Men selskapets omsetning og driftsresultat falt i fjor.
Lakse- og ørrettraderen, som har base på Bønes i Bergen, omsatte for 527,1 millioner kroner i fjor. Året før var omsetningen på 617,7 millioner kroner. Dermed fikk selskapet et fall i salgsinntektene på 90,6 millioner kroner.
Driftsresultatet endte på 8,2 millioner kroner. Det ga en en driftsmargin på 1,6 prosent. Men takket være netto finansinntekter på 12,5 millioner kroner oppnådde selskapet et resultat før skatt på 20,7 millioner kroner. Det er 18,6 millioner kroner bedre enn i 2023.
Mest salg i Norge
385,2 millioner kroner, eller 73,1 prosent, av omsetningen til selskapet kommer fra fiskesalg i Norge. Det øvrige går til Europa.
“Markedet har i perioden vært godt til tross for biologiske utfordringer på sjøsiden, men utviklingen i perioden har vært preget av både økninger og nedgang i prisene. Volumet har omtrent vært uendret. Utsiktene for 2025 er blandet. Prisene har gått ned på grunn av økt tilførsel, men en forventer en moderat tilbudsvekst i 2025, noe som kan bidra til mer stabile priser”, skriver styret i sin årsberetning.
Inter Sea, som i fjor sysselsatte tre årsverk, eies av Hans Inge Nilsen, Eirik Sælemyr Haugland og Wiggo Straus via ulike selskaper. Nilsen er største aksjonær.
Finansportefølje
Ved årsskiftet hadde selskapet egenkapital på 121,7 millioner kroner. Det representerer en egenkapitalandel på 69,8 prosent. Selskapet hadde på samme tidspunkt plassert 42,2 millioner kroner i markedsbaserte aksjer og hadde en kontantbeholdning på 10,2 millioner.
I tillegg til markedsbaserte aksjer, eier selskapet 50 prosent av eiendomsselskapene Bønnes 123 og Real Estates Holding.
Eierne tok ut 16 millioner kroner i tilleggsutbytte i 2023. Styret har ikke foreslått å utbetale utbytte i år.
iLaks har forsøkt å få en kommentar fra daglig leder Hans Inge Nilsen.
Nofir gjenvinner blant annet nøter, tauverk, luseskjørt, presenninger og rensefiskskjul. Foto: Nofir
Mer og mer plastutstyr fra oppdrettsnæringen blir nå gjenvunnet og brukt på nytt. – Det er stadig nye bruksområder for gjenbruksplast, mener Nofir.
Nofir har i 17 år samlet og hentet brukte redskaper fra servicestasjoner og avfallsanlegg over hele kysten. Fiskeri- og oppdrettsnæringen har jobbet hardt og målrettet for at stadig mer plast fra næringen finner veien tilbake inn i kretsløpet, forteller selskapet.
– Vi ser en stor økning i hvor mye plast fra oppdrettsnæringen som nå blir gjenvunnet. Det beviser at det fremdeles finnes store mengder med redskap som ikke finner veien tilbake inn i verdikjeden, sier Erlend Ingebrigtsen, kommunikasjonsleder i Nofir, til iLaks.
Han forteller at det tidligere rådet flere myter og misforståelser om hvilket utstyr som kan, eller ikke kan, gjenvinnes.
– Derfor har vi gjort mye målrettet arbeid for å opplyse om arbeidet vi gjør og hvilke redskaper og materialer som lar seg gjenvinne. Vi har sett at næringen har respondert godt på dette og sender nå mer utstyr til gjenvinning.
– Over 80 prosent materialgjenvinning Nofir tar inn både nøter, tauverk, luseskjørt, presenninger og rensefiskskjul. En stor utfordring er at materialene ofte er satt sammen av ulike plasttyper eller blandet med metall.
Kommunikasjonsleder i Nofir, Erlend Ingebrigtsen. Foto: Nofir
– Hvis du tar en note for eksempel, så er mye av den laget av nylon, som er lett å gjenvinne. Men den kan ha kobbertråder som løper gjennom deler av den, eller så kan bunnringen være laget av andre typer plast. Det er for komplisert å fjerne dette i de aller fleste tilfeller, og da må hele noten kasseres og gjenvinnes på et annet vis.
Likevel er resultatene gode. Ifølge Ingebrigtsen er materialgjenvinningsgraden på oppdrettsnøter nå over 80 prosent.
– Det handler mye om at man tar mer bevisste materialvalg, ved å for eksempel velge nøter laget av nylon og at redskapsprodusentene som vi samarbeider tett med vet hva vi trenger i andre deler av verdikjeden for å kunne gjenvinne disse materialene.
Gjenvunnet plast kan brukes i nytt oppdrettsutstyr, eller bli oppsirkulert og brukt til produkter som containernett og ballfangernett i idrettsanlegg.
– En av de kuleste nyvinningene er kanskje Econyl, som er en ny type nylon. Med det kan man ta et redskap fra hverandre og gjøre det om til nytt nylon som kan brukes i alt fra klær fra Norrøna eller Gucci, til bilinteriør for BMW eller Jaguar. Teppene våre på kontoret i Bodø er laget av Econyl, sier Ingebrigtsen.
Lager plastgranulat av gamle merder
Et annet prosjekt som jobber med å forlenge levetiden og gjenbruke plast i havbruksnæringen, er det statlig støttede SirkAQ-prosjektet. Bak står aktører som ScaleAQ, Hallingplast, SINTEF og OsloMet, og prosjektet er nå i sitt tredje år.
Prosjektleder i SirkAQ, Hanne Digre. Foto: ScaleAQ.
– SirkAQ jobber med alt innenfor sirkulærøkonomi, gjenbruk, levetidsforlengelse og bruk av resirkulerbart materiale i utstyr til havbruk. I tillegg jobber vi med sporbarhet og miljødokumentasjon gjennom hele verdikjeden, sier prosjektleder Hanne Digre, til iLaks.
Gjennom prosjektet har ScaleAQ etablert et mottak for brukt oppdrettsutstyr som for eksempel merder. Plast som ikke kan direkte gjenbrukes, kvernes opp og brukes i nye produkter.
– Vi tar imot blant annet brukte merder. Da går vi gjennom hver enkelt komponent for å se om merden for eksempel kan direkte gjenbrukes, eller om vi må kverne det opp til plastflakes. Vi samarbeider med Hallingplast som bruker denne plasten til å lage plastgranulat som kan brukes til å produsere nye produkter, som for eksempel flytekrager, gangbaner eller fôrslanger.
Sikter på å bli 81 prosent sirkulær Havbruksnæringen har anslagsvis opptil 192.000 tonn plast i omløp, og mellom 16.000 og 29.000 tonn blir årlig til avfall, ifølge SirkAQ.
En rapport fra Systemiq og Handelens Miljøfond anslår at fiskeri- og oppdrettsnæringen kan bli 81 prosent sirkulær innen 2040. I dag er den ifølge Nofir cirka 35 prosent.
– Det er ingen tvil om at gjenvinning er det neste store skiftet i oppdrettsnæringen. Det er stadig nye bruksområder for gjenbruksplast, og vi gjenvinner stadig mer. Man tenker mer på gjenvinningsaspektet gjennom hele produktets levetid, sier Ingebrigtsen.
Han peker på at næringen er langt foran andre plastintensive bransjer – mye takket være tette bånd mellom produsent, oppdretter og gjenvinner.
– I dag er næringen rundt 35 prosent sirkulær, og sikter mot 81 prosent innen 2040. Det innebærer at alt må komme innenfor denne sirkulærøkonomien.
Her ser NMS for seg å legge et oppdrettsanlegg - inne i berget på Utsira. Illustrasjon: Norconsult
Regjeringen innfører nye og tydeligere regler for landbasert fiskeoppdrett. Nå blir det krav om desinfisering av inntaksvann og et klarere skille mellom anlegg på land og i sjø.
Nærings- og fiskeridepartementet har i dag fastsatt endring av laksetildelingsforskriften og akvabiosikkerhetsforskriften. Endringene innebærer en presisering av vilkår for plassering av anlegg, slik at grensen mellom hva som anses å være på land og i sjø blir tydeligere.
Det innføres krav om desinfeksjon av inntaksvann for anlegg på land for å begrense risiko for spredning av smittestoff via vann.
– Vil effektivisere tildelingsprosessen – Regjeringen vil legge til rette for en bærekraftig utvikling av fiskeoppdrett på land. Det har skjedd en stor teknologisk utvikling siden dagens regelverk for fiskeoppdrett på land ble innført. Derfor har det vært nødvendig med endringer. Et tydeligere skille mellom fiskeoppdrett på land og i sjø vil gi mer forutsigbare rammebetingelser for næring og forvaltning, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.
Tydelige krav i forskrifter om etablering og drift av anlegg på land vil også effektivisere tildelingsprosessen og redusere sannsynligheten for forskjellsbehandling av aktører.
– Krav om rensing av inntaksvann er nødvendig for å redusere risiko for spredning av smittestoffer til sjøanleggene, og for å sørge for god biosikkerhet i anleggene på land. Dette vil være gunstig både for eksisterende aktører i sjø i nær geografisk tilknytning til det aktuelle landanlegg, samt det marine miljøet, sier Næss.
Fakta
Om endringene
Endringen i laksetildelingsforskriften innebærer en presisering av vilkår for plassering av anlegg, for å tydeliggjøre grensen mellom hva som anses å være på land og i sjø. Endringen gjelder uavhengig av livsstadium.
Endringen i biosikkerhetsforskriften innebærer en innføring av krav om desinfeksjon av inntaksvann for akvakulturanlegg på land for å begrense risiko for spredning av smittestoff via vann.
Eksisterende anlegg, som allerede har fått tillatelse til akvakultur på land, vil ikke omfattes av de foreslåtte rensekravene, med mindre de skal foreta vesentlige endringer. Hva som skal regnes som en vesentlig endring vil presiseres i en veileder utarbeidet av Mattilsynet. Rensekravet gjelder all produksjon av fisk i akvakulturanlegg på land, uavhengig av art og livsstadium.
Etter høringen har det blitt presisert at rensekravet for ferskvann kun skal gjelde anlegg som henter ferskvann fra kilder som har oppvandrende anadrom fisk eller annen aktivitet som kan medføre smitterisiko.
Den midlertidige stansen i behandling av søknader om tillatelse til akvakultur av matfisk av laks, ørret og regnbueørret oppheves.
Mottok nesten 50 høringsinnspill Forslaget til nytt regelverk har vært på høring og departementet mottok nærmere 50 høringsinnspill. Det kom inn flere gode innspill som departementet har gjennomgått grundig, og det er foretatt justeringer i lys av innspillene.
Det nye regelverket gjelder kun nye anlegg. Eksisterende anlegg, som allerede har fått tillatelse til akvakultur på land, vil ikke omfattes av de foreslåtte rensekravene, med mindre de skal foreta vesentlige endringer. Hva som skal regnes som en vesentlig endring vil presiseres i en veileder utarbeidet av Mattilsynet.
Full stans i 2022
20. desember 2022 ble det innført en midlertidig stans i muligheten til å søke om tillatelser til akvakultur på land for laks, ørret og regnbueørret. Bakgrunnen for stansen var at utviklingen av landbasert akvakultur av matfisk viste at det var behov for en innstramming av hva som skal anses som «akvakultur på land» etter laksetildelingsforskriften.
Dette for å hindre at det gis vederlagsfrie tillatelser til akvakultur på land til anlegg som i realiteten påvirker andre oppdrettsanlegg som om de hadde vært tradisjonelle åpne merdanlegg i sjø.
I tillegg har akvakulturanlegg på land uten vannbehandling tilnærmet like stor risiko for smitte- og miljøpåvirkning på omkringliggende anlegg i sjø som tradisjonelle åpne merdanlegg.
Litt av Samba Marins flåte i Bjørnafjorden. Foto: Aslak Berge
Selskapet klarte å øke både omsetning og resultater i fjor.
Servicebåtrederiet har sin hovedbase på Lepsøy ved Bjørnafjorden vest for Os. Derfra opererer de 11 servicefartøy.
I fjor økte de omsetningen sin med 34 millioner kroner til 206,9 millioner kroner. Driftsresultatet gikk opp med 15,6 millioner kroner, og endte på 54,7 millioner. Driftsmarginen ble på 26,4 prosent.
Lange kontrakter og fleksible båter
Omtrent 80 prosent av virksomheten er innrettet mot havbruksnæringen, der de er godt posisjonert.
“Det har tilkommet flere langsiktige kontrakter som bidrar til redusert risiko. Selskapet har fleksible båter som lett kan flyttes mellom havbruk, olje/gass og anlegg ved behov”, skriver styret i årsberetningen sin.
Samba Marin kontrolleres av Bjørn Anders Brimholm og Eirik Haugland, via deres holdingselskaper. I fjor sysselsatte selskapet 59 årsverk.
God finansiell stilling
Per 31. desember 2024 hadde rederiet en egenkapital på 104,2 millioner kroner og totalkapital var på 493,3 millioner. Egenkapitalandelen var dermed på 21,1 prosent.
Rederiet hadde i fjor netto finanskostnader på 24,1 millioner kroner og en langsiktig gjeld ved årsskiftet på 300,2 millioner.
“Selskapets finansielle stilling er god, og styret vurderer selskapets likviditet som tilfredsstillende”, opplyses det.
Styret i Samba Marin har foreslått å utbetale et konsernbidrag på ti millioner kroner.
(O.f.v): Julie Gulla-Pettersen Head of People Operations, Thomas Brevik Interim CEO og CFO, Astrid Dale Bolstad Dale VP Services
(N.f.v): Bjørnar Kvalsnes EVP Product & Technology, Per Alfred Holte CCO. Foto: Maritech
Det globale programvareselskapet Maritech offentliggjør i dag årsresultatet for 2024. – Nok et solid år hvor vi leverer på plan, sier konstituert CEO Thomas Brevik i en pressemelding.
Selskapet har opplevd en stabil vekst på 13 prosent i omsetning og en EBITDA-margin på 19,5 prosent (opp fra 16 prosent i 2023).
– Vi har opplevd nok et år med høy aktivitet i våre strategiske markeder, både fra nye og eksisterende kunder. Vi har konvertert store deler av kundebasen vår til Maritech Cloud og har prosjekter med noen av våre største og mest strategiske kunder. Bruken av våre skyløsninger påvirker våre kunders prestasjoner og marginer positivt, noe som motiverer oss til å fortsette investeringene og levere enda mer verdi til våre kunder, sier Brevik.
Han fremhever oppmerksomheten selskapet har mottatt for satsingen innen logistikk:
– Vi investerer mer i utvikling enn vi noen gang har gjort, og opplever stor interesse for våre skyløsninger fra logistikkmarkedet. Vi har styrket laget for å håndtere den økende etterspørselen, og har flere nyansatte på vei inn – det er gledelig å se at vi tiltrekker oss så dyktige folk her i regionen.
CCO Per Alfred Holte legger vekt på selskapets prestasjoner så langt i 2025:
– Vi fortsetter den positive trenden fra 2024. Vi opplever stadig økende interesse for våre løsninger globalt, og vi har landet flere nye kontrakter. Med store pågående strategiske prosjekter både innen sjømat og logistikk, har vi allerede en ordrebok som strekker seg godt ut i 2026.
Eidesvik Laks er heleid av Eidesvik Seafarm. Morselskapet er Eidesvik Havfiske, som eies av familien Eidesvik. Her en av Eidesvik Laks' lokaliteter i Ryfylke. Foto: Salmon Group
Selskapet forbedret resultat og omsetning målt i kroner, men fikk lavere driftsmargin.
Oppdretteren som styres fra Bømlo driver oppdrettsvirksomheten sin i Stavanger kommune. I fjor omsatte bedriften for 411,3 millioner kroner. Det er en økning på 55,6 millioner kroner sammenlignet med 2023. I fjor slaktet selskapet 4.922 tonn laks i sløyd vekt.
“For Eidesvik Laks er det i all hovedsak volum som er i all hovedsak volum som er utslagsgivende for økning i omsetning”, opplyser styret i sin årsberetning.
Usikkerhet i år Driftsresultatet endte på 104 millioner kroner, mens driftsmarginen ble 25,3 prosent. Selv om omsetningen var høyere enn året før, ble driftsmarginen noe svakere. Det fremgår av årsberetningen at selv om styret er optimistiske på lang sikt, kan inneværende år bli svakere inntjeningsmessig.
“Markedsutsiktene for 2025 er noe usikre med tanke på pris, dette på grunn av høyere produksjon i Norge og globalt, og usikkerhet rundt tollsatser”, skriver styret.
iLaks har sendt en henvendelse til daglig leder Lars Magne Eidesvik for en kommentar til regnskapet.
Konsernbidrag
Oppdrettsselskapet hadde ved årsskiftet en egenkapital på 243,7 millioner kroner og en totalkapital på 568,5 millioner. Egenkapitalandelen var på 25,3 prosent. I fjor sysselsatte virksomheten 11 årsverk.
Eidesvik Laks, som drifter 4,53 konsesjoner på fire lokaliteter, er en del av det familieeide Eidesvik-konsernet, der Eidesvik Havfiske er morselskap. Konsernet eier forøvrig 18,4 prosent av lakseslakteriet Hardanger Seafood.
Styret i Eidesvik Laks har foreslått å utbetale et konsernbidrag på 25,3 millioner kroner på grunnlag fjorårsresultatet.
Servicebåtselselskapet, som holder til i Helnessund i Steigen, oppnådde en omsetning på 112,7 millioner kroner i fjor. Det var en økning på 63,2 millioner kroner fra 2023.
Driftsresultatet endte på 6,3 millioner kroner. Dermed ble driftsmarginen på 5,8 prosent. Året før var den på 16,2 prosent.
Ifølge daglig leder Kristian Kristensen er forklaringen på den brå veksten i omsetning et båtsalg.
– Det er en sale-and-leaseback, forklarer han til iLaks.
Båten det dreier seg om er det siste nybygget “Folden” opplyser Kristansen.
– Driften har ellers hatt samme flyten som året før. Utover at vi hadde en ombygging som tok litt lenger tid enn det vi hadde tenkt, er vi ok fornøyd, sier han.
Ved årsskiftet hadde selskapet, som sysselsatte 17 årsverk, egenkapitalandel på 68,4 prosent.
Styret har ikke foreslått å betale utbytte til eierne på bakgrunn av fjorårets resultat.
Tarald Sivertsen kontrollerer Folden Akva igjennom sitt selskap Breivei, som eier 82,2 prosent av aksjene. De øvrige aksjene er eid av Kenneth Eriksen og Kristian Kristensen, via deres respektive selskaper.
Brønnbåtselskapet North Salmon Service (NSS) har inngått avtale med Fitjar mekaniske verksted om bygging av en ny brønnbåt, type HAV 595 med levering i fjerde kvartal 2027. NSS har jobbet over lengre tid med Hav Design og Fitjar Mekaniske Verksted.
Fartøyet skal gå inn på en lengre avtale med Nova Sea og Salten Aqua. NSS har også avtale med en del andre oppdrettere i Nordland
– NSS har over lengre tid hatt et godt samarbeid med disse kundene og at de nå ønsker å benytte oss igjen for kontrahere et nytt fartøy og fortsette det gode samarbeidet er vi svært takknemlige for, uttrykker daglig leder i NSS, Arnt Erling Paulsen.
Høye krav til biosikkerhet
Fartøyet har en lengde på 87,4 meter og en bredde på 22,8 meter og dødvekt på 7700 tonn. Skipets designdypgang er på 6,7 meter. Fartøyet vil ha et brønnvolum på 5000 kubikk.
Teamet fra HAV Design og NSS etter signering:Bak frå venstre: Ørjan Paulsen NSS, Hugo Strand Fitjar, Tom Erik Aasjord NSS, Bjørn Helge Hjartåker NSS, Bjørn Olvik NSS, Jan Magne Goksøyr HAV, Jarle Solemdal NSS, Gisle Vinjevoll Thrane HAV, Foran frå venstre Kjetil Myren HAV, Jonny Hansen NSS, Nils Andreas Brekk Fitjar, Arnt Erling Paulsen NSS, Jan Tore Theimann NSS. Foto: North Salmon Service
NSS og deres kunder – Nova Sea og Salten Aqua, har hatt fokus på å kontrahere et fartøy som er fremtidsrettet og leverer på kundenes høye krav til biosikkerhet og fiskevelferd, skriver selskapet.
– Vårt HAV 595-design muliggjør mer skånsom og effektiv håndtering og transport av laks og sjøørret. Skroget er energieffektivt og systemene om bord i fartøyet er designet for å redusere totalt energiforbruk, sier Jan Magne Goksøyr, salgssjef hos HAV Design.
Sammen med HAV Design har NSS fått et skipsdesign som er fleksibelt og tilpasningsdyktig til eventuelle nye drivstoffkilder. Samtidig har det vært stort fokus på å redusere eksisterende drivstofforbruk.
North Salmon Services, HAV Design og Fitjar Mekaniske Verksted (FMV) har i fellesskap jobbet med å identifisere teknologier og underleverandører som har bidratt til å gjøre dette til en fremtidsrettet brønnbåt.
Jan Magne Goksøyr. Foto: North Salmon Service
– En viktig kontrakt
– Vi har sammen med North Salmon Service utviklet et brønnbåtkonsept som går billigst mulig gjennom vannet, med tilhørende utslipps- og kostnadsbesparelser. Vi forventer en utslipsreduksjon på 20 til 30 prosent med de tilakene som er gjort, sier Goksøyr.
– Vi ser med glede fram til å samarbeide med North Salmon Service og HAV Design om design, engineering og bygging av en avansert brønnbåt med stor kapasitet. Dette er en viktig kontrakt for oss på FMV, og vi ønsker å takke NSS for tilliten og for å ha valgt norsk byggeverft, sier Verftsdirektør Hugo Strand.
Dette nybygget vil føre til at NSS vil ha behov for cirka 20 nye ansatte, og vil med dette, siden oppstart i 2017 ha gått fra 0 til 65 ansatte. Selskapet eier og driver fra før 2 fartøy.
– Kontraheringen vil også medføre store lokale ringvirkninger ettersom vi har høyt fokus på bruk av lokale leverandører, opplyser Paulsen.
Roger Hofseth, toppsjef i Hofseth International. Foto: Tina Totland Jenssen
Finanskostnadene spiste opp resultatet. Men det forventes økt etterspørsel i retailmarkedet fremover.
I fjor økte Hofseth International-konsernet omsetningen med 803,7 millioner kroner til 6,4 milliarder kroner. Driftsresultatet falt med 105,2 millioner kroner til 423,9 millioner, slik at driftsmarginen ble på 6,5 prosent.
Men resultat før skatt endte på minus 22,6 millioner kroner. Det er 245,5 millioner kroner svakere enn i 2023. Årsaken til minusresultatet er økte finanskostnader. I fjor var netto finansresultat på minus 446,5 millioner kroner. Det er en forverring på 139,8 millioner, sammenlignet med året før.
Dobling av oppdrettsinntektene
Hofseth International er særlig stor på videreforedling. 46.400 tonn foreldet fisk genererte inntekter på 5.144,7 millioner kroner for konsernet fjor. Det representerte 79,3 prosent av de samlede inntektene.
I tillegg produserte de 15.950 tonn ørret og laks fra oppdrett. Oppdrettsdelen skapte inntekter på 1.142,7 millioner kroner i fjor, noe som er 548,2 millioner kroner mer enn i 2023.
I fjor kom 47,6 prosent av omsetningen fra Nord-Amerika. Det er en liten nedgang fra 2023, da andelen var på 52,9 prosent. Fordelingen på den øvrige omsetningen var i fjor på 14,5 prosent til Norge, 25,8 prosent til Europa forøvrig og 12,1 prosent til Asia og Oceania.
“Markedssituasjonen i 2024 var igjen preget av perioder med begrenset tilbud og høye råvarepriser, spesielt mot slutten av året og første del av 2025. Økning i markedsprisene som følge av den sterke og raske økningen i råvareprisene for laks og ørret de siste årene, har medført redusert etterspørsel i retailsegmentet i mange markeder. I 2025 har råvareprisene fra andre kvartal vist vesentlig reduksjon som følge av økt tilbud. Det ventes at dette over tid vil bidra til økt etterspørsel i de globale retailmarkedene”, skriver styret i sin årsberetning.
Roger Hofseth har kjøpt seg opp Ved årsskiftet hadde konsernet en egenkapital på 1.962,6 millioner kroner og en totalkapital på 7.571,8 millioner. Det ga en egenkapitalandel på 25,9 prosent. I 2023 var andelen på 26,8 prosent. Kontantbeholdningen var på 90,4 millioner kroer. Året før var den på 257,8 millioner kroner.
Den største enkelteieren i konsernet er det japanske selskapet Yokorei, som har 27,8 prosent av A-aksjene. Deretter følger Roger Hofseths selskaper RH Investments og RH Industri med henholdsvis 27,5 og 27,3 prosent, slik at hans selskaper eier 54,8 prosent av A-aksjene ved årsskiftet.
Selskapets egenkapital er organisert i A- og B-aksjer, fordelt på 1.079.486.673 og 19.752.720 aksjer. B-aksjene har ikke stemmerett, men har preferanserettigheter fremfor A-aksjene. 392.585.390 av Yokorei sine B-aksjer ble i fjor konvertert til A-aksjer, og 188.466.310 A-aksjer ble solgt til RH Investments.
iLaks har prøvd å innhente en kommentar fra Roger Hofseth.
