En økning i lakseproduksjonen kan bidra til mer avskoging, misdannelser og kreft. Det hevder en fersk rapport fra Framtiden i våre hender og Regnskogfondet, som undersøker bruken av soya i norsk laksefôr, og da særlig soya som er produsert i Brasil.

Fiskeriminister Per Sandberg har signalisert en femdobling av produksjonen av norsk oppdrettslaks. Ifølge rapporten vil en slik økning gjøre et like stort arealbeslag i Brasil som all jorda vi bruker til matproduksjon i Norge.

– Det er den globale etterspørselen etter soya som driver fram avskogingen. Hvis norsk lakseproduksjon skal femdobles, og dette skal skje ved at laksen fôres opp på brasiliansk soya, vil den norske laksen ødelegge for miljø, mennesker og dyr. Den oppskaleringen som Per Sandberg ønsker seg, er ikke bærekraftig, sier daglig leder Lars Løvold i Regnskogfondet til Dagbladet.

Bristende forutsetninger
Rapporten er tendensiøs av flere årsaker.

Først og fremst siden Norges lakseproduksjon ikke vokser. Den har ikke vokst nevneverdig siden 2012. En fem-dobling innen 2050 er det ikke mange som tror på lenger.

I 2014 importerte norske fôrprodusenter totalt 646.000 tonn soya til fôr til husdyr i landbruket (cirka 30 prosent) og fiskeoppdrett (cirka 70 prosent). Dette tilsvarer 1,1 millioner tonn soyabønner som utgjør til sammen 0,35 prosent av verdens totale produksjon. En femdobling av produksjonen i Norge ville innebære at vi brukte omlag 1,5 prosent av verdensproduksjonen.

Brasiliansk soya brukt til laksefôr er mikroskopisk sammenlignet med hva som går til dyrefôr, og da særlig storfe.

Fôrfaktor
I norske fjorder står det vel 300 millioner lakseindivider. Globalt er det 73 milliarder dyr i kjøttproduksjon, ifølge Netflix’ dokumentarfilm Cowspiracy.

Det er ikke laksen som avskoger Amazonas.

En ting er det menneskelige konsumet, en annen, og viktigere faktor, er dyrenes konsum. Mens laksen har en fôrfaktor på 1,2, ligger kylling på 2,5, svin på 4 og storfe på 8. Storfe er verstingen og driveren bak avskogingen.

Men et annet element som Framtiden i våre hender og Regnskogfondet bør være godt kjent med er metanutslippene fra storfeproduksjon. Disse klimautslippene overgår faktisk den samlede transportnæringens.

Klimaet
Og hva med laksen?

Den er vekselvarm, bruker ikke energi på å holde seg varm eller å holde seg oppreist. Den er en klimavinner.

Så, i kampen for klimaet bør Regnskogsfondet og Fremtiden i våre hender heller ta til orde for økt produksjon av fisk – ikke mindre – for å redde klimaet. Slaget står heller på å redusere produksjonen av rødt kjøtt.