Her møtes de nordnorske talentene for første gang

Nyheter
103

Da de onsdag møttes i Bodø for å planlegge vårens aktiviteter, var det første gang det nye styret i Youngfish Nord satt ansikt til ansikt siden de ble konstituert på nyåret.

Til nå har de nemlig måttet nøye seg med å avholde møter via video.

– Hvis du ser på kartet ser du at vi dekker et område på 1300 kilometer, fra lengst sør i Norland i sør til Kirkenes i sør-øst. Det er klart at det har være utfordrende til tider, sier styreleder Robert Johansen.

Og det er nettopp avstandene som har blitt tema når de nå møtes. Rettere sagt – hvordan de kan gjøre disse avstandene mindre gjeldende.

– Da tenker vi særlig på hvordan vi i større grad kan nå ut til andre plasser i landsdelen enn de store byene, sier Mattias Bendiksen Lind.

Vil favne bredere

For det er jo det som er formålet til Youngfish – å få unge under 35 år til å møtes og snakke om sjømatnæringen, og alle dets aspekter.

– Da er det ikke bra nok at vi holder oss til Tromsø og Bodø. Vi må nå ut der hvor næringen befinner seg, og det er jo i distriktene, sier Johansen.

Intensjonen er at styret også skal reflektere dette. På nyåret har fem blitt til åtte, og det er nettopp det å favne bredere, både med tanke på bakgrunner og stedstilhørighet, som er bakgrunnen for utvidelsen.

De består blant annet av en selger, fiskehelsebiolog, oppdrettsleder og forsker. Eller som leder Johansen sier det:

– Fra merdekanten til sjarkbaugen, vi prøver å ha bredest mulig nedslagsfelt innenfor sjømatnæringen.

Ambisjonene for fortsettelsen er altså store, men hva aktivitetene i distriktene vil innebære, vil de ennå ikke si så mye om.

– Vi undersøker hvordan det eventuelt kan gjøres, sier Lind hemmelighetsfullt.

– Ambisjonene er der definitivt. Så må vi se på hvordan vi kan få det til. Vi har i hvert fall oppskriften klar, med tanke på at det skal være en kombinasjon av støtte fra våre samarbeidspartnere og det å møte andre fra næringen og bli kjent. Det er nettverking som er viktig, legger Tor Erik Somby til.

– Ny holdning til havbruk

Innad i styret virker det i hvert fall hevet over enhver tvil at det er et stort behov for en organisasjon som Youngfish inn mot framtiden. De peker på at det aldri før har det vært like stor interesse blant unge for sjømat og havbruk.

– Vi ser jo blant annet hvordan 10. klassingene på informasjonssenteret er ivrige og stiller spørsmål. Jeg merker at det er en ny holdning til det å utdanne seg innenfor havbruk, for jeg kan jo ikke huske at vi tenkte sånn da vi vokste opp, sier Solfrid Henriksen.

PÅ KAIA: Fra venstre: Solfrid Henriksen, Mia Constanse Figenschau Gylseth, Robert Johansen, Odd Eirik Jenssen, Mattias Bendiksen Lind, Tor Erik Somby.

– Det er rett og slett kult å jobbe i sjømatnæringen. Det er jo slik som med fiskehelsestudiet, det er jo venteliste for å komme inn på det nå. Det var det jo ingen som hadde forventet for få år siden, supplerer Lind.

– Må tørre

Og med ungdommen medfølger det naturlig nok nye impulser, noe som også kan bidra til ny giv i gamle miljødiskusjoner.

For det er ingen tvil om at lus, rømming og miljø er viktige samtaleemner for en stadig mer miljøbevisst ungdom.

– Jeg tenker at næringa er så bra at vi må tørre å diskutere det. Vi må ikke skyve det negative under en stol. Samtidig må du huske på at det er dette som er formålet vårt – å få de unge til å snakke sammen. Da kan det ikke finnes noen tema som er tabu, sier Johansen.

Styrelederen bedyrer at det er plass til alle – også de mest standhaftige mostanderne.

– Ja, og vi ønsker også å skape rom for at kritikerne kan få komme med sine meninger også. Jeg synes uansett det ville være bedre om de kom og møtte oss slik at vi sammen kunne snakke om hvordan vi kan løse noen av de utfordringene som vi står overfor, sier Johansen.

Han påpeker at Youngfish tross alt representerer både fiskeri og havbruksnæringen, og at de to ofte preges av motstridende interesser.

– Det handler ikke om å omvende hverandre. Vår tanke er at det er bedre å jobbe sammen om felles løsninger, sier Johansen.

– Mer opptatte av bærekraft

Er det andre ting som gjør sjømatnæringens ungdomsgenerasjon annerledes fra foreldregenerasjonen? 

– Tja, jeg vil kanskje si at vi bruker naturen mer, svarer Johansen, og utdyper.

– Jeg tror vi er mer opptatt av bærekraft. Veldig mange i sjømatnæringa er også hobbyfiskere, meg selv inkludert. Ingen av oss ønsker å se rømt laks i elvene, oppbrukte fjorder eller en synkende villfiskstamme på grunn av lus. Vi ønsker å høste rekreasjon og opplevelser på fritiden fra det samme matfatet som vi dyrker mellom åtte og fire, sier Johansen

Og mens flere rundt bordet peker på at ungdommen kanskje er flinkere til å ta i bruk ny teknologi, minner Mia Constanse Figenschau Gylseth om at det ikke nødvendigvis er alt de yngre er flinkere til.

– Ikke alt kan læres på en skolebenk. Praktisk erfaring og et godt håndverk er fortsatt veldig viktig. Jeg skulle for eksempel ønske jeg var flinkere i det praktiske arbeidet i produksjonen sier Mia Constanse Figenschau Gylseth. 

Solfrid Henriksen istemmer:

Ja, og uten dem som kom før oss hadde vi ikke hadd noe næring å forholde oss til, så jeg vil ikke fremstille det som at vi er bedre enn dem. Vi har enda mye å lære. 

Mer sushi enn pizza

Selv om de kommer fra vidt forskjellige kanter av sjømatnæringen så er det  i hvert fall en ting de kan være helt enige om:

Framtiden er lovende.

– Det er noe jeg bruker å si når jeg holder presentasjoner hos oppdrettere, at det blir bestilt mer takeaway sushi i Paris enn det blir bestilt pizza. Det er ganske utrolig, sier Odd Eirik Jenssen.

Derfor mener de at det er det opp til de unge å gripe dagen. For det er jo de som skal føre næringa videre.

– Det er et enormt behov for kunnskap, og det ser jo ut til at ungdommen ønsker å bidra med denne.

– Så kan vi forhåpentligvis stå for plattformen som gjør at de kan dele denne kunnskapen mellom seg. Det er jo derfor vi er engasjert i YoungFish, avslutter Johansen.