Rykende uenige

1636

Jérôme Ruzzin advarer franske forbrukere mot å kjøpe oppdrettslaks, da han mener denne har svært høye konsentrasjoner av såkalte POP-er. NIFES-forsker Ingvill Graff er av diametralt motsatt oppfatning. Mandag kveld møttes de to til debatt.

Stedet var Litteraturhuset i Bergen, og debatten var i regi av Miljøpartiet De Grønne. Oppdrettsmotstanderne var rikholdig representert i salen, og inngangspartiet var bevoktet av uniformerte grønne krigere fra Norges Miljøvernforbund.

Ingvill Graff viste innledningsvis til Ruzzins studier som avdekker svært høye konsentrasjoner av ulike såkalte POP-er (Persistent Organic Pollutants – red.anm.). POP-er er en samlebetegnelse på miljøgifter som endosulfaner, PCBer og dioksiner. Ruzzin var brukt som ekspertvitne for dette i en dokumentar som ble vist på fransk fjernsyn i fjor høst. Her scoret atlantisk laks svært høyt, vesentlig høyere enn for eksempel hamburgere.

– Vi ble overrasket over disse resultatene, og ville sjekke bakgrunnsdata. Vi fant at de besto av en kurv i en dagligvarebutikk i Texas, bestående av et utvalg på ti observasjoner (ti fisk), sa Graff.

– Andre studer viser at plantevernmiddelet endosulfaner er mye større i helmelk, egg og epler enn i atlantisk oppdrettslaks.

Graff har helt andre forskningsresultater å vise til for dioksiner og PCB.

– Oppdrettslaks scorer lavest av alle fiskearter vi har målt. Det er også lavere enn villaks. Makrell og sild er også lave, mens østersjølaks scorer svært høyt. Norsk oppdrettslaks er også lavere enn frittgående høns, sa Graff.

Når Ruzzin ble konfrontert med dette, ville han slett ikke kommentere det.

– Noen ganger når jeg blir angrepet i Norge, er angrepet så svakt at jeg ikke vil besvare det i dette innlegget, sa den franske forskeren som er tilknyttet Universitetet i Bergen.

– NIFES’ tester for dioksiner og PCB’er er 98 observasjoner av 20-25 millioner laks, kontret han, og pekte på at det er ti ganger mer omega-3 enn omega-6 i villaks, mens det for oppdrettslaks er omtrent like mye av hver.

pop rot litt

– POP-er har sammenheng med kardivaskulære sykdommer. Jeg har gjort rotteforsøk, forskjellige grupper med høyfett-dietter med renset og urenset lakseolje. Her er det store forskjeller, sier han og viser bilder av leveren til dyrene.

– Vi har fôret med kommersiell laksefilet og laksefilet med 50 prosent mindre POP-er, sa han og viste bilder av dissekerte rottekadavre.

– Oppdrettslaks representerer en betydelig kilde til POPs. POP kan påvirke pubertet, diabetes og overvekt. Reduksjon av POP-er vil forbedre folkehelsen, sa han, og rundet av med: – Har vi noen artikler som viser at konsum av atlantisk laks er sunt for folkehelsen?

– Jeg er utdannet innen kosthold, og jeg har et spørsmål til Jérôme, sa Graff: – Hva vil du anbefale at folk skal spise?

Ruzzin ville, igjen, ikke svare direkte på Graffs henvendelse.

– Jeg vil anbefale folk å ikke være eksponert til plantevernmidler, sa han, og viste heller til Marine Harvests planer om rensing av fiskeolje. – Det er klart at vi ikke kan gjøre det med alle matvaretyper. Men jeg håper de også vil rense vegetabilske oljer.

På spørsmål fra ordstyrer om laks er farlig for helsen, var Ruzzin noe unnvikende.

– Det er vanskelig å si, siden vi har brukt dyr i forsøkene. Det er vanskelig å overføre dyreforsøk til mennesker. Men en kan samtidig ikke utelukke effekten på mennesker. Det bør derfor være en kilde til bekymring for mennesker.

– Hvorfor skal en ikke gjøre det (rense olje – red.anm.) når en kan? spurte SalmonCameras Rune Jensen.

– Det er fint en kan ta ut plantevernmidler, men det vil ikke ha en reell effekt på folkehelsen. Nivåene er så små, sa Graff. – Men hva skal en spise? En kan ikke rense tomater, en kan ikke rense sild eller makrell, spurte hun på ny.

De omlag 60 fremmøtte i salen på Litteraturhuset, stusset over de diamentralt forskjellige synspunktene på hvorvidt det er sunt eller farlig å spise laks.

– Vi har hørt to svært ulike fremstillinger av POP-er her i dag, av NIFES og Ruzzin. Jeg tror publikum er forvirret. De er radikale forskjeller – de kan ikke begge være riktige, sa forsker Tore Solberg fra Uni Research i Bergen. – Men det er viktig å presisere: Laksen produserer ikke POP-er – det kommer fra fôrråstoffet, sa han.

På spørsmål fra salen om det var en løsning å drive organisk oppdrett, serverte miljøverner Kurt Oddekalv kjapt fasitsvaret: – Organisk laks er definert av oppdretterne selv. Så organisk laks er noe dritt!

En annen blant publikum henvendte seg til Jean-Philippe Magnen, fylkestingsrepresentant for De Grønne i Frankrike: – Hvor sikker er du når du går ut og sier at det er skadelig å spise laks. For når dette rammer 20 prosent av markedet, så går disse forbrukerne ut og spiser biff. Og det er ikke bra for klimagassene, sa hun.

– Vi er ikke sikre og vi er bekymret. Det er viktig for oss å være her for å treffe folk her i Norge og lære mer, slik at vi kan være sikrere på dette feltet. Vi må være sikre på at det ikke er farlig å spise laks, sa Magnen og viste til føre-var-prinsippet.

Graff undret hva han la i føre-var-prinsippet. – Er det å unngå laks eller er det å være sikker på å gi barn og unge marine fettsyrer som vi vet er viktig for dem?

En marinbiolog-utdannet publikummerr anbefalte deretter de to forskerne å gå sammen. – Ikke stå der som i en boksering. Gå sammen for å forske på dette. Dette er altfor viktig til noe annet, sa hun.

Veterinærinstituttets Brit Hjeltnes tok deretter ordet for en replikk. – Mattilsynet arbeider nå med en studie for hva helsegevinstene fra å spise fisk. Her er mange uavhengige forskere, blant annet fra NIFES, og det er ventet at resultatet vil foreligge ved juletider.