Storlaks ble handlet høyt oppe på 90-tallet. Kunne dette virkelig vare?
14. juli skrev iLaks saken Når sprekker det?
«Det er tiden for det nå. Fem av de siste seks år har vist lakseprisfall mellom åtte og 13 kroner kiloet fra juli og inn i august», het det i saken.
«Året i år, og ikke minst sommeren, har sett lakseprisen skyte skyhøyt i været over de foregående år. Frykten, ikke minst i eksportørkorpset, er at det uvanlig høye prisspiret skal gi et enda dypere prisfall enn normalt», sto det videre.
Ras
Dagen etter smalt det.
Frykten var tilbake i laksemarkedet. Lakseprisen stupte. Og, som rapportert tidligere idag, prisfallet fortsetter. Spotprisen er ned minst 15 kroner på to uker.
Det pussige er at nesten ingen andre aviser har fått det med seg. I hvertfall ikke noen som er gratis og fritt tilgjengelige. I regional og nasjonal presse messes det fortsatt om skyhøye priser. Ja, til og med i oppdrettsavisen Kyst.no venter en på at lakseprisen snart vil falle.
Nyhetsstrømmen flyter fortsatt tregt i landets nest viktigste eksportnæring. Mens oljeprisen følges døgnkontinuerlig i finanspressen, ligger laks, med sine offisielle eksportpriser, to uker på etterskudd.
Ekspress
I 1814 tok det kun 48 timer å sende et brev fra Paris til London. Men det kunne ta opp til uke fra London til Frankfurt og ni dager fra Paris til Berlin. For finansfyrsten Nathan Rothschild var tid penger. Han hadde egne agenter i Dover og Calais til å ekspedere sine brev ved å betale premier til skipskapteiner for ekspresslevering. Det hendte også at han sendte flere kopier av det samme brevet for å unngå risiko for forsinkelse. Rothschild-familien brukte også kostbare kurérer for å bringe posten raskt frem. Fra 1824 ble også brevduer brukt. Fra 1840 brukte de koder i brevene på brevduene – «A B» betød kjøp en aksje, nyhetene er gode og «C D» betød selg en aksje, nyhetene er dårlige.
Alt dette betød at Rothschild var posisjonert til å kunne tilby en unik nyhetstjeneste til den europeiske elite. Større politiske hendelser, samt konfidensiell informasjon, kunne sendes fra by til by – før de offisielle kanaler. Hele ideen var å få politiske nyheter først og handle verdipapirer før nyhetene nådde markedet. Blant de viktigste kupp var nyhetene om utfallet av slaget ved Waterloo og den franske julirevolusjonen i 1830.
Telegraf
Hurtighet betalte seg.
I 1815 var Rothschilds forvaltningskapital snaue 500.000 pund. I 1828 var huset godt for 4.330.333 pund – nesten en nidobling. Til sammenligning falt kapitalen til den nærmeste bankrivalen i London, Baring Brothers, i samme periode fra 374.365 pund til 309.803 pund.
Det var først fra midten av 1830-tallet, ved utviklingen av jernbane, telegraf og dampskip, at en ny æra for kommunikasjon ble åpnet og gjorde det vesentlig vanskeligere for Rothschild å ta innersvingen på konkurrentene.
