En næring som produserer kjernesunn mat og omsetter for mellom 40 og 50 milliarder kroner kan ikke annenhver måned kriminaliseres av en av landets største aviser.
Dagbladets kommentator John O. Egeland diskvalifiserte seg selv fra debatten rundt oppdrettsnæringen på fredag. Han fikk direkte rødt kort. Egeland har flere ganger tidligere gjort seg bemerket med blant annet å kalle oppdrettsanlegg for «lusfabrikker». Denne gang beskrev han næringen som en «katastrofe» og et «nachspiel som var ute av kontroll».
Språket er fargerikt, nyansene fraværende og metaforene til å trekke på smilebåndet av. Men premissene er ikke tilstede for en fruktbar diskusjon. Nivået er for lavt. Egeland bedriver en retorisk gjørmebryting.
Det blir meningsløst å ta på alvor, ja, å anerkjenne en diskusjonsmotpart som hevder at næringen er en katastrofe – på samme måte som en som hevder at laks dreper som røyking. Det er destruktivt og det er bortkastet tid.
Temaet er for viktig til det. Oppdrettsnæringen trenger debatt. Den trenger konstruktive innspill i sin streben etter å bli bedre. Fiskeoppdrett er den mest effektive form for konvertering av fôrråstoff til prima mat. Fisk er noe av det sunneste en kan ha på tallerkenen. Vi bør spise mer, ikke mindre, sjømat.
Samtidig er det bare å erkjenne at oppdrettsproduksjonen har klare mangler og en del å gå på i forhold til bærekraft. Den beste måten å videreutvikle seg er gjennom meningsbrytning og debatt: Å tvile seg frem til nye og fremtidsrettede løsninger.
Men da må premissene for meningsbrytning være til stede. Grunnleggende elementer må være på plass. Hva en lirer av seg en sein kveld i en bar på byen, får være en privatsak. Noe annet er hva en ytrer i på kommentatorplass i en av landets større aviser.
