– Bruker enorme summer på prøving og feiling

Nyheter
70

Marø Havbruk jobber, som alle oppdrettsaktører, hardt hver dag for å komme frem til gode løsninger for å bekjempe lakselusen.

– Det vil alltid være en prøve og feile periode i en utprøvingsfase. Akkurat nå er det veldig mye som foregår på utvikling og forbedring av ikke-medikamentelle metoder. Da vil man i en slik fase alltid finne noen som har veldig gode resultat og noen som har veldig dårlig resultat. Så vil de resterende plassere seg et sted mellom disse ytterpunktene på skalaen, sier Sveen.

Hun mener at det er en spennende utvikling, samtidig som man kjenner på at man blir utålmodig.

– Vi har et enormt press på oss fra alle hold, og må få på plass de ikke-medikamentelle metodene. Det er trolig ikke noen som er mer utålmodig enn oss oppdrettere på dette området. Vi bruker enorme summer på å prøve og feile og det jobbes kontinuerlig mer å forbedre utstyret. Nå har vi heldigvis ressurser til å gjennomføre denne enorme utprøvingen som foregår, takket være de høye lakseprisene, understreker Sveen.

Marø Havbruk startet med seks lasere, men nå har de utvidet med fire denne vinteren.

Har tro på laser
Sammen med E. Karstensens Fiskeoppdrett har de investert åtte millioner, bare på nytt laserutstyr, som skal ta knekken på lusa.

Marø Havbruk har hatt lasere hengende ute fra mai og juni i fjor. De startet med seks stykke, men nå har de utvidet med fire denne vinteren.

– Erfaringene så langt er at de har en effekt og effekten har blitt bedre, slik vi tolker det. Grunnen til det er at laseren i større grad nå også klarer å ta knekken på liten lus. I starten var det hovedsakelig store kjønnsmodne lus den tok. Det virker som det er letteste å ta lus på sidene og oppå fisken, mens det ser ut til at det er vanskelig å ta lus som sitter helt bak under ved sporen på laksen. Vi registrerer også at Stingray jobber med å komme opp med en bedre metode for å skyte flere lus av gangen, på de plassene lakselusen har tendens til å sitte tettere, sier Sveen.

Ingen enkel løsning
Det jobbes iherdig hver dag med å ha kontroll på lakselusen og Sveen understreker at man ikke må tro at nye metoder skal virke 100 prosent fra dag en.

– Så enkel er ikke hverdagen på merdkanten. Dette krever en fase med utprøving, uttesting og forbedring. Det er i denne fasen vi er inne nå. Så må vi oppdrettere og politikere være tålmodige mens vi gjør det vi kan for å få den nye teknologien og utstyret til å fungere på best mulig måte, sier Sveen.

Mye ny teknologi mot lakselus er under utvikling.

Lakselus genererer arbeidsplasser
Næringen er under hardt press. Dette har ført til at de fleste er villig til å forsøke hva som helst som kan gi en forbedring. Det er neppe kun oppdrettere som har interesse for å prøve og teste utstyr. Dersom vi ser på alle aktørene som har kommet på banen og som skal «redde» næringen, har dette antallet eksplodert.

– Situasjonen vi er inne i nå har nok ført til at det er mange leverandører som hiver seg på og ønsker å bruke denne muligheten  til å får teste ut sin teknologi, og samtidig generer arbeidsplasser. Dette er forståelig, og jeg tror lakselus trolig har  gitt enorme ringvirkninger for utstyrsbransjen, sier Sveen.

Har mest tro på Berggylt
Utover luselaser har Marø Havbruk, sammen med E.Karstensen Fiskeoppdrett,  jobbet med å sammenligne villfanget berggylt, bergnebb og grønngylt med oppdrettet rensefisk. Sammen med fem andre aktører har de stiftet Sunnfjord Rensefisk som har avtale med Havlandet Marin Yngel om produksjon av berggylt. Mest tro har Sveen på berggylt som hun mener vil være en effektiv lusespiser hele året.

Elin Tveit Sveen har tro på berggylt som en effektiv lusepiser hele året.

– Rognkjeksen er en god lusespiser om vinteren, men om våren, sommeren og høsten spiser den stort sett alt den kommer over er vår erfaring. Spesielt glad er den i pellets. Siden vi har behov for en effektiv lusespiser hele året, holder vi en knapp på berggylten. Vi har mye å lære for å røkte den optimalt til å tilpasses et liv i merden. Dette arbeidet har vi drevet med i fire år, så det er mye FoU og frivillig innsats på eget anlegg, forteller Sveen.

I tillegg har de sammen med 11 andre selskaper tatt den store investeringen det er å få bygget egen brønnbåt. Det er Rostein Rederi som bygger den, og skal være klar i  april i år. I tillegg skal de også prøve ut Thermoliseren.

Fiskevelferden er fokuset
– Ut fra et fiskevelferdsperspektiv mener jeg laser og rensefisk er de mest skånsomme metodene.. Der kreves det lite håndtering av laksen og eventuelle skader på fisken er tilnærmet null. Fiskevelferden sammen med å hindre videre resistensutvikling er vårt hovedfokus i denne kampen, avslutter Sveen.