– Premierer ikke miljøbevissthet godt nok

Nyheter
911

Sjømat Norge er tvilende til at regjeringens fordeling av vekst i lakse- og ørretnæringen virker etter hensikten. Organisasjonen ønsker også endringer i pris og i måten tillatelse til vekst selges på.

– Mange flinke, miljøbevisste oppdrettere, kommer dårlig ut i regjeringens trafikklys-system, sier adm. dir i Sjømat Norge Geir Ove Ystmark.

Lakse- og ørretnæringen i Norge har fått et helt nytt vekstregime som er basert på trafikklys. De områdene myndighetene mener har liten påvirkning på vill laksefisk på grunn av lakselus, er gitt grønt lys for en begrenset vekst. Hvert annet år fremover vil myndighetene vurdere hvilke områder som skal være røde, gule og grønne. Sjømat Norge er i sitt høringssvar opptatt av om trafikklyssystemet faktisk belønner bedriftene som bidrar til å holde lusenivået lavt. Sjømat Norge mener at fiskeriministerens forslag ikke gir en slik belønning.

Deler av veksten skal selges på auksjon og deler skal være mulig å kjøpe for bedrifter i grønt område. I forslaget som fiskeriministeren sendte ut er prisen på økt konsesjonsvolum satt til hele 93,6 millioner kroner på ordinært konsesjonsnivå.

– De priser salg av økt konsesjonsvolum så høyt at vi er i tvil om det er regningssvarende. Ved salg på auksjon, er det høyeste bud og ikke premiering for godt miljøarbeid, som avgjør hvem som får veksten, sier Geir Ove Ystmark.

– Det er i strid med intensjonen, sier han.

Sjømat Norge vil at pris på vekst skal fastsettes etter at auksjonene er gjennomført.

– Slik får vi avklart hva som er riktig markedspris. Vi får et svar med to streker under, som så kan legges til grunn også for salg av økt konsesjonsvolum, sier han.

Sjømat Norge argumenterer med at prisen som settes på salg av økt konsesjonsvolum bør være noe lavere enn markedspris. Dette for at trafikklyssystemet skal fungere og faktisk belønne de bedriftene som i fellesskap har bidratt til at området har lave forekomster av lakselus. Sjømat Norge foreslår derfor at prisen for salg av økt konsesjonsnivå settes til 70 prosent av gjennomsnittet av innkomne bud.

Fiskeriministeren foreslår at 1/3 av veksten selges i form av økt konsesjonsvolum og det resterende skal auksjoneres ut i form av nye konsesjoner. Sjømat Norge mener at også dette bryter med prinsippene i en trafikklysmodell.

– Hovedvekten av veksten bør selges til bedrifter i de grønne områdene. Hvis ordningen skal stimulere til fortsatt godt miljøarbeid, bør hovedvekten av veksten selges i form av økt konsesjonsvolum til disse oppdretterne, mener Ystmark.

Sjømat Norge foreslår derfor i sin høring at 2/3 av veksten selges i form av økt konsesjonsvolum og 1/3 på auksjon.

Inntektene fra salget går i all hovedsak til havbrukskommunene, og vil samlet sett gi over en milliard kroner til disse. Regjeringen har basert på et forlik i Stortinget etablert en fordelingsnøkkel som gjør at alle havbrukskommuner får ta del i disse inntektene.