– Mye skottelus på rognkjeks er ikke uventet 

Nyheter
297

Som forskere blir vi ikke overrasket når Ilaks skriver at rognkjeks er observert med mye lus. I denne artikkelen forklarer forskerne hvorfor.

Det begynner å bli velkjent at rognkjeks, som er satt i arbeid for å rense laks for lus, også har sine egne sykdomsproblemer. At den kan bli så utsatt for luseangrep at den selv får problemer er kanskje ikke like kjent, men flere tidligere studier viser dette.

Rognkjeks er en av de viktigste rensefiskene brukt til biologisk kontroll av lakselus i oppdrettsnæringen. Prognosene for produksjon av rognkjeks nærmer seg 30 millioner individer de kommende årene, noe som gjør rognkjeks til den nest største oppdrettsarten i Norge målt i antall individer. Rognkjeks infiseres ikke av lakselus, Lepeophtheirus salmonis, men av skottelus, Caligus elongatus. Et studie fra 2007 viste at rognkjeks er en av hovedvertene til denne parasitten. Det ble da funnet vill rognkjeks med opptil 700 individer av parasitten på seg (se bildet). Det er derfor ikke overraskende at oppdrettsanlegg nå rapporterer at lusespiseren selv blir observert med mye lus.

I 2002 til 2007 gjennomførte forskere ved Veterinærinstituttet i samarbeid med kolleger ved Havforskningsinstituttet og Universitetet i Oslo et forskningsprosjekt der infeksjoner med skottelus på marine fiskearter ble studert. Skottelusa er – i likhet med lakselus, Lepeophtheirus salmonis, et parasittisk krepsdyr som finnes på huden til fisk eller som frittlevende planktoniske stadier i vannmassene. Den er mindre enn lakselus, men kan, som lakselus, forårsake sår på verten. Slike sår kan i verste fall være dødelig for fisken om infeksjonene er store nok.

Da prosjektet ble startet var infeksjonsdynamikken på ville fisker ukjent. Infeksjonen på totalt 4400 fisk av 52 forskjellige arter fra Agder-kysten ble derfor undersøkt for å dokumentere hvilke verter som var viktige. I tillegg ble genetiske studier brukt for å dokumentere smitteveier og vertspreferanse. Studiet viste at omkring 15 prosent av de ville fiskene var infisert med skottelus. Av disse var det rognkjeks og torskefisk som hadde flest parasitter. Parasitten ble funnet på halvparten av de undersøkte fiskeartene, men det var klart flest på rognkjeks, torskefisk (torsk, sei, lyr og hvitting) og sjøørret.

Analyser av DNA-sekvenser viste at det eksisterer to genetisk forskjellige grupper av skottelus, betegnet som C. elongatus genotype 1 og genotype 2. Det er ikke usannsynlig at disse genotypene egentlig representerer to ulike parasittarter. Studiene viste også at den genetiske varianten funnet på rognkjeks var den samme som forskerne identifiserte fra oppdrettsanlegg langs norskekysten.

Arbeidet i dette prosjektet ble utført i regi av Veterinærinstituttet i perioden 2002-2004. Prosjektet var finansiert av Forskningsrådet og ble gjennomført i samarbeid med forskere ved Havforskningsinstituttet i Flødevigen og Universitetet i Oslo.