Blant dem som har sendt inn sitt høringssvar vedrørende Solberg-regjeringens nye forvaltningsplan for oppdrettslaks er Advokatforeningen. Overfor Nærings- og fiskeridepartementet uttrykker Advokatforeningen sin bekymring for de negative effekter for den nye reguleringsformen.
«Innføring av det nye systemet for kapasitetsjusteringer med inndeling av landet i produksjonsområder («PO») og trafikklyssystem slik det foreslås i «Produksjonsområdeforskriften», vil innebære den mest omfattende endring av regelverket for havbruksnæringen i Norge siden innføring av Akvakulturloven, MTB-regelverket, og regler om selskapsbiomasse for over 10 år siden. Ikke bare gjennomføres det omfattende regelendringer, endringene vil også kunne få dramatiske konsekvenser for havbruksnæringen som sådan og enkeltbedrifter i særdeleshet», heter det i dokumentet som er signert av Advokatforeningens leder Jens Johan Hjort og generalsekretær Merethe Smith.
Grunnloven
Advokatforeningen utelukker ikke at det nye forslaget kan være i strid med grunnloven.
«Sentralt i høringsutkastet er systemet for trafikklys-regulering av produksjonskapasiteten til aktører i definerte geografiske områder (PO) basert på områdets miljømessige bærekraft. For første gang vil enkeltbedrifter risikere nedjustering av sin produksjonsmulighet uten at man selv har vært i brudd med bestemmelser i lov eller forskrift. Advokatforeningen har ikke vurdert hvorvidt den nye reguleringen vil være i strid med grunnloven § 97, men under enhver omstendighet berører innføringen av et slikt system sentrale rettssikkerhetsprinsipper for den enkelte havbruksaktør.»
I likhet med flere industriaktører påpeker Advokatforeningen i sitt skriv at den foreslåtte modell ikke er ferdig utviklet.
«Advokatforeningen viser også til at flertallet i Stortingets næringskomite mente det var prematurt å etablere den foreslåtte modell for produksjonsjustering i havbruksnæringen og ba regjeringen om å utrede alternative handlingsregler enn risiko for dødelighet på villfisk på bakgrunn av lusenivå i oppdrettsanleggene. Stortinget tiltrådte komiteens innstilling og ba regjeringen legge frem det endelige forslaget på en egnet måte. Etter Advokatforeningens syn bør så dramatiske omveltninger av det sentrale regelverk for landets nest viktigste eksportnæring ikke gjennomføres uten lovendring. En lovendring forutsetter en annen og mer omfattende saksbehandling, og på denne måten sikrer man også at Stortinget uttrykkelig vedtar innføringen av det nye systemet.»
Miljøindikatorer
«Det kan virke som om regjeringen nå legger opp til å innføre forskriften først (med forutgående høring) for deretter å utrede den endelige modellen for miljøindikatorer. Etter Advokatforeningens syn henger disse to forholdene tett sammen og det er vanskelig å sette seg fullt inn i konsekvensene av forskriftsendringen uten også å vite hvordan modellen for miljøpåvirkning endelig utformes. Det er derfor behov for en høringsrunde når den endelige modellen foreligger, og etter Advokatforeningens syn bør innføring av forskriften under enhver omstendighet utsettes til det er gjennomført slik ny høringsrunde (regelendringer og modell bør sendes ut i ny samlet høringsrunde).»
Advokatforeningen etterlyser også et styrket kunnskapsgrunnlag om lakselus’ negative innvirkning på villfisk.
«Næringskomiteen i Stortinget har pekt at det er behov for å øke kompetansenivået knyttet til havbruksnæringens påvirkning på villfiskbestandene, og i særdeleshet enkelt anleggs påvirkning på villfisken i området rundt. Komiteen mente videre at man må få mer kunnskap om hvordan lusenivå på villaksen påvirkes av naturlige variasjoner som for eksempel temperatur, snøsmelting osv. I den påfølgende utredning fra en gruppe fagmiljøer var konklusjonen at det fortsatt gjenstår viktige kunnskapshull med tanke på lakselus som miljøindikator. Advokatforeningen ber regjeringen/departementet om å sikre at det foreligger tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag til å innføre og gjennomføre de omfattende tiltak som foreslås i høringsutkastet. Kunnskapshull og usikkerhet knyttet til i hvilket omfang havbruksnæringen påvirker dødelighet på villfisk gjennom spredning av lakselus, må ses opp mot behovet for forutsigbar og trygg regelutvikling for å ivareta betydelige samfunns- og næringsinteresser. Det er særlig knyttet store rettssikkerhetsspørsmål til om man kan basere en nedregulering av produksjonskapasitet på et slikt manglende kunnskapsgrunnlag.
Reduksjon uten brudd
«I «Produksjonsområdeforskriften» § 8, 2. ledd foreslås det at «påvirkningen av lakselus på vill laksefisk» skal være den eneste miljøindikatoren, og at det er departementet som skal vurdere om miljøpåvirkningen er akseptabel, moderat eller uakseptabel. Havforskningsinstituttets modell – som departementet til nå har støttet seg på – er en modell som skal indikere risikoen for dødelighet på villfisk på bakgrunn av lusenivået. Advokatforeningen forstår modellen slik at en tar utgangspunkt i en vurdering av det dokumenterte omfanget av lakselus på villfisk og en forutsetning om at luseinfeksjon fører til slik dødelighet. I prinsippet gjelder dette da uavhengig av lusenivået i oppdrettsanleggene i det aktuelle produksjonsområdet. Med andre ord kan man risikere «frys» eller reduksjon av produksjonskapasiteten selv om havbruksaktørene har oppnådd lave verdier av lakselus i oppdrettsanleggene, så lenge lusenivået på villfisk (mer presist; risikoen for dødelighet pga. luseinfeksjon) er moderat/høyt. Videre kan man risikere frys eller reduksjon av produksjonskapasiteten selv om alle aktørene har holdt seg innenfor de i luseforskriften pålagte maksimumskrav. Advokatforeningen peker på at kombinasjonen av objektive regler om lusenivå i oppdrettsanleggene og et trafikklys-system basert nivået av lus på villfisk, vil være rettsteknisk vanskelig og kunne oppfattes som svært urimelig.»
Advokatforeningen stiller spørsmål ved om det er god nok lovhjemmel for å innføre en forskrift som åpner opp for kollektiv nedregulering av konsesjonskapasiteten i et stort område.
«Akvakulturloven § 9 første ledd bokstav a) synes i alle tilfelle ikke å åpne opp for nedregulering av kapasitet i en situasjon med moderat påvirkning.»
