– Jeg har på mine reiser rundt i landet spurt studenter og unge mennesker om hvordan det kan ha set at det mot slutten av 1800-tallet var emigrasjon fra Norge til USA. Hvordan kunne folk forlate et land som hadde olje og fossefall og fjorder?
– Svaret er at de ikke visste at vi hadde olje under havbunnen, fosser som kunne lage elektrisitet og fjorder som kunne drive lakseoppdrett, sier Ap-lederen.
Virkelig stort
Under konferansen Sustainable Growth Summit i Bergen fredag er det særlig mulighetene i havet han orienterer seg mot.
– Vi sikter på en femdobling av lakseoppdrett, mens dagens unge sier vi er nær toppen. Jeg mener vi står nær noe som kan bli virkelig stort. Det har med perspektiver å gjøre.
I havet merkes allerede klimaendringene.
Les også: – Noen av endringene kan være positive
– Nye ressurser utvikler seg, klimaendringer gir nye fiskearter og nye transportruter. Nordområdene blir nummer én i strategisk fokus for Norge. Til det må vi definere norske grenser. Hvis vi har ambisjoner om å gjøre noe med havet må vi har klare regler. Vi har i 40 år hatt omtvistede grenser med Russland. Du vil ikke ha omtvistede grenser med naboen. Og spesielt ikke med den naboen. I 2010 ble dette løst. Vi har nå klare grensedragninger mot Russland.
En politisk visjon
– Idet vi nærmer oss 2020, nordområdene, det er en politisk visjon. Norge er unikt plassert i å utnytte dette. Havet er seks ganger større enn landet vi bor i. Hvordan utformerer vi en havstrategi, hvordan får vi eierskap til den? sier Gahr Støre engasjert i en fullsatt universitetsaula på Naturhistorisk Museum.
– Universitetet her er unikt plassert for dette. Bergen har halvparten av Norges kapasitet på havforskning.
– Jeg vil, og nå snakker vi politikk, hvis vi vinner valget vil jeg ta med meg havstrategien til statsministerens kontor, sier Gahr Støre, som leder et parti med over 38 prosents oppslutning i de ferskeste politiske meningsmålingene.
Kunnskap
– Vi har et verdiskapningsprogram for havnæringene, for det er helt klart at mye av vår fremtidige verdiskaping vil komme fra dette. Når jeg snakker med unge mennesker; det er fascinerende at vi vet mer om månens overflate enn om havbunnen.
– OECD snakker om en dobling av verdiskaping i havet fra 2030, og det er fint, men jeg er bekymret for truede arter. Jeg er bekymret for mikroplast i fisk.
– Det første vi trenger en satsing på kunnskap, mot forskning. Vi trenger målrettet forskning om havrommet. Vi må erobre havrommet. Og her tror jeg det er store muligheter i flere deler av norsk industri, sier han, og fremhever havvind og maritime infrastruktur.
Papirtiger
– Da jeg var utenriksminister så jeg på infrastrukturen som inngangsport til Arktis. Ikke alle havner kan være dypvannshavner rettet mot Arktis.
– Vi må ha et internasjonalt samarbeid for å redde havene. For gjør vi ikke det blir bærekraftmålene en papirtiger. Utfordringene er for alvorlige til å overse. Norge er på syvende plass på forskningsinnsats rettet mot vediskaping i havene. Vi er en liten nasjon, men vi er i en unik posisjon, avslutter Gahr Støre.
