AquaGen-toppen ser uante forretningsmuligheter i denne teknologien.
– Anvendelsen av den koden (DNA-koden – red. anm.) vil bli mer verdifull enn alt det stålet som bringes ut til oppdrettsanleggene. Den som lever for se, sier Rødseth foran 330 tilhørere på Aqkva-konferansen på Stord Hotell torsdag.
Eksplosjon
For illustrere potensialet i DNA-teknologien, drar Rødseth frem eksplosjonen i etterspørsel og produksjon av broiler de siste fem tiår. Her ligger to bakenforliggende årsaker.
– Den ene var utviklingen av broiler det andre var utviklingen av fôret. Fôret er soya 70 prosent og 30 prosent mais.
Genetikkarbeidet sørget for at fôrkonverteringen i kylling har gått fra 2,5 til 1,5 fra 1970.
– Det er 100 million tonn det, så kan en regne på hvor mye mais og regnskog det er, sier han, og legger til at all kylling blir fôret med importert GMO-soya.
Fakta
DNA-teknologi kan gå fra følelser til fakta og gi kostnadseffektive og presise sporingsverktøy for eksempel knyttet til rømninger, mener Rødseth.
– Nå gjelder det å tyde kodene. Og hvilke koder som er bra for laksen.
Foruten mulighetene som ligger i genmodifisering av fôrkilder, som for eksempel omega-3-rik raps, mener Rødseth at avlselskapene har gode forutsetninger til å løse oppdrettsnæringens primære problemer knyttet til rømming og lakselus. Verktøyene er tradisjonell seleksjonsavl, markørresistent seleksjon, genomisk seleksjon, genredigering og genmodifisering.
– Klarer vi å fremstille en steril og luseresistent laks, så er mye gjort.
