Lerøy bygger nytt til 650 mill: – Vi tror dette er verdens største anlegg

Nyheter
2797

Stor smolt er blitt en sentral del av vekststrategien til mange norske oppdrettere. Også Lerøy.

Byggekranen ruver 35 meter opp i luften. Kranarmen sveiper med en radius på 75 meter over mannskapene som nå monterer armeringsjern på den opparbeidede tomten. Lastebiler med fyllmasse går i skytteltrafikk fra byggeplassen ved Kjærelva.

– Alt bak gjerdet skal rives, sier Willy Berglund til iLaks.

Han leder Sjøtroll Havbruk og tvillingsøster Lerøy Vest, som produserte 68.000 tonn laks og ørret ifjor. I tillegg kommer 20 millioner smolt.

Postsmolt
Nå skal smoltproduksjonen trappes opp – ved å produsere større fisk og holde denne lengre på land. Dermed kan Lerøy redusere perioden med eksponering for lakselus i åpne merder i sjø. I praksis gjøres dette ved å bygge ut det eksisterende smoltanlegget ved Kjærelva i Fitjar. Investeringen har en samlet ramme på 650 millioner kroner. 

Fordelene med stor smolt er noe Lerøy-toppene har blitt mer bevisste og sikre på etter erfaringer med den såkalte tubemerden i Samnanger.

– Der har vi nå fjerde generasjon, hvor vi setter ut smolt på 50-80 gram og produserer den opp til 500 gram. Selv om det er mange tekniske utfordringer som må løses for driften i tubemerden, gir periodene fra utsett i åpne merder i sjø fram til slakt oss interessant kunnskap, sier Berglund.

– Det er egentlig bakgrunnen for vår utbygging her på Fitjar. En stor del av arbeidet vårt går på å få fisken fram til slakt før lusen kommer. Vi ser at hvis vi setter stor smolt på 500 gram i sjøen, får vi fisken fram til slakt uten å avluse den – eller med én avlusning. 

Ti RAS-anlegg
På åskammen bak spinner rotorbladene til de mange vindmøllene på Fitjar. Lerøy Vest og Sjøtrolls hovedanlegg for laksesmolt vil være her på Kjærelva. To bygg skal føres opp. 18 mål vil fylles 76 prosent med byggningsmasse – 14.000 kvadratmeter.

– Vi vil ha ti RAS-anlegg. Startfôring, påvekst, presmolt, smolt og postsmolt. Totalt skal vi produsere 12,5 millioner smolt i året, sier Berglund videre.

Dette fordeles på en produksjon av 2,5 millioner, hvorav 1,4 millioner er postsmolt, fem ganger i året. Alt skal drives av 25 ansatte.

Men nå er det enda flere i arbeid. Opp mot 100 mennesker vil være i sving i byggeprosessen. De har sprengt ut og fylt opp tomten. Nå gjenstår det å rive gamle bygninger. 

Duo
Til dette har Lerøy valgt turnkey-partnerne Krüger Kaldnes og Total Betong. Bryneselskapet Total Betong er partner sammen med vannrensningspesialisten fra Sandefjord. Sistnevnte er eid av det franske Veolia-konsernet som har over 200.000 ansatte.

Dette er den tredje jobben duoen gjør sammen.

– Kjærelva er et gedigent anlegg, det er det største anlegget vi har bygget, forteller Heidi Kyvik, salgssjef i Krüger Kaldnes.

Og det er prosjektert på kun to måneder, tross et utfordrende tomteareal.

– Vi tror dette er verdens største anlegg, sier hun.

Oppstart var i april. 18. mai ble siste smolt tatt ut av det gamle anlegget og tankene tømt.

To års byggetid
– Første levering av smolt vil skje i 2019, forteller Kyvik.

– Tidlig i ’19, skyter Berglund inn. – Vi skal sette rogn i anlegget i mai 2018.

Kyvik fremhever kvantespranget som hun mener ligger i resirkulerings-teknologien (RAS).

– RAS-teknologien er bygget opp på det vanvittige behov for vannforbruk oppdrettsnæringen har trengt gjennom gamle gjennomstrømningsanlegg, sier Kyvik. – Et RAS-anlegg er et renseanlegg, som består av tre deler: Partikkelfjerning, biologisk filter og karbondioksyd- og nitrogen-avdrivere. 99 prosent av vannet resirkuleres. Så potensialet i norsk oppdrettsnæring er enormt ved å gå over til RAS-teknologi.

Også Lerøys sjef på anlegget, sivilingeniøren Svein Nøttveit, er tilhenger av RAS-teknologi.

– Før var det varierende tilgang på vann. I tørre perioder, for eksempel på vinteren, måtte vi spare på vannet. Nå sikrer resirkulering optimal tilgang på vann, bemerker han. – Og vi kan varme opp vannet på vinteren. Vi kan ha 12-14 grader i vannet hele året – perfekt for laksen, legger Nøttveit til. 

Solceller
Det nye smolt anlegget leveres med energigjenvinning. Det flate industritaket klargjøres også for solcelle-teknologi.

– Smoltanlegget er ikke lengre en låve. Det er industribygg med industrikrav og -spesifikasjoner, sier Kyvik.

– Jeg tror ikke det er bygget noen smoltanlegg som er større enn dette, men det er flere som er planlagt, sier Berglund, og legger til at prislappen for gildet er 650 millioner kroner.

– Hvor store besparelser vil dere oppnå ved å redusere lusebehandling?

– Vi har regnet det hjem, sier Berglund med et smil. – Jeg har ikke lyst til å gå inn på det idag.