Norsk Industris Ole Brumm-strategi

Kommentarer
1256

KOMMENTAR: Stein Lier-Hansen svinger pisken over oppdretterne. Men hvordan skal strengt skjerpede miljøkrav gjøre det billigere å produsere laks?

Toppsjefen i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, tok under årets Hardangerfjordseminar et tøft oppgjør med norsk oppdrettsnæring.

– Oppdrettere fornekter og bortforklarer miljøproblemer, sa Lier-Hansen.

NHO-organisasjonen Norsk Industri, som i Marine Harvest har ett eneste oppdrettselskap i sin medlemsmasse, har utarbeidet et veikart hvor det skisseres en målsetning om at den årlige eksportverdien fra oppdrett skal være 200 milliarder kroner i 2030.

Sunn vekst
– Skal vi nå dette, er det avgjørende med en sunn vekst der ekspansjonen ikke går på bekostning av miljø og fiskevelferd, sa Lier-Hansen under møtet i Norheimsund fredag.

Veikartet slår fast en nullvisjon: Null lus, null rømming og null ressurser på avveie.

– For å oppnå dette må vi sette oss ambisiøse mål og stille strenge krav, sa Lier-Hansen videre.

Luseavgift
I veikartet foreslås det å innføre en avgift på lakselus fra 2022 og at alle anlegg må være lusefrie innen 2027. Videre foreslår Norsk Industri at alle oppdrettsanlegg må være rømningssikre innen 2024, og at fisk i de anleggene som ikke kan defineres som rømningssikre må være sporbare.

Norsk Industri flagger dermed et politisk ståsted i oppdrettspolitikken et sted mellom SV og Miljøpartiet De Grønne. Overraskende for en næringslivsorganisasjon, men greit nok.

Samtidig må oppdretterne, hvis Norsk Industri får gjennomslag for sitt syn, forberede seg på en vesentlig økning i sine investeringer og produksjonskostnader.

Sammenbrudd
Men overfor Bergens Tidende (krever pålogging) utdyper Lier-Hansen sitt syn:

– Oppdretterne må drive mer effektivt, og produsere til lavere priser. I dag er lakseprisene høye, ikke minst på grunn av sammenbrudd i produksjonen i Chile. Slik vil det ikke fortsette. Konkurransen blir tøffere. Det bygges nye anlegg over hele verden. Næringen må ikke gå i den fellen norsk olje- og gassnæring gikk i, og som trodde at prisene skulle ligge på 100–110 dollar fatet olje i all evighet. Da prissjokket kom, brøt næringen sammen.

Det er her det begynner å bli vanskelig å følge resonnementet.

Lier-Hansen drar opp linjer som tyder på at han ønsker at laksen skal lukkes inne i anlegg, enten på land eller til sjøs, fullstendig adskilt fra lakselusen. At dette er kostnadsdrivende, på linje med «den fellen norsk olje- og gassnæring gikk i», er selvinnlysende. Samtidig skal altså oppdretterne produsere laksen til lavere priser.

Begge deler
Det blir noe Ole Brummsk over dette. Ja, takk, begge deler.

Selv ikke de mest fundamentalistiske fraksjoner i SV eller Miljøpartiet De Grønne innbiller seg at lukkede anlegg – og luseavgift – skal gjøre det billigere å produsere laksen på fabrikk versus i åpne nøter i sjøen.

Så kan en selvsagt lure på hvem Lier-Hansen og Norsk Industri henvender seg til med sitt utspill under Hardangerfjordseminaret, et seminar som ikke først og fremst er rettet mot næringens egne aktører.

Det er i hvertfall ikke en sales pitch for å få nye oppdrettsmedlemmer til Norsk Industri.