Produksjonslokalene på Nordskaget på Frøya var nedslitte og enkle. Året var 1991, og Gustav Witzøe hadde endelig fått sin første laksekonsesjon.

Han hadde ventet lenge.

– Vi var 16 stykker. Det var samme plass som vi er i dag, forteller Witzøe.

Idag ligger gigantanlegget Innovamar, SalMars ilandføringsanlegg for laks, på samme tomten.

Volvo-mekaniker
Han bestemte seg tidlig for å satse på lakseoppdrett. Men det skulle gå en god stund før han lyktes.

– Jeg flyttet fra Frøya, var nærmest nødt til å gjøre det, gikk på skole i Trondheim og deretter i Oslo. Jeg har hatt en fantastisk barndom på Frøya, og fikk muligheten til å flytte tilbake til Frøya i 1976.

Witzøe var da utdannet som bilmekaniker. Spesialitet: Volvo.

– Det er tror jeg er mange bileiere som er glade for at jeg sluttet med det. Å flytte tilbake til Frøya og få en oppdrettskonsesjon var drømmen. Da jeg sluttet i Volvo håpet jeg på å få en konsesjon, men jeg fikk nei.

Han søkte, ventet og ventet, men fikk ikke napp. I mellomtiden satset han på emballasje til laks.

– Det er en del spin-off-effekter fra oppdrettsnæringen. Vi så en mulighet og etablerte BEWI. Det var mange utfordringer, men vi klarte å holde hodet over vannet.

Startet på scratch
Men etter 15 år i hjemkommunen fikk Witzøe tilslaget.

– I 1991 fikk vi en konsesjon. Egentlig fikk vi det papiret, gjennom en bank faktisk. De satt med konsesjoner som ingen hadde evne eller lyst til å drive. Det var det jeg hadde gått og ventet på i 11 år. Så det var bare: Yes! Vi måtte komme i gang så fort som mulig, og ta igjen det tapte. Vi startet på scratch.

– Så fikk vi en luseutfordring på begynnelsen av 90-tallet. Det var løk som var løsningen, folk satt på lageret og skar løk så tårene rant. Alle trodde at luseproblemet nå var løst. Nå troen er sterk nok løfter en alle, humrer han.

I motsetning til alle de store børsnoterte oppdrettselskapene har SalMar valgt å ikke plassere sitt hovedkvarter i en storby. Witzøe er ikke enig i at Frøya er en utkant.

– Episenteret for den nordatlantiske laksestammen er på trøndelagskysten. Det er ikke i Oslo, poengterer han. – Jeg bruker å si: Når ikke fjellet kan komme til Muhammed, må Muhammed komme til fjellet.

Witzøe har et intenst konkurranseinstinkt, en viktig driver for SalMar.

– Jeg liker å konkurrere, om det er sykkeltur med kjerringa eller noen kolleger. Det kan være å finne gode løsninger for laksen. Jeg har et konkurranseinstinkt.

– Det miljøet en kan skape ved å være i episenteret er en kraft i seg selv. Sammen med å være en underdog.

Gode konkurrenter
Han er klar på at SalMar er styrket av konkurranse.

– Jeg tror utgangspunktet er rimelig likt. Vi blir bedre fordi vi har gode konkurrenter. Jeg er stolt av at vi har lyktes med en ambisjon om å være ledende på teknologi, og spesielt gå ut i havrommet og produsere laksen på laksens betingelser og ikke utstyrets begrensninger.

Witzøe benytter samtidig anledningen til å berømme regjeringen for å legge til rette for å gjøre kvantesprang for næringen. – Og der er SalMar i front. Vi er i ferd med å bygge en næringsmiddelindustri med laks i front, sier han og viser til den nye offshore-riggen som skal produsere laks i åpent hav.

Det har gitt omfattende medieoppmerksomhet, også utenfor landets grenser.

– Tenk, undertegnede ble intervjuet av Wall Street Journal ute på Frøya. Det er fantastisk, sier han ivrig.

Han har ikke et fnugg av tvil på å lykkes med riggen.

– Det handler ikke om å tro. Vi er sikre på at i mai 2017 putter vi laks i den lokaliteten. Det er en betydelig størrelse på den. Den største oljeplattformen i Norge er Goliat. Den plattformen kan en putte inne i havmerden. Det er 6.000 tonn stål.

Passion
Under YoungFish-konferansen, foran en forsamling bestående av 200 unge lederemner i fiskeri og oppdrett, er han klar på hva han søker.

– 70 prosent hjerne og 30 prosent hjerte. Passion. Vi må ikke underslå at dette er primærnæring. En en kommer ikke langt uten et hjerte og gjennomføringsevne.

Forretningsmessig suksess til tross, livet til SalMar-gründeren har ikke bare vært en dans på roser. At han mistet sin bror har preget han.

– Han var lik meg i lysten til å få til noe, sier han, og tar en kort pause. – Men på den annen siden vil vi ikke se oss tilbake, vi vil se mot morgendagen. Jeg sier som Nils Arne Eggen: Det handler om den kampen vi skal spille imorgen, ikke den vi spilte i går.

I SalMar har en snudd forretningsmessig motgang til suksess.

– Vi laget en laksepølse. I løpet av tre uker ble vi kastet ut av norsk dagligvare. Men vi var sikre på at dette var riktig, og plutselig fant vi et selskap som heter Lofotprodukt.

Lofotprodukt ble seinere kjøpt opp av Witzøes investeringsselskap Kverva.

Såvidt begynt
– Gullalderen har vi foran oss, det har bare så vidt begynt, sier Witzøe, og utdyper dette: – 70 prosent av jorden er dekket av hav. 80 prosent av det havet er dypere enn 3.000 meter. Tenk på Nansen og Amundsen som utforsket polare strøk. Tenk om vi her i salen har en Nansen eller Amundsen som kan gå ned dypet og utforske havrommet. Der er mat, mineraler og energi.

– Det er en fantastisk mulighet for de som vil inn i bransjen. Men samtidig må de være trygge på at de er i riktig bransje. Trygghet gir ekstra energi til å utvikle næringen. Det er en næring som roper etter mer kunnskap og innovasjon.

– Ikke gi seg, still spørsmål, vær nysgjerrig – igjen: Gullalderen er foran oss, sier han engasjert. – Jeg er mer ydmyk enn stolt. Ydmyk på at jeg har fått lov å være med på et team i SalMar. Vi har et postulat i SalMar der vi sier: Alt vi har gjort idag skal vi gjøre bedre i morgen.