– Det er sjelden jeg ser helt friske gjeller hos oppdrettslaks

Nyheter
2555

Gjelleskader er spådd å være en av de aller største utfordringene fremover. Det er mer enn amøber som skader gjellene. På histologiske snitt er det enkelt å detektere amøben (Paramoeba perurans ) som forårsaker amøbegjellesykdom (AGD), og saken avsluttes ofte med det som dødsårsak. Ser man nærmere på skadene, kan det være flere årsaker til gjelleskader. Pox-virus er en av kandidatene, og trolig noe næringen bør være mer oppmerksom på.

Les også: – Gjellesykdom blir trolig den store kommende trusselen

Kunnskapen har i lenge vært mangelfull, men nå kommer det stadig mer kunnskap og måter å påvise viruset på. Dette vil gjøre det enklere å stille rett diagnose.

Mona Gjessing, forsker ved Veterinærinstituttet.

Større utbredelse enn det man har trodd
– Vi har fått mer kunnskap om laksepox etter at vi har fått på plass PCR som påviser viruset. Vi vet nå at det er mer utbredt enn tidligere antatt. Det har i 20 år vært snakk om at denne tilstanden bare fantes i settefiskanlegg med sjøvannstilsetning, men det har vi nå klart å tilbakevise, forteller Mona Gjessing, forsker ved Veterinærinstituttet.

Hun forteller videre at det er påvist pox-virus i gjengangeranleggene og i anlegg som ikke har noe sjøvannstilsetting i det hele tatt. I tillegg er det påvist pox-virus i sjø hos både nylig utsatt fisk og på fisk som har stått i sjøen en god stund.

– Gjellesykdom der pox er involvert er altså ganske utbredt. I mange av tilfellene, særlig i gjengangeranleggene er det klare karakteristiske sykdomsforandringer og sykdomsforløp som enkelt indikerer en infeksjon med pox-virus. I andre tilfeller er det ikke like tydelig, forklarer Gjessing.

Videre forteller hun at forløpet ofte begynner med forøket dødelighet uten at man helt vet hvorfor. Deretter vil man kanskje finne gjelleskader på fisken, men uten de karakteristiske tegnene til pox-virus. I tillegg kan amøber, sopp eller bakterier enkelt ses i mikroskop, dersom de er til stede.

– Det er derfor lett å konkludere med at det er de synlige agensene som er årsaken , men i mange tilfeller er det bare en liten del av sannheten, sier Gjessing.

Pox-virus til stede ved AGD-utbrudd med høy dødelighet
Nylig har Gjessing submittert en artikkel til det vitenskapelige tidsskriftet Journal of fish diseases, hvor forskeren har gått tilbake i arkivsaker, og blant annet sett på de første utbruddene med AGD.

– I de tilfellene det var 80 prosent dødelighet var pox involvert i alle prøvene våre. Vi har også sett samme trend på lignende saker nå nylig. Disse sakene viser at fisken først har blitt infisert med laksepox, mens senere prøver fra samme anlegg viser at amøber har kommet til og er sammen med laksepox. Får vi ikke inn de tidlige prøvene, kan man enkelt  stille AGD som diagnose, men det er ofte bare en del av helheten. Det er derfor svært viktig å få undersøkt om laksepox også er tilstede, fordi infeksjon med pox tyder på at det i mange tilfeller bidrar sterkt til høy dødelighet, sier Gjessing.

Hun understreker at det likevel ikke er slik at AGD ikke betyr noe, men anbefaler å få kjørt en PCR for å bekrefte eller avkrefte at virus i tillegg er til stede.

Pox-virus kan åpne opp for sekundærinfeksjoner
Forskeren mener at pox-virus trolig kan være årsaken til at man får gjelleskader i utgangspunktet. At det er en primærpatogen.

– Vår arbeidshypotese er at viruset kommer til først, og at det åpner opp for sekundærinfeksjoner. Når viruset er etablert vil det bli enklere for andre opportunister å slå til og etablere seg. Samtidig er det noen anlegg som bare får laksepox uten noen andre problemer i etterkant. Her vil jeg tro at det er en markør på at anlegget er ganske bra ellers. Dette gjelder enkelte såkalte gjengangeranlegg, og kanskje grunnen til at en først ble oppmerksom på laksepox i slike anlegg. Andre lokaliteter får pox etterfulgt av AGD og eventuelt andre sykdommer, f.eks bakterielle gjellebetennelser og saprolegniose som lett kan dekke over laksepox om en ikke benytter PCR.

Hun forteller at dødeligheten kan være veldig høy (70 prosent), mens det i andre tilfeller kan være mer snikende og et langvarig forløp hvor fisken dør litt og litt over tid.

Mikroskopisk bilde av laksegjeller med laksepox hos smolt. Pilen viser en poxcelle som er i ferd med å dø og falle av. De røde cellene er kloridceller som det er for mange av og på feil sted. Dette tyder på at pox har en negativ innvirkning på smoltifiseringen. Foto: Mona Gjessing

Pox kan trolig redusere smoltkvaliteten
Vi har også hatt noen saker der det er ekstremt høy dødelighet av laks i smoltifisering som har vært infisert med pox . Både før og rett etter sjøsetting. Dette tyder på at pox kan redusere smoltkvaliteten.

Hun er noe usikker på om det er et økende problem med gjelleskader, eller om hun ser mer fordi hun har jobbet med problematikken såpass lenge. Men hun forteller at det er sjelden hun ser helt friske gjeller hos oppdrettslaks.

– Veldig ofte er det noe med gjellene, så det er et gjennomgående gjelleproblem, uten at jeg kan si om det har blitt mer eller mindre enn før. Det jeg vet, er at det fortsatt er veldig mye vi ikke vet om gjellelidelser og hvordan de oppstår, sier Gjessing.

Toppen av isfjellet
Hun støtter derfor Marian Mcloughlin i Fish Vet Group sine tanker om at gjellehelse er en av de største utfordringene i næringen.

– Jeg tror bare vi ser toppen av isfjellet, sier Gjessing.

Hun anbefaler derfor alle oppdrettere som finner gjelleproblemer og særlig samtidig med dødelighet, å sende inn prøver fra gjeller så raskt som mulig for å få en eventuell påvisning av viruset.

– Når det kommer til gjellelidelser er det et langt lerret å bleke. Det er komplekst og det er vanskelig å vite hvordan det startet og hvordan man kunne ha unngått det. Men kanskje på sikt kan man få mer klarhet i om større kontroll på pox-virus, kan bedre gjellehelsen, ved å fjerne det som en inngangsport for andre tilstander som ser ut til at kommer i kjølvannet av en pox-infeksjon, avslutter Gjessing.