Nå skal tapene ved tvangsslakting av fisk erstattes

Nyheter
300

Hvert år rammes oppdrettsnæringen av virussykdommer som gir store tap og redusert MTB. Bare den siste tiden har vi lest om Erviks Laks som fikk ILA. Selskapet har så få kosesjoner, at de vil stå uten fisk fremt il 2018. Videre har vi SinkaberHansen som ble rammet av PD i fjor vinter. Millioner av fisk måtte skaltes ut, og det skapte samtidig ringvirkninger som permitteringer. Fra januar til mars har ytterligere tre selskap fått PD i Nord-Trøndelag, opp mot grensa som er satt ved Buholmråsa.

– Det å pålegge et selskap å måtte slakte ut fisken før tiden, er et svært alvorlig tiltak. Slik det har vært frem til nå, finnes det ingen kompensasjon for disse tapene. Nå  har vi, under generalforsamlingen i Tromsø, vedtatt at en ordning med en kompensasjons MTB må komme på plass, bekrefter Jon Arne Grøttum i  Sjømat Norge overfor iLaks.

Jobbet med ordningen siden 2015
Han forteller at dette er noe de har jobbet med siden 2015, og at det ikke kommer som en reaksjon på alle PD-tilfellene i Nord-Trøndelag den siste tiden. Det er også flere selskap som tidligere har tatt til orde for en slik ordning.

– Ordningen vil ikke bare gjelder for PD, men all tvangsslakting som skjer i forbindelse med virussykdommer, forklarer Grøttum.

Målet er å redusere den belastningen et selskap får når virussykdom først rammer.

– Siden vi har innsett at det er vanskelig å få på plass en økonomisk ordning som krever at  enten at staten betaler, eller at næringen bygger opp et fond, har vi avskrevet at ordningen skal bygges på dette. Vi ser mer for oss at det må bli endringer i forskriftsverket, slik at de selskapene som får utslakting kan ta igjen den tapte reduksjonen i MTB ved å få en forøket MTB i  etterkant, forklarer Grøttum.

Det er mange små og mellomstore aktører som kan bli svært hardt rammet av sykdom, siden de ikke har den samme fleksibiliteten som de store. Under generalforsamlingen ble vedtaket derfor enstemmig vedtatt.

Tvangsslakting er uansett alvorlig og gir negative konsekvenser
En slik ordning kan kanskje også være et viktig incentiv til å reagere raskt ved vedtak om utslakting.  Men Grøttum påpeker samtidig  at  selv om man får en kompensasjonsordning, er det å beordre tvangsslakting et alvorlig tiltak som uansett får store konsekvenser.

– Mattilsynet må selvsagt ta vurderinger på hva som er hensiktsmessig oppfølging i hvert enket tilfelle, men det er viktig å ha det i bakhodet, og kun bruke utslakting dersom det ikke finnes andre alternativer, understreker Grøttum.

Det videre arbeidet vil trolig bli at det utformes en egen forskrift.

Ingen kostnader for staten
– Departementet  var med da saken ble behandlet, og de har sikkert gjort opp seg noen tanker om hvordan og når dette kan innføres. Uavhengig av dette vil vi nå setter i gang en faglig prosess, hvor detaljene skal utformes. Dette skal videre spilles inn til departementet. Det skal bli satt på plass et produksjonsforum som trolig vil stå sentralt i det videre arbeidet, forteller Grøttum.

Til slutt påpekes det at det er en ordning som ikke vil gi noen kostnader for staten, samtidig som det heller ikke vil gå  utover totalproduksjonen.

– Vi kan derfor ikke se at dette skal være negativt for noen, samtidig som det vil hjelpe de som blir rammet med å redusere sine tap, avslutter Grøttum.