mowi Canada. Jamie Gaskill snakker fortsatt “litt norsk” etter sine tre år i Norge. Nå jobber leder han utstyrsleverandøren Poseidon Ocean Systems, i Campbell River på Vancouver Island.

– Poseidon startet i 2015 av en tidligere kollega, Matt Clark. Han forlot Mowi før meg, for å starte sitt eget selskap. De begynte å selge merder og fortøyninger, som han hadde drevet med internt i Mowi. Lavt oksygennivå og algeoppblomstring – Mowi har lang historie med å bruke skjørt, luft og oksygenering. Poseidon begynte å gjøre en god del slikt arbeid. Ikke bare for Mowi, men også Cermaq og Grieg, forteller Gaskill.

Metoden er airation – å bruke luft for å flytte vann.

– Tidligere ble det brukt kompressorer. De var ikke designet for oppdrett. De har høyt trykk, for å drive boremaskiner og verktøy. Vi flytter vann med en Flowpressor. I et smoltanlegg flyttes vann med lavt trykk, null til tre bar, mens verktøy bruker høyt trykk, syv pluss bar. Men i midten er no man’s land. Du trenger flow, ikke så høyt trykk. De utviklet en kompressor, kalt Flowpressor, som flytter mye vann med lavt trykk – med lav energi.

Flowpressoren drives av dieselmotor eller landstrøm. Utstyret bygges på en flåte ved merdene, nesten som legoklosser.

– Dette handler om det faktum at havet blir verre og verre. Over alt. Hele tiden. Til forskjellige grader. Så hva skal en gjøre for å vippe forholdene over til fiskens fordel, og gi oppdretteren økt grad av kontroll? spør Gaskill.

Strategisk
iLaks treffer ham på Marineholmen i Bergen, sammen med Arild Heggland, salgssjefen til samarbeidspartneren i Norge, Fjord Miljø.

– Vi gjør mye i Chile. Vi gjorde en strategisk beslutning i 2021 om å satse i Chile, så det er vårt største eksportmarked nå. Vi arbeider i New Zealand, i Tasmania. Og vi har nå bygget vår 100. Flowpressor.

Markedsmulighetene, basert på biologiske og klimatiske utfordringer, finnes i alle lakseproduserende regioner globalt.

– Forholdene blir verre og verre. Fiskevelferd er en økende bekymring i offentligheten, også i Norge. Vintersår, maneter, patogener. Vi ser trendene. Med fiskeoppdrett får en mye gratis fra naturen – temperaturer og vannstrømmer – men en får også utfordringer. Lus, maneter, alger, lavt oksygen. Det gir høy dødelighet og lav produktivitet. Dette er et fire milliard dollar problem.

En av driverne er klimaendringer.

– Bare se på Nord-Norge som ifjor, som så sommertemperaturen gå fra 13 til 17 grader, påpeker Gaskill.

Smolt yield
– Jeg mener yield per smolt er det viktigste tallet i oppdrett som ingen snakker om. Globalt gjennomsnitt er 3,5 kilo per fisk. Potensialet er høyere – minst fem kilo eller mer. Det er den ultimate mål på velferd, fordi det fanger både tilvekst og overlevelse i ett tall, sier den gamle Mowi-toppen.

– Vi ser generelt at yielden har holdt seg jevn, men smoltstørrelsen har økt. Oppdretterne investerer i smoltstørrelse for å dekke effekten av miljøet. Det er et spill på geografi. Og Færøyene har de beste betingelsene.

Poseidon har utviklet det de kaller et integrert Life Support System.

– Det trengs ikke mye yield-gevinst for å betale for teknologien. Vi har også våre egne merder, Trident, men det er ikke nødvendig for Life Support Systemet. Det vil fungere på alle merder.

– Dype skjørt ble utviklet i British Columbia for 25 år siden for å håndtere alger. Så begynte Norge med kortere skjørt for å håndtere lus. Men 6-8 meters skjørt gjør ikke jobben. Du får fortsatt lus. Men du kan bruke det skjørtet mot maneter, alger, mot en hel del ting. Men du gir da opp en del som naturen har gitt deg gratis, nemlig vannstrøm gjennom merden. Så vi bruker luft for å erstatte volum og skape turnover. Og du får gratis oksygen også for du flytter vannet, fortsetter han.

Strøm
Poseidon bruker både luft og oksygenering – med eller uten skjørt.

– Når folk snakker om RAS, landbasert og lukkede anlegg… sjømerder er ikke døde ennå. Det er mye du kan gjøre, mener han.

– Vi er 40 ansatte i Canada, 25 i Chile, og regner med en omsetning 16 millioner (canadiske) dollar i år. Vi gjorde en emisjon i 2024, på 20 millioner amerikanske dollar, for å investere i vekst. Vår viktigste investor er Ecosystem Integrity i San Fransisco.

Han legger ikke skjul på at Poseidon-systemet trenger energi.

– Du må ha dieselgenerator hvis du ikke har landstrøm. 75 prosent av verdens oppdrettsanlegg er fortsatt off the grid. Hvis fisken får 300 gram økt vekt – hva vil det si for prisoppnåelse, inntjening, fiskevelferd, energiutnyttelse? spør han ledende.

– Men tilbake til algene. Hvordan ville dere håndtere en slik giftig algeoppblomstring som vi har sett i Nord-Norge i år?

– Det første er å innse at det er et problem. Nå var det nylig en algeoppblomstring, og så var det en i 2019. Sannsynligvis er det en viss algeoppblomstring hvert år. Men de dreper ikke like mye fisk. Algene er forskjellige, noen er giftige. De dreper ikke fisken, men de skaper stress og de får gjelleskader. Og det går uten at du ser det, hvis du ikke har en plan for skadelig algemonitorering, sier Gaskill.

– Noen steder er algeproblemene kroniske, som i British Columbia. Her går 100 prosent av staben gjennom algeopplæring og blir sertifiserte hvert eneste år. Chile også. Der kommer det opp over alt. Skottland det samme. De har en “biologisk suppe” hver sommer.

Sammenheng
– Hvis en ser at problemene er i området, et nivå som kan skade fisken, kan en bruke skjørt, hvis ikke vannstrømmen er for sterk, og luft eller oksygnering, sier han videre.

– Samme region (Nord-Norge) er rammet av ILA nå. Kanskje har det en sammenheng? Er immunforsvaret til fisken presset? spør Arild Heggland retorisk.

– Stress akkumuleres i fisken. Det bare bygger seg opp, sier Gaskill. – I min karriere har jeg hatt ansvaret for over 100 millioner laks. Og jeg har sett noen millioner dø på min vakt. Det er ingen mer hjelpeløs følelse enn å se fisken dø når du ikke har det rette verktøyet til å håndtere det hvis noe ille skjer.

– Norge har en lang kystlinje. Noen steder har fantastiske forhold og vil aldri trenge noen ting. Noen har en utfordring. Noen har en utfordring noen ganger i året. Noen har flere utfordringer flere ganger i året. Naturen vil bare fortsette å kaste curve balls, spår Gaskill.