Seaborn styrket i fjor sin posisjon som verdens største uavhengige og ikke-integrerte eksportør av laks og ørret, med en totalomsetning på nær 10 milliarder kroner.
I 2024 foredlet og eksporterte Seaborn laks og ørret for 9,9 milliarder kroner, fremgår det av en pressemelding. Dette ga et driftsresultat på 203 millioner kroner og et resultat før skatt på 177 millioner, som er en økning på henholdsvis 120 millioner og 106 millioner fra foregående år.
Topplinjen er den høyeste Seaborn har levert noensinne.
Sterk vekst Veksten de siste årene, og spesielt i fjor, er et resultat av en tydelig strategi med klare mål.
– Ingenting er mer motiverende og gledelig enn at vi lykkes strategisk og oppnår slike resultater. Vi er svært stolte over det vi har fått til, men vi vet samtidig at vi må fortsette å jobbe hardt og være innovative og fremtidsrettet om vi skal fortsette fremgangen, sier administrerende direktør Dag Aksnes i Seaborn.
Målet for Seaborn er videre vekst, og selskapet har både investert i, og jobber med, en rekke prosjekter. Prosjekter som skal bidra til å ytterligere styrke posisjonen og gi Seaborn flere positive bidrag fremover.
Seaborn har også en tydelig målsetting for ørret, og har et eget dedikert team som jobber med merkevaren «Seaborn Silver».
– Gjennom dette ønsker vi å bli en omfattende leverandør av ørret med leveranser 52 uker i året, og med det vise at vi er en seriøs aktør overfor både oppdrettere og kunder, sier Aksnes.
Tidenes høyeste bonus til ansatte Selskapet løfter særlig frem de ansatte som nøkkelen bak suksessen.
– Dette resultatet er skapt av våre dedikerte medarbeidere, Seabornerne. Derfor er det ekstra gledelig at vi nå kan dele ut tidenes høyeste bonus til våre ansatte, fortsetter Aksnes.
Ledelsen og aksjonærene i Seaborn er godt fornøyd med selskapets resultatutvikling de seneste årene, og retter en stor takk til alle våre ansatte for strålende innsats.
Seaborn er et selskap etablert i 2001 av andre og tredje generasjon familieeide oppdrettere langs hele kysten.
Fiskekasse fra Seaborn underveis fra Florø. Foto: Kjartan Aa Berge
Asbjørn Rørtveit (t.v) og Torgrim Rørtveit. Foto: NOFI
Asbjørn Warvik Rørtveit (52) blir ny konsernsjef i NOFI med tiltredelse 1. september.
Hans bror Torgrim Rørtveit (56) har ledet selskapet siden 2001, og går fra samme tidspunkt over i stillingen som konserndirektør for salg og marked. Dette opplyser selskapet i en pressemelding.
Torgrim Rørtveit har selv tatt initiativet til å gå av som konsernsjef, og fremmet idéen om at Asbjørn Rørtveit skulle ta over.
I familiens fotspor
– Etter å ha vært toppleder i konsernet i 25 år, ser jeg frem til å få Asbjørn inn som konsernsjef, slik at jeg kan fokusere enda sterkere på de oppgavene jeg brenner aller mest for, nemlig salgs- og markedsarbeid, sier Torgrim Rørtveit.
Brødrene har helt siden deres far og gründer av NOFI, Trond Johan Rørtveit, ble rammet avslag i 1997, hatt sentrale roller i virksomheten. Torgrim Rørtveit har vært aktiv i daglig drift, mens Asbjørn Rørtveit har vært sentral i bedriftens styre.
– Jeg er stolt og glad for å kunne overta stafettpinnen fra Torgrim, og gleder meg til at vi skal jobbe side om side for å videreutvikle NOFI sammen med alle 150 dedikerte medarbeidere i konsernet, sier Asbjørn Rørtveit.
Forlater Norges sjømatråd
Asbjørn Rørtveit har jobbet i Norges sjømatråd siden 2009, der han blant annet har vært direktør for markedsinnsikt og markedsadgang, og sjømatutsending til Sørøst-Asia. Han har en Master i Økonomi- og Administrasjon fra Universitetet i Sørøst-Norge og doktorgrad i markedsføring fra UiT-Norges Arktiske Universitet.
– Det har vært et enormt privilegium å få jobbe sammen med sjømatnæringen for å fremme den fantastiske norske sjømaten til hele verden. Jeg har stor tro på at norsk sjømat skal fortsette å vokse, og bli enda viktigere for Norge som nasjon. NOFI representerer en av mange viktige leverandørbedrifter som har bidratt til sjømatnæringens vekst, og jeg tror det er nettopp bedrifter som NOFI som vil være med å forme fremtidens havbruk i Norge, sier Asbjørn Rørtveit.
Fra venstre: Asbjørn Rørtveit, styreleder Petter Høiseth og Torgrim Rørtveit. Foto: NOFI
Vi ha god overgang
Asbjørn Rørtveit overtar fra 1. september rollen som konsernsjef, mens Torgrim Rørtveit da går over i rollen som konserndirektør for salg og marked.
– Torgrim og Asbjørn vil sammen sørge for at overgangen skjer på en best mulig måte for konsernets datterbedrifter, kunder og ansatte. I første omgang vil Torgrim forbli styreleder for datterselskapene Allmaritim og NOFI Oppdrettservice, mens Asbjørn vil overta styrelederrollen i øvrige datterselskaper, sier styreleder Petter Høiseth.
NOFI utvikler, produserer og selger produkter og tjenester over hele verden innenfor det maritime marked. I Norge er NOFI en mellomstor bedrift innen fiskeri og havbruk.
– Jeg tror få i Tromsø er klar over at vi har en bedrift i verdensklasse innen dette området som er så avgjørende for verdens oljevernberedskap, sier styreleder Petter Høiseth.
– Med Asbjørn på plass som ny konsernsjef og Torgrim i ny rolle som konserndirektør for salg og marked, er jeg trygg på at grunnlaget er lagt for en fortsatt positiv utvikling for konsernet, avslutter Høiseth.
BioFish' produksjonshall for postsmolt på Ljones. Foto: Aslak Berge
– Det er åpenbart en relevant opplysning, mener styreleder Torbjørn Gjelsvik.
Finansiering har stått sentralt i en årrekke i utviklingen av smoltanlegget til BioFish. I dette arbeidet engasjerte selskapet en uavhengig takstmann til å gjøre en verdivurdering. Valget falt på bergenseren Rune Løseth, som driver firmaet A1 Takst.
Løseth hadde sammen med daværende daglig leder i BioFish, Ole Fredrik Skulstad, befaring ved anlegget i Tørvikbygd i Hardanger 14. september 2023.
Takstdokumentet var ferdig utarbeidet 10. oktober samme år.
Tre metoder
“Det legges til grunn flere verdsettelsesmetoder ved verdifastsettelsen av anlegget. En av disse er verdi på produksjonslinjen for 2.200 tonn/år. I denne beregningen er det lagt til grunn at anlegget er ferdigstilt ved utløp av Q2 2023. Deretter tar det naturligvis noe tid å bygge biomasse i hele anlegget og få driften og produksjonen i «steady-state». Det er i verdiberegningen lagt til grunn et gjennomsnitt av alle budsjetterte inntekter og utgifter for perioden 2023-2025, dvs 3 fulle driftsår, inntil man er kommet i «steady-state».
En annen er byggekostnad/gjenanskaffelsesverdi for tilsvarende anlegg. Det er her foretatt en direkte sammenligning med 3 tilsvarende anlegg som alle er bygget i samme periode.
Og en tredje metode er en sammenligning med tilsvarende produksjonskapasitet i sjø, hvor konsesjonene tradisjonelt har vært priset til rundt 200 millioner for 780 t SBM. I tillegg til kostnaden for selve konsesjonen tilkommer ca. 100 mill. i anleggskostnader pr. konsesjon,” skriver Løseth i taksten.
Byggekostnad
Han legger ikke skjul på at BioFish-anlegget er kostnadseffektivt bygget.
Takstmann Rune Løseth. Foto: A1 Takst
“Nedenfor viser vi hva sammenlignbare smoltanlegg er bygget for i Norge:
Wenberg Innovation Park (ferdig 2022) har bygget 1.000 tonn produksjonskapasitet til 600 mill dvs Capex cost på 600.000 kr/tonn produksjonskapasitet
Salten Smolt sitt nye smoltanlegg (ferdig 2022) har bygget 1.200 tonn produksjonskapasitet til 600 mill, dvs Capex cost på 500.000,- kr/ tonn produksjonskapasitet
Ænes Inkubator (ferdig 2023) bygger 3.000 tonn produksjonskapasitet til 800 mill, dvs. Capex cost på 267.000,- kr/tonn produksjonskapasitet.
Ved større innkjøp vil enhetsprisen naturlig bli noe lavere. Dette forklarer mye av forskjellen i byggekostnad for Wenberg Innovation Park og Salten Smolt på den ene siden og Enes Inkubator på den andre siden,” resonnerer Løseth.
Han påpeker at det er flere grunner til at BioFish-anlegget er så vidt billig.
“Bio Fish sitt prosjekt på 2.200 tonn til ca 250 mill, dvs en Capex cost på ca 114.000,- kr/tonn produksjonskapasitet er derfor spesielt. Dette skyldes flere forhold;
– BioFish kjøpte et gammelt anlegg fra et konkursbo med fisk i tankene. Salg av fisken dekket i all hovedsak kjøpesummen. Dette anlegget var basert på gjennomstrømningsteknologi som man siden har bygget om til RAS. At BioFish overtok et gammelt men tross alt operativt anlegg, gjorde at tomtekost, tilrettelegging og mye av infrastrukturen allerede var på plass. Initialkostnaden ble derfor lavere enn hos andre som det er naturlig å sammenligne seg med.
Betongkarene hos BioFish i Hardanger er laget av Overhalla Betongbygg. Foto: Aslak Berge
“Smart og kostnadseffektivt”
BioFish har langt på vei utviklet og bygget sin egen vannbehandlingsteknologi
– Alle innkjøp hvor det er mulig er foretatt direkte fra produsenter både innenlands og utenlands, og har da unngått fordyrende mellomledd som grossister og norske forhandlere.
– BioFish har selv stått for prosjektering, prosjektstyring og bygging av anlegget.
– BioFish har således bygget både smart og kostnadseffektivt. BioFish sin utbygging hadde under vanlige omstendigheter hatt en bygge kostnad som låg et sted mellom Wenberg Innovation Park/Salten Smolt og Ænes Inkubator. Og det er en slik kostnad som vil gi en god indikator på anleggets verdi, dvs hva hadde det kostet for andre å føre opp et tilsvarende anlegg på en tilsvarende tomt. Men siden BioFish sitt anlegg ligger i samme geografiske område, og dermed også samme pris-/kostnadsområde som Ænes Inkubator, har vi i takstsammenheng valgt å legge oss i nedre sjiktet, dvs på omtrent samme capex kr/tonn produksjonskapasitet som for Ænes Inkubator. Vi har lagt til grunn 285.000 kr/tonn produksjonskapasitet,” heter det i taksten.
Rune Løseth konkluderer med en antatt markedsverdi på 640 millioner kroner for anlegget. Fordelt på 112 millioner BioFish-aksjer gir det en verdi per aksje på 5,71 kroner.
Det var hele fire ganger høyere enn aksjekursen på takseringstidspunktet.
Denne uken lanserte Langøylaks Holding 2 et bud på 1,77 kroner per aksje.
Aksjekurs BioFish Holding siste to år. Kilde: Infront
Rune Løseth har tydelige meninger om dette budet.
– Jeg synes det er veldig lavt i forhold den verdivurderingen jeg har gjort. Så jeg mener det er rart. Det er så billig at det er under byggekost. Jeg tenker det, men jeg er jo bare takstmann. Jeg har jo skrevet en takst og den har jo bankene lagt til grunn, sier Rune Løseth til iLaks.
Innbruddspris
– Jeg synes den er veldig lav den prisen. Det er noen som får det til innbruddspris og det er litt trist.
– Har du erfaring med denne type verdsettelser?
– Nei, jeg har verdivurdert foredling av laks, Inka nede i Os. Og så var det et annet anlegg som jeg ikke husker navnet på. Men jeg har gjort denne taksten to ganger for dem. Jeg har brukt biomasse, det skal i teorien være riktig ut i fra de tallene jeg har fått opplyst.
– Hvilke typer taksering har du arbeidet med før?
– Jeg er takstingeniør, og i utgangspunktet er det bygg og biomasse. Det er tall jeg har fått fra eierne blant annet.
– Du fremhever pris på konsesjoner i sjø i taksten. Er det relevant her?
– Nei, det er det ikke. Det er bare for å vise tallene som var i sjø. Så det har ingenting med dette landanlegget å gjøre.
Aksjonærer i BioFish. Kilde: Infront
– Eide du aksjer da taksten ble skrevet?
– Jeg har en en bitteliten aksjepost, som jeg kjøpte etter jeg hadde vært der. Men det har ingen påvirkning i min portefølje. Jeg kjøpte for 450.000 kroner. Det spiller ingen rolle. Jeg tjener jo selvfølgelig mer når kursen går. Men det påvirker ingenting i min portefølje. Jeg er ikke inhabil sånn, tenker jeg, mener Løseth.
Inhabil
29. september 2023, vel to uker etter befaring, var Løseth oppført med 480.000 aksjer i BioFish. Aksjekjøpet ble gjort på kurser rundt 1,20 kroner.
– Jeg holder ikke noe skjult for å si det sånn. Jeg har taksert det to ganger. Men jeg er ikke inhabil av den grunn. Jeg påvirker ingenting. Det er jo 11 millioner aksjer. Jeg har jo bare et par prosent, ikke det en gang. Jeg ingen påvirkningskraft over hode, sier han.
Rune Løseth er oppført privat med 0,43 prosent av aksjene i BioFish Holding. Det gjør ham til selskapets 33. største eier.
På spørsmål om det var problematisk at takstmannen eide aksjer i BioFish da han skrev taksten for selskapet, svarer daværende daglig leder Ole Fredrik Skulstad:
– Nei, jeg tror han ble aksjonær senere. Uansett så har han en ubetydelig post.
Løseth eide privat 480.000 aksjer i slutten av september 2023. Og han er fortsatt aksjonær i BioFish.
– Taksten er uhildet, og jeg kan ikke se noe problematisk her. Ser av taksten at han har hatt befaring 14.9., sier Ole Fredrik Skulstad.
Luftige
Advokat og styreleder Torbjørn Gjelsvik mener taksten fremstår som irrelevant.
– Styret i Biofish Holding er kjent med at det var avholdt en takst på anlegget, først i august 2022 og senere i oktober 2023, hvor eneste forskjell er at takstverdien av en uforklarlig grunn er gått opp fra 580 millioner til 640 millioner kroner, kommenterer Gjelsvik.
Torbjørn Gjelsvik
– Det var selskapets tidligere administrasjon som innhentet takstene, og styret har ikke brukt noe tid på de. Takstene bygger nok på endel forutsetninger som er rimelig luftige, inkludert enkle budsjett som nok ikke mange med erfaring fra bygging og drift av settefiskanlegg vil kunne gå god for. Takstene fremstår derfor som rimelig irrelevant ved en vurdering av markedsverdi på Biofish. Vi er forøvrig ikke kjent med at takstmannen også var aksjonær.
– Kan du utdype hvorfor det er problematisk at takstmannen har eierinteresser i anlegget?
– Formålet med en takst vil normalt være at en bank, investorer eller andre får en uavhengig og kvalifisert vurdering på hva det takserte har av verdi. Det vil da være relevant om den som utfører taksten også har en egen økonomisk interesse av om det som er taksert har for eksempel en større verdi enn det markedet trodde var rett. Vi har ikke foretatt noen selvstendig vurdering i dette tilfelle om hvilken betydning takstmannens aksjeinnehav hadde for hans vurdering, men det er åpenbart en relevant opplysning, understreker Torbjørn Gjelsvik.
Sotra-foredleren styrket egenkapitalen og opprettholdt tidligere års utvikling.
Foredlingsselskapet, som holder til i Apalvågen, på vestsiden av Sotra, omsatte for 163,8 millioner kroner i fjor. Det er 25,6 millioner kroner mindre enn rekordåret i 2023.
Men selv om omsetningen falt med 13,5 prosent var driftsresultatet relativt stabilt. Det ble på 10,4 millioner kroner, kun 0,7 millioner ned fra året før. Dermed endte driftsmarginen på 6,3 prosent, noe som er 0,4 prosentpoeng høyere enn i 2023.
Eierne, Idar Kåre Sekkingstad og Odd Kåre Sekkingstad, med 50 prosent av aksjene hver, tillater seg et utbytte på syv millioner kroner etter fjorårets resultater. Det er en million kroner mer enn i 2023.
Selskapet, som sysselsatte 14 årsverk i fjor, hadde en egenkapital på 13,3 millioner kroner og egenkapitalandel ved årsskiftet på 38,4 prosent. I 2023 var egenkapitalen på 11,4 millioner kroner, tilsvarende 34,7 prosent. Så selv om eierne bevilger seg et solid utbytte, har egenkapitalandelen økt, både i kroner og i prosenter.
iLaks har vært i kontakt med daglig leder Odd Kåre Sekkingstad. Han hadde ingen kommentater til det fremlagte regnskapet.
BioFish’ nest største aksjonær, Odfjell Partners Holding, har økt sin posisjon i den børsnoterte smoltprodusenten. Investeringsselskapet kjøpte 4. juni totalt 807.509 aksjer i Biofish Holding til en kurs på 1,70 kroner per aksje. I tillegg har Odfjell Land ervervet totalt 205.108 tegningsretter. Odfjell Land og Odfjell Partners Holding er nærstående parter til primærinsider Kjetil Grønskag.
Etter denne transaksjonen eier Odfjell Land og Odfjell Partners Holding totalt 16.169.479 aksjer og 2.605.108 tegningsretter i Biofish Holding.
Odfjell Land har forhåndsakseptert tilbudet fra Langøylaks, og forhåndsakseptene omfatter også aksjene og tegningsrettene som Odfjell Land og Odfjell Partners Holding ervervet etter at tilbudet ble kunngjort, fremgår det av en børsmelding.
Samtidig har Refsnes Holding, som eier BioFish’ tredje største aksjonær, Stoksund, kjøpt 500.000 aksjer i BioFish Holding. Aksjene ble kjøpt på kurs 1,70 kroner. Stoksund, som representerer 10,38 prosent av BioFish-aksjene (på fullt utvannet basis), har forhåndsakseptert tilbudet på 1,77 kroner per aksje fra Langøylaks Holding 2. Også Refsnes Holding har forhåndsakseptert tilbudet fra Langøylaks.
Torsdag morgen er det fortsatt selgerinteresse på 1,70 kroner i BioFish.
Aksjekurs BioFish Holding siste 12 måneder. Kilde: Infront
Pengeinnhentingen ble gjort gjennom en rettet emisjon av 38.011.050 nye aksjer til en kurs per aksje på 14 kroner. Det betyr en emisjonsrabatt på en krone fra siste omsetningskurs onsdag.
Emisjonen fant sted gjennom en akselerert bookbuilding-prosess administrert av DNB Carnegie, støttet av Arion Banki og Nordea. De nye aksjene ble tegnet av eksisterende aksjonærer. Klart største tegner var hovedaksjonær Austur Holding (57,5 prosent eierskap), som tegnet seg for 27.045.027 aksjer.
Emisjonspengene skal gå til biomassebygging og nedbetaling av brolån og lån fra aksjonærene, samt generelle selskapsformål, opplyser Kaldvik.
Torbjørn Gjelsvik mener Ole Fredrik Skulstad fremviser selektiv hukommelse.
Gründer og tidligere administrerende direktør i BioFish Holding, Ole Fredrik Skulstad, la ikke fingrene imellom da han onsdag kveld kommenterte oppkjøpsbudet på smoltprodusenten. “Røverkjøp og ran på høylys dag”, mente Skulstad, som blant annet viste til at “en teknisk verdi fra eldre takst viser 640 millioner kroner”.
– Ole Fredrik Skulstad hadde et lengre innlegg vedrørende Biofish og det mottatte bud på selskapets aksjer. Hans innlegg bekrefter at en kombinasjon av veldig selektiv hukommelse og manglende innsikt ikke resulterte i gode konklusjoner, sier Torbjørn Gjelsvik, styreleder i BioFish Holding, til iLaks.
– Jeg har derfor ikke behov for å kommentere innlegget nærmere men vil kort påpeke hvis tilbudet er så kriminelt dårlig som Skulstad påstår så er det jo litt underlig at ikke noen andre har kommet på banen med et betydelig høyere bud samt at aksjen handles i stort volum under det foreliggende bud?
Gjelsvik avviser at BioFish-styret har drevet urent spill i forbindelse med budet fra Langøylaks Holding 2, eierne av Austevoll-oppdretter Langøylaks.
– Jeg må nok også skuffe Skulstad med å opplyse at styret ikke har hatt noen “game plan” med stråselskaper, flytting av aksjer med videre slik han påstår. Styret har hatt fokus på å sikre god drift, ferdigstillelse av anlegg med videre og derved ivareta selskapet, ansatte, kunder og alle aksjonærer sine interesser på best mulig måte, sier Gjelsvik.
Ole Fredrik Skulstad på jobb i fôrlageret til BioFish. Foto: Aslak Berge
Budet med et eventuelt salg av BioFish Holding er ran på høylys dag, og kjøper ser her ut til å gjøre århundrets røverkjøp. Flere aksjonærer, da fortrinnsvis små, er sjokkert av styrets avgjørelse om å selge anlegget for den lave prisen, og noen har og kontaktet oss for om mulig å komme over ti prosent eierskap.
Med en kurs på tre kroner per aksje så hadde kjøper fått en kraftig rabatt, samt at mange av de aksjonærene som har vært med i lengre tid kunne fått penger igjen etter selskapets tidligere kriseemisjon, hvor kursen og var diktert av de store eierene (les: styret). Det er en hårfin balanse å jobbe for det beste for alle aksjonærene, når fort det økonomiske bildet for eierne i styret blir førende for selskapets sine valg.
BioFish har åtte ulike RAS hvor den siste avdelingen nok var ferdig og utprøvd i 2024, cirka 480 kubikkmeter. Overhalla-konseptet med en RAS med fire kar er levert av Overhalla Betongbygg, som og har levert den større produksjonshallen.
Det er en kjent sak at det tar litt tid med innkjøring/tweeking og twerking samt den biologiske produksjonstiden, før en avdeling er velfungerende i en effektiv produksjonsplan og anlegg satt sammen av flere avhengige avdelinger. Anlegget er timet for ulike størrelser i de ulike avdelingene, og med de rette støttesystemene på plass så har anlegget gode produksjonsforhold for mye høyere produksjon enn hva selger her har lagt til grunn. BioFish sitt anlegg burde slik det fremstår i dag ha en kapasitet på cirka 1.500-1.600 tonn, som er signifikant over det som Pareto/BioFish med konsulent har lagt til grunn for verdsettingen.
I tillegg så var det planlagt en større tank mellom de to betonghallene fra Overhalla Betongbygg, for å kunne oppnå en totalproduksjon på 2.200 tonn som selskapet har tillatelse på og tidligere flagget at de skulle få opp.
Det kan se ut som om at en har lagt til grunn guidingen selskapet har hatt for produksjonen i 2025 for å finne produksjonskapasiteten til anlegget, da på 1.100 tonn.
Med å produsere fisken etter en riktig valgt størrelse, med riktige leveringstidspunkt og avtaler gjennom året, så skal anlegget klare å produsere 1.500-1.600 tonn slik anlegget bør være i dag.
Der er mange brukte former for å beregne verdien på et slikt anlegg, alt fra 400.000 til 600.000 kroner per produsert tonn, byggekost, multippel i forhold til regnskapsresultat, byggekost per kubikkmeter produksjonsvolum, videre verdi av produksjonstillatelse, ekspansjonsmuligheter, tomteverdi og lignende.
Med 400.000 per tonn, så er lowcase 400.000*1.500=600 millioner kroner. Teknisk verdi fra eldre takst viser 640 millioner kroner, mens styret med de store eierene selger selskapet for cirka 300 millioner kroner inklusiv gjeld. I lowcase så har en ikke tatt med utvidingspotensiale eller tillatelsesvolum, så verdien er et minimum for slik anlegget bør fremstå i dag. Budet som ligger på anlegget, er langt under byggekost.
Her har nok styret med hjelpere gjort en dårlig jobb i å presentere anlegget rett, og derav kommet frem med en for lav produksjonskapasitet som de har presentert til mulige kjøpere. Anlegget blir da fort for lite for mange av de aktuelle kjøperne, og dermed fort ikke av interesse.
Forstå det den som kan, men jeg venter nok på å bli tvangsinnløst om budet ikke kommer opp. Dette er simpelthen et ran av de mindre aksjonærene, hvor de større aksjonærene med styret ser ut til å ha hatt en langsiktig game plan med det spillet som har utspilt seg, med stråselskap, kursutvikling og flytting av eierposter.
Slik går det fort når rent finansielle interesser, uten hjerte for anlegget, selskapet, ansatte, driften og med begrenset kunnskap innen fagfeltet får leke seg med en biologisk produksjonsfabrikk.
Slakteriet til Kaldvik (tidligere Ice Fish Farm) i Djupivogur på østkysten av Island. FOTO: Ice Fish Farm
Oppvask etter intern handel.
Det islandske oppdrettsselskapet Kaldvik mottok i dag, den 4. juni, en forespørsel fra aksjonærer som representerer omtrent 30 prosent av aksjene, om å avholde ekstraordinær generalforsamling for å behandle et forslag om å åpne en gransking knyttet til avtalen inngått mellom selskapet, Heimstø og Osval om å erverve 100 prosent av aksjene i Mossi, Djupskel, og 33,3 prosent av aksjene i Bulandstindur, som ble fullført 25. mars og som aksjonærene fikk ytterligere informasjon om på generalforsamlingen som ble holdt 24. mars.
Bakteppet var at Kaldvík ifjor høst kjøpte alle aksjene i Mossi, som eier slakteriet de har benyttet seg av i Djupivogur, fiskekasseprodusenten Djúpskel, og 33,3 prosent av foredlingsanlegget Búlandstindur.
Selgerne var Måsøval-eide Heimstø og Ósnes. Sistnevnte selskap eies av Elias Gretarsson, administrerende direktør ved Búlandstindur. iLaks har tidligere omtalt kjøpsavtalen, som Måsøval-familien håver inn 190 millioner kroner på.
Adalsteinn Ingólfsson trakk seg fra styret i protest mot handelen. Han beskyldte i den anledning Heimstø for å ha gått inn for en transaksjon drevet av egeninteresser. Han tok til orde for at Måsøval-familiens investeringsselskap Heimstø, som indirekte kontrollerer 55,29 prosent av Kaldvík, på en “unormal måte” profitterte på bekostning av andre aksjonærer i Kaldvík.
Aksjonærgrupperingens forslag ber om at det gis ytterligere informasjon blant annet om verdivurderingene og due diligence-rapportene som ble utviklet i forbindelse med transaksjonen. Selskapet vil innkalle til ekstraordinær generalforsamling for dette formålet, i samsvar med kravene i aksjeloven. Dersom ti prosent eller mer av aksjekapitalen som er representert på møtet stemmer for, kan aksjonærene be om at det igangsettes en gransking.
“Resultatet av en eventuell gransking er vanskelig å forutsi”, kommenterer Kaldvik i børsmeldingen.
